Innledning

Lokhis-modellen har blitt til over en periode på minst 30 år og historien kan oppsummeres som en rekke av AH-opplevelser.

Innledningsvis er det gitt en oversikt over bakgrunnen for arbeidet som førte frem til LOKHIS-modellen.

Starten på Lokhis knytter jeg til en situasjon i bestestova hjemme i Loen omkring 1980 hvor faren min hadde invitert noen personer fra ulike grener av slekten. Faren min skisserte planer om å skrive en slektsbok for etterslekten til alle personer som var født på vårt bruk i Loen etter 1800. De inviterte nikket og syntes dette var interessant helt til faren min tok opp spørsmålet om kostnadsdekning for trykking av boken. Det spørsmålet ble stående ubesvart.

Faren min satte i gang arbeidet med innsaling av opplysinger, og arbeidet med et manus. Han ble ikke ferdig med dette før han døde, og etterpå mottok jeg brev fra USA fra personer som gratulerte faren min med prosjektet og sendte slektsopplysninger og bilder. Det ble til at jeg så det som min oppgave å publisere etterslekten for personer som var født på Sjurebruket i Loen etter 1800.

Jeg erkjente rakst at jeg verken hadde privat økonomi for trykking av en bok, eller den kremmerånd som var nødvendig for å selge boken til alle slektninger nær og fjernt. Dessuten erkjent jeg at jeg aldri ville makte å få til et feilfritt og trykkeklart produkt. Publisering på internett ble løsningen. Dette er billig og gir muligheter for å kunne supplere med ny informasjon og korriger feil hele tiden.

Lokhis har gjort det mulig for meg å løse min oppgave. Etterslekten for personer født på Sjurebruket i Loen etter 1800 er publisert, og jeg har opplegg for å supplere og korrigere feil etter hvert som de oppdages/meldes. Interessen for produktet ble ikke så stor som jeg hadde forventet. Følgede tilbakemelding som jeg fikk fra en testbruker kan fortelle om en mulig årsaken til dette:
"Mykje av gleda ved slektsgransking kan kanskje vere å sjølv finne fram i dei ulike kjeldene".

Jeg ble så fasinert av Lokhis-konseptet at jeg tok sikte på å ha videre utvikling av dette som pensjonistaktivitet. Dette valget ble gjort omkring år 2000 og jeg startet da forberedelse til pensjonistperioden. Jeg mener å ha fullført arbeidet med spesifikasjoner på overordnet nivå og har tilpasset mine private systemer slik at de viser hva konseptet går ut på (pilotprosjektet for Loen sokn). Med dette som dokumentasjon har jeg kontaktet alle aktuelle miljøer innen sektoren (2001 - 2004), men har ikke lyktes med å finne samarbeidspartnere for å utvikle Lokhis til et kommersielt produkt.Utviklingsarbeidet fra min side ble derfor avsluttet med ferdigstilling av modellspsifikajonen.

Digitalisering ca 1980

Det var på Statsarkivet omkring 1980 jeg fikk den første AH-opplevelsen. Jeg hadde hjulpet faren mein med å finne noen opplysinger i kirkebøkene i forbindelse med boken "Garden og ætta. Sjurebruket i Loen" som ble trykt i 1979. Etter dette begynte jeg systematisk å registrere opplysinger fra kirkebøkene.

Jeg opplevde stadig at filmrullen som jeg skulle benytte var i bruk av nye personer. Plutselig en dag opplevde jeg det som meningsløst at stadig nye menn og kvinner i sin beste alder skulle sitte og registrere de samme opplysningene om igjen og om igjen.

Arbeidet med digitalisering bør gjøres en gang felles for alle, utføres av personale med ferdigheter i registrering og ved hjelp av hensiktsmessig verktøy og i samsvar med en felles standard.

Etter dette har jeg hatt som prinsipp at bygdebokarbeid for et område bør starte med å få arkivkildene over på digital form. Deretter kan datateknologine benyttes som hjelpemiddel i arbeidet med kopling og lenking.

For mitt område fikk jeg tilgang til digitale data fra kirkebøker og folketellinger fra Rune Bergesen. Dermed fikk jeg grunnlag for å gå videre med etablering av en egen kildedatabase med funksjonalitet for kopling og lenking. Det er skrevet en egen rapport om arbeidet med å etableringa av databasen for Loen.

WEB tidlig på 1990-tallet.

Fra først av så jeg på web som leketøy uten interesse for profesjonell informasjonsforvaltning. AH-opplevelsen i forhold til web fikk jeg på en presentasjon som IBM holdt for mitt arbeidssted, NIJOS, en gang tidlig på 1990-tallet.

