Litteratur.
Avisutklipp 2023

Til Litterturlista

INNHALD

Avisutklipp 2023

1. Døsulukke, Luftsport. Hoven.
2. Vasskraftutbygging. Gamle planar.
3. 71 grader nord i Loen.
4. Solvik-utbygginga lyst ut.
5. Lostrupane til topp i Ørsta.
6. Storinnrykk av bubilar på Sandeåsen.
7. Lostrupane til Spania.
8. Kjenndalsstova - bussvikkt.
9. Rekord. Loen Sktylift og Alexandra.
10. Gangveg i Loen: 81 mill.
11. Gangveg Loen-Olden via Hauaren.
12. Minneord om Anders E. Skarstein.
13. Nytt køyremønster i Lovik.
14. Sigfrid Solvik 100 år.
15. Tjugen Camping 50 år.
16. Gangveg Loen-Solvik. Arbeid starta
17. Klage på ny veg i Lovik
18. Synfaring på ny veg i Lovik
19. Hollywood i Kjenndalsstova
20. Dei fekk veg-viljen sin i Lovik
21. Jeger fall i elva i Bødal
22. Ekteparet Sve rett inn i fylkestinget
23. Marie Renate Haugen flytta heim
24. Lansering Rolv Muri-bok
25. Frå lanseringa. Rolv Muri-bok
26. Lostrupane 30 år
27. Loen utiklingslag. Tiltaksplan
28. Ungdomsrådet. Leiaren held fram
29. Hotel Alexandra. Ny energisentral
30. NK. Legg ned slakteriet
31. Bondelaget om NK-nedlegginga
32. Bondelaget kom ikkje i mål om NK

Diverse artiklar publisert offentleg i Fjordingen og andre stader i 2023

1. Luftsport-ulukke. Hoven
Fredag 13.1.2023.

Publisert i Fjordingen 17.1.2023.

Av:
Roger Oldeide(roger.oldeide@fjordingen.no)
Thomas Thaule(thomas.thaule@fjordingen.no)
BengtFlaten(bengt.flaten@fjordingen.no)

Mannen som omkom i luftsportulukka på Hoven fredag sprang ut frå vanleg plass, men har på eitt eller anna vis kome over på motsett side av gondolen. Politiet sin innsatsleiar, Jan Tore Sunde, håpar etterforskinga vil gje svar på kvifor utspranget endte i dødsulukke.


Vest for gondolen:Den omkomne luftsportutøvaren vart funnen på omlag 650 meters høgde, ca 100meter vest for gondolen. Funnplassen er rett under helikopteret til venstre på bilde. Foto Thomas Thaule .

Det var 35 år gamle Arne-Christian Eide frå Alver kommune som omkom i luftsportsulukka i Loen fredag.

Klokka 12.52 fekk politiet melding om ei mogleg luftsports-ulukke i Loen etter at ein person sette ut frå Hoven med speedglider og vart borte. Vedkomande var i eit følge med to andre som varsla politiet då dei ikkje såg att kameraten.

Alle naudetatar rykte ut til ulukka, saman med redningshelikopter og alpin redningsgruppe. Vedkomande vart etter kvart lokalisert i vanskeleg terreng i nedre del av gjølet nedanfor toppen, på om lag 650 meters høgd.

I 14.30-tida vart personen henta ut frå fjellsida med redningshelikopteret. Kort tid seinare vart det klart at personen var omkomen.

Politiet prøver no å finne årsaka til den tragiske luftsports-ulukka i Loen fredag, der den 35 år gamle Arne-Christian Eide frå Alver kommune mista livet.

Tok av frå vanleg plass

Vitne på staden har forklart at han fekk problem etter take off, som skjedde frå den vanlege staden der det er tilrettelagt for å springe ut, aust for gondolen. På eitt eller anna vis har han kome over på motsett sidde av gondolen. Funnstaden ligg om lag 100 meter vest for gondolen, fortel Sunde.

Sunde fortel at det fredag vart teke avhøyr av vitne som såg hendinga.

Gjennom vidare etterforsking dei neste dagane vil vi forsøke å finne svar på kvifor ulukka skjedde. Vi kjem også til å undersøke utstyret som vart brukt, og sjekke ut korleis vindforholda var. Det er vårt inntrykk at personen som omkom var erfaren innanfor luftsport, seier Sunde.

Han fortel at kommunen sitt kriseteam vart forhåndsvarsla kort tid etter at alarmen om ulukka gjekk fredag. Dei tilsette ved Loen Skylift vart ivaretekne av arbeidsgjevaren sin.

Tredje dødsulukka frå Hoven

Dette er tredje gong ei luftsportsulukke frå Hoven krev liv. I 2019 omkom ei 20 år gamal kvinne i ei speedglider-ulukke. I 2021 omkom ei kvinne i ei basehoppulukke.

Også to andre luftsportsulukker i vårt område har kravd liv dei siste åra.

I 2019 omkom ein basehoppar då han landa i Oppstrynsvatnet, og ein 26 år gamal mann omkom i ei basehoppulukke frå Skåla i 2020.

Ordførar i Stryn, Per Kjøllesdal, ønskjer ikkje lokalt forbod mot luftsport frå Hoven.

Eit eventuelt forbod må i så fall vere ei nasjonal avgjerd, ikkje noko vi skal gjere lokalt.Skulle vi innført forbod lokalt, ville det bety at kommunen står ansvarleg for å handheve forbodet. Det er vi ikkje rigga til, og vi kan heller ikkje ha det som oppgåve, seier Kjøllesdal.

Ville berre flytte aktiviteten

Og om ein hadde handert eit forbod på Hoven, ville ikkje det bety at folk sluttar med luftsport. Då ville aktiviteten berre blitt flytta til andre plassar der risikoen med å utøve sporten truleg er større, seier Kjøllesdal.

Ein av dei tryggaste plassane

Ordføraren viser til at Luftsportsforbundet meiner Hoven er ein av dei tryggaste plassane.

Det er ei kjempebelastning for alle når ulukker skjer. Dette er tredje dødsulukka frå Hoven og den femte i Stryn kommune etter at Loen Skylift opna. Når ein ser aktiviteten totalt sett, er det utført betydeleg fleire hopp frå Hoven enn andre stader i kommunen, seier Kjøllesdal.

2. Vasskraftutbygging
Vil børste støvet av gamle planar.

Publisert i Fjordingen 17.2.2023.

Av: Roy Aron Myklebust(roy.aron.myklebust@fjordingen.no)


Kåre Rake (88) med kart over planane for vasskraftutbygging, som vart skrinlagde då stortinget gjekk inn for å verne Stryne- og Loenvassdraget i 1993. Foto: Roy Aron B. Myklebust: .

Kåre Rake (88) var aktiv lokalpolitikar for Ap då det vart diskutert vasskraftutbygging i Stryn sist. No meiner den tidlegare Ap-leiaren at det er gode grunnar for å børste støv av planane frå 90-talet.

Vasskraftutbygging:

Rake fortel at det allereie tidleg på 1960-talet vart jobba med planar om vasskraftutbygging i Stryn. Stryn Energi var byrja å planlegge kraftutbygging i Hjelledøla, men så kom staten inn med mykje meir omfattande utbyggingsplanar, og det lokale energiverket gav opp sine.

Det staten jobba med var gigantiske greier. Vatn skulle hentast frå deler av Ottavassdraget og frå fjella i Luster og over til Lodalen. Også deler av Strynevassdraget skulle over til Loen. Og med eit stort kraftverk i Lodalen og Loen. Viss eg ikkje tek feil var det snakk om 5 Twh (terrawatt) -og det er stort, seier Rake.

Arbeidet med planane føregjekk gjennom heile 70-talet, og fram til starten av 80-talet, men så vart det stopp.

Det vart så stort, og vi såg konsekvensane som så store, at Stryn kommunestyre sa samrøystes nei til dette, fortel han.

Stortinget sa nei

Men tanken om vasskraftutbygging vart på ingen måte skrinlagt. Ein byrja i staden å sjå på mindre omfattande planar. På slutten av 80-talet vart eit prosjekt, liknande det som no har blitt aktualisert av blant andre Oddbjørn Bruland, utarbeidd. Men i tillegg til å hente inn frå elvar og vatn i Oppstryn, såg ein også føre seg ei forgreining til blant anna Bødalen. Samla skulle dette gi 900 Gwh (gigawatt).

Det gjekk Stryn kommunestyre inn for. Også regjeringa Brundtland ville ha utbygging, men dei ville avvente litt, sidan eit gasskraftverk var under planlegging på Mongstad, fortel Rake.

Då vart prosjektet ytterlegare nedskalert og eit nytt forslag vart lagt fram for handsaming. Men 1. april 1993 sa Stortinget nei, og området vart innlemma i verneplan fire. Det sette ein endeleg sluttstrek.

Ser konsekvensane i dag

Dagens kraftkrise og høge straumprisar meiner Rake at han sjølv prøvde å åtvare om for 30 år sidan.

Eg prøvde å seie til politikarane på Stortinget at det får konsekvensar viss de vernar dette, og det ikkje blir utbygging. Og i dag ser vi konsekvensane. Og eg ser føre meg at det berre er starten. Viss politikarane ikkje får fingeren ut og gjer noko meir, og berre tenkjer vindmøller, så går det ikkje, seier han.

Rake fortel at ein på 90-talet ikkje såg føre seg den utviklinga som er no, med blant anna el-bilar og el-ferjer.

Det er store mengder kraft som krevst for å dekke opp dette.

Han meiner det difor er gode grunnar for å børste støv av planane frå 90-talet.

Eg klarar ikkje sjå at dei klarar å dekke opp kraftbehovet i framtida, berre med vindmøller. Og det er fleire som snakkar om at ein no må ta i bruk vasskraft i verna område for å få dette til. Planane er ferdig og tidlegare kommunestyre har sagt ja.

Han tykkjer dei 30 år gamle planane står seg bra også i dag, men at ein kan ta vekk element og gjere justeringar.

Men hovudpoenget må vere dette her, seier Rake, og peikar på kartet for utbyggingsplanane i 1992.


Kart over planane for vasskrfatutbygging som vart skrinlagde i 1993. Foto: Roy Aron B. Myklebust 1992 .

3. 71 grader Nord i Loen
Jegertvilling Johanne Thybo Hansen bur i Loen. Visste ikkje at 71 grader nord skulle gå rett forbi heimedøra.

Publisert i Fjordingen 3.3.2023.

Av: Gunnhild Sindre(gunnhild.sindre@fjordingen.no)


Johanne trivst godt i Loen. Om eg ikkje skulle bu i Nord-Norge er det eit godt alternativ, sier ho. Både ho og sambuar Atle Loen hahde irsk setter, og det var i grunnen slik dei vart kjende. .

«Jegertvilling» Johanne Thybo Hansen (31) visste ingen ting om at ho i «71 grader nord kjendis» skulle passere forbi rett nedanfor heimen der ho og sambuaren bur i Loen. – Eg fekk veldig lyst til å stoppe og seie hei til mann og hundar! seier ho.

Dei var berre 21 år gamle då dei vart landskjende, Johanne og tvillingsyster Kristine.

Fødde og oppvaksne på Storslett i Nordreisa (verdens finaste plass, understrekar Johanne) og kjende som Jeger-tvillingane.

Det starta med ein artikkel i VG sitt jaktbilag og TV-programmet «Ut i naturen» på NRK.

Det var systera mi dei ringde til og spurde om ho ville vere med i «Ut i naturen». Dei hadde høyrt at det var ei jente i Nord-Norge som jakta gaupe. Så sa ho at ho hadde ei tvillingsyster som også jakta, og då vart dei heilt ville, ler Johanne.

Påverka av å flytte til Vestlandet

Vi sit i stova i huset der ho og sambuar Atle Loen bur, omgjevne av opne marker, skog og fjell og utsikt til fjorden. Her trivst Johanne og hundane hennar godt. Om eg ikkje skal bu i Nord-Norge, er Loen eit godt alternativ, seier ho.

Men tilbake til «Ut i naturen»: Programmet skapte mykje debatt og fekk stor merksemd. Dei aller fleste som kommenterte var positive, og syntest jentene var ekte, ujålete og naturlege. Men nokre kritiserte jakta, og andre hengde seg opp i språkbruken. Eg har ærleg talt ikkje sett det programmet etterpå. Eg er litt flau… Vi «røyka og bainnes» om kvarandre, seier Johanne, og må le igjen. Men eg har slutta å røyke. Det er eg stolt av. Ikkje bannar eg så mykje som før heller. Eg trur eg har blitt påverka av å flytte til Vestlandet. Men eg gjer det vel litt meir når eg er saman med systera mi.

