Diverse artiklar publisert offentleg i Fjordingen og andre stader i 2025

1. Minneord. Birgit Loen Hatlenes

Publisert i Aftenposten 19.2.2025.

Av:
Geir Stian Ulstein

Birgit Loen Hatlenes. .

Bergit Loen Hatlenes ble fødtl7. desember 1929 i Loen og døde 28. januar 2O25 i Selje, 95 ar gammel.

Bergit vokste opp På en gård i Loen nær Stryn, der hun opplevde Lodalsulykken i 1936, da et ras skapte en over 70 meter høy flodbølæ som tok 74 menneskeliv. Barndomsopplevelsen som likevel fikk størst betydning, var innføringen i eldgammel helbredelseskunst, tilpasset den kraften hun følte i seg. Evnen til å helbrede sendte henne ut på en svært spsiell, innholdsrik og lang livsvei.

I 1951giftet hun seg med grønlandsfareren Anders Hatlenes. Sammen fikk de fire barn og bodde ulike steder i Norge og Danmark på grunn av arbeid, før de slo seg ned på slektsgården til Anders ved Moldefjorden i Selje.

Her ble Bergit på l970-tallet oppsøkt av datidens kjente samiske sjaman, Mikkel Gaup. Han ga henne motet til å starte egen healerpraksis. I løpet av de neste 40 årene søkte flere tusen mennesker hjelp på garden ytterst i Selje. Pasientene kom ofte som en siste utvei, når helsevesenet ikke len- ger hadde mer å tilby. I havgapet ved Stad fikt de trøst, lindring og helbredelse.

På l990-tallet og inn i 2000-årene ble pasienthistoriene stadig omtalt i ukeblader, særlig i Hjemmet, som ofte skrev om opplevelsene til dem som besøkte Bergit. I 2015 viste TV2 den prisnominerte dokumentaren , som følger Bergit og en pasient. Livet hennes er også omtalt i flere bøker, senest i Gyldendal-biogra- fien om henne: i 2020.

En usedvanlig kunnskapsrik person, med ett ben rotfast i fortidens skikker og ett i nåtiden, har forlatt oss og vi har en mindre til å minne oss på håpets kraft og mulighetene til å endre en skjebne som synes fastlagt.

2. Arild Bødal gir seg som styreleiar
Takkar for seg etter 14 år som styreleiar for Sparebanken Vest.

Publisert i Fjordingen 18.2.2025.

Av:
Roger Oldeide (roger.oldeide@fjordingen.no)

Arild Bødal. Arkivforto: Roger Oldeide. .

Det er på tide å trappe ned, seier Arild Bødal (59) som takkar for seg som styreleiar i Sparebanken Vest når fusjonen med Sparebanken Norge er gjennomført i mai i år.

Det går fram av ei børsmelding torsdag at dagens styreleiar i Sparebanken Vest, Arild Bødal har takka nei til attval.

Bødal har vore medlem av styret i Sparebanken Vest sidan april 2011, og styreleiar sidan mars 2019.

Eg har stor familie og mange barnebarn, så det er på tide å trappe litt ned

Å få tilliten til å fylle rolla som styremedlem, nestleiar og styreleiar i ein så viktig samfunnsaktør som Sparebanken Vest gjennom dei siste 14 åra har vore lærerikt og eit særdeles viktig samfunnsoppdrag. Eg kjem til å sakne gode styrekollegar og det tette samarbeidet med banken si dyktige leiing, seier Bødal i meldinga.

Ei tid for alt

Han meiner 14 år i ein slik posisjon er lenge.

Mi vakt varer fram til fusjonen mellom Sparebanken Vest og Sparebanken Sør er gjennomført i mai og Sparebanken Norge er eit faktum. Eg ønskjer banken si leiing og det nye styret alt godt og eg kjem til å heie på fellesskapet som skal byggje Sparebanken Norge, seier han.

Bødal seier til Fjordingen at det er lenge sidan han bestemte seg for dette.

Det er ei tid for alt. Det er ingen dramatikk i dette, men eg har mange jarn i elden og eg har stor familie og mange barnebarn, så det er på tide å trappe litt ned, seier 59-åringen torsdag.

Har spelt ei sentral rolle

Stryningen får ros av konsernsjefen for sitt mangeårige arbeid i styret.

Arild Bødal har vore ein utruleg viktig styreleiar og nestleiar som har bringa kontinuitet og stødigheit inn i styret i Sparebanken Vest. Han har spelt ei sentral rolle i banken si utvikling. Eg vil takke Arild for ein lang og god relasjon, seier konsernsjef Jan Erik Kjerpeseth i børsmeldinga.

