Nordfjord - Loen sokn - Nesdal YtreBilde - Kart - Tekst

Nesdal Ytre

Gårdsbruk i indre del av Lodalen Bruk i Ytre Nesdal

Ytre Nesdal besto av følgende bruk:

  • Bruk nr. 1: Per-bruket
  • Bruk nr. 2: Jo-bruket
  • Bruk nr. 3: Abraham-bruket
  • Abraham-bruket var navnet på bruk 3 i tidligere tider, men etter ulykka i 1905 der nesten all slekta omkom, ble navnet Sakris-bruket tatt i bruk i dagligtale. Dette etter Sakarias Mettenes som var gift med ei datter på bruket og overtok eiendommen etter 1905.

    Langt tilbake i tid låg Ytre Nesdal nærmere Ramnefjellet, men omkring 1650 ble bygningene flyttet lengre inn, nede ved vatnet, etter omfattende skader fra snø- og steinskred.

    I 1880-90 lå brukene 1-3, i likhet med Indre Nesdal, sammen i en "klynge" nede ved vatnet, se foto "Navn Ytre Nesdal. Ca 1895" (Foto Ytre 1895) og Kart "Oversikt bebyggelse Ytre Nesdal. Ca 1871" (Kart Ytre 1871).

    Plassering av de enkelte husene var noe mere "systematisk" for dette tunet, da alle hus hvor mennesker bodde og arbeidet var plassert på syd-sida, dvs sol-sida, av tunet mens fjøs og låver lå på "skyggesida".

    I tillegg til til de bygninger som er avmerket på kartet fantes et lite treskehus som lå midt i området litt opp for Per-låven. (Det er usikkert om dette også ble brukt av Indre Nesdal). Vann til dette ble ført i kanaler/tre-renner fra Utigardselva. Felles vannbrønn for husdyr, med "vippe" var anlagt nedenfor husområdet, retning mot vatnet. Drikkevann ble sannsynligvis tatt fra andre steder ovenfor bebyggelse (Utigardselva?)

    Treskehuset var ikke i bruk rundt 1900 og overløpshjulet samt bukkene for rennene var fjernet, men ble tatt vare på fram til ulykka. Rester av det gamle treskehjulet som "overlevde" ulykka i 1905 finnes fortsatt på Per-bruket og er et godt eksempel på gammelt handverk:

    Hjulet er laget av 8 håndlagede segmenter som er skjøtet sammen. Hjulform ble sikret med ei lær-reim rundt omfanget som ble strammet med et kile-arrangement. (Nederste venstre hjørne)

    Treskehjulet.
    Det gamle treske-huset i Ytre Nesdal. Personen er sannsynligvis Salve P. Nesdal (f.1836.)Foto tatt ca 1870.
    Det gamle tunet i Ytre Nesdal. Tatt mot Kjenndalen og viser fjøs og stabbur. Jo-bruket til høyre og Abraham-bruket til venstre. (Ca 1870)

    Kvern for de forskjellige bruk var plassert i Innigardselva, på høyde med nåværende bebyggelse.

    Naust var plassert nordøst for tunet i en avstand 150-200 meter fra bebyggelsen. På det gamle oppmålings-kartet er disse tegnet parallelt til hverandre mens foto fra 1890 viser naust som delvis ligger i vinkel til hverandre. Sannsynlig viser kartet en skjematisk oppstilling siden det var naturlig at naust ble bygget i forhold til viker og nes i strandlinja.

    Foto "Navn Ytre Nesdal. Ca 1895" viser bebyggelsen fotografert fra vannet og omfatter også de 2 bygselsplassene som er nevnt i avsnittet om Indre Nesdal.

    I tillegg til navn og lokalisering av gårder og bygninger er det påført en del stedsnavn slik at disse kan vises i forhold til bruksplassering.

    Den gamle bebyggelsen i Ytre Nesdal ble totalt rasert i ulykka 1905. På Per-bruket var øverste etasje på et av husene nogenlunde intakt. Dette samt vrakgods som ble innsamlet ble senere benyttet om igjen.

    De overlevende gikk straks igang med å bygge opp hus igjen, men mye lengre oppe. På tidligere nevnte foto "Bebyggelse Indre og Ytre Nesdal 1912" ser en at både Jo- og Abraham-bruket var gjenreist før 1912, sannsynligvis så tidlig som i 1906-08. Per-bruket som den gang ble drevet sammen med Mons-bruket i Indre Nesdal sto ferdig ca 1918-19.

    I ulykka i 1936 ble Ytre Nesdal ikke berørt, med unntak av naust. Foto "Navn Nesdal 1939" viser bruksbebyggelsen slik den var utover fra 1920. Noen nye bygninger ble bygget senere enn 1920, som for eksempel revegårder (ca 1927-28) og det nye våningshuset til Sakris-bruket som ble reist et stykke nedenfor låven. Det siste var bare halvferdig i 1936 og ble kjøpt av Sivert O.Nesdal midt på 1960-tallet. Midt på 1980 tallet ble det gjort ferdig og pusset opp. Det brukes idag som sommerhus og jakt-hytte om høsten og har fått navnet "Bakketun".

    Det gamle Sakris-huset, foto 1982, før istandsetting.
    Bakketun, fotografert 2003.

    Lengre oppe er det i de siste årene bygget en sommerbolig på den gamle tomten til Abraham-bruket. Her er det tidligste våningshuset og den gamle låven som ses på foto fra 1912 borte.