Kjendisar over natta

Brått var dei to unge jentene blitt kjendisar over natta. Og tilboda strøymde inn.

Alle slags ville tilbod. Frå Paradise Hotel til grøssarfilm med tvillingar, seier Johanne, og ristar på hovudet. Vi takka nei! Men det dei takka ja til, var ein TV-serie for TV Norge der dei vart tekne med til Amerika på jakt. «Jegertvillingene» gjekk i tre sesongar og vart ein stor suksess.

Var der rart å bli eksponert sånn, så tett på?

Kjemperart. Vi var to vanlege jenter, levde eigentleg mykje for oss sjølve og heldt på med vårt. Så det var litt «creepy» med all denne merksemda. Likevel set dei pris på at dei sa ja, fordi dei har fått med seg mange flotte naturopplevingar. Det har også ført til bokutgjeving og eigen kolleksjon med fiskeslukar. Det var kjemperart. Vi var to vanlege jenter, levde eigentleg mykje for oss sjølve og heldt på med vårt. Så det var litt «creepy» med all denne merksemda.

Skikkelege Emil-ungar

Dei som har sett dei på TV har lagt merke til at dei samhandlar godt, Jegertvillingane. Er vande til å jobbe i lag. Sjølv om dei kan krangle og vere ueinige, som sysken flest.

Korleis var de som barn? Å hjelpe meg…, seier Johanne. Du, vi var sånn … Altså: Pappa byrja på jobb halv fem, og då var vi også lys vakne. Så når mamma stod opp, var vi i full gang. Ein gong var det full fyr på stovegolvet, vi hadde laga bål og skulle grille pølser. Ein annan gong kom vi dragande med ei geit. Vi ønska oss geiter, så vi hadde i fellesskap drege med oss ei frå nabogarden. Enkelt og greitt.

Johanne ler og ristar på hovudet, og manar fram fleire bilde av kreative og føretaksame tvillingsystrer. Stakkars mamma. Vi var sånn skikkelege Emil-ungar!

Jaktinteresse frå bestefar

Hundane tassar rundt Johanne, vil ha litt kos og klapp, sukkar fornøgde og veltar over ende på golvet for å sove.Irsk setter har alltid vore hunden for Johanne. Som 17-åring fekk ho sin første, eigne hund og vart med i fuglehundklubben. Året før hadde tvillingane teke jegerprøva. No vart det verkeleg fart på fuglejakta.

Kvar kjem jaktinteressa frå?

Særleg frå bestefar. Han var jakt- og fangstmann, og fortalde masse historier. Vi slukte det, og masa hol i hovudet på pappa om at vi ville på jakt i oppveksten. No blir det mindre fuglejakt. Derimot har Johanne fått blod på tann når det gjeld hjortejakt. Det har vi ikkje i Nord-Norge, og det er skikkeleg fasinerande, seier ho. Kvifor? Det må vere litt det at der er så veldig vanskeleg, trur eg. Du må vere så skjerpa, hjorten er så vàr. Heilt anna enn elgjakt.

Hundeinteressa auka proporsjonalt med jaktinteressa, og i dag driv tvillingane oppdrett i Sarafjellets kennel, som dei har saman.

Ny TV-serie

Det har vore travle tider med TV for Johanne og tvillingsystera. «71 grader nord kjendis» som no rullar over skjermen, og «Sistemann ut» som snart kjem på TVNorge. Her skal 40 kjendisar konkurrere i ulike utfordringar. I tillegg til dette jobbar systrene saman med guida jakt, foredrag og fiske når ho er heime i Nord-Norge. Men Johanne er også på utkik etter jobb i sin nye heimkommune.

Nyleg var 71 grader nord-gjengen å sjå i indre Nordfjord i fleire program, før dei enda på Bødalssetra og vart flogne vidare til Femundsmarka. Visste du at de skulle hit til distriktet då du sa ja til å vere med? Nei, det ante eg ikkje før dagen før. Det var kjempesnodig at det var her. Og veldig rart å skulle reise rett forbi heimdøra. Eg hadde veldig lyst til å stoppe og seie hei til mann og hundar. Hadde du ein fordel av at du var lokalkjend? Kanskje akkurat på det med Utvikfjellet, eg har køyrt der mange gongar og visste kva tal meter over havet som står på skiltet. Det var jo eit spørsmål. Elles var det nokså likt, alle fekk jo kart og kompass og visste kvar vi var og slikt.

Ikkje like «toillat» åleine

Etter såpass mykje eksponering på skjermen er det høgst naturleg at folk kjenner ein igjen. Det har vore fredeleg her i Stryn. Men elles kan det bli litt, særleg om eg og Kristine er begge. Og så helsar ein del folk, som ein ikkje anar kven er. Dei synest vel at dei kjenner deg, fordi dei har sett deg på TV.

Apropos det: Folk som trur dei kjenner deg frå TV, kva er største overraskinga dei får om dei blir kjende med deg? Det trur eg må vere at eg ikkje er så rett på, ikkje like «toillat» som når vi er to. Eigentleg er eg litt sjenert!

4. Konkurranse om Solvik-utbygginga lyst ut

Publisert i Fjordingen 21.3.2023.


Her blir det massiv utbygging dei komande åra. Gangveg, kommunal veg og bustadsfelt skal etablerast. .

Stryn kommune har saman med Vestland fylkeskommune lagt ut konkurransen om bygging av gangveg, veg og bustadfelt i Solvik i Loen.

No er det opna for entreprenørar å melde seg på konkurransen om bygging av ny gang- og sykkelveg frå Loen til Solvik, ny kommunal tilkomstveg med fortau til Leitekvia, og nytt bustadfelt i Solvik med kommunale vegar og nytt kommunalteknisk VA-anlegg.

For Vestland fylkeskommune omfattar anskaffinga bygging av ca. 1 km komplett gang- og sykkelveg frå Loen Skylift til Solvik.

For Stryn kommune omfattar anskaffinga bygging av ca. 1 km ny kommunal tilkomstveg frå Solvik til Leitekvia og nytt bustadfelt i Solvik.

Tilbodsfrist er sett til 27. april kjem det fram på kommunen si heimeside.

5. Lostrupane til topps i Ørsta
Lostrupane i storform. Til topps i konkurranse.

Publisert i Fjordingen 21.3.2023.

Av: Gunnhild Sindre(gunnhild.sindre@fjordingen.no)

Laurdag gjekk Lostrupane til topps i den uformelle korkonkurransen i Ørsta.

Lostrupane er eit stort blandakor, som tel heile 47 medlemmar. Laurdag kveld deltok koret i ein uformell korkonkurranse i Ørsta i lag med seks Møre-kor, og der gjekk like godt den fargerike og humørfylte gjengen med base i Loen heilt til topps.

Rundar 30 år

Lostrupane rundar 30 år i år, og har hatt ei stor utvikling både musikalsk og i tal songarar sidan oppstarten.

Janne G. Skarstein frå Ørsta har vore dirigent for koret dei siste åra.

Ho har fått koret med seg til nye høgder, og det var også ho som oppfordra Lostrupane til å melde seg på korkonkurransen.

Dei andre kora, Åmdalskoret Berre Damer, Ervingen Blandakor, Morkakoret, Taretausene, aChoir og Kor Nøye!? heldt alle eit høgt nivå, og det vert meldt at Ørsta kulturhus var fylt med kreativitet, humør og songglede av ypperste klasse.

Ved sidan av blomster og gode ord til vinnarkoret, er også ein del av premien ei oppmoding å arrangere neste års korkonkurranse.

Men først skal Lostrupane feire 30 år med kor-tur til Spania og deretter ein stor jubileumskonsert i Stryn kulturhus til hausten.

Friske sprell

Åmdalskoret Berre Damer vann tilsvarande konkurranse på Stranda i fjor, der damekoret Kor Løye var arrangørar, og dei som fann på dette opplegget i utgangspunktet, fortel Lostrupane-dirigent Janne G. Skarstein.

Vi fekk også då ei oppmoding om å arrangere dette i Ørsta, og vi sender stafettpinnen vidare til vinnarkoret i år også.

Denne korkonkurransen skil seg ut frå andre konkurransar med å vere av det uformelle slaget, der showfaktor står i fokus.

Sjølvtilliten på topp

Alle kora fann på sine «sprell», anten det no var med artige/fine/glitrande kostyme, stilig koreografi og stilige arrangement. At Lostrupane gjekk til topps er heilt fantastisk, nivået var veldig høgt, seier dirigenten.

No er sjølvtilliten absolutt på topp til korkafeen vi arrangerer i Stryn komande laurdag, og då skal vi sjølvsagt framføre songane vi hadde med til konkurransen i Ørsta.

6. Storinnrykk av bubilar på Sandeåsen

Publisert i Fjordingen 25.4.2023.

Av: Thomas Thaule(thomas.thaule@fjordingen.no)


Fullt. Robin og Fride Sande kan melde om full Campingplass ved Sandeåsen Feriesener. Foto: privat. .


Fullt. Robin og Fride Sande kan melde om full Campingplass ved Sandeåsen Feriesener. Norsk bobilforening region vest sørger for full campingplass. Foto: privat. .

Heilt fantastisk, eg er mållaus

Denne helga var det «fullt hus» ved Sande-åsen Feriesenter i Lodalen.

Årsaka til det var ikkje berre det fine vêret. Norsk Bobilforening, region Vest hadde nemleg lagt årsmøtet sitt til den nyetablerte campingplassen.

Årsmøtet er akkurat i gang no, fortalde Fride Sande ved Sandeåsen då Fjordingen slo på tråden laurdag.

Booka heile campingplassen

Norsk Bobilforening region Vest har booka heile campingplassen. Det vil seie at det er 60 bubilar her no, og over 100 personar, fortel Sande, som så vidt hadde tid til ein kjapp prat med lokal-avisa.

Men ho er kjempeglad for å få besøk:

Heilt fantastisk at dei legg årsmøtet sitt til oss, eg er mållaus. Og så fint ver som det er i dag!

Sesongen er i gang

Sande kunne også fortelje at campingplassen er i full gang med sesongen:

Vi hadde ope i påska, også då var vêret veldig bra.

7. Lostrupane på jubileumstur til Spania

Publisert i Fjordingen 5.5.2023.

Av: Berit Melheim (redaksjon@fjordingen.no)


Kyrkjekonsert. Etter den katolske messa i "Esglesia Sant Nicolau" fekk Lostrupane halde konsert. Ei flott oppleving for koret. Etter applausen å dømme også for publikum i kyrkja (All foto: Privat). .

Med humør og songglede feira Lostrupane 30-årsjubileum i Malgret del Mar, ein mindre by ved Barcelona. Heile 35 songarar vart med på turen der både kyrkjekonsert og jubileumsfest var ein del av programmet.

På jubileumsdagen heldt koret konsert i kyrkja «Esglesia Sant Nicolau». Akustikken i slike gamle kyrkjebygg må berre opplevast.

Ei jubileumsmarkering skal innehalde både tilbakeblikk og framtidsplanar. På turen vart alle inndelte i grupper for å skrive song om hendingar i koret med melodiar frå det mangfaldige repertoaret gjennom 30 år. Framføringa var ein del av programmet før middagen. Det vart både rørande og humørfylt. Koret har hatt ei imponerande utvikling.

Ein dag var korgjengen på utflukt til vingarden Alta Allella, ein familiedriven vinkjellar med økologisk vinproduksjon. Når Lostrupane er på tur, blir det alltid «impulskonsert», anten på eit gatehjørne eller ved middagsbordet. Akustikken i vinkjellaren var flott.

Ein opplevingsrik tur både for dei som har vore med i 30 år og for dei som har kortare fartstid. Samhaldet og samklangen blir endå betre etter slike dagar. No gler alle seg til jubileumskonsert i Stryn kulturhus til hausten.

8. Kjenndalsstova
Fryktar besøkssvikt på grunn av bussvikkt

Publisert i Fjordingen 26.5.2023.

Av: Roger Oldeide (roger.oldeide@fjordingen.no)


KJenndalsstova. DAGLEG LEIAR AV KJENNDALSTOVA, INGVILL TRONRUD, ER BEKYMRA FOR ÅRETS SESONG DÅ TRE BUSSELSKAP IKKJE VIL SENDE BUSSAR INN I DEN NATURSKJØNNE LODALEN GRUNNA DET DEI MEINER ER FOR DÅRLEG VEGSTANDARD OG MANGLANDE SIKRING. NO HAR KJENNDALSTOVA SJØLV TEKE GREP OM SKYSSEN. – MEN DET VERT EI STOR UTFORDRING, SEIER HO. STENGDE WC: – KVA ER POENGET, VEIT IKKJE KOMMUNEN AT TURISTSESONGEN ER I GONG? – SATS PÅ LODALEN: PENSJONISTEN OG GUIDEN FRODE BAKKEN MEINER LODALEN I STØRRE GRAD MÅ SATSAST PÅ OG BER BUSSELSKAP, KOMMUNE OG VEGEIGAR OM Å TA OFFENSIVE GREP. HER VED BÅTEN MB KJENNDAL. .