3. Lokal utvandring. Tema på seminar

Publisert i Fjordingen 18.2.2025.

Av: Sigrid Heggestad (sigrid.heggestad@fjordingen.no)

200-årsjubileet for utvandringa til Amerika blir markert utover heile året, og startar med seminar på Nordfjord Folkemuseum laurdag 15. mars.

I 2025 er det 200 år sidan den første organiserte utvandringa frå Norge til Amerika fann stad. 4. juli 1825 drog båten «Restauration» frå Stavanger med 52 personar om bord. Dermed var startskotet løyst for det som vart ei storstila utvandring til Amerika. Mellom 1825 og fram til 1980 utvandra om lag 900.000 personar til Nord-Amerika. Ein sentral del av den nasjonale historia.

Mange føredragshaldarar

200-årsjubileet vil bli markert med ei lang rad arrangement rundt om både i Norge og Amerika. Også i Nordfjord vil utvandrarjubileet bli markert på ulike måtar utover året.

Eit av dei første arrangementa er seminar på folkemuseet 15. mars. Arrangørane, Nordfjord Sogelag og Nordfjord Folkemuseum, har sett saman ein variert meny. Føredragshaldarane har stor kunnskap om temaet utvandring.

Terje Hasle Joranger er fag- og forskingsdirektør ved Norsk utvandrermuseum på Stange i Innlandet. Han har doktorgrad i historie med migrasjon og etnisitet som tema.

Lena Eikeland Kutschera er avdelingsleiar på Vestnorsk utvandringssenter på Radøy, med bygningar som er flytta tilbake til Norge frå Amerika.

Knut Djupedal er historikar og tidlegare direktør ved Norsk utvandrermuseum. Han har skrive bøker og artiklar om utvandring, blant anna om utvandringa frå ytre Nordfjord.

Sallie Anna Steiner Pisera er museumsleiar på Sunnfjord Museum. Ho har arbeidd mykje med norsk-amerikanske samfunn i Øvre Midtvesten. Ho er sjølv norsk-amerikanar med røter i Jølster.

Rasmus Sunde er historikar og tidlegare 1. amanuensis ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. Han har skrive bøker om utvandring, mellom anna Langt borte - men likevel nær, om utvandringa frå Stryn.

Ny kunnskap om historia

Føredragshaldarane har både einskildvis og samla stor kunnskap om utvandring. Vi kjenner oss trygge på at deltakarane etter seminaret vil sitje att både med ny kunnskap og nye perspektiv på fleire område av utvandringshistoria, fortel Nord- fjord Sogelag og Nordfjord Folkemuseum i ei pressemelding, og ønskjer alle velkomne.

4. Trumps USA
De feige republikanerne må snart våkne.

Publisert i Afenposten 25.2.2025.

Leder på side 2 i Afrenposten

Et sjokkert Europa må fra dag til dag ta inn over seg hvordan president Donald Trump rivet ned USAs profil og renomme i verden

Det var alltid mye å kritisere USA for. Men det var aldri tvil om at landet prøvde å stå frem som en forsvarer av Vestens viktigste verdier: Personlig frihet. Demokrati. Rettsstat. Frie markeder.

Donald Trumps USA er noe annet. Trump bytter ut frihandel med tollmurer, opptrer truende mot gamle venner som Canada og Danmark, avvikler bistanden til utviklingsland og gir åpen støtte til ytterliggående høyre bevegelser i Europa. Hjemme bruker han sin ryddegutt Elon Musk til å sparke funksjonærer i statsetatene, særlig medarbeidere som har jobbet med ting som mangfold, likhet og inkludering.

Mest grotesk: I Ukraina-krigen er Trump ikke i stand til å plassere skyld og ansvar hos mannen som startet alt sammen, Russlands president Vladimir Putin. I ste- det går Trump til angrep på Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj, som i tre år har ledet sitt folk i en tapper forsvarskamp mot overmakten. Støtten USA har bidratt med under krigen, er for Trump blitt til et lån som han krever tilbakebetalt gjennom eierskap til Ukrainas mineralressurser.

Svært mange ser det, både i og utenfor USA: Dette er ikke Amerika. Dette er ikke en politikk som gjør USA storartet, men tvert imot smålig, sjofelt og på lag med demokratienes fiender.

Trumps opptreden er ille. Men nesten like ille er feigheten som preger Trumps partifeller som sitter med flertall i begge kamre i Kongressen.

