W3.CSS. Loen bygdebase. Litteratur

INNHALD

(her legges inn menyen for tekstdokumentet)

LODALEN
Gardsbruk

Nesdal
Bruk i Indre Nesdal
Bruk i Ytre Nesdal
Setrene i Kvanndal
Fjøsa i Kjenndal

KART/BILDE
(full størrelse)
Kart Indre 1890
Kart Indre 1915
Kart Ytre 1871
Foto Indre 1890
Foto Ytre 1895
Foto Ytre/Indre 1912
Foto Nesdal 1930
Foto Ytre 1939
Ruteflot-setra

GÅRDSBRUK I INDRE DEL AV LODALEN.

Forfatter
Jostein Sonstad

Innledning

Som et resultat av slektsgranskning med kartlegging av mors slekt ( Nesdal) i Lodalen og systematisering av den informasjonen som forfatteren og hans bror Bodvar samlet, fikk vi bedre kjennskap til en del historiske data for området Nesdal/Bødal. Det viste seg å være vanskelig å holde oversikten over gårder og bygninger som på grunn av skredulykkene i 1905 og 1936 delvis ble flyttet eller gjenoppbygget på andre tomter. Vi fant det derfor hensiktsmessig å systematisere navn og gårdsdetaljer ved hjelp av forskjellige foto med nummer og navn, med mest vekt på slektsbrukene, Mons- og Perbruket. Dette dokumentet inneholder en kort oversikt over det vi har gjort.

I tillegg til vår egen slektsinteresse, er hensikten med denne oversikten å dokumentere, på et sted, navnene på bruk i Nesdal samt gi en oversikt over hvordan lokale forhold forandret seg de siste 40-50 årene det var bosetting der inne. Det meste av dette er tidligere dokumentert i forskjellige bøker og skrifter og ikke minst i gamle utskiftnings-dokumenter, men en samlet oversikt er alltid lettere å forholde seg til.

Til dokumentstart

Nesdal

Gårdene i Nesdal besto allerede i middelalderen av 3 bruk, Indretun, Ytretun og Nigard. Hvert tun kunne bestå av flere bruk. Etter ca 1650 fantes to gårder, Indre og Ytre Nesdal, som var delt opp i flere bruk.

I tillegg fantes 2 bygsleplasser "Skortene", en plass under bruk nr.2 i Indre Nesdal og en plass under bruk nr.2 i Bødal. Begge ble ødelagt i ulykka i 1905. Den siste ble bygget opp igjen ca. 1915-20 og fikk navnet "Fredsvoll" og betegnelsen Bruk nr.4. Dette siste ble ødelagt i 1936 og ikke bygget opp igjen.

Til dokumentstart

Bruk i Indre Nesdal

I årene før 1905 besto Indre Nesdal av følgende bruk:

Bruk nr. 1: Mons-bruket
Bruk nr. 2: Lars-bruket
Bruk nr. 3: Anbjørn-bruket

I 1880-90 lå brukene 1-3 sammen i en "klynge", se foto "Bygninger Indre Nesdal. Før 1890" (Foto Indre 1890) og Kart "Oversikt bygninger Indre Nesdal. Ca 1890" (Kart Indre 1890).

Byggeskikken var da ennå preget av gammel sed og skikk med mange små bygninger, hver tilpasset forskjellige formål som for eksempel låve, flere fjøs for henholdsvis geiter, griser og kyr osv., våningshus, stabbur, naust osv. tillegg hadde hvert bruk gjerne smie plassert i trygg avstand fra de andre bygningene, sommerfjøs og små låver plassert i de viktigste utslått- og beitemarkene.

For Indre Nesdal var utslått- og beitemarkene først og fremst rundt Middagsnibba, Kvanndalen og i Kjenndal. Kvern som fantes allerede rundt år 1600 var tidligere felles for hele tunet og lå et stykke oppe i Innigards-elva på en holme i elva. Senere ble det bygget sideløp for kverner og hvert bruk hadde sin egen kvern oppover langs elva.. Etter at Innigardselva brøt nytt leie omkring 1940 forsvant disse anleggene i det nye elveleiet. Kvernhuset til Mons-bruket ble senere flyttet inn til Kjenndal. Alle bruk, både i Indre og Ytre Nesdal, hadde setre i i dalen oppver langs elva, Kvanndalen eller Ruteflotdalen som den kalles i nyere tid, og melkefjøs i Kjenndal.