Kjenndalstova er svært bekymra for logistikkutfordringar i sommar. Kjem ikkje turistane seg inn i dalen, kjem heller ikkje inntektene.

Nei, kva kan eg seie? Dei tre største busselskapa i landet vil ikkje la sjåførane sine køyre inn i Lodalen. Det fører sjølvsagt til at vi mister mange besøkande. Dette er ei stor utfordring for oss som driv næring her inne, seier dagleg leiar ved Kjenndalstova inst i Lodalen, Ingvill Tronrud. I år har dei måtte ta grep om skyssen sjølve i samarbeid med Olden Cruise og Fjordguide. No tek dei imot cruiseturistane og fraktar dei med buss til båten på Lovatnet som fraktar turistane inn til Kjenndalsstova før dei tek buss vidare inn til Kjenndalsbreen.

Slik sett har vi teke eigarskap til utfluktspakka til cruisenæringa, men det krev ekstra kostnadar og ressursar, så dette vert utfordrande, seier ho.

Ho meiner dessutan at Stryn kommune bør ta ansvar for drift av toalettet ved parkeringa ved Kjenndalsbreen.

Det burde ikkje vere Kjenndalstova og det lokale reiselivslaget sitt ansvar å drifte eit toalett ved ein nasjonalpark i Stryn, seier ho.

Lodalen må satsast på

Ein av dei som deler Kjenndal-stova si bekymring er Frode Bakken. Sjølv om han er pensjonist, er han klar for sin 19. sesong som guide i Geiranger og Nordfjord Cruise Handling. Han stiller seg spørjande til kvifor busselskapa, etter så mange år, synest Lodalen plutseleg er for farleg.

Vegen har sine utfordringar, men den har tvert i mot blitt betre og tryggare enn før. Som guide møter eg bussjåførane og dei er ikkje redde for å køyre i Lodalen. Heldigvis køyrer Firda her, fortel han.

Turistane elskar båtturen på Lovatnet, seier Bakken som meiner Lodalen er blant dei flottaste destinasjonane i Stryn og meiner turmålet i større grad må satsast på. Han ønskjer å utfordre både busselskapa, kommunen og vegeigaren.

Vegen må delvis utvidast og ein treng autovern på nokre utsette strekningar. Elles er ikkje dette ein spesielt farleg veg etter mitt syn og farta er låg. Eg vil be busselskapa revurdere Lodalen og eg vil be Stryn kommune gjere det dei kan for å legge til rette for ei satsing på det mest eksepsjonelle Stryn har å vise fram, seier Bakken.

Periodevis einvegskøyring?

Busselskapa Tide, Vy og Borealis vil ikkje køyre buss i Lodalen, men dagleg leiar ved Firda Billag Buss, Lars Andreas Kårstad, stadfestar at billaget tek oppdrag der dei allereie har skulerute. Fjordingen spurde korleis Firda opplever det å køyre buss i Lodalen.

Vi har smidige bussar med kort akselavstand i tillegg til røynde sjåførar som er kjende med slike vegar. Vi har ikkje opplevd at sjåførane våre ikkje vil køyre der, seier Kårstad.

Når det er åtte-ti turistbussar i dalen samstundes blir det problem. Periodevis einvegskøyring kan vere ei løysing, seier han.

Kårstad legg til at vegen i Lodalen slett ikkje er eineståande.

Det er mange slike ukurante vegar. Ein treng ikkje sjå lenger enn til Navelsaker, poengterer han.

Vestland fylkeskommune, som eig Lodalsvegen, meiner den er trygg nok. Avdelingsdirektør for infrastruktur, Dina Lefdal, seier til NRK at dei planlegg å sikre turistvegen ytterlegare med rekkverk og utbetring av sikt.

Vegen har ikkje verdas beste standard, men så lenge vi held han open vurderer vi han som sikker nok, seier ho.

Låg kronekurs gir håp

Tilbake på Kjenndalstova er ikkje utsiktene for årets sesong heilsvarte. Den låge kronekursen gir grunn til optimisme.

Kronekursen vil truleg føre til fleire utanlandske turistar i år som også må rømme frå varmebølga som er meldt lenger sør, så vi får håpe på fint ver. Kjem sola så kjem folk, seier Tronrud.

9. Rekord både for Loen Skylift
og Hotel Alexandra

Publisert i Fjordingen 26.5.2023.

Av: Bengt Flaten (bengt.flaten@fjordingen.no)


GODT NØGD: RICHARD GROV, ADMINISTRERANDE DIREKTØR VED HOTEL ALEXANDRA KAN SJÅ TILBAKE PÅ EIT 2022 SOM GAV REKORD BÅDE I OMSETJING OG ÅRSRESULTAT. FOTO: BENGT FLATEN .

Tala for Loen Skylift ifjor gjekk same vegen som gjestane: Rett til vers. Det same gjaldt Hotel Alexandra, som og sette solide rekordar.

Rekord både for Loen Skylift og Hotel Alexandra:

Ja, vi får seie at 2022 vart eit heilt greitt år, seier Richard Grov, administrerande direktør for Alexandra-konsernet. Totalt omsette alle selskapa i konsernet for 265,5 millionar kroner i 2022, opp 18,5 millionar kroner frå året før. Samla driftsresultat vart 71 millionar, ti mill. ned frå 2021. Resultat før skatt vart på 19,4 millionar, ned 15,3 mill. frå året før.

Årsaka til lågare resultat er at konsernet brukte totalt 37,2 millionar kroner i oppussing og investeringar, utan å ta opp lån, fortel Richard Grov.

Dei to store pengemaskinene i Alexandra-konsernet er morselskapet Hotel Alexandra og Loen Skylift. Og selskapet som leverer desidert størst driftsmargin, er Loen Skylift.

125.400 besøkjande

125.400 besøkjande er solid årsrekord for Loen Skylift, 10.000 meir enn førre rekord-år som var 2018. Med slike besøkstal vart det og rekordomsetjing med 54,5 millionar kroner og eit driftsresultat på solide 21 mill. Åresresultat før skatt vart på 14,8 millionar kroner. Og då dryp det godt på eigarane også, med utbyte på fem kroner pr. aksje, totalt 7,25 millionar kroner for året 2022.

Det er svært kjekt. Sjølvsagt for Hotel Alexandra som er største eigaren, og som dermed har fått ei inntekstkjelde vi kan nytte til vidareutvikling av hotellet. Men like kjekt for alle dei lokale aksjonærane som var med frå starten, og som no får tilbake for å vere del av ei suksessrik bedrift. Alle prognosar tyder på at 2023 endar med ny, solid besøksrekord. Det kjekkaste av alt, i tillegg til at Loen Skylift og tilboda rundt gir folk gode opplevingar, er at bedriftene våre knytt til aktivitet på fjellet sysselset i overkant av 50 årsverk, av ein total på ca. 200 årsverk i konsernet, seier Grov.

Tre rekordar

Hotel Alexandra hadde 76.000 gjestedøgn og 2022. Det er ikkje rekord, men gjestene la likevel att så mykje pengar at 2022 vart rekord-år både når det gjeld omsetjing og resultat for Alexandra.

Hotellet omsette for 169 millionar kroner, fekk eit driftsresultat på 36,6 mill og resultat før skatt på 20,2. Alle tre er rekord-tal, seier ein særs godt fornøgd Richard Grov.

Også bak desse tala ligg mykje aktivitet som kan oppsummerast med utvikling og tilrettelegging for betre drift i framtida.

Kutta straumforbruket 20 prosent

I heile 7. og 8. etasje i hotellet er alle rom og bad renoverte og nye. Vi har installert nytt, balansert ventilasjonsanlegg og fullsprinkla heile området. Noko eg verkeleg er stolt over, er sjøvassvekslaren vi sette i drift i september, samtidig med at straumprisane gjekk i veret. Med denne vekslaren i drift reduserte vi straumforbruket vårt med heile 20 prosent, og fekk eit bygg som med dette er energiklassifisert i klasse A, seier Grov.

Hotel Loenfjord og Hoven Restaurant omsette begge for i underkant av 19 millionar kroner i fjor. På Loenfjord og Loen Play vart det totalt investert 10,5 millionar kroner utan låneopptak i fjor, i oppgradering av hotellet og bygging av Loen Play, som er eit innandørs leikeland. Loen Active omsette for 12,2 millionar kroner.

10. Gangveg i Loen: Kontrakt på 81 mill.

Publisert i Fjordingen 31.5.2023.

Av: Joachim Kroken Åsebø(joachim@morenytt.no)


KONTRAKT: VOLDA MASKIN ER INNSTILT TIL Å FÅ KONTRAKTEN MED ARBEID I LOEN. FOTO: VOLDA MASKIN. .

Volda Maskin får oppdraget med å byggje gangveg mellom Loen Skylift og Solvik.

Vestland fylkeskommune og Stryn kommune skal lage gangveg langs fylkesveg 60 frå Loen Skylift i retning Stryn, ein samleveg, byggefeltsvegar og vegarmar.

Volda Maskin leverte eit tilbod på i overkant av 81 millionar kroner og er innstilt til å få jobben.

Vi håpar å skrive kontrakt i slutten av veka eller over helga, fortalder prosjektleiar Jon Grebstad i Volda Maskin førre veke.

Kontrakten vil gje Volda Maskin arbeid i om lag to år.

Denne saka vart først publisert av Møre-Nytt.

11. Gangveg Loen-Olden via Hauaren.

Publisert i Fjordingen 31.5.2023.

Av: Roy Aron Myklebust(roy.aron.myklebust@fjordingen.no)


STI: MANGE TURISTAR GÅR I DAG LANGS VEGEN MELLOM LOEN OG OLDEN, NOKO SOM SKAPAR FÅRLEGE SITUASJONAR. EIN STI FRÅ LOEN, SOM KOPLAR SEG PÅ STIEN VED HUAREN, KAN LØYSE LITT AV UTFORDRINGA. FOTO: BENGT FLATEN .

Kommunedirektør Jon Nesje presenterte i kommunestyremøtet torsdag ei rekkje tiltak som er, eller vil bli sett i gang, i samband med turistsesongen.

Det har vore etterlyst frå både innbyggjarar og politikar ei oversikt på kva tiltak som blir gjort for å handtere turistsesongen på best mogeleg måte. Særleg i Olden har det blitt peika på utfordringar som må løysast før dei store turisthordane kjem til bygda.

I kommunestyremøtet sist veke la kommunedirektøren fram følgjande punkt for kva som er, eller vil bli teke tak i:

Gangveg Loen-Olden via Huaren?

Når det gjeld tiltak i Olden kring toalett og avfallshandtering, opplyste kommunedirektør Jon Nesje at Nordfjord Havn IKS vil vere med og ta kostnader knytt til dette.

Blant tiltak som er diskutert med fylkeskommunen, er gang- og sykkelveg til Løken bru.

Gang- og sykkelveg mellom Loen og Olden er også noko ein håpar å få på plass ein gong i framtida. Men som eit meir kortsiktig tiltak lufta kommunedirektøren ein idé som har dukka opp, og som kanskje kan løyse litt av utfordringane med dei mange gåande turistane mellom Loen og Olden. Han synte til vegen og stien frå Olden til Huaren

Det går ein skogsveg opp frå Loen, frå Mattilsynet. Kanskje kan ein kople denne saman med Olden via Huaren? Der er ein bit som må ordnast med, og ein er avhengig av velvilje frå grunneigarar, men ein god idé som har dukka opp. Noko eg har lært meg er at det vesle er like viktig som det store, sa Nesje.

12. Minneord om Anders E. Skarstein.

Publisert i Fjordingen 30.6.2023.

Kjære Anders! Ved din bortgang har vi mistet en av de snilleste og mest omsorgsfulle blant oss. Du var en person som brydde deg om folk og at de hadde det godt. Den samme omtanken fikk du tilbake fra alle dine venner fordi de ville deg vel.