Plutselig skjønte jeg at web-teknologien og internett kunne løse det som var hovedproblemet for å lykkes med distribuerte informasjonsløsninger.

Det å forvalte en database med all sin funksjonalitet, etablering av datagrunnlag, tilgangskontroll og sikkerhet stiller store og økende krav til kompetanse. Det er dette som gjør det vanskelig for privatpersoner og små miljøer å lykkes med systemer hvor alt driftes lokalt.

Web-teknologien og internett legger til rette for å sentralisere de krevende oppgavene slik at disse kan utføres av personer med kompetanse og med tilgang til hensiktsmessig teknologi. Lokale personer kan da benytte enkel programvare for å utføre sine oppgaver og gjøre sine oppslag mot et felles datagrunnlag.

Realisering av Lokhis forutsetter at det etableres profesjonelle miljø som tilbyr etablering og forvaltning av datagrunnlaget for distribuert bygdebokarbeid. Det finnes ikke noe slikt tilbud i dag og jeg har heller ikke klart å motivere noen til å satse på dette. I pilotprosjektet for Loen sokn har en heller ikke fulgt opp dette fullstendig. Dette prosjektet er basert på mine private dataforvaltningssystemer som er tradisjonelle enbrukerprogram, og hvor data forvaltes hos meg privat. Derfor har jeg ikke kunnet tilby pilotprosjektet for Loen sokn som et framtidig system for mine sambygdinger

Web-tjenester tidlig på 2000-tallet

Jeg har sett eksempler på at statlige institusjoner har prøvd å samle alle data og all funksjonalitet i en felles database, og hvor oppgaven har vokst over hodet på utviklerne.

Jeg var så heldig å få bli med i gruppen som utviklet IKT-strategien for en sektor innen landbruksforvaltningen tidlig på 2000-tallet. Landets beste konsulenter var innleid for å lede arbeidet. En dag mottok vi link til en artikkel fra en av konsulentene. Tittelen tror jeg var "Web-services is the next big thing". Dette ble en AH-opplevelse for meg.

Det er ikke nødvendig å samle alle data i en felles database. Distribuerte systemer kan få utviklet web-tjenester slik at systemene kan utveksle data og funksjonalitet over nettet ved behov.

Bruk av web-tjester er meget relevant også ved forvaltning av lokalhistorisk informasjon. Bilder, tekst, kildedata og slektsrelasjoner kan forvaltes i separate systemer og likevel fungere sammen som en samlet informasjonsmengde.

"Home system" slutten av 1990-talle

De foregående Aha-opplevelsene er knyttet til dataforvaltningen. Parallelt med dette fikk jeg en Aha opplevelse i forhold til sluttbrukers situasjon. Dette var visjonen om noe som jeg kalte ”Home system”. Dette går ut på at en fra godstolen i stua kan styre tilgangen til lyd, bilde, TV, Radio og internett via familiens storskjerm og en litt avansert fjernkontroll. Selv for bestefar ville da tilgangen til informasjonskilder på internett bli like lett som å slå på TV-en.

Denne Aha opplevelsen kan i tid knyttes til overgangen fra versjon 4 til versjon 5 av mitt slektsprogram, eller slutten av 1990-åra.

I versjon 4 hadde jeg fått utviklet en rekke rapporter for utskrift på papir og funksjonalitet for å velge fonter, spaltebredder, antall spalter pr side m.v. Mens jeg forberedte rapportdelen for versjon 5, fikk jeg plutselig for meg at jeg egenlig ikke hadde behov for noen rapportdel. I stedet fikk jeg utviklet lokhis-modulen som er en web-basert oppslagsfunksjon mot mine databaser. Publisering fra mitt slektsprogram skjer nå gjennom Lokhis for Loen sokn hvor data fra slektsprogrammet publiseres sammen med bilder fra bildearkivet, tekst fra tekstbilbiblioteket og kildedata fra kildearkivet.

Visjonen om ”home-system” er nå i ferd med å bli realisert i produkter med betegnelse som ”Medie Center PC”, Stue-PC, Hjemmekion, Smart-tv m.v. Om en ser 5 år fram i tid vil slike løsninger trolig finnes i mang hjem. Det er derfor etter min oppfatning ikke for tidlig å starte etablering av informasjonsløsninger basert på dette konseptet. Uansett om det er for tidlig eller ikke var det nå ved overgangen til pensjonisttilværelsen jeg kunne engasjere meg i et slikt prosjekt. Om 5 år er det for sent for mitt vedkommende.

