Artikkel om postkort-utgivere
I disse corona-tider (2020) må man ha noe å gjøre. Da fant jeg på at jeg kunne innarbeide "Postkort-utgivere" i mitt postkortarkiv.Med postkort-utgiver mener jeg den som står som rettighaetshaver med copyright til bildene. Dett medførte datamoddellering og utvidelse av mitt bildearkiv. Tidligere var postkort bare registrert som bilder med betegnelsen postkort og skilt fra andre bilder ved at de ble lagt inn i egne bildegalleri sortert på hovedtema. Det ble nå lagt til grunn følgende datamodell:
Datamodell for Postkort (utvidelse av Bildemodellen).
Jeg valgte å lage mitt eget dokument om postkort-utgivere selv om innholdet i sin helhet er kopiert fra andre kilder. Bakgrunnen for å lage et eget dokument var pålegget om at jeg ikke lenger skal samle på blad og hefter som papir, og det var et par artikler i siste årgang av Postkortet som jeg ønsket å ta vare på. Så da ble disse skannet. Det er mulig at dette dokumnetet på et senere tidspunkt vil bli erstattet av Lokalhistoriewikki med artikler der som tilsvarer kapittel i mitt dokument. Tabellen med postkortutgivere vil komme til å omfatte utgivere som jeg ikke har klart å skaffe tekst for. Relajsonen mellom utgiver og tekst-kapittel blir der for 0/1 til 1.
1. K. Harstad
Publisert i Postkortet nr. 1. 2020.
K. Harstsd Kristiania/Oslo, K. Harstad Kunstforlag, Norsk Prospektkort fabrik, Oslo prospektkort-fabrikk var alle knyttet til Karl Harstad.
Karl Harstadvar født på Modum 17. desember 1890 og døde iBærumr.27. april 1976. Etter å ha gått på teknisk skole, vært ansatt i Norges geografiske oppmåling og deltatt i oppmåling av Hardangervidda, fikk han interesse for landskapsfotografering. Han startet som fotograf i Drammen, men etter noen få år valgte han å etablere fabrikk i Oslo for rammer og fotografiske arbeider. Særlig lyktes han med å utgi postkort.
I 1924 ble han disponent for No- Pro-Fa (Norsk Prospektkortfabrik og Forstørrelsesanstalt) i Kristiania, som opphørte etter bare ett år. Samme år gikk Karl Harstad, P. O. Moldenhauer og flyver Christian August Selmer Hellesen sammen om å kjøpe et fly til bruk under fotografering av postkortmotiver. Hellesen hadde tidligere eid Norsk Aeroplanfabrik - fra 1918 til 7921.Flyet ble etter en tid overtatt av Harstad og Moldenhauer. Harstad brukte også motorsykkel, bil og motorbåt på sine fotografturer. I 1926 - 1927 etablerte han Oslo Prospektkortfabrikk, som laget rammer og utførte fotografiske arbeider. Harstad var svært nevenyttig. Fra å lage bilder for hånd konstruerte han egne maskiner til det. Slik kunne han produsere kort for utgivere som Normann, Abel, Küenholdt og Oppi, men også for mange mindre, lokale utgivere. I 1936 overtok han S. Grans kortforlag.
Harstads storhetstid varte frem til rundt 1960, men han var aktiv til begynnelsen av 1970-tallet. Selv om Karl Harstad for det meste ga ut fotografiske postkort, fantes det også tegnete kort. I et intervju året før han døde, fortalte han: "Jeg tenkte at når jeg begynner for meg sjæl, blir jeg millionær. Millionær ble jeg, - på antall arbeidstimer. Det var mye slit". Han var kjent for sin punktlighet, nøyaktighet og faglige innsikt, blikk for naturen og en enorm energi, ifølge en nekrolog i Aftenposten.
Tilbake til dokumentstart
2. Husmo Foto, Oslo
Flere kilder. Mest om Kristian Hilsen i Postkortet nr. 3. 2019.
Lokalhistoriewiki: Husmo-foto er et postkortforlag som gir ut kort med motiv fra Norges natur, kultur og næringsliv. Firmaet ble etablert i 1973. Husmo-foto leverer også bilder til aviser og bøker.
Postkortklubben: Husmo-foto ble grunnlagt i 1973 av Arnulf Husmo (1945- ). Firmaet holdt til i Kongens gate 15, Oslo
Hhovedsida for Husmo-foto i 2020: Husmo-foto er et bildearkiv med motiver fra Norges natur, kultur og næringsliv. Det har vi arbeidet med i 25 år. Her finner du 160 eksempler fra et utvalg på over 100.000 bilder.
Lokalhistoriewiki: Arnulf Husmo (født 14. mai 1945) er fotograf. Husmo kommer fra Drammen og startet som naturfotograf. Han var blant annet ansatt hos Per Høst og Albert Owesen. Deretter ble det 10 år hos Mittet Kunstforlag før han startet for seg selv i Kongens gate 15 i 1973 og satset stort på postkort. Kongensgt. 15. .
Artikkelen som følger er kopiert fra Postkortet nr.3 2019.