Beboelseshus hadde stort sett "faste" navn. Våningshuset var familiehuset, "matstova" arbeidshus med grov-kjøkken, snekkerverksted og gjesterom for overnatting mens "nystova" var det som andre steder blir betegnet som "stabbur", dvs. oppbevaring av klær og vintermat. "Nystova" sto gjerne på stein-søyler og vinterveden ble stablet under huset.

Ser man på kartet "Oversikt bygninger Indre Nesdal. Ca 1890" (Kart Indre 1890) virker plasseringen av bygningene i tidligere tid litt "hulter i bulter", sett ut fra våre forestillinger. Dette var utvilsomt et resultat av gammel tids bruksmåte med utstrakt teigblanding, Den eldste kjente utskiftningen ble utført i 1721 og den ble sikkert tilpasset til de bygningene som allerede da var i bruk. Siden måtte man jo bygge på de teigene hvert enkelt bruk hadde i tun-området, så det er all grunn til å tro at plasseringen av de forskjellige bygningene var "låst" fast allerede på 1700-tallet med små forandringer fram til 1905.

Ulykka i 1905 berørte Indre Nesdal relativt lite. Nausta ble borte og de to Skortene-bruka som lå på flata mellom Indre og Ytre Nesdal ble totalt utslettet. Bølgene fra raset nådde delvis Indre Nesdal og fyllte kjellere med snø- og issørpe. Låven på Monsbruket fikk omfattende skader og måtte rives og bygges opp igjen. På grunn av tele i bakken ble jordsmonnet lite berørt, selv om man sikkert måtte rydde vekk kvist og stein fra åkrene før våronna kunne begynne.

Imidlertid satte ulykka en støkk i de som bodde på Indre Nesdal og etter 1905 ble det satt igang en omfattende forandring av bygninger og deres plassering. Se kart "Oversikt over bygninger Indre Nesdal. Ca. 1915" (Kart Indre 1915) og foto " Bebyggelse Indre og Ytre Nesdal 1912" (Foto Indre/Ytre 1912). Det siste ble tatt av Sivert S. Nesdal i juli 1912.

Av disse oversiktene kan man se at følgende forandringer ble utført mellom 1905 og 1912:

Lars-bruket ble flyttet i sin helhet 2-300 m oppover flata, vekk fra vatnet. Antall bygninger ble redusert til det mere moderne mønster med våningshus, nystove og låve som også omfattet alle fjøs.
Mons-bruket ble ikke flyttet i sin helhet, men våningshus og nystove ble flyttet innoverland slik at de ble liggende ovenfor låven. Eldre fjøs ble fjernet.
Anbjørn-bruket fikk nytt våningshus og eldre fjøs var fjernet. Ellers var forandringene her små. Like før ulykka i 1936 brant våningshuset og nytt ble bygget et stykke lengre opp fra vatnet. Det ble imidlertid ikke innflyttet før ulykka og ble ødelagt da.

Nausta ble bygget opp på nytt, men flyttet litt lengre mot Kjenndal. Litt senere bygget Anbjørn-bruket kai som ble benyttet som anløpssted for ruta til Kjenndalssanden.

Bebyggelsen i Indre Nesdal forandret seg lite fra 1912 og fram til ulykka i 1936, se foto "Bebyggelse i Nesdal ca 1930" (Foto Nesdal 1930), tatt fra Middagsnibba av Sivert O. Nesdal.Fredsvoll var ferdig bygget litt før 1920 og ysteri bygget, ellers besto vel forandringene mest av evt. tilbygg på eksisterende hus.

Mons-bruket med Anbjørn-bruket bak. Foto tatt i 1912

De store bygningene på foto ovenfor er fra venstre Mons-låven, Anbjørn-låven, nystove Mons, våningshus Mons og den gamle smia på Monsbruket. Veien fra vatnet og naust/kai opp til Lars-bruket gikk mellom Mons- og Anbjørn-bruket. Smia ligger nærmere fotografen og var ikke så stor som den ser ut som!

I ulykka 1936 ble både Mons- og Anbjørn-bruket totalt ødelagt, mens Lars-bruket ble en del skadet, men ikke verre enn at det kunne repareres.

Låven på Lars-bruket etter ulykka 1936

I dag kan man fortsatt, vår og høst når vegetasjonen er lite utviklet, se spor etter tomtene av de ødelagte bruka.