Etter valget i 2O2O stilte de fleste av Kongressens republikanere seg bak Trumps grove løgn om at han egentlig hadde vunnet. De stemte i januar 2O2l nei til å god- kjenne valgresultatet, en blank skam som blir stående i protokollene for all ettertid. Kort tid etter stemte de nei til å felle Trump da det ble reist riksrettssak mot ham.

Trump burde ha vært dømt for sitt for- søk på å omstøte valget. Da ville han vært forhindret fra å stille igjen. Men langt de fleste av republikanerne så bort.

Hva skjer hvis Trump lar Ukraina i stikken og blir en nær alliert av Putin? Her og der har det begynt å murre i republikanske sirkler. Donald Trump er jo over- hodet ikke en mann som fremmer partiets kjerneverdier. Han er ingen konservativ, men en radikaler som truer med å øde- legge mye av det USA har stått for.

Partifellene hans viser en unnfallenhet som kan bringe dem på varig feil side av historien. Håpet er at de ser det før det er for sent.

5. Vil Nedklassifisere oppheimsvegen til privat veg.

Publisert i Fjordingen 4.3.2025.

Av:
Roger Oldeide (roger.oldeide@fjordingen.no)

Store bilar står ofte fast her. .

Stryn kommune ønskjer å nedklassifisere Oppheimsvegen i Loen når den nye vegen frå Solvik opnar.

Det var tilrådinga til utvalet for samfunnsutvikling som handsama saka torsdag.

Saka kjem opp fordi det er regulert inn ein ny kommunal veg frå Solvik til Leitekvia som vert realisert saman med det nye bustadfeltet i Solvik som er forventa ferdig i haust, og den eksisterande vegen frå fv. 60 vert difor fremja nedklassifisert. Det går fram av saksframlegget at avkøyrsla er for bratt og ikkje tilfredsstiller krava i vegnormalen. Avkøyrsla er spesielt utfordrande for bussar og lastebilar.

Fleire større køyretøy har blitt ståande fast her pga. at overhenga tek ned i vegbana.Den nye kommunale vegen, som vert framtidig veg for bustadane på Rake, er regulert med full vegstandard med gong og sykkelveg frå Solvik til Loen. Stryn kommune skal etablere bom på Oppheimsvegen i samråd med dei som nyttar vegen, opplyste Sigurd Muldsvor i Stryn kommune.

Utvalet var samde om nedklassifisering, men vedtok å gjennomføre synfaring av parsellen under komande formannskapsmøte 13. mars.

6. Dypt elsket og sårt savnet
Samarbeid, tillit og støtte over Atlanteren.

Publisert i Afenposten 10.3.2025.

Leder på side 2 og 3 i Afrenposten
Ved Einar Lie (professor i økonomisk historie)

Verden er en annen enn den varfor bare noen øyeblikk siden. Det er tid for å minnes samarbeid, tillit og støtte over Atlanteren gjennom generasjoner.

Nyhetene om USAs utenrikspolitiske orienteringer har vært massive og nedslående for tidligere allierte. Aggressive fremstøt mot Canada og Danmark kom før Donald Trump hadde fått installert seg på kontoret, og den nye presi denten tok kontakt med Russlands president, Vladimir Putin, over hodet på Ukraina og europeiske allierte for å diskutere krig og fred.

Siden kom den offentlige trakasseringen av Ukrainas Volodymyr Zelenskyj på et besøk i Det hvite hus og så stansen i all støtte for videre krigføring - parallelt med en rekke positive utsagn om Putin, som visstnok ikke lenger er den som har startetl krigen.

Andre forhold, som Trumps Kl-genererte video av fremtidens Gaza, med store bilder og en diger gullstatue av ham selv i sentrum, tydeliggiør at vi er inne i nye tider.

Det er uklart hva det forteller at den frie verdens leder bruker et formspråk som mankjenner fra gamle diktaturer og tegneserier om orientalske potentater. Men det fiImen sier, er uansett ikke særlig bra.

Europas barn og storebror.

For Europas del mener Yale-professor og Øst-Europa- kjenner Timothy Snyder at Trump i realiteten ønsker en strategisk allianse med Putin. Og jeg ser at tidligere forsvarssjef Sverre Diesen fortolker situasjonen i retning av at Trump ønsker en seier for Putin. Slike analyser er det mange av nå, og de er godt begrunnet i Trumps utsagn og beslutninger.