Google-tv ble lansert i 2010. I dag (2012) tilbyr de fleste tv-leverandørene smart-tv (noe tilsvarende som jeg leste om Google-tv). Det dreier seg om en løsning som på mange måter skal smelte sammen tv- og webopplevelsen til brukerne. Mens man tidliger tenkte seg en pc knyttet til tv-en, kan visjonen om home-system realiseres fra samme enhet (TV-en). Smart TV legger opp til at man kan gå til en hjemmeskjerm med innhold brukeren selv har valgt ut og her kan Bygdebase for området være ett av altienativene. Da gjenstår det bare å optimalisere webinnholdet (bygdebasen) for tv-formatet, eventuelt lage en app, og så kan visjonen om home-system realisers.

Bygdebase

Historia om Lokhis var egentlig avsluttet. Det var ikke meningen at Lokhis for Loen skulle bli noe mer enn en prototype for Lokhis-modellen. Vinteren 2009/2010 ble det imidlertid skrevet et nytt kapittel med tittel Bygdebase

Først litt om det nye datainnholdet. Fra Rune Bergesen fikk jeg forspørsel om jeg var interessert i opplysnger om persomer fra Loen som hadde flyttet til andre bygder, og det var jeg jo. Jeg hadde forventet å få noen få tilbakemeldinger, men fikk noe mye mer. Rune Bergesen gikk systematisk gjennom min database bruk for bruk og forsøkte å finne ut hva som hadde skjedd med alle personer som var født på brukene i Loen. Han undersøkte videre hvor innflyttede personer kom fra. For å begrense omfanget ble vi enige om at han ikke skulle ta med barna til de som var utflyttet. Tilleggsopplsyingen bestod dermed av følgende: Persnonens navn og fødselsdato, ekteskap med dato, ektefellens fødselsdato og fødested, hvor familien bosatte seg, hvor mange barn de fikk og når den utflytte personen og ektefellen døde. Hendelser innen Loen sokn dokumenterte jeg med lenke til hendelsen i Lokhis sin kildedatabase. For heldelser i andre bygder ble opplysingene fra Rune Bergesen kopiert inn i kommentarfeltet for involoverte personer.

Så litt on navnet på produktet. Så lenge det bare var en prototype for Lokhis var det naturlig å benytte samme navnet som for systemet, og nettadressen har hittil vært http://loen.lokhis.no. . Etter den ommfattende oppdateringen i 2009/2010 kan produktet etter hvert få litt mer interesse som oppslagsverk for de som søker sin slekt fra Loen. Det ble da ønskelig med et mer folkelig produktnavn. "Digital bygdebok" ble vurdert, men det passer egentlig bare i de tilfellene hvor det er en eksisterende bygdebok som er digitalisert, og Lokhis er noe helt annet. Inntil videre har det endt opp med betegnelsen Bygdebase som motstykke til papirproduktet Bygdebok. Nettadressen er: http://loen.bygdebase.no. . Med denne adressen kommer man til en et nettsted hvor Lokhis inngår som en del av innholdet. Her er med oppslagmulighet mot Lokhis via person i tillegg til opplsagsmulighetenen via gård og bruk. På dette nettstedet kan det også etter hvert komme med et sammendrag på engelsk.

Brukerstyring/brukerdeltakelse. Oppdatering av Loen bygdebase gikk ut på at vi som samarbeidet, utvekslet informasjon og oppdaterte hver våre systemer. Det hadde vært mye enklere om vi alle samarbeidet om oppdatering og feilretting i en felles database. Hvis dataforvaltningsopplegget for Loen bygdebase skal føres videre, må det lage et web-basert opplegg hvor flere kan samarbide om oppdatering av datainnholdet. Dette er spesielt viktig for den fasen i arbeidet som nå står for tur, med innsamling av bilder og fortellinger fra de enkelte familier samt ajourføring frem til dags dato

Avslutning

Avslutningen ble skrevet før kapittelet om Bygdebase kom med. Tiden vil vise om inteessen for bygdebasen blir så stor at man finner grunn til å ta opp igjen arbeidet med videre utvikling av Lokhis som system.

Inntil videre står det fast at mitt arbeid med realisering av Lokhis som kommersielt produkt betraktes som avsluttet (15. april 2006 kl 08.07).

Uansett om det skjer noe mer eller ikke får det være min trøst at jeg har fått laget et system som er godt not til eget bruk, og som etter min vurdering gir det jeg hadde forventet. Det beviser samtidig at det ikke er luftslott jeg har forsøkt å bygge.