Det er vel ikke noe tall på alle de telefonsamtaler du har hatt med slekt og venner opp gjennom årene, men det er ikke få. Du tok ofte en ringerunde for å høre at alt stod bra til både med den du ringte til, og når det var naturlig, gjerne også hvordan det stod til med barn og bamebarn.

Gjennom livet har du bodd i Olden, Oslo, Bergen, Rena og Alesund og du har vel egentlig trivdes påd isse stedene, men uansett bosted så har hjertefølelsen din alltid vært sterkt Knyltet til Nordfjord, til Olden og til Børa! Ja, hele livet!

Fargen på blodet ditt var kanskje en blanding av blåfarge fra himmel og fjord i Olden og sommergrønt som åker og enger i Oldebygda akkurat nå.

Uansett hvor du bodde, så tok du alltid godt vare på vennene dine og du fikk nye venner. Og når du nå ikke lenger er blant oss, så er vi mange som sitter igjen med gode minner om deg! Minner om den gode og omsorgsfulle vennen Anders - "Børen".

Det er minner med mimring om tidligere tider og hendelser - det er minner med latter og mye glede - og nå også minner hvor sorgen, savnet og gråten er med!

Takk for alle gode samtaler - og for godt vennskap gjennom hele livet! Takk for alt Anders - og kvil i fred!

BØRRE ANDERS SKARSTEIN

13. Nytt køyremønster i Lovik.

Publisert i Fjordingen 31.5.2023.

Av: Thomas Thaule(thomas.thaule@fjordingen.no)

Det er innført nytt køyremønster i Lovik i Loen.

Avdelingsleiar kommunalteknikk i Stryn kommune, Sigurd Muldsvor, stadfestar at det er nytt trafikkmønster:

Ja, det vert innført nytt trafikkmønster på Lovikvegen i høve omlegging ved Legula (Nordfjord Kjøtt). Det er permanent.

Veg bak fryseriet
Stryn kommune skriv på si heimeside at trafikken vert skilta inn på det nye anlegget som ligg bak fryseriet til Nordfjord Kjøtt AS. Det vert då ikkje høve til å køyre den «gamle» Lovikvegen mellom fryseriet og produksjonsanlegget til Nordfjord Kjøtt AS.


Den nye vegen sett frå aust. Foto: Mina Flo Håvik .


Den nye vegen sett frå vest. Foto: Mina Flo Håvik .


Nytt permanent trafikkmønser i Lovik. Foto: kartutsnitt, Stryn kommune. .

14. Sigfrid Solvik 100 år.
Går tur kvar einaste dag.

Publisert i Fjordingen 4.7.2023.

Av: Inge Fænn(redaksjon@fjordingen.no)


Hyggeleg med helsing frå Kongen, seier Sigfrid Solvik som nyleg fylte 100 år. .

Tysdagsturen med gode vener blir kortare og kortare, men Sigfrid Solvik som nyleg fylte 100 år, tek ein rundtur kvar einaste dag om veret tillèt.

Eg har ein trygg turkamerat, smiler ho og stryk handa over rullatoren som står ved sida av stolen i leilegheita der ho framleis greier seg sjølv. På spørsmålet om korleis det går med turane på ruskeversdagar kjem svaret kjapt tilbake.

Det må vere eit underleg føre om eg ikkje skal ta den daglege turen.

Sigfrid vaks opp på eit småbruk i Loen. I ein søskenflokk på sju var det knapt om midlane sjølv om faren, Arne, var lærar.

Fann vi ein femøring var det storveges. Det var fem karamellar, minnest Sigfrid som hadde første arbeidsdagane hjå bestemora på Drageset-butikken. Der var både bakeri og butikk. Ho måtte også hjelpe til heime. Når mora baka brød var det ho som henta mjøl. Ho minnest enno brødblandinga. Seks deler grovt og ein del fint.

Etter Lodalsulukka med dalen full av folk, stod ho på vegkanten å selde wienerbrød. 14 wienerbrød for ei krone. Folk måtte ha noko å bite i. Bestemora styrte også telefonstasjonen, men Sigfrid våga aldri å ta i det apparatet sjølv om det skulle bli yrkesvalet seinare.

Møtte aldri Kong Håkon

Sigfrid minnest både at Kronprins Olav kom til den store gravferda, og Kong Håkon kom til opninga av Olden–Innvik.

Det er feil det som er sagt, at eg gav Kongen blomar. Det som skjedde var at nokre av brødrene mine leika i vegkanten. Bilen med Kongen stogga, kongen steig ut og sa at dei måtte ikkje plukke slike blomar. Det var revebjølle, og ho var giftig. Gutane kom heim og herma på dansk kva kongen hadde sagt, smiler ho.

Skuleflink

Sigfrid var skuleflink og gjekk realskulen i Stryn. Det var i sperrestova til Dåvane i Bø, og Sjur Skare stod for det meste av undervisninga. Sokneprest Eilert Eriksen hadde engelsk og religion.

Det var hybelliv på Årheims Pensjonat, og eitt år med Brita Flo. Loen var berre sykkel i helgane.

Vi hadde godt av å sykle. Det vart aldri bil for meg og mannen min Rolv, seier den spreke hundreåringen.

Telefondame

Sigfrid reiste til Ålesund for vidareutdanning, og i 1946 vart ho «telefondame» i Stryn. Ein arbeidsplass ho hadde og sette pris på, heilt til automatiseringa i 1979. Det som er tilbake i dag er kaffien og mimrestundene med dei andre som hadde same arbeidsplassen.

Det var eit interessant arbeid, men vi måtte vere tydelege på teieplikta. Vi visste det meste av det som skjedde i bygda, men det måtte ikkje kome vidare. Unnataket var doktor og dyrlege, fortel ho.

Dyrlege Børre Lunde fortalde ein gong at beste hjelparane hans var damene på telegrafen. Dei visste kvar han var, og dukka det opp tilfelle i same område sa dei i frå. Det sparde han for mange reiser.

Ja, eg minnest alvorlege hendingar der vi var med på å få tak i doktoren. Det var ikkje telefon over alt, seier ho. Ho gjekk sjølv med telefonbod frå talestasjonen til bestemora i Loen.

Mykje å minnast

Sigfrid hugsar lite frå det store bondestemnet i 1948. Då budde ho og mannen i tredje etasje på Myklebusthuset med den førstefødde, men ho kan slekta på fingrane og har mykje å fortelje frå barne- og ungdomsår.

Gode minne når Hallstein besten kom med prins på ryggen full av søteple frå kårapalen.

Sigfrid har vore aktiv i sjømannsforeininga og som pasient- og besøksven i Røde Kors. Ho har hatt tid og omsut for andre i eit langt og innhaldsrikt liv.

154. Tjugen camping 50 år.
Tre generasjonar feira.

Publisert i Fjordingen 11.7.2023.

Av: Mina Flo Håvik (mina.havik@fjordingen.no)


Familiecamping. Bengt Are, Kristin Tjugen, Lill Berit Tjugen og Knut Johan Tjugen. Foto: Mina Flo Håvik. .

I juni 1973 starta Lill Berit og Knut Johan Tjugen Camping. I år fylde campingen 50 år og feira med stort jonsokbål.

For 50 år sidan, i juni 1973, opna Tjugen Camping i Loen dørene for første gong.

Det var faren min, Kristian, som hadde fått ideen om å starte camping i nedre hjørne av garden, men det var vi som faktisk starta den, fortel Knut Johan Tjugen.

Med turismen som allereie var etablert i Lodalen, og den auka interessa for camping som ferieform på 70-talet, så er ikkje det rart at ein valde å etablere camping om ein hadde arealet til det.

Arealet var berre dårleg beitemark, og ikkje så stort. Det var meir fornuftig å opprette camping. Då vi opna hadde vi tre hytter og ein bakke til telt, pluss sanitæranlegg og kiosk, fortel Knut Johan Tjugen.

No har campingen vakse til seks hytter og mange plassar til bubilar og campingvogner. I tillegg har dei 23 faste vogner, der ein av gjestene har hatt vogn i 30 år. I dag er også visittkort og brosjyre bytta ut med ei moderne nettside og sosiale media. Med den reiselivsaktiviteten i Nordfjord så gler Tjugen Camping seg til mange gode campingår framover.

Vi er ikkje store campingen, men her er liv
Lill Berit Tjugen

I dei siste tiåra så har det blitt meir populært med bubil. Då vi starta campingen gjekk det for det meste i telt og vogn, seier Knut Johan.

Vi er ikkje store campingen, men her er liv. Som er veldig viktig, seier Lill Berit.

Tjugen Camping ligg rett ved Loelva få sekund etter ein har sett skiltet til Lodalen. Parkeringa til Skåla ligg også rett ved og ein ser både Tyvasætra, Vesleskåla og Skåla frå campingplassen.

Vi har alltid hatt mange gjester her som skal gå på Skåla. Før var det også veldig populært med laksefiske i Loelva, men no har det komne fleire aktivitetar i området, som Via Ferrata og Loen Skylift, som også er veldig populært. Det blei også tilbydd brevandring lenge oppe i dalen, men no er jo brearmane vekke, seier Knut Johan.

Faste gjester

Gjennom åra har Tjugen Camping opparbeida seg faste gjester som kjem år etter år på besøk. Det var ein gjest innom for nokre dagar sidan som sist budde på Tjugen for 46 år sidan.

Det er veldig hyggeleg med gjestar som kjem tilbake og vil bu her igjen. Vi blir jo veldig godt kjent og det er morosamt å utveksle historier og sjå kor mykje campingen har utvikla seg sidan den gang, seier Lill Berit Tjugen.

Generasjonsskifte

I 2021 fekk Loen 10 nye personar ved namn Tjugen. Då flytta både Kristin Tjugen og søskenbarnet Christoffer Tjugen heim med familiar til bygda. Kristin flytta frå Rogaland. Ho og mannen, Bengt Are, hadde bestemt seg for å ta over familiecampingen.

Vi måtte jo flytte heile livet vårt opp hit. Det var mykje å sette seg inn i med campingen, men i tillegg så måtte vi pusse opp hus, få ungane våre inn i dagleglivet her og så vidare, fortel Kristin.

Nesten alle som jobbar på Tjugen Camping er i familie. Knut Johan og Lill Berit som starta opp campingen, Kristin og Bengt Are som tok over, og ungane deira som hjelper til på campingen om sommaren. Slik er campingen drive av tre generasjonar.

Det har alltid vore tradisjon å lage eit fint jonsokbål her. Sidan vi fylte 50 år i juni, så feira vi samtidig som jonsok. Då inviterte vi gjester, loarar og generelt vener av campingen. Vi fyrte opp eit stort jonsokbål, og hadde flotte kaker og kaffi til alle. Det blei ei veldig fin samling, fortel Kristin og Knut Johan Tjugen.


Tjugen Camping feira 50 år med koselg jonsokbål. Foto Privat. .

16. Gangveg Loen - Solvik.
Arbeidet har starta opp.

Publisert i Fjordingen 11.7.2023.

Av: Thomas Thaule (thomas.thaule@fjordingen.no)


Tilkomstveg til byggefeltet på Rake kjem til å starte i dette området, like aust for Solvik. Foto: Thomas Thaule .

Arbeidet med å bygge gangvegen mellom Loen og Solvik har starta opp. Det er Volda Maskin som har fått oppdraget med å bygge gangvegen som skal gå langs fylkesveg 60, samt dei andre veg-ane i prosjektet.

Vestland fylkeskommune og Stryn kommune skal lage gangveg langs fylkesveg 60 frå Loen Skylift i retning Stryn, ein samleveg, vegar til byggefeltet på Rake og tilhøyrande vegarmar.

Det er her tilkomstvegen til byggefeltet på Rake kjem til å starte, den vil gå bak husa i Solvik, forklarar Jon Grebstad i Volda Maskin.

Skogrydding

Vi starta ved Skyliften og har kartlagt framandartar og knust ein del kratt. I tillegg har vi fjerna ein del skog, seier Jon Grebstad i Volda Maskin.

Fire arbeidarar har gjort unna ein del skogrydding den dryge kilometeren mellom Loen Skylift og Solvik. Meir skog skal fjernast vidare. Fredag var Jon Grebstad i gang med gravemaskina.

Stillstand i tre veker

Verksemda har no skaffa seg ei god oversikt over terreng og arbeid som skal gjerast. Men allereie no blir det stillstand i arbeidet.

Ja, det blir stillstand i tre veker framover på grunn av ferieavvikling, seier Grebstad.

Det ligg også i avtalen at dei skal stoppe opp no, mellom anna av omsyn til trafikken.

Vi vil hindre trafikken minst mogleg i ferien, seier Grebstad.