Jeg skal ikke bidra til fortolkninger av hva som skjer og ikke skjer i Trumps hode. Men i det historiske vannskillet vi står i, kan det være riktig å bruke et øyeblikk på å minnes det USA som Europa en gang hadde. Det giør vel ikke dagens situasjon så mye lettere å bære. Men noen ganger er det riktig å sette ord på sorgen og savnet.

USA ble erobret og befolket fra Europa. Dette har gjort at båndene og de giensidige forpliktelsene har vært sterke. De norske tilknytningene har nok vært sterkere enn for mange andre europeiske land. 800.000 nordmenn utvandret til Amerika mellom1830 og 1920 - den samlede befolkningen var da i overkant av to millioner innbyggere. Og hele tiden var det reiser og tett kontalit menneskene imellom over Atlanteren.

USAs deltagelse i første og andre verdenskrig har konkrete, begivenhetsdrevne årsaker, men kan ikke forstås uten denne bakgrunnen og samforståelsen. I begge tilfeller kostet hjelpen blod og liv i stort omfang på europeisk grunn.

Gjenreisningen etter andre verdenskrig var den kanskje mest heroiske fasen for de transatlantiske forbindelsene: Med Marshall-hjelpen, et storstilt hjelpeprogram med overføring av finansielle ressurser og moderne teknologi bidro USA til å fremme europeiisk vekst fra slutten av 1940-tallet av.

Motivene bak hjelpen var delte: Veksten skapte markeder for amerikanske varer, og den skapte en materiell velferd som skulle bidra til å hindre oppslutning om Moskva-vendte kommunistiske partier, som etter krigen sto sterkt. Marshall-hjelpen var, som mye av USAs opptreden på andre kontinenter, en fin blanding av idealer og stormaktsinteresser, der økonomi og politikk var tett viklet inn i hverandre.

Vi drømte om Amerika.

USAs tilstedeværelse i verden var samtidig så mye mer enn penger, materiell ogmilitæret. Verdens største og mest vellykkede selskaper hørte hjemme i USA med en vekstkraft som allerede på l1800-tallet passerte de europeiske.

USA er ofte blitt knyttet til kapitalisme, men herfra kommer også en rekke prinsipper for ikke-diskriminering, og det er USA som har drevet frem lover og normer om antikorrupsjon og forretningsmessig hederlighet.

Den amerikanske film- og musikkindustrien gjorde seg gjeldende overalt, det samme gjorde landets profilerte forbruks- varer, som Kodak og Coca-Cola.

Samtidig representerte USA demokrati, ytringsfrihet og orden. "USA var drømmenes, frihetens, mulighetenes og eventyrets verden", skrev Jens Bjørneboe i "Vi som elsket Amerika". Odd Børretzen laget lenge etterpå sangen "V'i drømte om Amerika," der han forteller at hans barndoms drøm i all enkelhet var å bli amerikaner.

I Norge var det ikke bare diktere og vise- sangere som elsket Amerika. De norske USA-forbindelsene var uvanlig sterke. Arven fra utvandringen ble holdt oppe av en sterk mottagelighet for populærkulturen.

Utveksling av norske elever til high schools var stor, og studentuvekslingen enda større. Norske forskere, meg selv innbefattet, har også reist i stor stil til USA på forskningsopphold, godt støttet av unikt sjenerøse skattefritak.

Europa fikk det beste av USA

USAs støtte til Europa nådde kanskje sin topp under Øst-Tysklands deling av Berlin (bak sto Sovjetunionen), for å hindre egne innbyggere fra å ha kontakt med og flykte til Vest-Berlin. Delingen skapte frykt i Vest- Tyskland og Europa, som mottok en uforbeholden støtte fra den karismatiske og ungdommelige presidenten John F. Kennedy, selve antitesen til mannen i gullstatue på Gaza. Hans berømte tale, "Ich bin ein Berliner", uttrykte en sterk forpliktelse og identifikasjon med Europas sak og sikkerhet.

Europa var på dette tidspunltet kjerneområdet for USAs kamp og rivalisering mot Sovjet og kommunismen, som man fant på alle verdens kontinenter. I Europa var rnålet å verne landene mot truslene østfra. Dette ble en del av det historikeren Geir Lundstad har kalt "empire by invitation". USAs hegemoni ble hilst velkommen fordi det ga velstand og sikkerhet.

I en rekke land i Asia og Latin-Amerika gjorde USA seg gieldende uten like gode invitasjoner. USAs posisjon også her var understøttet av landets kulturelle hegemoni, en "soft power" som det grå Sovjet ikke kunne konkurrere med, og av storstilte hjelprogrammer. Men ikke alle virkemidler var like "soft". Regieringer ble styrtet, fraksjoner og militærdildatuer støttet, og kriger ble ført for å demme opp for venstreorienterte styresett.