Vi fikk nylig slå av en prat med en av de mest produktive av den moderne tids postkortfotografer, Kristian Hilsen som i mange år kontinuerlig reiste land og strand rundt for å fotografere nettopp postkortmotiver. Vi besøkte Kristian i hans hjem langt inne i skogen i nærheten av Sollihøgda, helt vest i Bærum.
Fotograf Kristian Hilsen , som nå er pensjonist, viser her frem noen av arbeidsprøvene sine.
Hvordan startet karrieren som postkortfotogrøf, Kristian? - Min første jobb som postkortfotograf var for Mittet i Oslo, hvor mange av mine bilder endte opp som forsider på postkort. Det var en spennende og lærerik tid. Jeg jobbet mye sammen med fotograf Arnulf Husmo, og vi ble etter hvert ganske gode venner. I 1973 bestemte vi oss for å begynne for oss selv og vi etablerte postkortforlaget Husmo Foto AS i Oslo. Arbeidsfordelingen besto i at Arnulf for det meste administrerte og jeg for det meste totograferte. Etterhvert utvidet vi virksomhreten til å også operere som et bildebyrå som leverte bilder til bruk i diverse publikasjoner som avisel, tidsskrifter, bøker, reklamemateriell m.m. Salg, produksjon og drift stod Arnulf for mens jeg reiste rundt og tok bilder.
Hvor lenge holdt du på med dette, Kristion, og hvor mange bilder vil du anslå at du tok i løpet av karrieren? -Jeg reiste rundt for Husmo Foto i mer enn 20 år og har vært innom de fleste steder dette langstrakte landet vårt har å by på. Hvor mange tusen bilder jeg har tatt har jeg aldri regnet på. Hvor mange av mine bilder som faktisk havnet på postkort har jeg heller aldri laget noen oversikt over, men det er mange. Det jeg konkret vet er at da jeg sluttet i Husmo Foto, så hadde vi bygget opp et arkiv med mer enn 100.000 bilder, hvorav de fleste var fotografert av meg. -
Du er pensjonist i dag, Kristian, men jeg legger merke til at du fortsatt fotograferer mye - nå digitalt. Hvordan opplevde du den teknologiske utviklingen innen fotografering som skjedde i løpet av din karriere? -Jo, da jegbegynte å fotografere postkortmotiver brukte jeg kun Lin- hof-utstyr og 4x5 planfilm. Dette var det eneste som dugde ved for eksempel flyfotogra fering, og alle innstillinger (blender avstand m.m.) måtte gjøres på forhånd. Det var kun lukkeren som ble manuelt utløst ved selve fotograferingen. Etterhvert gikk jeg over til å bruke en Pentax 6x7 som ga 10 eksponeringer pr. rull 120 film. Jeg var også innom Hasselblad, men min erfaring var at kameraet var for dårlig mekanisk og formatet 6x6 altfor upraktisk, selv om det ga 12 eksponeringer pr. rull. Så jeg benyttet for det meste Pentax 6x7.Mot slutten av min karriere ble det en del fotografering offshore, og av hensyn til vekt- og plassbegrensninger måtte jeg som regel ty til en Nikon 35 mm. Fantastisk bra kamera, men likevel litt 'amatørmessig' i forhold til mellomformat- og planfilmkameraene.
Husmo Foto AS består så vidt vi forstår fortsatt den dag i dag, men uten at det er noen aktia drift. Hva er egentlig situasjo nen der? - Dagens leder er Møyfrid Jenny Bjørlykstøl Husmo, eks-kona til Arnulf Husmo. Hun overtok firmaet som en del av skilsmisseoppgjøret da hun og Arnulf skilte seg for en del år siden. Så vidt jeg vet foreligger det ingen planer om gjenopptagelse av driften.
Vi har fått låne noen postkart av deg, Kristian, for å kunne vise våre lesere eksempler på haa sløgs postkort du har fotografert i løpet av din karriere. Hør du noen nettside hvor man kan se pri flere av dine, og andres, Husmo-kort? - De gamle nettsidene til Husmo Foto er fortsatt oppe og går. Gå inn på nettsiden www.husmofoto.no så kan du se et utvalg på160 postkortmotivel. hvorav de fleste er tatt av meg, samt motiver tatt av freelance-fotografer, altså fotografer som ikke var fast ansatf som: Arnulf Husmo, Per M. Falk, Geir O. Gjerden, Roar Ree Kirkevold, Synnøve Haga, Snorre Ryan, Rune Gausnes, Tonje Skinnes og Gunnar Berven. I tillegg er det noen bilder tatt av Arnulf Husmo, og noen få tatt av Nicole Vogt, som egentlig bare var kontordame, men som ved behov steppet inn som reservefotograf.
Tilbake til dokumentstart
3. Anders Beer Wilse
Kilder: Wikipedia og Norsk Folkemuseum
Anders Beer Wilse ble født i Flekkefjord i 1865. Han vokste opp i Kragerø og bestemte seg allerede som 13-åring for å dra til sjøs. Noen år senere begynte han på utdannelsen til ingeniør ved Teknisk skole i Horten og tok eksamen her i 1882.