Åpning til gjødselkjelleren, Mons-låven, slik den ser ut i dag.

Øvre del, mot syd-vest, av tomt av våningshus Mons-bruket slik den ser ut i dag.Denne delen hadde kjeller.

De siste 40-50 årene har gjenværende bebyggelse blitt brukt som sommerboliger. Nystova på Lars-bruket som er den eldste, større bygningen i Nesdal, bygget i 1879, er flyttet litt oppover fra sin opprinnelige plass. Den og andre bygninger er godt vedlikeholdt og brukes i dag som sommerbolig for slektene derfra.

Til dokumentstart

Bruk i Ytre Nesdal

Ytre Nesdal besto av følgende bruk:

Bruk nr. 1: Per-bruket
Bruk nr. 2: Jo-bruket
Bruk nr. 3: Abraham-bruket

Abraham-bruket var navnet på bruk 3 i tidligere tider, men etter ulykka i 1905 der nesten all slekta omkom, ble navnet Sakris-bruket tatt i bruk i dagligtale. Dette etter Sakarias Mettenes som var gift med ei datter på bruket og overtok eiendommen etter 1905.

Langt tilbake i tid låg Ytre Nesdal nærmere Ramnefjellet, men omkring 1650 ble bygningene flyttet lengre inn, nede ved vatnet, etter omfattende skader fra snø- og steinskred.

I 1880-90 lå brukene 1-3, i likhet med Indre Nesdal, sammen i en "klynge" nede ved vatnet, se foto "Navn Ytre Nesdal. Ca 1895" (Foto Ytre 1895) og Kart "Oversikt bebyggelse Ytre Nesdal. Ca 1871" (Kart Ytre 1871).

Plassering av de enkelte husene var noe mere "systematisk" for dette tunet, da alle hus hvor mennesker bodde og arbeidet var plassert på syd-sida, dvs sol-sida, av tunet mens fjøs og låver lå på "skyggesida".

I tillegg til til de bygninger som er avmerket på kartet fantes et lite treskehus som lå midt i området litt opp for Per-låven. (Det er usikkert om dette også ble brukt av Indre Nesdal). Vann til dette ble ført i kanaler/tre-renner fra Utigardselva. Felles vannbrønn for husdyr, med "vippe" var anlagt nedenfor husområdet, retning mot vatnet. Drikkevann ble sannsynligvis tatt fra andre steder ovenfor bebyggelse (Utigardselva?)

Treskehuset var ikke i bruk rundt 1900 og overløpshjulet samt bukkene for rennene var fjernet, men ble tatt vare på fram til ulykka. Rester av det gamle treskehjulet som "overlevde" ulykka i 1905 finnes fortsatt på Per-bruket og er et godt eksempel på gammelt handverk:

Hjulet er laget av 8 håndlagede segmenter som er skjøtet sammen. Hjulform ble sikret med ei lær-reim rundt omfanget som ble strammet med et kile-arrangement. (Nederste venstre hjørne)

Treskehjulet.

Det gamle treske-huset i Ytre Nesdal. Personen er sannsynligvis Salve P. Nesdal (f.1836.)Foto tatt ca 1870.

Det gamle tunet i Ytre Nesdal. Tatt mot Kjenndalen og viser fjøs og stabbur. Jo-bruket til høyre og Abraham-bruket til venstre. (Ca 1870)

Kvern for de forskjellige bruk var plassert i Innigardselva, på høyde med nåværende bebyggelse.

Naust var plassert nordøst for tunet i en avstand 150-200 meter fra bebyggelsen. På det gamle oppmålings-kartet er disse tegnet parallelt til hverandre mens foto fra 1890 viser naust som delvis ligger i vinkel til hverandre. Sannsynlig viser kartet en skjematisk oppstilling siden det var naturlig at naust ble bygget i forhold til viker og nes i strandlinja.

Foto "Navn Ytre Nesdal. Ca 1895" viser bebyggelsen fotografert fra vannet og omfatter også de 2 bygselsplassene som er nevnt i avsnittet om Indre Nesdal.

I tillegg til navn og lokalisering av gårder og bygninger er det påført en del stedsnavn slik at disse kan vises i forhold til bruksplassering.

Den gamle bebyggelsen i Ytre Nesdal ble totalt rasert i ulykka 1905. På Per-bruket var øverste etasje på et av husene nogenlunde intakt. Dette samt vrakgods som ble innsamlet ble senere benyttet om igjen.