USA ser kort sagt annerledes ut fra Santiago, Hanoi, Bagdad og Gaza enn fra London, Berlin og Oslo. Det ble ikke skrevet essays og sanger om USA som frihetens og drømmenes hjemland i alle deler av verden

Nå har vi bare minnene.

Også etter murens fall kom USA til å fungere som garantist for Europa, med stor tilstedeværelse og høye kostnader for å sikre europeisk sikkerhet. Det var ikke selvsagt at landet skulle aksle så mye av denne børen, og kravet om at Europa i større grad skal sørge for sin sikkerhet, er i det store bildet hverken urimelig eller overraskende. Det er på tide at Europa tar større ansvar for egen sikkerhet. Men oppvåkningen til den nye tid er hard, særlig fordi den kommer med utspill og vedtak som må ha skapt ellevill begeistring i Moskva. Og den kommer med så mye annet. USA går ut av Verdens helseorganisasjon (WHO), bistand til det globale sør kuttes, og antikorrupsjonsarbeidet rulles tilbake glennom raske presidentordre.

USA rolle i verden blir annerledes. Idealene og egennytten fløt tidligere sammen, nå er idealene vanskelig å få øye på. Endringen blir hardest og sårest for Europa, som har mottatt så mye fra etterkommerne av sine egne utvandrere og alltid møtt den beste siden av det som en gang var drømmenes land.

7. Ingrid tek dotorgrad på kva folk meiner

Publisert i Fjordingen 7.3.2025.

Av:
Gunnhild Sindre (gunnhild.sindre@fjordingen.no)

Ingrid Kvåle Faleide frå Loen er i Belgia for å arbeide med sin PhD. Her forskar ho på folkemeining. Foto: Eivind Senneset UIB. .

Ingrid Kvåle Faleide (29) frå Loen forskar på kva folk flest meiner. Slikt kan det bli doktorgrad av.

Ho har gått vegen frå vidaregåande skule og ei aktiv ballidrettskarriere i Stryn til bachelor og master i samanliknande politikk ved Universitetet i Bergen.

Den allsidige studenten har også vore journalist i Fjordingen og guide i Via Ferrata Loen, blant mykje meir. Men dei neste månadane no blir det Belgia og PhD.

Starta med stipend

PhD står for «philosophiae doctor» eller doktorgrad, og er den høgaste akademiske graden ein kan oppnå ved eit universitet. Det er ei forskingsbasert grad som vanlegvis tek mellom tre og seks år. – Korleis kom du til å satse på PhD?

Den vegen har verkeleg blitt til medan eg har gått. Det starta vel på ein måte med at eg fekk eit stipend til å samle inn eigne data til masteroppgåva mi, seier Ingrid Kvåle Faleide.

Eg syntest det var heilt topp å skrive masteroppgåve, og storkosa meg verkeleg det året. Mot slutten av masteren fekk eg jobb som vitskapleg assistent på Institutt for politikk og forvaltning. Det er ei rekrutteringsstilling inn i akademia, og det var eigentleg først der eg verkeleg fekk auga opp for at det faktisk gjekk an å ta doktorgrad.

Der jobba ho tett på andre som dreiv med dette, noko som gjorde at ho følte ho kunne ta eit informert val då høvet faktisk bydde seg og ho fekk tilbod om stipendiatstilling ved same institutt.

Kva folk trur andre meiner

Fortell om kva du forskar på?
Eg forskar på kva folk meiner om politikk, det som vi på engelsk kallar «public opinion». Både i daglegtale og statsvitskapen har dette omtrent blitt synonymt med spørjeundersøkingar.

Teoretisk bygger Ingrid avhandlinga si på ein idé om at for å forstå kva folk meiner – opinion – må desse meiningane eller haldningane bli forstått i forhold til andre sine meiningar og haldningar.

Vi må altså også ta med «public»-biten, og det inneber å inkludere spørsmål om opinionsklimaet i desse spørjeundersøkingane. Dette har stort sett blitt oversett i statsvitskapen, og eg argumenterer for at det er noko vi må ta meir på alvor. Difor handlar avhandlinga mi om kva folk trur andre meiner, forklarer Ingrid Kvåle Faleide.

Hos dei beste

Men korleis hamna ho så i Belgia?