To år senere, i 1884, emigrerte han til USA. Etter en periode med skiftende arbeid og til tider arbeidsledighet, jobbet han i 13 år som jernbaneingeniør i Minnesota. Wilse kjøpte sitt første fotografiapparat i 1886. På kartleggingsekspedisjonene var en av oppgavene hans å fotografere, hvilket kan ha dannet spiren til hans interesse for fotografering. I 1889 reiste Wilse tilbake til Norge, hvor han ble forlovet med Helen Marie Hutchinson som senere ble hans kone. De etablerte seg i Seattle der Wilse startet fotografisk forretning i 1897.
Wilse gjorde det raskt godt som fotograf og hadde snart råd til å sende kone og barn en tur tilbake til Norge. Familien trivdes godt i gamlelandet og fikk overtalt Wilse til å komme etter. Dette var i 1900, og allerede i mai 1901 etablerte Wilse sin fotografiske forretning i Kristiania.
Wilse ble i sin samtid og ettertid kjent som den store Norgesfotografen. Han bar sitt 10 kg tunge kamera til topps i fjellområder i øst og vest, fotograferte Lofotfisket mens fembøringen ennå var den vanlige bruksbåt, dokumenterte industriens fremvekst i Norge og portretterte de fleste av tidens store kulturpersonligheter. Sannsynligvis har ingen fotograf verken før eller siden gjennomtrålet hele Norge slik Wilse gjorde det i første halvdel av 1900-tallet.
Wilsearkivet
Wilse kjøpte Axel Lindahls Norges-bilder fra 1880- og 1890-årene og brukte dem sammen med sine egne.
Axel Theodor Lindahl (født 27. juli 1841 i Mariestad, død 11. desember 1906) var en svensk fotograf som arbeidet i Norge i seks år fra 1883. Hans landskapsbilder holder uvanlig høy kvalitet og han var en av de viktigste fotografene på slutten av 1800-tallet i Norge. se for øvrig i wikipedia
Etter firmaets opphør ble Wilses fotoarkiv solgt og er i dag spredt i mange museer og samlinger; Norsk Folkemuseum, Nasjonalbiblioteket, Oslo Museum, Norsk Teknisk Museum, Preus Museum og Norsk Maritimt Museum. Arkivet består av ca. 167 300 negativer, ca. 61 800 originalpositiver deriblant ca. 40 000 i ca. 380 album (Wilses bildebyrå), 56 forstørrelser, 777 lysbilder (i hovedsak håndkolorerte), øvrige løse originalpositiver (ca. 20.000) og album, to fotografiske kunstmapper, flere fotobøker og bildehefter samt postkort.
Norsk Folkemuseums del av dette arkivet består av ca. 117.000 negativer, 370 album samt ca 20.000 løse originalpositiver, innføringsprotokoller, ca. 600 postkort og annet materiale.
Tilbake til dokumentstart
4. Mittet Foto
Kilde: Lokalhistoriewiki.
Mittet Foto A/S ble grunnlagt av Ingebrigt Mittet som Mittet & Co. Oslo i 1899, og holder til i Nedre Slottsgate 4. De fokuserer i dag på industrireklame, men var tidligere mest kjent som kunstforlag med stor produksjon av postkort. Kortene hadde oftest typiske motiver fra byer og landskap rundt omkring i landet, men også natur- og stemningsbilder uten noen spesiell stedstilknytning.
På 1950-tallet ble ca. 15 -20 000 negativer samt noen album overdratt til Riksantikvaren, som skal ha gitt noe av materialet videre til Norsk Folkemuseum og Norsk Teknisk Museum. I februar 1985 overtok Sekretariatet for fotoregistrering cirka 25-30 000 negativ og endel papirkopier. Dette materialet ble overdratt til Riksantikvaren i 1997. Nasjonalbiblioteket overtok arkivet i 2007.
Blant fotografer som har jobba for firmaet kan nevnes Nadia Beeckmann, Jac Brun, Pål Bugge, Kristian Hilsen, Arnulf Husmo, Siro Leonardi og Terje Bakke Pedersen.
Tilbake til dokumentstart
5. Eberh B. Oppi
Kilde: Lokalhistoriewiki.
Eberhard B. Oppi ble født i Hof i Solør 8.februar 1878. Han ble bare 62 år gammel, men var en driftig mann som levde et aktivt liv med både suksesser og prøvelser. På begynnelsen av 1890-tallet kom han som ung gutt til datidens Kristiania, nå Oslo. Allerede som 18-åring startet han for seg selv, og drev bl.a. barbersalong og sigarforretning i Bogstadveien. Han giftet seg med Inga og de fikk to døtre i 1899 og 1901. Men lykken ble kort. I februar 1905 døde eldstedatteren Hjørdis av hjertelammelse, bare 5 år gammel. Bare en måned etter døde også kona Inga, kun 31 år gammel etter et års sykeleie.
I 1905 startet han også Eberhard B. Oppi Kunstforlag i Bogstadveien. I folketellingen for 1910 er han gift på nytt, med Olga, og står oppført som «Fotograf, boktrykker og handelsborger». Han og Olga fikk samme år en sønn som het Bjørn. I 1918 fikk de enda en sønn, Per. Forretningen må ha gått bra, for i 1911 flyttet kunstforlaget til Rådhusgata 11, der Statholdergaarden til mesterkokken Bent Stiansen er i dag. Der drev han vanlig forlagsvirksomhet og postkortproduksjon. Forlaget ga også ut noen spill, men det var en mindre del av virksomheten. Siden flyttet bedriften til Keysersgt 5 (Oppi Gården).