I tillegg til meir skogrydding må det gjerast ein del sprengingsarbeid. Det skal også settast opp ein del murar.

Dette vil vi starte på i haust, seier Grebstad.

81 millionar

Gangvegen frå Loen til Solvik vil bli på om lag 1.100 meter. Totalt er det ca. 2,8 kilometer med veg som skal byggast.

Volda Maskin fekk tilslaget på jobben etter å ha levert eit anbod på 81 millionar kroner. Kontrakten vart underskriven i månadsskiftet mai/juni.

Det er sett av to år til prosjektet.

Dette er heilt klart eit viktig prosjekt for oss, seier Grebstad.

Gå til dokumentstart

17. Missnøye med ny kommunal veg i Lovik.

Publisert i Fjordingen 21.7.2023.

Av: Roger Oldeide (roger.oldeide@fjordingen.no)


KLAGAR PÅ NY KOMMUNAL VEG: F.V.: TRYGVE BERG LANDE, ERIK BOOK, CIRIL MYREN, TONE LISE MYREN, PER BJARTE MYREN, RASMUS VONHEIM OG ANNE IRENE VONHEIM. FRAMME STÅR BORNA MATTEO, EMILY OG WILLIAM. DEI MEINER KRYSSET I BILDE 2 ER TRAFIKKFARLEG FOR MJUKE TRAFIKANTAR. NO BED DEI KOMMUNE OG POLITIKARAR RUSTE OPP GRUSVEGEN (BILDE 3) SOM EIN ALTERNATIV GANGVEG/SKULEVEG. .

Den nye vegen er livsfarleg for mjuke trafikantar, meiner fleire av dei som må sende borna sine til skulen på den nye kommunale vegen i Lovik.

I sommar vart den snautt 600 meter lange kommunale vegen opna for trafikk i Lovik. Vegen, som er bygd i regi av Legula AS (Nordfjord Kjøtt) har allereie møtt kritikk og det er spesielt plassering av overgangsfelt og talet på desse som no uroar folk i nabolaget før skulestart.

Vi tel heile seks overgangsfelt medan det burde vere det halve, seier Per Bjarte Myren og fleire av naboane. Dei peikar på at gangvegen er plassert først på eine sida av vegen, så på den andre.

Dette forstår vi lite av. Her kunne borna følgt vegen på austsida heilt fram. I staden må dei krysse vegen fleire gongar, forklarar Anne Irene Vonheim.

Vegen bak Nordfjord Kjøtt sitt fryselager er dei derimot nøgde med då det er veglys og godt skilje mellom veg og gangveg.

Så kjem ein ned til det dei meiner er hovudproblemet, nemleg krysset mellom Nordfjord Kjøtt og Mattilsynet.

Svingen er veldig skarp, det er trongt og gangvegen er smal og uoversiktleg. Dette krysset er rett og slett livsfarleg for mjuke trafikantar. Når det kjem store trailerar her så må dei bruke heile breidda for å kunne ta svingen, forklarar dei.

I tillegg er det helling i og ved svingen og her vert det glatt, poengterer dei.


Bilde 2. Skarp sving. Her er kryset 90 grader med smal gangveg utan kant. Her fryktar folk i Lovik for trfikktryggleiken. Dette er skuleveg for mange born i området og det er mykje trafikk. .

Håpar på politisk hjelp

Mange er bekymra for å sende borna sine til skule og barnehage på denne vegen. Vi håpar det ikkje må ei ulukke til før noko blir gjort, seier Vonheim som sjølv jobbar ved Loen barnehage.

Vi bed borna heller nytte den noko attgrodde grusvegen bak Mattilsynet for å kome seg ned til hovudvegen enn å bruke den nye. Det nærmar seg skulestart, seier ho.

Vi forstår ikkje korleis kommunen kunne godkjenne vegen slik. Vi forventar at politikarane tek turen til Lovik for å sjå dette sjølve, seier naboane.

Dei håpar politikarane vil løyve pengar til å fullføre vegen slik den var tenkt, nemleg bak Mattilsynet og 140 meter ned til fylkesvegen.

Foreslår ei enkel løysing

Dei trur det vil ta tid å få på plass denne vegstubben og foreslår difor ei alternativ og langt rimelegare løysing.

Gamlevegen bak Mattilsynet kan enkelt rustast opp med grus, skilting, gjerde, lys og med brøyting om vinteren. Då er mykje løyst, seier dei med adresse til politikarane.

Så veit vi godt at det snart er val, poengterer Myren.


Bilde 3. Enkel løysing. Myren og Vonheim bed kommunen ruste opp den gamle vegen til ny midlertidig gangveg .


Bilde 4. Planen. Den nye kommunale vegen frå fylkesvegen (til venstre) er tenkt slik. Vegstubben merke i raudt, er den delen Nordfjord kjøtt ønskjer at kommunen skal finasiere, men kommunen har ikkje løyvt pengar til dette. .

Gå til dokumentstart

18. Synfaring på ny kommunal veg i Lovik.
Såg både problem og løysing

Publisert i Fjordingen 15.8.2023.

Av: Roger Oldeide (roger.oldeide@fjordingen.no)


Ordførar Per Kjøllesdal og varaordførar Torstein Tvinneriem var på synfaring. Partane er samde om kva som er problemet og korleis ein kan løyse det. Løysinga er å ruste opp denne grusvegen til hovedvegen bak Mattilssysnet. Meir grus, fjerning av litt vegetasjon, eit gjerde, lys og brøyting om vinteren vil løyse problmet meiner dei. .

Ordførar og varaordførar var på synfaring i Lovik på det lokale meiner er ein farleg skuleveg. No har dei håp om ei snarleg løysing.

I sommar vart den snautt 600 meter lange kommunale vegen i Lovik opna for trafikk. Vegen, som er bygd i regi av Legula AS (Nordfjord Kjøtt) har møtt kritikk for plassering av overgangsfelt og talet på desse. Spesielt er det eit trongt 90 graders krysset mellom Nordfjord Kjøtt og Mattilsynet som uroar foreldre no før skulestart.

Svingen er veldig skarp, det er trongt og gangvegen er smal og uoversiktleg. Når det kjem store trailerar her så må dei bruke heile breidda for å kunne ta svingen. Krysset er rett og slett livsfarleg for mjuke trafikantar, forklarte dei i Fjordingen i slutten av juli.

Ordføraren: – Vi ser utfordringa, men også løysinga

No hadde dei ordførar og varaordførar på besøk for å vise fram problemet. Dei bad kommunen sin representantar om å vurdere ei enkel opprusting av den noko attgrodde grusvegen bak Mattilsynet som gangveg. Det inneber grusing, eit gjerde, lys og brøyting om vinteren. På den måten slepp borna både å krysse bilvegen to gongar, og dei slepp unna det farlege krysset.

De har fått presentert det dei meiner er ein farleg skuleveg. Er det samde om at det er det?

Vi ser utfordringane og vi ser også at det ser løysbart ut, så får vi ta det derifrå, sa ordførar Per Kjøllesdal.

Dette handlar om tryggleik for born

Dette handlar om tryggleik for born. Dette kan løysast på ein enkel og grei måte så vi må prøve å få til det, sa varaordførar Torstein Tvinnereim.

Partane vart samde om at ordføraren får ei prioritert liste pr. e-post om konkrete tiltak som også omfattar skilting.

Dei frammøtte var optimistiske til at kommunen vil løyse dette ganske snart.

Kommunen burde aldri godkjend den førebelse vegløysinga i utgangspunktet. Løysinga krev ikkje store kostnadar, men det krev ein prosess i administrasjonen, men vi er optimistiske til at dette vert ordna, sa Vegard Rake Midtun og Per Bjarte Myren.

Avslutningsvis sa Myren at han kunne tenkt seg at kommunestyret tok ein tur rundt i heile Loen for å sjå på situasjonen med veg, vegkryss og manglande gatelys.

Gå til dokumentstart

19. Hollywood på besøk i Kjenndslsstova.
Ei ny eraring for oss

Publisert i Fjordingen 18.8.2023.

Av: Roger Oldeide (roger.oldeide@fjordingen.no)


Filmsettet på plass ved Kjenndalsbreen 20.juni i høve innspeling av filmen "The George". Foto: Per Hernrik Borch. .

Eg var litt skeptisk, røper innehavaren av Kjenndalstova som fortel korleis det var å vere vertskap for ein Hollywood-produksjon i tre dagar.

Eg var litt skeptisk til å leige ut heile arbeidsplassen til eit filmselskap og stenge dalen for turistar, men det gjekk veldig bra. Det var veldig hyggelege folk og dei var nøgde med oss, fortel dagleg leiar ved Kjenndalstova, Ingvill Tronrud.

19.–21. juni var nemleg heile Kjenndalen stengd av grunna innspeling av Hollywood-produksjonen «The Gorge».

Skodespelarar som Miles Teller, kjend frå m.a. Top Gun-oppfølgaren «Maverick» saman med Tom Cruise, står på rollelista. Det gjer også Anya Taylor-Joy, kjend frå mellom anna «The Queen’s Gambit» og «Peaky Blinders» og veteranen Sigourney Weaver.

Kan ein kalle kafeen for Kjendisstova no?

Hehe, eg såg for det meste berre crew, så det var ikkje så høg kjendisfaktor. Eg gjekk vel ikkje akkurat rundt å såg etter kjendisar heller, skrattar ho.

Fekk vere i fred

Ho fortel at heile kafeen var utleigd, så sjølv kunne ho fungere som vaktmeister i tre dagar.

Det gjekk veldig bra for det var ordentlege folk. Det kjedelegaste for oss var sjølvsagt at turistar og andre ikkje fekk kome inn i dalen midt i sesongen, seier ho.

Leiger du ut Kjenndalstova om Hollywood bankar på døra igjen då?

Ja, det trur eg, for dette var ein ny og morosam oppleving for oss, konkluderer Tronrud.

Kan ha effekt på besøket

Ho trur ikkje Kjenndalstova dukkar opp i filmen, men at filmen kan ha ein effekt på besøket til Kjenndalen og Lodalen, trur ho nok.

Men det står vel i filmen at handlinga uansett er i Austerrike eller noko slikt, skrattar ho.

«The Gorge» (Kløfta) vert produsert av Skydance Media og skal distribuerast av Apple TV+. Filmen skal ha fått innvilga 7,2 millionar kroner frå Norsk filminstitutt gjennom ei insentivordning som tilbyr refusjon på opptil 25 prosent til filmar som produserast heilt eller delvis i Norge.

Gå til dokumentstart

20 Får veg-viljen sin i Lovik.

Publisert i Fjordingen 1.9.2023.

Av: Roger Oldeide (roger.oldeide@fjordingen.no)


Løysing i Lovik. Trygve lande Berge, Erik Bokk, Ciril Myren, Tone Lise Myren, Per Bjarte Myren, Rasmus Vonheim og Anne Irene Vonheim er blandt dei som har klaga på det dei meiner er eit farleg vegkryss (nede til høgre). No vert gangvegen til venstre opna for bruk med m.a. lys og vinterbrøyting (arkivfoto) .

Ein liten, men viktig siger for trafikktryggleiken i Lovik, seier Vegard Rake Midtun.

Kommunen opnar for mellombels bruk av privat gangveg:

Rake Midtun som er ein av fleire foreldre i Lovik som har engasjert seg i saka. Som Fjordingen har omtala, har dei kjempa for å gjere den nye, kommunale vegen i Lovik tryggare for mjuke trafikantar og inviterte difor både ordførar og varaordførar til synfaring.

Det er talet på overgangsfelt og plasseringa av desse, og eit 90 graders vegkryss mellom Nordfjord Kjøtt og Mattilsynet det spesielt har vore reagert på.

Ei foreslått løysing på problemet er å ruste opp ein noko attgrodd gangveg bak Mattilsynet sine lokale som går ned til hovudvegen. På den måten slepp mjuke trafikantar unna dette vegkrysset.

No håpar dei at løysinga er like om hjørnet.

Vi har vore i kontakt med kommunalsjef Sigurd Muldsvor og han var imøtekomande om ei løysing. Om kommunen får til ein avtale med grunneigar så ville dei ordne gangvegen slik vi ønska med lys, grus og brøyting om vinteren. Dialogen har vore svært god, seier Rake Midtun.

Reduserer vegkryssingar frå sju til tre

I tillegg vert fortauet mellom krysset ved nedkøyringa til Stryn betong AS flytta til oversida av vegen. Skiltplan for heile området vert gjennomgått og nye skilt vert hengt opp.

Totalt sett får borna ein mykje tryggare skuleveg og talet på overgangsfelt vert redusert frå sju til tre på ein snau kilometer, seier Rake Midtun.