Det har ei enkel forklaring. Den andre, store statsvitskaplege forskingsfronten ho byggjer på handlar om korleis politikarar oppfattar folk sine politiske

Så eg er her for å bli betre kjend med dei og deira forsking, og for å bli utfordra på mine eigne idear. I tillegg dreg eg nytte av å vere basert så sentralt i Europa, ved å enklare kunne reise rundt til andre institusjonar og forskingsmiljø utan å måtte fly, seier Ingrid.

Det er ein veldig fin måte å utvide nettverket mitt på, og ikkje minst få andre impulsar og synsvinklar på. Akkurat no er eg på veg til Bristol for å delta på ein statsvitskapleg konferanse med tema «Elections and Climate Change».

Får også undervise

Stipendiatstillinga til Ingrid er delvis finansiert av det europeiske forskingsrådet, og delvis Universitetet i Bergen.

Siste året har Ingrid formidla mykje om kva nordmenn meiner om utbygging av vindkraft

Det legg til rette for at eg kan ha ein veldig variert arbeidskvardag, seier ho.

Mesteparten av tida går til eiga forsking, men ho får også undervise – både på bachelor og masternivå, og rettleie bachelorstudentar.

Eg får også ta fag sjølv, slik som universitetspedagogikk og metode- og teorikurs som er relevante for meg, fortel ho.

I tillegg driv vi som jobbar med Norsk medborgerpanel ein del formidlingsarbeid.

Kronprinsen som tilhøyrar

Siste året har Ingrid formidla mykje om kva nordmenn meiner om utbygging av vindkraft.

Det er eit veldig viktig tema, og vi har ganske gode data på kva folk meiner om det. Det er veldig viktig at nordmenn sine haldningar til dette blir kartlagt, formidla og teke på alvor, seier ho.

Mellom anna har ho snakka om temaet «Licence to operate» og kva som må til for å lukkast med det grøne skiftet i ein panelsamtale i Det Norske Videnskaps-Akademi.

Ingrid har også hatt kronprins Haakon som tilhøyrar.

Han ville lære meir om Norge si havvindsatsing, og inviterte seg sjølv på besøk til UiB. Der var det førebudd eit tverrfagleg opplegg med kompetanse frå naturvitenskap og teknologi, jus og statsvitskap, fortel ho.

Sjølv bidrog Ingrid med den siste delen, der ho snakka om korleis folk sine haldningar til utbygging av vindkraft i Norge har utvikla seg dei siste 10 åra, og kvifor ein bør ta omsyn til dette.

Flott region, god sjokolade

Men no er det hennar eiga doktorgrad ho konsentrerer seg om.

Kva oppleving har du fått av Belgia så langt?

Flandern er ein veldig flott region å bu i for ein vestlending. Vi er veldig like som typar, så eg kjenner meg verkeleg heime her. Eg elskar å vere ute, så eg synest det er heilt topp at sykkel er det beste framkomstmiddelet her. Det er heilt fantastiske sykkelvegar her i Antwerpen, og med eit utbreitt bysykkelsystem er det skikkeleg sytalaust å kome seg rundt.

Ingrid legg til at det er sytalaust å reise med tog mellom byar i Belgia, så ho har fått besøkt ein del andre byar i Belgia også.

Vi har også hatt vinterferie i dei franske alpane, og dit tek det berre fem timar med tog! seier Ingrid, som elles ikkje legg skjul på at det er veldig god sjokolade i Belgia.

Eg er veldig glad i å prøve nye ting. Det har også blitt nokre øl i løpet av desse seks vekene – og eg trur framleis ikkje eg har drukke den same to gonger.

8. Ny aktivitetsklubb i Loen
Har starta aktivitetsklubb for auka trivsel i bygda

Publisert i Fjordingen 11.3.2025.

Av: Roy Aron Myklebust (roy.aron.myklebust@fjordingen.no)

Loen og Rake bygdekvinnelag bidrog på familiedagen 8. mars. Her er det Aud Løvlid og Gunnhild Kvien Moldestad som passar grillen. Foto: Hildegunn Standal Dragsund .

Den nystarta aktivitetsklubben i Loen inviterte laurdag til familiedag saman med bygdekvinnelaget. Dei ønskjer å skape lågterskeltilbod som bidreg til trivsel og samhald på tvers av generasjonar.

Målet er å tilby eit lågterskeltilbod utover dei tradisjonelle idrettane, som kommunen allereie er sterke på. Vi ønskjer å skape samhald på tvers av generasjonar og kultur, og gi born og unge ein arena der dei kan oppleve meistring og tilhøyrsle gjennom fellesskap og felles interesser, seier Anne Lyslo, som er primus motor for aktivitetsklubben ilag med Hildur Sæten og Ingvild Opheim.