Eberhard B. Oppi var en sosial og samfunnsengasjert mann. Han ble lettisk (latvisk) konsul og var aktiv i flere slags organisasjoner, bl.a. Norsk Forening til fremme av omsorg for barn, Norsk-lettisk forening og Norsk Samfund for Musikkgranskning. 30.april 1940 døde hans eldste sønn Bjørn i kampene mot tyskerne ved Åndalsnes, bare 29 år gammel. Dagen etter, 1.mai 1940, døde også Eberhard B. Oppi, 62 år gammel. Om dette hadde noe med sønnens død å gjøre vites ikke. Aftenposten referte 7.mai 1940 fra bisettelsen hans: «Kunstforlegger Eberhard B. Oppi ble bisatt i Det gamle krematorium i går, og kapellet kunde knapt rumme alle som overvar høitideligheten». Det ble lagt ned krans fra personalet ved herr Naug, som omtalt Oppi som «et lysende eksempel både i forretningen og når det gjaldt hjertelag og lyst sinn».
Etterhvert overtok yngstesønnen Per som daglig leder av firmaet, men også han døde ung. Han var en dyktig fotograf og 28.juli 1948 døde han i en klatreulykke under et oppdrag i Jotunheimen. Firmaet ble drevet videre. Eberhard B. Oppis andre kone Olga døde i 1955 og datteren Ebba i 1986. Bjørn Oppis datter, Greta Oppi (f.1939) giftet seg med Ole Jørgen Iuel Christiansen (f.1938) i 1964 og som fra denne dato var med i firmaet Oppi hvor han fungerte som sousjef. Greta og Ole Jørgens to sønner Hans-Jørgen Oppi Christiansen (f. 1965) og Per-Otto Oppi Christiansen (f. 1966) samt deres datter, Ellen Merete Oppi Christiansen (f. 1970) har også hatt ulike oppgaver i firmaet som 4. generasjons Oppi. Firmaet ble solgt til Emo i 1988.
Tilbake til dokumentstart
6. Carl Normann/kunstforlag
Kilde: Store norske leksikon.
Carl Normann var en norsk fotograf og postkortforlegger, kanskje den i sin tid mest kjente postkortfotografen i Norge.
Normanns Kunstforlag var lenge det største firmaet i sin bransje. Forlaget var i familiens eie fra 1906 til 1986, da det ble solgt til Fjellanger-Widerøe AS. Widerøe solgte i 1999 forlaget til svenske Pictura AB som fortsatt driver forlaget.
Normanns familie bodde i Trondheim og emigrerte til Amerika da han var 16 år, uten at han ble med. Han begynte i fotograflære hos Oskar Holte i Trondheim, og satset etter hvert på postkortproduksjon. Til da hadde postkortmarkedet vært dominert av utenlandske firmaer, som kopierte andres bilder. Kunder var landhandlerier, og motivene kunne være butikken, kirken, jernbanestasjonen eller et utsyn over bygda.
I 1909 flyttet han til Kristiania og drev her virksomheten under enkle forhold, til han i 1916 flyttet til Hamar. Her innredet han en forretning med mørkerom og atelier og ansatte folk til mørkeromsarbeid. Med motorsykkel og fra 1920 i egen bil, kom han seg mer rundt i landet, noe man kan se av hans produksjon. Bilene går igjen på kortene, både på de bildene han selv tok og på dem sønnene tok.
Frem til 1920 ble kortene laget ved lyskopianstalter i Kristiania og Tyskland. Senere fikk han også laget fotokort hos Karl Harstad i Oslo og andre norske fotorotasjonsbedrifter. I 1935 gikk hele forlagets arkiv fra 30 års produksjon tapt under en storbrann på Hamar. Etter denne ulykken reiste han og en av sønnene landet rundt for å få bygd opp et nytt arkiv.
I 1941 ble Normanns Kunstforlag AS etablert i Oslo, 1948 etablerte Normann Grensen Fotoindustri i Grensen, og fra 1967 holdt firmaet til på Valler i Bærum. I tillegg til postkort gav forlaget også ut turistbøker, billedmapper, slides og andre turistartikler. Normanns sønner overtok firmaet 1951, og drev det til det ble solgt i 1986.
I 2002 ble 13 000 av firmaets kortoriginaler overlatt til Billedsamlingen ved Nasjonalbiblioteket i Oslo.
Tilbake til dokumentstart
7. Knud Knudsen & co
Kilde: Lokalhistoirewiki.
K. Knudsen & Co. var et fotoatelier i Bergen. Det ble grunnlagt av Knud Knudsen i 1864.
Knudsens nevø Knud Digranes ble ansatt i 1884, ble daglig leder i 1887 og overtok firmaet i 1898. Fra 1920 var Einar Jensen medeier.
Finn Gerhard Pettersen begynte i lære i firmaet i 1929, ble disponent i 1936 og overtok firmaet etter Knud Digranes i 1949. Han la ned atelieret i 1974 og drev videre som fotoforretning.