No har kommunen fått litt tid på seg til å inngå avtalar og gjennomføre utbetringane, så vi må vere litt tolmodige. Vi vil følge opp om det dryger, legg han til.

Totalt sett får borna ein mykje tryggare skuleveg i Lovik

Kommunalsjef Sigurd Muldsvor seier til Fjordingen at kommunen legg til rette for mellombels bruk av gangvegen bak Mattilsynet, inkludert etablering av veglys.

Når arbeidet tek til er ikkje avklart.

Gå til dokumentstart

21 Jeger fall i elva i Bødal.
Prøver å finne ut kvifor det gjekk gale då jeger skulle krysse elva.

Publisert i Fjordingen 19.9.2023.

Av: Bengt Flaten (bengt flaten@fjordingen.no)


Politiet undersøkjer: Wieren og stolen som vart brukt då mann i 60 åra ramla i elva i Bødalen og omkom laurdag 9. september .

Krimteknikarar frå politiet har vore i Bødalen og utført sjekk på innretninga med stol og wire som vart brukt, då ein mann i 60-åra ramla i elva og omkom laurdag 9. september.

Mannen som omkom er 65 år gamle Henning Sundet, ein næringslivsleiar frå Ålesund som blant anna var finansdirektør i Island Offshore og Borgstein i Ulsteinvik samt dagleg leiar i Ulsteinvik Utvikling. Sundet var del av eit jaktlag i Bødalen i Stryn kommune. Ulukka skjedde då jegerane skulle krysse Bødalselva ved hjelp av ei innretning som har vore brukt i årevis av jegerar i området.

Vart funnen nokre hundre meter lenger nede i elva

Mannen sat i setet og ramla i elva. Han vart funnen nokre hundre meter lenger nede i elva og låg då slik til at det var forbunde med fare å gå ut i elva. Difor vart han heist ut av elva ved hjelp av redningshelikopter før han vart sendt til Haukeland Universitetssjukehus, fortel politioverbetjent og straffesaksansvarleg ved Politiet i Nordfjord, Nils Bakke.

Dagen etter ulukka vart mannen erklært omkomen.

Ein krimteknimkar frå Førde og ein frå Bergen har denne veka vore i Bødalen, som er ein sidedal til Lodalen, for å sjekke innretninga som vart brukt då det gjekk gale.

Testkøyrde med ulik mengde vekt

Dei tok sjekk av heile innretninga og testkøyrde den med ulik mengde vekt i setet. Vi prøver å klargjere sikkerheita ved bruk av innretninga, men eg har førebels ikkje fått rapporten frå krimteknikarane. Innretninga har stått nede ved elva i veldig mange år. Det er hovudsakleg jaktlag som brukar den og ikkje noko vanlege turgåarar brukar.

Bakke seier politiet har ein ide om kva som skjedde og kvifor det skjedde, men han ønskjer ikkje seie meir før alle avhøyr er gjennomførte. Fleire personar var vitne til ulukka, og alle er ikkje avhøyrde enno.

Det vil og vere ein del av etterforskinga om nokon er ansvarlege og kven som har sett opp innretninga i si tid. Der har vi ingen konklusjon enno, seier Bakke.

Vart den omkomne sendt til obduksjon?

Ja. Vi har fått ein førebels obduksjonsrapport, men ønskjer ikkje kommentere innhaldet i den, seier Bakke.

Han seier etterforskinga vil pågå vidare, og med avhøyr og ferdigstilling av rapport etter kriminalteknisk undersøkelse.

Gå til dokumentstart

21 Ny artikkel om same saka
Dødsulukka i Bødalen ferdig etterforska.

Publisert i Fjordingen 24.10.2023.

Kilde: Sunnmørsposten.

Politiet meiner ingen kan stillast til ansvar for dødsulukka som skjedde laurdag 9. september. Det melder NRK.

Næringslivsleiar Henning Sundet (65) frå Ålesund omkom då han saman med jaktlaget skulle krysse Bødalselva med taubana 9. september i år.

Bødalselva ligg i ein sidedal av Lodalen.

Ferdig etterforska

Politiet er no ferdige med å etterforske dødsulykka.

Den står fram som ei tragisk ulykke der ingen kan stillast til ansvar, seier politioverbetjent Vidar Stavik i Stryn til NRK.

Mannen ramla ut i, og døydde dagen etter av skadane. Obduksjon har ikkje gjeve noko medisinsk forklaring på ulukka.

Ein moglegheit er at han har fått føtene ned i ein stein i elva og på den måten ramla uti, seier Stavik.

Kan bli forbod

Det er uvisst kven som sette opp taubana, men lokale jegerar og grunneigarar seier til NRK at den jamleg har blitt halde ved like opp gjennom åra.

Det er ikkje kjent at det tidlegare har skjedd ulukke med taubana.

Dei lokale jaktlaga i Bødalen har stoppa bruken av bana. Stavik i politiet seier til NRK at dei har bede juristen ta stilling til om det skal kome eit forbod om bruk av taubana – sjølv om det ikkje er noko feil med den.

16. september melde Fjordingen at krimteknikarar frå Førde og Bergen undersøkte taubana og gjorde fleire testar av den. Det er ikkje funne skade eller feil på bana.

Henning Sundet var finansdirektør i Island Offshore og Borgstein i Ulsteinvik, og dagleg leiar i Ulsteinvik Utvikling.

Gå til dokumentstart

22 Ekteparet Sve rett inn i fylkestinget.
(Frank Sve og kona Gro Anita Loen Sve).

Publisert i Fjordingen 19.9.2023.

Av: Rita Løseth (rita@nyss.no)


Opprinneleg frå Loen: Gro Anita Loen Sve, medlem av planutvalet i Stranda kommune. No vert ho medlem i i FRP si fylkestingliste, saman med mannen Frank Sve. .

Frank Sve klatra frå 13. til 1. plass på Frp si liste til fylkestinget i Møre og Romsdal. Kona hans, Gro Anita Loen Sve, opprinneleg frå Loen, vart vald inn som sjettekandidat.

Øvst på Framstegspartiet si liste, etter å ha blitt innstilt på ein 13. plass, finn vi Frank Sve, medan på 6. plass kan ein sjå namnet til kona hans, Gro Anita Loen Sve.

Ja, eg må berre takke og bukke. Eg tar dette som ei sterk tillitserklæring frå veljarane, når dei også her gir meg såpass med tilleggsstemmer at det gir slike utslag. For å rokere om på listeplasseringa må det åtte prosent personstemmer til. Ved dette fylkestingsvalet fekk eg tett på 3.000, så eg til slutt enda opp heilt øvst, uttalar ein glad Sve.

Sve fortel vidare at han sjølv ikkje ønskte å ha ei høgare plassering på lista innan valet, då han ikkje ville stå i vegen for andre på fylkeslista.

For det er veljarane som skal bestemme, ikkje partiet, det er heile poenget, slår han fast.

Denne saka vart først publisert av Nyss.

Gå til dokumentstart

23 Marie Renate Haugen flytta heim.
(Ny leiar for Stryn Tunr & Idrettsalag).

Publisert i Fjordingen 29.9.2023.

Av: Thomas Thaule (thomas.thaule@fjordingen.no)


Ny leiar: Marie Renate Haugen er ny leiar i Stryn turn & idrettsalg. 37 åringen tok over som leiar etter årsmøtet 9. august. Foto Thomas Thaule. .

Etter å ha vore vekke i 17 år flytta Marie Renate Haugen tilbake til Stryn. No er ungdomsskulelæraren vald til ny leiar i Stryn Turn & Idrettslag.

Det var på årsmøtet 9. august at ho vart vald som ny leiar etter Else Jenny Staalnacke som hadde hatt vervet i eitt års tid. Før det hadde Jonn Beinnes vore leiar i 30 år.

Eg måtte tenke meg litt om før eg tok vervet. Men eg veit ein del kva eit slikt verv betyr, og eg har flinke folk med meg i styret, seier Haugen til Fjordingen. Etter eitt år som styremedlem er ho no leiaren for det største idrettslaget i Stryn med om lag 3.000 medlemmar.

Ingen planar om å flytte heim

Marie Renate Haugen kjem frå Lodalen. Ho har mellom anna ein master frå idrettshøgskulen i Oslo, og ho jobba i Vestfold og Telemark skikrets i fire år før turen gjekk heimover i fjor.

Eg budde i Skien i fem år, og hadde eigentleg ikkje planar om å flytte heim att. Men så fann eg meg ein stryning, og no bur eg i Markane, fortel 37-åringen.

Nokon «stor» idrettskarriere vil ho ikkje påstå at ho har hatt:

Nei, men eg spelte fotball for Oppstryn tidlegare. Eg har vel vore meir ein hobbymosjonist. Medlem i Stryn Turn & Idrettslag vart eg faktisk ikkje før i fjor.

Frivillig innsats er viktig

Ho går inn i vervet som leiar med stor iver.

Eg har vore på andre sida og sett kva frivilligheita betyr for born, unge og vaksne. Det er fint å bidra i dette arbeidet, seier Haugen, som blant anna brenn for fysisk aktivitet, born og unge og det å ha eit tilbod, både når det gjeld organisert og uorganisert idrett.

Kva utfordringar ser du for idrettslaget framover?

Utfordringa er rett og slett å få samle oss litt, sjå framover og få til gode samarbeid på tvers av gruppene. Vi har eit velfungerande idrettslag, men alle idrettslag har ting ein kan utvikle vidare. Det er alltid potensial til å bli betre, meiner Haugen.

Ho meiner også at det er mykje å lære av dei som kjenner bygda og idrettslaget:

Samstundes så er utskiftingar berre sunt. Dei før meg har uansett gjort ein god jobb. Eg satsar på at dette skal gå bra, og eg har gode folk med meg i styret, avsluttar den nye idrettslagsleiaren.

Styret i Stryn Turn & Idrettslag: Marie Renate Haugen (leiar), Siri Merete Fure (nestleiar), Monica Egge (kasserar/styremedlem), Bjørn Tore Erdal (styre- medlem).

Gå til dokumentstart

24 Lanserer Rolv Muri-bok

Publisert i Fjordingen 3.10.2023.

Av: (Redaksjonnelt i Fjordingen)


Nybok.: Framsida av den nye boka om Rolv Muri. Foto /bokomslag: Oddleiv Apneseth. .

Fredag 6. oktober blir det lansering av boka om Rolv Muri med Ove Eide og Arve Henriksen på Lodgen i Stryn.

Forfattar Ove Eide frå Sandane og musikaren Arve Henriksen frå Stryn har samarbeidd i fleire år for å gie kunsten og kunstnaren Rolv Muri større merksemd. Eide har no skrive bok om denne store kunstnaren. Jazzmusikaren og komponisten Henriksen har late seg inspirere av bilda til Muri. Saman med Nordfiord sogelag står dei som utgjevarar av boka

Ove Eide er ferdig med eit veldig flott manus. Reidar Gjørven har giort ein strålande jobb med lay out og utforming av boka. Vi har hatt god dialog med Kunstmuseet i Førde vedrørande denne bokutgievinga. Dette har resultert i at vi kjem til å ha bokslepp fredag 6. oktober. Nokre veker seinare opnar Sogn og Fjordane Kunst- museum dørene til ei jubileumsutstilling med Rolv Muri sin kunst. Dette gledar vi oss stort til. Vi har og vore så heldge å få til eit samarbeid med Nordfiord sogelag som hjelper oss med å uå utgjevinga på beina. Dette er vi svært glade for, fortel Arve Henriksen i ein omtale av bokprosjektet. Dei tak- kar og lokale støttespelarar for økonomiske bidrag.

Gå til dokumentstart

25 Frå lanseringa av Rolv Muri-bok

Publisert i Fjordingen 10.10.2023.

Av: Inge Fænn (Redaksjon@fjordingen.no)


Ove Eide og Arve Henriksen har all grunn til å være nøgde med arbeidet dei har lagt ned. Foto Inge Fæn. .

Med boka «Frå Olden til Paris» har bildekunstnaren Rolv Lorentz Muri fått den plass han fortener i kunsthistoria, både nasjonalt og internasjonalt.

Boksleppet på Lodgen i Stryn fredag samla full sal, og det fall mange rosande ord både til forfattaren Ove Eide, og ideskapar og musikar Arve Henriksen.

Det er eit tiårs prosjekt som er fullført. Spiren vart sådd tidleg på åttitalet då Arve som ungdomsskuleelev fatta interesse for eit arbeid av Muri, innkjøpt til ungdomsskulen.