Trivsel og tilhøyrsle i oppveksten kan bidra til at ungdomane ønskjer å bli verande eller vende heim seinare i livet, samstundes som det styrkar psykisk helse, påpeikar Lyslo.

Dele kunnskap og lidenskap

Lyslo fortel at familiedag er noko aktivitetsklubben har arrangert fleire gongar.

Vi har investert i utstyr til blant anna saum og baking, og planlegg innkjøp til foto og flugefiske. Målet er å engasjere foreldre og andre i bygda som har interesser utanfor dei organiserte idrettane, slik at kunnskap og lidenskap kan delast vidare. Tilbodet er lågterskel, det er gratis og ein er avhengig av felles engasjement.

Arrangementet laurdag var ei markering av kvinnedagen og friluftslivets år, og vart gjennomført i samarbeid med Loen og Rake bygdekvinnelag.

Vi grilla, hadde natursti med premiering og diverse leikar og aktivitetar i godt selskap.

Familiedagen 8. mars. .

9. Stor aktør ønskjer å kjøpe Nova24
I ferd med å selje livsverket

Publisert i Fjordingen 14.3.2025.

Av: Roy Aron Myklebust (roy.aron.myklebust@fjordingen.no)

Arild Bødal /t.v) saman med Kristian Sandbakk, som i si tid etablerte Miljøservice og som til slutt vart del av børsnoterte Nova 24. .

Arild Bødal og Kristian Sandbakk med familie er blant dei største aksjonærane i børsnoterte Norva 24. No er det kome inn bod frå ein stor aktør som vil kjøpe heile selskapet. Dersom bodet går gjennom vil Bødal og familien sine selskap åleine sitje att med ca. 220 millionar.

Stor aktør ønskjer å kjøpe Norva24:

Det er Apax Funds som har lagt inn eit bod på selskapet som er registrert på Stockholm-børsen. I følgje børsmeldinga ønskjer dei å kjøpe opp selskapet og ta det av børs.

Arild Bødal fortel at når det kjem eit slik bod er det visse prosedyrar som blir sett i gong. Blant anna kjem ein uavhengig tredjepart inn og gjer omfattande analysar. Dette for at alle dei 3.000 aksjonærane skal bli ivaretekne.

Styreleiar og aksjonær

Bødal og familie, Kristian Sandbakk og familie og Johnny Birkeland og familie gjekk i si tid inn som aksjonærar i Norva24 gjennom Septik 24. Bødal og hans familie er ein av dei største aksjonærane og sit på seks millionar aksjar, og er såleis inhabil og er ikkje del av den pågåande bodprosessen.

Eg for min del sit som styreleiar samstundes som eg representerer store aksjonærar. Med ein gong vi har teke stilling til at vi aksepterer bodet blir eg inhabil i all handsaming i ettertid, understrekar Bødal, og fortel at det no er uavhengige styrerepresentantar som handsamar prosessane rundt bodet.

Vemod og fjør i hatten

For at det skal kunne gjennomførast eit sal må aksjonærarar tilsvarande minst 90 prosent av aksjekapitalen gi aksept. Ei avklaring kan kome relativt fort.

Det vil vere ein del prosessar framover, men akseptperioden for bodet meiner eg var sett til 9. mai. Men den kan bli korta ned viss ein når aksept frå 90 prosent av aksjekapitalen før den tid.

Bødal kjenner på litt vemod, over å selje seg ut av det som på mange måtar har vore livsverket. Men samstundes er han stolt over det dei har fått til.

For min del har innfallsvinkelen vore å skape lønsame, lokale arbeidsplassar og spennande bedrifter. Og dette er kanskje eit bevis på at ein har klart det, seier Bødal og legg til;

Det er ei fjør i hatten for oss og ikkje minst alle dyktige tilsette.

Hadde klart meg uansett

Bødal har eit indirekte eigarskap gjennom hans og familien sine selskap. Ut frå dagens aksjeverdi kan dei forvente å sitje att med kring 220 millionar.

Det stemmer at 220 millionar er omlag det oppgjeret kan bli, ut frå verdien av våre aksjar, men det er ikkje Arild Bødal sine pengar - men aksjeselskapet sine, påpeikar Bødal, og syner til at her er også øvrig familie eigarar.