Firmaet holdt til i Strandgaden i 1864, flyttet til Torvalmenning 35 (senere Ole Bulls plass 10) i 1886 og til Torvalmenning 6 i 1927.
Tilbake til dokumentstart
8. J.H. Küenholdt
Kilde: Lokalhistoirewiki.
Johan Henrik Küenholdt (født 14. juni 1863 i Sverige, død 5. september 1956 i Oslo) var kunstforlegger.
Han var gift med Marie Fredrikke Küenholdt (f. 1874), som var fra Kristiania. I folketellinga 1910 er de oppført i Geitmyrsveien 54, og de hadde da tre døtre i huset.[1]
Forlaget «J.H. Küenholdt AS» har utgitt en rekke prospektkort fra hele Norge.
Tilbake til dokumentstart
9. Aune Forlag
Kilde: Wikipedia.
Aune Forlag AS, tidligere kalt Knut Aune Kunstforlag A/S og ofte bare omtalt som Aune, er et norsk forlag som utgir postkort, kalendere, turistprodukter og annet. Virksomheten omfatter også grafiske produkter som bøker, firmagaver og profilering.[1] Forlaget selger mange av varene gjennom bokhandelkjedene Tanum, Ark, Norli og Libris og i kiosker og turistutsalg.[2]
Aune Forlag ble etablert i Trondheim i 1949 av Knut Aune. Aune var opprinnelig konditor, men ble fotograf og kortforlegger på grunn av melallergi.[3]
Tilbake til dokumentstart
10. Svanøe, Olaf Andreas
Kilde: Nasjonabiblioteket.
Født i Bergen 26.02.1856, død 24.05.1944. Sønn av kjøbmann Anders S. (9.12.1815-4.9.1890) og Karen Ruud (19.5.1823-18.1.1907), gift med Lydia Agnete Olsen (28.11.1865-29.6.1916), 2 sønner.
Var først til sjøs som styrmann. Lærte fotografering i Tønsberg ca. 1888-90, åpnet så fotografforretning i Bergen. Laget julekort og album med Bergensmotiver, var også spesialist på interiørfotografering. Endel av hans negativer av Bergenske gatepartier og landskapsbilder ble lenge tatt vare på av Wernøe & Gulbrandsen, men er dessverre nu forsvunnet derfra under en ombygging. Ca. 1.290 negativer av eksteriører og interiører er tatt vare på i billedarkivet ved Historisk Museum, Universitetet i Bergen. Han hadde mange vekslende adresser på sitt atelier og fotograferte til bortimot 1920-årene.
Tilbake til dokumentstart
11. Lystad Foto, Olav lystad
Kilde: Lokalhistoirewiki
Olav Lystad (fødd 25. mars 1906 i Ørstavik, 2. januar 1995) var fotograf på Ørsta.
Han var son av kjøpmann Rasmus Lystad og Martha Øye. Gift 1952 med Ingeborg Berg, dotter av Peder og Ragna Berg; to søner og ei dotter. Utlært hos fotograf Egge. Svennebrev 1932. Dreiv på hevd. Starta eiga forretning og atelier i Ørsta i 1933, og dreiv dette fram til 1965. Fekk medaljar og diplom i inn- og utland for portrett og landskap. Peder P. Lyshol frå Sykkylven gjekk i fotograflære hos Lystad.
Kona Ingeborg fotograferte frå om lag 1970 til etter 2000. Dottera Marta Lystad Johansen vart leiande fotograf i firmaet frå om lag 1976. Også sonen Per Lystad fotograferte ein del og var hovudansvarleg for drifta på Ørsta og på Foto Lystad i Volda.
Tilbake til dokumentstart
12. Kirkhorn Molde
Kilde: Lokalhistoirewiki
Jacob Andreas Andersen Kirkhorn (født 17. februar 1841 i Hornindal, død 11. mars 1908 i Molde) var fotograf i Hornindal, Molde, Hammerfest og Ålesund.
Han var son av Anders A. Muldsvor og Kari Berstad, og blei gift med Karen Anna Knutsen (1848-1940). I folketeljinga 1875 finn vi dei med ei dotter og tre søner i Molde. Først handelsutdanna i Bergen, der han også fikk fotografutdanning. Blei så fotograf, dessutan kemner i Molde til 1904 og bankkasserar same stad gjennom 30 år til sin død i 1908. Byrja sin fotografgjerning i Hornindal omkring 1860, reiste mykje rundt i landet. Mellom anna fotograferte han i Hammerfest i 1872. Dreiv først med portrettfotografering, men gjekk snart over til landskapsfotografi, då desse var ein god turistartikkel.
14. oktober 1869 oppretta han atelier i Molde med firmanavnet Fotograf Kirkhorn. Dette blei 1. januar 1899 overteke av hans eldste son Klaus Anton Kirkhorn og 1. januar 1911 av den yngre sonen Karl Kirkhorn, som dreiv det til 1. januar 1954 da dottera Bjørg Kirkhorn Vada overtok. Ho dreiv det inntil det 12. april 1961 blei overteke av John Th. Karlsen, som sammen med Gisle Johnsen (kompanjong frå 1963) dreiv vidare det med firmanavnet Fotograf Kirkhorns Eftf.. Mesteparten av arkivet gikk tapt i 1940, men ca. 700-1000 plater blei redda ved at dei var oppbevart i privatboligen.