De overlevende gikk straks igang med å bygge opp hus igjen, men mye lengre oppe. På tidligere nevnte foto "Bebyggelse Indre og Ytre Nesdal 1912" ser en at både Jo- og Abraham-bruket var gjenreist før 1912, sannsynligvis så tidlig som i 1906-08. Per-bruket som den gang ble drevet sammen med Mons-bruket i Indre Nesdal sto ferdig ca 1918-19.

I ulykka i 1936 ble Ytre Nesdal ikke berørt, med unntak av naust. Foto "Navn Nesdal 1939" viser bruksbebyggelsen slik den var utover fra 1920. Noen nye bygninger ble bygget senere enn 1920, som for eksempel revegårder (ca 1927-28) og det nye våningshuset til Sakris-bruket som ble reist et stykke nedenfor låven. Det siste var bare halvferdig i 1936 og ble kjøpt av Sivert O.Nesdal midt på 1960-tallet. Midt på 1980 tallet ble det gjort ferdig og pusset opp. Det brukes idag som sommerhus og jakt-hytte om høsten og har fått navnet "Bakketun".

Det gamle Sakris-huset, foto 1982, før istandsetting

"Bakketun", fotografert 2003.

Lengre oppe er det i de siste årene bygget en sommerbolig på den gamle tomten til Abraham-bruket. Her er det tidligste våningshuset og den gamle låven som ses på foto fra 1912 borte.

Til dokumentstart

Setrene i Kvanndal

Fra gammel tid låg setrene for begge Nesdalsbruka langt framme i Kvanndal, på høyde med Vesledalen (Tverrelva) som er dalen som går opp langs Nons-nibba (Framsetrene).

Sett oppover låg setrene henholdsvis til venstre (Indre Nesdal) og til høgre (Ytre Nesdal) for Muleelva som går opp gjenom Kvanndal. Omkring 1865 ble Framsetra Innigard nedlagt og nye setre bygget opp lengre inne på Rutefloten. Framsetra til Ytre Nesdal lå opprinnelig et stykke inne i dalen, like under en bratt hammer i Nonsnibba, men ble så flyttet fram 150-200 m og nærmere elva, sannsynligvis tidlig på 1800-tallet. Senere ble det bygget nye sel inne på Ruteflåten også for disse bruka. Framsetra (YN) ble likevel benyttet til langt inn på 1900-tallet. Grunnen til slik flytting var utvilsomt at de opprinnelige tomtene låg utsatt til for snø-skred.

Disse setrene var "sel uten fjøs" dvs. en noe enklere form for seterbygg. Melking foregikk ute og buskapen overnatta i nærheten av sela. Se foto " Ruteflot-setra Indre Nesdal. Ca 1980".

Mons-selet på Rutefloten. Foto ca.1973. (Fra Etn.gr. feltarbeide.)

Sela til Indre Nesdal på Rutefloten er fortsatt i rimelig bra stand, men blir idag ikke benyttet til noe annet enn ved tilfeldige dagsbesøk. Sela for Ytre Nesdal på andre sida av elva er borte.

Til dokumentstart

Fjøsa i Kjenndal (Dalafjøsa)

Opprinnelig lå disse nærmere Middagsnibba, mellom Kjenndalselva og bekken som renner ut langs kaia på Kjenndalssanden. Men etter at slåtte- og beitemarkene i Kjenndal ble dramatisk redusert i perioden 1650-1750 ble fjøsa flyttet inntil fjellet på vestsida av dalen.

Dala-fjøs i Kjenndal. "Mons" t.h. og "Jo" i forgrunnen. (Ca 1880)

Sammen med Bødalssetrene er vel fjøsa i Kjenndal de eldste bygningene i indre del av Lodalen. På Mons-fjøset finnes en utydelig innskrift med dato 1840 og et "vernemerke", dvs. en kors, noe som ble brukt når en laget noe nytt, satte opp et hus o.l. Så sannsynligvis er 1840 årstall for flytting til nåværende tomt for dette fjøset.

Materialene til fjøset er sikkert eldre. En grov datering ved hjelp av årringer og sammen-ligning med temperaturnivå bakover i tid antyder at tømmeret til fjøset ble hogd omkring1800.

Til dokumentstart

Kart Indre 1890