Viss vi skulle tatt ut pengane privat, så ville nok største mottakar vore Jonas Gahr Støre og Staten, som ville fått rundt 50 prosent av summen, smiler Bødal.

Nye prosjekt

Og Bødal hevdar at reint privat har eit eventuelt sal lite å bety.

Ein er forbi det stadiet. Min rikdom ligg ikkje der, men i familien. Eg hadde klart meg uansett, seier han med eit smil, og er klar på at pengane heller skal investerast i nye prosjekt.

Det er ikkje nye ting på gang, men tankane spinn rundt kva det kan bli. Men først må vi sjå korleis det går, seier Bødal, og er klar på at enn så lenge er kvardagen som før.

Eg konsentrerer meg om at Norva24 vert drifta på vanleg måte. Bodprosessen påverker ikkje drifta.

Han er også klar på at eit eigarskifte ikkje vil få negative konsekvensar for Norva24 lokalt i Stryn.

Kanskje vil det vere bra at ein blir tekne av børs, og det blir mindre fokus på kvartalsresultat.

5. Nedklassifisere oppheimsvegen til privat veg. Oppfølgjing
Ber om skilt, ikkje bom.

Publisert i Fjordingen 21.3.2025.

Av:
Roger Oldeide (roger.oldeide@fjordingen.no)

Formannskapet på synfaring av oppheimsvegen. Dei møtte brukarar av vegen som hadde spørsmål til saka. Frå venstre. Olav Lara Rake, Geir Inge Rake, Asgeir Tonning, Stine Rake, Inger Rake, og Ola Rake .

Dei som brukar Oppheimsvegen fekk sleppe til med synspunkt under ei synfaring i gata som skal bli privat veg.

Stryn kommune ønskjer å nedklassifisere Oppheimsvegen i Loen til privat veg. Årsaka er at det er regulert inn ein ny kommunal veg frå Solvik til Leitekvia som vert realisert saman med det nye bustadfeltet i Solvik som er forventa ferdig i haust.

Då saka vart handsama av utvalet for samfunnsutvikling, var det semje om å avhende vegen som kommunal veg, men det var ønskje om synfaring saman med bebuarane i gata for å avdekke eventuelle utbetringar kommunen skal gjere på vegen før «overlevering», samt diskutere kor ein eventuell bom skal setjast opp.

Vil ha skilt framfor bom

Det går fram av saksframlegget at avkøyrsla frå fv 60 er for bratt og at vegen ikkje tilfredsstiller krava i vegnormalen. Avkøyrsla er spesielt utfordrande for bussar og lastebilar som fleire gongar har sett seg fast i krysset til fv 60.

Under synfaringa torsdag, møtte formannskapet fleire av dei som dagleg nyttar vegen.

Dei uttrykte ønske om å nytte vegen som i dag, slik at dei slepp å køyre den nye vegen nesten heilt inn til Loen før dei skal vidare til Stryn.

Av praktiske omsyn vart det også ytra ønske om å skilte vegen som privat, framfor å etablere bom.

Tenleg løysing i samråd

Då saka vart handsama foreslo Silje Skarstein (Sp) at kommunen, i samråd med oppsitjarane, skal finne ei tenleg løysing for korleis vegen skal stengast for gjennomkøyring av uvedkommande.

Formannskapet stilte seg samrøystes bak tilleggspunktet og gjorde følgande vedtak:

Parsell av Oppheimsvegen frå fv 60 til krysset mot Marsåvegen, vert lagd ned til privat veg, jf. veglova § 7, 3. ledd.

Stryn kommune skal vere grunneigar av nedlagd vegparsell. Stryn kommune skal synfare vegen og utbetre naudsynte manglar. Stryn kommune skal i samråd med oppsitjarane finne best mogeleg tenlege løysing for korleis vegen skal stengast for gjennomkøyring av uvedkommande.

Vedtak om nedklassifisering til privat veg gjeld frå det tidspunkt ny kommunal veg mellom Solvik og Leitekvia er ferdigstilt og opna.

Saka skal opp for kommunestyret.

Notis i Fjordingen 25. mars 2025:

Vegparsell blir privat
Kommunestyret har vedteke å nedklassifisere parsell av Oppheimsvegen, frå fv. 60 til krysset mot Marsåvegen, til privat veg. Ei strekning på ca. 500m. Kommunen skal framleis vere grunneigar av vegparsellen, og skal synfare vegen og utbetre naudsynte manglar. I samråd med oppsitjarane skal ein finne ei tenleg løysing for korleis vegen skal stengast for gjennomkøyring av uvedkomande.