Tilbake til dokumentstart
13. Maurseth, Jens Knutsen
Kilde: Lokalhistoirewiki
Jens Knutsen Maurseth (født 8. august 1863 på Maurset i Hornindal, død 29. september 1927) var fotograf (ugift). Gikk i fotograflære i Bergen og begynte som fotograf på Nordfjordeid ca. 1885. Flyttet til Stryn like før århundreskiftet og hadde en kort tid atelier sammen med Tørkildsen, firmaet Maurseth & Tørkildsen. Maurseth fotograferte i Stryn til sin død i 1927. Ifølge folketellinga for 1900 drev han også som blikkenslager.
Da han døde, ble kamerautstyret hans solgt på auksjon sammen med innboet, men negativene var det ingen som ville kjøpe, og de ble liggende i huset til det ble aktuelt å selge dette ca. 1944/45. Glassplatene ble da kjørt opp på gården til Anders Vik, men da de var meget tunge, bestemte han seg for å kaste dem. Sønnen Ola øynet muligheter til å benytte dem til drivhus og ellers kanskje selge dem for glassets skyld, og dermed ble de lagret på loftet i Anders Viks verksted.
I 1950 skulle verkstedet utvides, og negativene ble da kjørt på søppelhaugen, bortsett fra en kasse med 310 negativer som var blitt stående igjen ubemerket. Disse tok Ola Vik vare på og forærte til Stryn bibliotek i 1975. I 1966 begynte lærer Knut Osvold i Skei i Jølster å undersøke om det fantes negativer og bilder etter Maurseth, og på Dispen i Stryn kom han over 331 negativer fordelt på landskaper, grupper m. m., samt noen få interiørbilder fra Indvigen Uldvarefabrikk ca. 1910. Han kopierte alle platene og forærte dem til Stryn bibliotek i 1972 mot dekning av utgiftene. Disse negativene var sannsynligvis tatt vare på av en dreng hos Klemet Vik, som også hadde øynet mulighetene for å bruke platene til drivhus.
I mai 1978 fant Lars R. Lunde mer enn 1.000 av Maurseths negativer på loftet hos Marta Klemetsdtr. Jacobsen i Stryn, og fikk dessuten omtrent samtidig rede på en kasse med negativer oppbevart et annet sted. Til sammen er det nå reddet bortimot 2.000 av Maurseths glassnegativer. Samtlige av de bevarte negativene er i dag oppbevart ved Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane. Det er svært verdifullt at dette fotomaterialet nå er reddet og tatt vare på, for Maurseth var en meget produktiv fotograf, og han skal etter sigende også ha fotografert gårdene i Ytre Nordfjord før utskiftningen.
Tilbake til dokumentstart
14. P. E. Ritter
Kilde: Lokalhistoirewiki
Paul Eduard Ritter (født 13. mai 1878 i Schwerin, Mecklenburg, død 10. juni 1957 i Hamburg) var litograf og fotograf.
Sønn av Julius Ritter og Clara Barca, gift 1. november 1907 med Inga Beate Lucie Sivertsen (1881-1969), datter av Ivar Sivertsen og Anna Nikoline f. Seglem. Kom til Bergen før 1900; i folketellinga det året er han oppført som kontorist, bosatt i Welhavens gate 29. Han begynte omkring 1902 som litograf i Griegs Boktrykkeri. Var en meget dyktig fotograf, og begynte etter en tid som kunstforlegger. Fotograferte over hele Norge og på Svalbard, utga bildene som postkort og i større formater i kunstmapper (fotogravyrer). Forretningen hans lå i Strandgaten 16.
I 1914 ble han innkalt til krigstjeneste i Tyskland, og da hjemmet hans i Bergen brente i 1916, ble det til at han etter krigen bosatte seg i Hamburg.
Tilbake til dokumentstart
15. Fjellanger Widerøe
Kilde: Fjellanger Widerøes hjemmesider 2010
I 1934 og 1936 slo Helge Skappel og broren Vilhelm S. seg sammmen med brødrene Viggo og Arild Widerøe og dannet et felles flyselskap. Fusjon med Fjellanger ca. 1970, og i forbindelse med etableringen på firmaet på Fornebu valgte man å selge ut Skråfotoarkivet til alle landets kommuner. Salget foregikk over en periode på over ti år. Noen få kommuner valgte å ikke kjøpe bildene, disse finnes fremdeles i firmaet i dag. I etterkant har firmaet kjøpt opp flere andre flyfotoarkiv, i tillegg til å bygge opp Fjellanger-Widerøe-arkivet.