Ei fin tid. Lærarane tok oss med inn i det lokale kulturlivet. Elling Vanberg aes dikt, vi hadde Rolv Muri på veggen. Dei såg kor viktig det var at vi fekk innsyn i det lokale, fortel Arve Henriksen.

I innleiinga til boka nemner han desse poenga, og ikkje å gløyme musikklivet med Arnold Sunde.

«Nattlig dialog» av Muri gjorde noko med Henriksen som førde til ny dialog med forfattaren Ove Eide. Ein dialog som etter eit «svangerskap» på ti år enda med ei praktbok i ord og bilde. Nordfjord Sogelag står som utgjevar. Reidar Gjørven har vist godt handverk i utforminga, men først og fremst er det Ove Eide som har ført historia om Rolv Muri i pennen på ein glimrande måte.

Ei fantastisk reise

Med svake tonar frå «Murimusikken» til Arve Henriksen i bakgrunnen tok forfattaren oss med på ei fantastisk reise gjennom livet til Muri.

Korkje Eide eller Henriksen møtte Muri, men dei har veve seg inn i livshistoria hans i ord og tonar. Musikken er fin, men forteljaren Eide kunne gjerne vore på band. Det var ei forteljing som kunne hjelpe uvitande til å forstå kva som løyner seg bak bilda som folk flest vil gå forbi ved første augnekast. Ikkje fordi dei ikkje er vakre, men fordi vi ikkje forstår.

Forfattaren tek oss inn i livet til Muri frå han kom til Olden og vart kunstnar og småbrukar. Boka er ein dokumentasjon og ingen spekulasjon. Boka er Rolv Muri. Lite kjend heime. Stor ute i verda.

Eg har vore oppteken av fakta, ingen fantasiar, sa forfattaren i presentasjonen. Fakta ja, men likevel ei skildring av eit spennande kunstnarliv.

Naturen var viktig for Muri. Han viste naturbilda til Muri opp mot kunstnarane som nærast fotografisk serverte oss naturen i vakre bilde. Bilda til Muri er kjenslene og tankane han sat tilbake med etter å ha sett ein stein, eit måneglimt over fjorden eller mønster i jorda når han stakk ei grøft. Med det i bakhovudet er det lettare forstå det vi ser.

Eller som ei av dei viktigaste kjeldene til boka, Johanna Nygjerd, sa då presentasjonen av boka var over.

Det er ei bok der vi kan blade og oppleve Rolv Muri kvar einaste dag.

At kona Helga får eit eige kapittel i boka er vel fortent. Kunstnaren frå danske Fyn sa ja til Rolv og vart småbrukar kone i Olden. Ein viktig støttespelar som la bort eigen kunst for at Rolv skulle få fridom til å realisere sine fargesprakande bilde.

Det fine vi opplever med boka er også at Elling Vanberg, ein stor kunstnar som aldri har fått eigen biografi, men som er større enn mange veit, har fått sin rettkomne plass. Rolv og Elling var to kunstnarsjeler som fann kvarandre i to ulike kunstformer.

Boka om Rolv Muri er ei viktig bok både som lokalhistorie og kunsthistorie. Difor er det også gledeleg at det er Nordfjord Sogelag som står som utgjevar. Vi har mykje å vere stolte av i Nordfjord. Ikkje minst Rolv Muri, musikaren Arve Henriksen og Ove Eide som har ført boka i penn.

Ut med Astrup - inn med Muri

Sogn og Fjordane Kunstmuseum er i ferd med å rydde bort utstillinga etter Nikolai Astrup, og tredje november er det klart for ny utstilling i Førde med bilda til Rolv Muri, fortalde administrerande direktør for musea i Sogn og Fjordane, Jan Heggheim etter boklanseringa fredag.

Heggheim meinte at det var ei praktbok som var levert.

Rolv Muri var onkelen til Ivar Vartdal som står som eigar av småbruket i dag. Vartdal takka på vegne av slekta for boka og arbeidet som var lagt ned.

Det er eit fint ettermæle. Med denne boka er han udødeleggjort, sa han.

Det er stort å få vere med på dette, sa Johanna Nygjerd. Ho og mannen Gunnar, var personlege vener av Muri. Ho karakteriserte boka som eit kunstgalleri som ein kunne ta fra

Nordfjord Sogelag står som utgjevar, og leiaren, Sverre Folkestad, var glad for at sogelaget gjennom sine vedtekter og kapital frå årboka, kunne vere medhjelpar.

Framsida skaper leselyst, og boka opnar augo for oss som ikkje kan så mykje om moderne kunst, sa Folkestad mellom anna.

Gå til dokumentstart

26 Lostrupane er 30 år

Publisert i Fjordingen 24.10.2023.

Av: Sigrid Heggestad(sigrid.heggestad@fjordingen.no)


Lostrupane anno 2011. Arkivfoto: Kåre Tonning. .

Lostrupane feirer 30 år i år med stor jubileumskonsert i kulturhuset laurdag 18. november. Det heile starta med to damer som ville få til noko «songgreier» i Loen.

Tida går fort og Lostrupane har snart 30 års farstid.

Vi har teke ein titt på starten til dette koret som vart så populert. Underteikna, og IngerRake hadde lenge snakka om å prøve å få til noko songgreier i Loen.

Vi kjende til Lechek Wolczek fra Stryn blandakor, og som organist i Loen kirke.

Inger tok oppdraget å spørje han «neste kyrkjesøndag» om å vere dirigent for oss, dersom vi fekk samla nok folk. Han sa ja. Så spurde vi Kåre Rake (trekkspel) og Zoltan Lipai (gitar) om å vere med. Dei var villige, og vart med i mange år.

Det var ikkje lett å få med folk å synge, og vi masa og masa på mange i begynnelsen. Første øving var det åtte damer og ein mann. Vi snakka om eventuelt visegruppe men Lesjek ville ha kor, og kor vart det.

Vi starta i januar og hadde målsetting om å synge på Alex-andra 17. mai same år.

Lechek var skeptisk, han syntest det var for kort tid å øve på, men sang vart det på nasjonaldagen 17. mai.

Etter dette losna det med fleire medlemmer i koret.

Så kom sjokket at Lechek ikkje kunne vere organist lenger på grunn av ein jobb utanfor kommunen. Vi kjende til Erling Briksdal, og heldigvis tok han oppdraget på strak arm, så koret kunne forsette.

Vi fann ut at vi måtte ha eit navn. Det vart skrive navneforslag, og Ingunn Rake sitt forslag «Lostrupane» fekk mest stemmer.

Tålmodige Erling utvikla Lostrupane til nye høgder, og gjorde ein kjempejobb med dette koret. Nye folk og dirigentar har kome til i ettertid, og Lostrupane kvitrar framleis i veg», skriv Elle Drageset om historia til koret.

Gler seg til jubilumskonsert

Jubileet blir markert med ein heidundrande jubileumskonsert. Lostrupane med band inviterer til storstilt feiring i Stryn kulturhus laurdag 18. november.

Vi skal framføre songar frå vårt rikhaldige repertoar. Vi øver iherdig og gler oss stort. Dirigenten vår er Janne Grytten Skarstein, skriv koret i ein omtale om konserten.

Gå til dokumentstart

27 Loen. Utviklingslaget og Reiselivslaget si tiltaksliste.
Mange tiltak på tiltakslista.

Publisert i Fjordingen 31.10.2023.

Av: Roger Oldeide (roger oldeide@fjordingen.no)


Tiltaksliste. Dette er det Loen utrviklingslag og Loen reiselivslag vil gjere av tilatka (Skisse frå Loen utviklingslag). .

Loen Utviklingslag og Loen Reiselivslag har levert si tiltaksliste til Stryn kommune.

Bygdelaga i kommunen har blitt oppmoda om å sende inn sine respektive tiltakslister til kommunen. No har Loen Utviklingslag ved leiar Jan Heggheim, levert si liste.

Han legg til at lista er drøfta i samråd med Loen Reiselivslag, og er å sjå på som Loen si tiltaksliste.

Som andre slike lister vil der vere ein viss dynamikk med tanke på prioriteringar, legg han til.

Etablering og flytting av toalettvogner

Loen Utviklingslag meiner også at det må på plass eit toalett ved parkeringsplassen i Kjenndalen som bør vere kommunen sitt ansvar.

Det vert opplyst om at Loen Reiselivslag har ei toalettvogn som var tenkt sett opp i Kjenndalen og dette kan overtakast av Stryn kommune vederlagsfritt, foreslår utviklingslaget.

Det vert også foreslått å flytte ei av toalettvognene på Breng til Oppheim, samt at eit toalett i Bødal kan erstatte eit toalett i Kjenndalen.

I Bødal er det råd å leige septikkapasitet og der er tilgang til springvatn, opplysast det om.

Gå til dokumentstart

28 Leiaren held fram i nytt ungdomsråd.

Publisert i Fjordingen 31.10.2023.

Av: Sigrid Heggestad (sigrid.heggestad@fjordingen.no)


Stryn Ungdomsråd 2023/2024. Frå venstre rundt bordet: Leiar Mathias Loen. Namna på dei andre er ikkje tekne med her. .

Nye og tidlegare medlemmer utgjer det nye ungdomsrådet i Stryn kommune, som valde leiar og nestleiar onsdag.

Då hadde det nye ungdområdet sitt første formelle møte dette skuleåret. Val av leiing var ei av sakene på saklista.

Det enda med at Mathias Loen held fram som leiar, medan ny nestleiar er Espen Muldsvor Olsbø. Loen går siste året ved Stryn vidaregåande skule, medan Olsbø går siste året ved Olden skule.

Det er hovudsakleg erfaringa mi frå i fjor som gjer at eg vil fortsetje som leiar i år og. Vi ser fram til å auke engasjementet og stemma til ungdommen i Stryn, seier Loen.

På første møte var det opplæring i kva ein gjer i eit ungdomsråd, og mykje praktisk info ved rådgjevar og ungdomskontakt Jannike Sunde.

Når ein er med i ungdområdet representerer ein skulen ein går på, men samstundes alle ungdomar i Stryn kommune. Dei er valde ungdomspolitikarar som representerer kommunen.

Framover vinteren skal rådet jobbe med fleire saker som Ungdata, samfunnsplanen og rangere BufDir-midlar.

Gå til dokumentstart

29 Hotell Alexandra. Ny energisentral.
Kuttar 40 prosent energi.

Publisert i Fjordingen 12.12.2023.

Av: Bengt Flaten (bengt.flaten@fjordingen.no)


Richard grov inne i Energisentralen .

Hotel Alexandra i Loen har ferddigstilt ein komplett energisentral som gjer at hotellet produserer energien sin sjølv og reduserer årleg kjøp av straum frå straumnettet med mellom to og tre millionar kWh.

Stolt hotelldirektør med ny, komplett energisentral:

Dette er vi særs godt fornøgde med, seier hotelldirektør Richard Grov, og viser Fjordingen inn i det aller heilagste: Rommet for heile den nye og komplekse energisentralen.

Sentralen får energien sin frå ein sjøvassvekslar nede ved fjorden og derifrå inn på glykolsløyfe opp til Alexandra, Loenfjord og også framtidig utbygging.

Vi produserer all energien vi treng gjennom sju varmepumper, og der vi hentar energien tilbake og gjenbrukar den. Anlegget vi no har bygd er dimensjonert for 50 prosent meir kvadratmeter enn vi har i dag. Sagt med andre ord: Vi har så og seie gratis energi til framtidig utbygging ved Hotel Alexandra, fortel Grov.

Energimerke A

Utbygginga av anlegget som hadde ferdigsynfaring torsdag, starta for seks-sju år sidan, og er prosjektert av Riksheim Consulting i Ålesund.

Håvard Flisnes hos Riksheim Consulting har rekonstruert heile anlegget vårt, og no har vi eit anlegg vi kan leve av. Det har kosta oss rundt 25 millionar kroner å kome dit vi er i dag. Men no har heile Hotel Alexandra fått energimerke A, noko vi er veldig stolte av, seier Grov.

Sjølv med 13 minusgrader ute klarte vi oss utan elkjelane med god margin.

Hotellet sitt eige vesle energiverk har ein produksjon på 900 kW.

Hadde vi ikkje hatt dette, ville vi brukt om lag sju millionar kWh årleg. No er vi nede på om lag 4,5 millionar. Og med betydeleg reserve som gjer at vi har eit anlegg vi skal leve godt på i mange år framover, seier Grov.

Berre eit lite støttebeløp

Og han legg til:
Vi ligg godt framfor det grøne skiftet, og vi har gjort dette med berre eit lite støttebeløp frå Enova.