Innholdsbeskrivelse: Fjellanger Widerøes arkiver består pt av ca 3.000.000 opptak. De fornyer seg årlig med ca 30-70.000 nye opptak. I tillegg til Fjellanger Widerøe AS` egne arkiver fra 1934 og fremover, eier de i tillegg alle rettigheter til arkivopptakene fra følgende tidligere aktører i flyfotobransjen:
-Norrønafly AS -Normanns Kunstforlag AS (S/H) -AeroNor AS (Degernes) -Nye AeroNor AS -Flybilder AS -Golbergs Flyfoto AS -Melhuus Schrøder -Norsk Flyfotosenter AS -Værnes Flyfoto AS -O.A. Kolbjørnsrud AS -Wolds Foto AS -Norske bilder AS -Westwing AS -Norsk Luftfoto AS -Norsk Flyfoto AS -FW`s satelittbildearkiv -FW`s prosjektarkiv
(Kilde: Fjellanger Widerøes hjemmesider 2010)
Tilbake til dokumentstart
16. Mørefly
Kilde: Dialog funnet på nettet
A/S MØREFLY, Ålesund, overtok i vår to Piper PA 22 TriPacer (LN-AEN og LN-AES), og vil i tiden fremover basere driften på disse to flyene og en Grumman Widgeon (LN-HAL).
Selskapet startet i 1955 med en Luscombe 8A Silvaire (LN-MAI). Denne ble bytttet ut med en Republic RC.3 Seabee (LN-PAK) i 1956, og flyparken ble utvidet med ytterligere to Seabee'er, høsten 1957 (LN-MAM) og våren 1959 (LN-BDT). I årene 1959-60 disponerte selskapet to Fairchild Cornell (LN-AEA og LN-AED) for foto-oppdrag. Høsten 1960 overtok Mørefly så det to-motors Widgeonflyet, og Seabee'ene ble etter hvert tatt ut av trafikken. I 1961 ble LN-PAK solgt til Sverige, i 1962 kjøpte en finne LN-MAM, men totalhavarerte underveis hjem til Finnland, og i sommer ble LN-BDT solgt til en bergenser. Våren 1962 hadde Mørefly en kort tid TriPacer'en LN-BWR, men da selskapet innskrenket fotoflyvningene, ble dette flyet solgt igjen.
Mørefly's hovedbeskjeftigelse har hele tiden vært ikke regelbunden trafikk med passasjerer og gods. Taxi- og charteroppdragene har vært mangeartede, og selskapet har bl.a. fraktet hyttematerialer til mange av fjellvannene i distriktet. Da Vigra flyplass ved Ålesund ble åpnet, fikk selskapet en ny oppgave, i og med at det ble behov for tilbringertjeneste fra hele Møre og Romsdal frem til Vigra. Hovedmengden av disse flyvningene går fra Molde og Kristiansund, og det er selskapets Widgeon som utfører de fleste av oppdragene.
Dette Grumman-flyet blir også i stor utstrekning brukt til leting etter sild, størje og hval langs hele kysten, og det blir dessuten fløyet i forbindelse med fiskerioppsynet.
Fra starten og frem til i fjor drev Mørefly utstrakte fotoflyvninger med skråfotografering bl.a. av gårder. Denne virksomheten er nå innskrenket, men selskapet driver fortsatt med fotoflyvning på oppdrag.
To flyvere er fast ansatt ved siden av at endel flyvere fra distriktet leilighetsvis flyr for selskapet. For øyeblikket består det tekniske personalet av fire mann, og ute på sjøflyhavnen ved Ålesund har Mørefly et stort område med to hangarer, verksteder, lager og kontor.
TriPacer'en LN-AEN har fullt utstyr for skoling. For at selskapets flyvere skal få den beste teoretiske utdannelse, er det innredet et eget teori-klasserom ved anlegget på sjøflyhavnen.
Tilbake til dokumentstart
17. G.H.
Kilde: Atle Hauge og Wikipedia
Atle Hauge: Eg måtte høyre med ekspertisen på nettet, og fekk tilbakemelding om at dette er G. Hagens Forlag i Hammerfest. Du kan lese meir om Gunder her: https://no.wikipedia.org/wiki/Gunder_Hagen Det som stod i WikipediaA er kopert inn nedanfor: Gunder Olsen Hagen (født 1826 i Rendalen, død 1914 i Hammerfest) er en tidligere lærer og bokhandler i Hammerfest. Han var grunnleggeren av firmaet G.Hagen. Han ble uteksaminert fra Asker seminar i 1849, og med 4 års praksis som omgangsskolelærer i hjembygden fikk han ansettelse som lærer i borgerskolen i Hammerfest i 1854. Han nøyde seg ikke med å videreformidle boklig lærdom, men så hurtig behovet for en bokhandel. Han stiftet derfor i 1855 en bokhandel, som i dag er landsdelens eldste bokhandel. Etter Gunder Hagens død i 1914, overtok hans sønn Toralv Hagen(1876–1957) ledelsen av firmaet fram til tredje generasjon Gunnar Hagen overtok i 1946. Nå ledes firmaet av fjerde generasjon Toralv (Toto) Hagen. G. Hagen bok- og papirhandel ble etablert som et personlig selskap i 1855 av Gunder Hagen. I 1890-årene ble virksomheten utvidet til trykkeri og konsertbyrå. I 1910 ble AS Hammerfest bakeri stiftet. Senere ble gull/sølv, fotografiutstyr og radio/musikk naturlige tilleggsprodukter til bok og papir. I 1978 ble bakeriet nedlagt, og gull/sølv og musikk ble etablert som egne avdelinger i disse lokalene. I 1988 ble virksomheten omdannet til aksjeselskap. I 1993 ble det etablert filial i Honningsvåg etter tidligere Honningsvåg Bokhandel. I løpet av de siste 20 årene har bedriften deltatt i etableringen av flere selskaper og er således involvert i ulike virksomheter i Hammerfest, deriblant byens største kjøpesenter Nissen Hammerfest Senter. G. Hagen er medlem av kjedene Libris og Kontorspar og markedsføres dermed under navnene G. Hagen Libris og G. Hagen Kontorspar. I 2014 kjøpte firmaets eier Toto Hagen opp et av fylkets eldste selskap Hauans AS men etter 2 år drift ble Hauans AS slått konkurs i juni 2016 etter 131 års drift.
Tilbake til dokumentstart
18. Richard Andvord.
Kilde: Wikipedia
Rich. Andvord AS var et norsk papir- og kontorrekvisitafirma, beliggende i Oslo. Fra selskapet ble grunnlagt i 1865 var det helt til 2005 en familiebedrift.
Selskapets grunnlegger Richard Andvord (1839–1913) kjøpte eiendommen mellom Karl Johans gate og Stortorvet av assessor Ludvig Mariboe, og åpnet sin forretning 1. mai 1865.
De første årene bodde Andvord selv i andre etasje over butikken. Med sin sentrale beliggenhet ble den ganske fort et møtested for byens borgere. Tidens intellektuelle elite hadde mange spesielle krav til sine skriveredskaper, og Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson, Edvard Grieg, Jonas Lie og Edvard Munch var blant de faste kundene. Kunstnere som hadde vansker med å betale, fikk diskret økonomisk hjelp. Butikken kunne ofte fungere som diskusjonsklubb og møteplass for byens intellektuelle, og invitasjonslistene til borgerball og veldedige tilstelninger trakk også mange folk til butikken.
Etter hvert utvidet firmaet sin virksomhet, med trykkeri, bokbinderi og stempelproduksjon, og kommunale og statlige etater ble stadig bedre kunder. Firmaet vokste kraftig.
Under krigen var daværende Richard Andvord (1920–1997) aktiv i motstandsbevegelsen, og bedriften på Stortorget ble et viktig senter for motstandsbevegelsen. Andvords grafiske virksomhet var viktig når man innen hjemmefronten skulle lage falske papirer.
I 2000 flyttet forretningen fra Stortorvet til Tollbugata 31. På fasaden mot Stortorvet er de lett synlige neonbokstavene fra 1960-tallet bevart.
Andvord-konsernet omfattet etter hvert ikke bare butikk og grafisk bedrift, men også Grieg Kalenderforlag og grossisten Emo. I 2004 var omsetningen nådd om lag 1 mrd. kroner.
Andvord-gruppen ble i 2005 slått sammen med det børsnoterte grossistfirmaet C. Tybring-Gjedde, og fikk navnet Andvord Tybring-Gjedde ASA (ATG). Firmaets hovedvirksomheter ble solgt ut av Andvord-familien høsten 2006. Etter det ble butikken en selvstendig enhet i Staples Retail Norway AS og fikk navnet Andvord City Cash.
I januar 2014 ble det klart at Stortinget som var gårdeier i Tollbugata selv ønsket å disponere lokalene der butikken lå, og at butikkvirksomheten etter 149 års drift derfor opphører 25. januar 2014.[1]
Tilbake til dokumentstart
19. Gran Kunstforlag.
Kilde: Nasjonalbiblioteket
K. Harstad Kunstforlag kjøpte kring 1936 Sigurd Grans kortforlag. Harstad hadde en tid laga postkorta for Gran. Harstad-firmaet hadde eigen postkortfabrikk og produserte ofte postkortserier for andre. Etter oppkjøp av arkivet stryk Harstad etterkvart vekk "Gran" og setter K.Harstad i staden på bileta. Gran-arkivet er i dag inkorporert i Harstad-arkivet som Ottesen eig.
Tilbake til dokumentstart
20. Nordiske kunstforlag.
Kilde: Ingen
21. Alexandra /M.Loen.
Kilde: Alo
Det finnes en del kort hvor Alexandra eller M. Loen står som rettighetshaver. Alexnadre er hotell i Loen og M.Loen var den som startet med hotelldrifta. Sannsynligvis fikk de noen til å produsere kortene som oppdrag for salg på hotellet og på resturanten i Kjenndalen
Tilbake til dokumentstart
22. Drageset.
Kilde: Alo
Det Drageset-familien som starte med butikk i Loen. Det er fortsatt denne familien som driv butikk i Loen, no som Joker-butikk. Det var sikkert denne familien som fekk produsert postkort for sal på butikken
Tilbake til dokumentstart
23. I Dåreflot.
Kilde: Alo
Iva Dåreflot bodde i Loen i en periode og drev med fotografering. Han fikk laget noen postkort som han hadde rettighetene til.
Tilbake til dokumentstart
24. Tonning Stryn.
Kilde: Alo
Kåre Tonning hadde fotoforretning i Stryn. Det finnes postkort hvor Tonning har rettighetene.
Tilbake til dokumentstart
25. Sørå.
Kilde: Alo
Sørå var en privatperson som har tatt mange bilder fra Lodalen og Loen. Jeg har kjøpt noen bilder som postkort, men som ikke er trykket som kort medn har navnet Sørå påført som rettigheteshaver.