Han rosar samarbeidspartnerane som har bygd opp energisentralen.

Riksheim er hovudhjernen her, så har vi mange gode og heilt avgjerande leverandørar i BK Kvamme, Øen Kuldeteknikk, Kr A. Vik, Øvreberg Installasjon, Normatic og Menerga. Det har vore kjekt og særs interessant å følgje med på prosjektet frå start til slutt, seier Grov.

Alt på eigenproduksjon

Kva er vinsten utover at de produserer energien sjølv?

Vinsten er tredelt: Stabilt og godt inneklima i hotella våre, uansett temperatur ute. Vidare grunnlagsinvestering for framtidig utbygging og ikkje minst ca. 40 prosent redusert kjøp av straum frå det offentlege nettet. Vi har framleis ståande kraftig dimensjonerte elkjelar på mellom 150 og 1.200 kW. Desse har slått inn og gitt meir varme når behovet har vore der. Etter at den nye energisentralen vår var ferdig utbygd, har alt gått på eigen- produksjon, utan elkjelar som kopla seg inn. Sjølv med 13 minusgrader ute klarte vi oss utan elkjelane med god margin. Det kjennest både varmt og godt, seier Grov.

Mange lurer på om det ikkje er sløseri og lite miljøvenleg å varme opp utebasseng når det er ti minusgrader ute?

Svaret er at vi har energien i anlegget vårt, vi produserer han sjølv og energien frå bad og spa vert i tillegg resirkulert.

Gå til dokumentstart

30 NK legg ned slakteriet i Loen.

Publisert i Fjordingen 8.12.2023.

Av: Bengt Flaten (bengt.flaten@fjordingen.no)


Nordfjord Kjøtt Slakt. Magnar Sæten, tidlegare slakteriformann og framleis klassifisør ved Nordfjord Kjøtt Slakt AS .

Slakteriverksemda ved Nordfjord Kjøtt iLoen vert avvikla i løpet av første kvartal 2024.Det er beslutta av styret i Nordfjord Kjøtt Slakt AS.

Slakteridelen av konsernet Nordfjord Kjøtt har stått.for om lag ti prosent av total mengde kjøt levert til foredling ved Nordfiord Kjøtt. Resterande 90 prosent er kjøpt inn frå Furuset slakteri på Dal og fleire av Notura sine slakteri.

22 fast tilsette

Dagleg leiar i Nordfiord lKjøtt, Geir Egil Roksvåg seier til Fjordingen at nedlegginga berører 22 fast tilsette, i tillegg til seks korttids- og sesongarbeidarar.

Det viktigaste for Nordford Kjøtt Slakt AS og selskapets eigarar framover vil vere å ivareta interessene til våre dyktige tilsette i slakteriverksemda. Beslutninga påverkar 28 tilsette, der alle 22 fast tilsette vil få tilbod om vidare sysselsetting i konsernet. Alle involverte er informerte, og overføring til nye oppgåver vil vere ein prosess framover. For dei resterande tilsette vil selskapet vere behjelpeleg med bistand i vidare sysselsetting. Styret vil gjere sitt ytterste for at vedtaket blir giennomført på ein måte som best mogleg ivaretek interessene til våre medarbeidarar, i nært samarbeid med dei tillitsvalde, seier Roksvag.

Skjerpa miljækrav

Styret grunngjev beslutninga om nedlegging med fleire faktorar.

Slakteriverksemda vår omsette i fjor for 22O millionar kroner, og giekk i balanse. Opp gjennom åra har resultatet frå slakteriet vore pluss/minus null. Skulle vi satsa vidare på slakteri og gort denne delen av verksemda konkurransedyktig, måtte vi gjennomført store investeringar det ikkje er forsvarleg å giennomføre grunna vedtekne skjerpa miljøkrav. Nye krav til utslepp gier at vi reduserer alt som forureinar mykje. Då er det ikkie bærekraftig å oppretthalde slakteriverksemda ved anlegget i Loen. Konsernet vil difor fokusere på sine kjerneområde innan for- edling og sal av kjøttvarer for å sikre ein bærekraftig- og lønsam utvikling, seier Roksvåg.

Han seier siste dato for slakting ikkje er endeleg bestemt, men at ein forventar at det vil skie i løpet av første kvartal neste år.

Vi har hatt mange og trufaste produsentar over fleire år, heimehøyrande i Nordford, Sunnfiord, Vågå, Lom og Skjak, og takkar alle dei for godt samarbeid. Produsentane våre vil bli kontakta for vidare oppfølging i dagane som kjem, seier Roksvåg.

Kva med lokala der slakteridelen ligg i dag? Når slakteriet er avvikla, vil denne delen bli ombygd til pro-duksjonslokale.

Gå til dokumentstart

31. Bondelaget om slakterinedlegging.
Vi arbeider for å finne løysingar.

Publisert i Fjordingen 15.12.2023.

Av: Gunnhild Sindre (gunnhild.sindre@fjordingen.no)


Rolf olav Gjørven, leiar for fellesstyret for bondelaga i Stryn: Vi har fleire forslag til løysingar. Så vil vi sjå kva som kjem ut av dette til slutt. .

Det har store konsekvensar for næringa om det lokale slakteriet legg ned. Vi vil difor arbeide vidare og håpe i det lengste at det kan finnast ei løysing slik at Nordfjord Kjætt kan halde fram drifta av eige slakteri, seier Rolf Olav Gjørven på vegner av fellesstyret for bondelaga i Stryn.

Fredag fekk Norges Bondelag sine lokallag i Stryn eit møte med Nordfjord Kjøtt om problematikken som gjer at NK har bestemt å avvikle slakteriavdelinga. For bondelaget møtte Rolf Olav Gjørven og Silje Skarstein, frå Stryn kommune møtte Per Kjøllesdal.

Vi hadde ein veldig ryddig og fin dialog der vi fekk høyre konkret om problemstillinga, seier Rolf Olav Gjørven.

Dette er krav som vil råke mange slakteri. Difor bør ein først sjå om ein kan finne ei løysing som fleire er tente med. Elles kan ein få ein situasjon der slakteria ikkje kan drive lenger

Kan verte eit fortrinn

For oss i lokallaga var det viktig å få fram at Nordfjord Kjøtt som aktør i landbruksnæringa har vore godt fungerande, og at vi ønskjer at dei kan fortsetje som før, seier Rolf Olav Gjørven.

Vi forstår at markedet i dag, med innkjøp av slakt til foredling, fungerer bra. Men vi er usikre på korleis det ser ut om nokre år. Det kan tenkast at å ha lokalt slakteri kan verte eit fortrinn i åra framover, og vi håpar at vi framleis skal ha dette. Å markedsføre kortreist mat og lokalkultur blir mindre truverdig om ein ikkje har lokalt slakteri, men kjøper inn alle råvarene frå andre slakteri, seier Gjørven, som legg til at han er klar over at samvirket må støttast, men at han også tenkjer ein må ha eit mangfald og ein viss konkurranse i næringa.

Tok direkte kontakt for dialog

Det har kome innspel på at bøndene har sakna engasjement og informasjon frå bondelaget.

Då vi fekk vite om planane for nedlegging valde vi å ta direkte kontakt med Nordfjord Kjøtt for å få ein dialog med ein gong. Dette kom brått på oss alle, men vi reknar med at dei har prøvd å drive så lenge som mogeleg i håp om at dei skulle greie å finne ei løysing, seier Gjørven.

Har fleire forslag til løysing

I møtet fekk bondelagsrepresentantane informasjon om at avgjerda om å leggje ned slakteriavdelinga skuldast vedtekne, skjerpa utsleppskrav. Desse nye krava vil også føre til strengare krav til kommunen for reinsing av kloakk og avløpsvatn.

Eit viktig poeng er at dette er krav som vil råke mange slakteri. Difor bør ein først sjå om ein kan finne ei løysing som fleire er tente med. Elles kan ein få ein situasjon der slakteria ikkje kan drive lenger, det ville vere ei svært uventa problemstilling for landbruket, seier Rolf Olav Gjørven.

Vår tilnærming er å prøve å finne ein måte å løyse dette på, i samarbeid med Stryn kommune og Nordfjord Kjøtt. Vi har fleire forslag til løysing, så får vi sjå kva som kjem ut av det til slutt.

Gå til dokumentstart

32. Bondelaget Skuffa. NKK-nedlegging.
Kom ikkje i mål med slakteriløysing.

Publisert i Fjordingen 29.12.2023.

Av: Gunnhild Sindre (gunnhild.sindre@fjordingen.no)


Geir Egil Roksvåg: Vi set pris på engasjement og har vurdert innspela. - Men vedtaket står fast. Foto: Bengt Flaten .

Fellesstyret for bondelaga i Stryn orienterte torsdag medlemmane sine om at det diverre ikkje vart nokon løysing for å behalde slakteriet i Loen. Dermed vert vedtaket om nedlegging ståande fast.

Fellesstyret for bondelaga seier det har vore jobba iherdig for å finne ei løysing som ville gjere det mogeleg for Nordfjord Kjøtt å halde fram med slakteriavdelinga si.

Det var tidleg klart at det er møka frå dyra og utslepp som følge av dette som var utfordringa, seier leiar i fellesstyret, Rolf Olav Gjørven.

Framtidig biogass

Han fortel at fellesstyret fekk jobba fram ein avtale med Haugen Maskin i Hornindal, som kunne hente og hygienisere møka.

Bondelaget sa seg også villige til å finne bønder som kunne ta imot møka og nytte denne som gjødsel på eigne bøar.

Frå 2025 vil det også komme biogassanlegg i Hornindal og det er eitt til planlagt på Byrkjelo. Ved å nytte seg av denne løysinga kunne ein ha kjøpt seg litt tid fram til levering til godkjent biogassanlegg var eit fullgodt alternativ, seier Rolf Olav Gjørven.

I forslaget frå fellesstyret ville bønder framleis kunne ha levert dyra sine til Loen for slakt og NK kunne fortsatt hatt lokale produsentar og ei nær tilknyting og samarbeid med lokale bønder og selskap. Det ville ha kunna skapt lokal verdiskaping og ikkje minst vert ein god utnyttelse av gjødsla.

Må ikkje nøle med å ta kontakt

Han er skuffa og seier at styret stiller seg litt uforståande overfor at denne løysinga ikkje vert valt, og at slakteriet i Loen blir avvikla som planlagt.

Vi håpar lokale bønder har funne seg alternative slakteri, og at dei vil bli godt ivaretekne der når NK legg ned slakteriet utpå nyåret. I byrjinga av nyåret vil vi halde eit medlemsmøte der vi fortel litt om arbeidet med NK og informasjon om andre slakteri, seier Gjørven, som legg til at fellesstyret skulle ønske dei hadde ei betre julehelsing enn dette, men at ein diverre ikkje kom i mål med å få behalde det lokale slakteriet.

Men om andre slakteri ser at det vi har skisser kunne vert ei løysing for dei, så må dei ikkje nøle med å ta kontakt med Vestland Bondelag, så kan vi jobbe vidare derfrå, seier Gjørven, som legg til:

Slakteriet i Loen var vel allereie bestemt avvikla då vi fekk nyss om saka. Så vi vil takke NK for at dei var villige til å sette avviklinga på vent til vi fekk lagt fram våre alternativ, men dessverre gjekk ikkje det så vi ønska denne gongen.

Utheva **: Om andre slakteri ser at det vi har skisser kunne vert ei løysing for dei, så må dei ikkje nøle med å ta kontakt med Vestland Bondelag

Har vurdert innspel

Dermed vert Nordfjord Kjøtt Slakt lagt ned, trass i forsøk på å få Nordfjord Kjøtt til å snu.

Vi har hatt fleire gode samtalar og fått fleire initiativ om å halde fram, blant anna frå bondelaga ved Rolf Olav Gjørven og Stryn kommune. Dette er engasjement vi set pris på, seier dagleg leiar ved Nordfjord Kjøtt, Geir Egil Roksvåg, til Fjordingen.

Men etter ei totalvurdering og kompleksitet i forhold til tidsaspekt, gjer at vi har konkludert med av styrevedtaket om nedlegging står fast. Det har ikkje vore ei lett avgjerd, særleg ikkje overfor alle våre gode produsentar som har levert til oss over fleire år. Men no stod vi ved eit vegskilje der vi måtte ta ei avgjerd.

Slakteriet vil gå for fullt dei to første vekene i januar, med innmeldt slakt av både storfe og gris desse vekene. Etter kvart vert slaktinga redusert, og siste dato for slakting er sett til 31. mars, opplyser Nordfjord Kjøtt Slakt.