Ajourføring av bygdebøkene for Stryn.

(Etablering og opdatering av notatatet. Start: 15.4.2014)

INNHOLD

1. Bakgrunn.
2. Bygdebokarbeidet for Stryn. Status 2014.
3. Min vurdering

Ajourføring av bygdebøkene for Stryn

1. Bakgrunn for dette notatet

Jeg ble kontaktet av Olav Faleide som var interessert i mitt arbeid med bygdebasen for Loen kirkesogn. Hans forening (husker ikke om det var Lions eller Rotary) var opptatt av ajourføring av bygdebøkene for Stryn kommune.

Olav Faleide ønsket å ta kontakt med meg når jeg kommer til Loen. Denne oppsummeringen ble laget som mitt utgangspunkt i tilfelle det fortsatt skulle bli nteresse for det. Det ble imidlertid ikke noen videre kontakt om dette.

2. Status i bygdebokarbeidet for Stryn kommune (2014)

Stryn kommune har Bygdebøker skrevet av Jakob Åland utgitt i 1932.

Bygdebøkene for Stryn og Innvik ble ajourført frem til 1964 ++, og trykket i nytt opplag på 1970-tallet. Dette arbeidet ble ledet av en bygdeboknemnd.

Stryn kommune fikk gjennomført et forprosjekt om nye bygdbøker basert på BSS (BusetnadsSogeSystemtet). Det er skrevet en rapport fra dette prosjektet 2004.

Videre arbeid med nye bygdebøker hadde stoppet opp, mest på grunn av kostnader (inntrykk etter diverse oppslag i lokalavisa). Jeg tror det eksisterer en bygdeboknemnd, men er usikker på om den er knyttet til kommunen eller bare til Historielaget.

Lions/Rotary er for tiden opptatt av ajourføring- men jeg har ikke oversikt over hva dette konkret går ut på.

3. Min vurdering i 2014

Jeg tror ikke det har noe for seg med nye trykte bøker med tradisjonell gards- og slektshistorie. Dette er oppslagsverk som har sin fremtidige plass i den digitale verden. Generell historie for kommunen og distriktet (Nordfjord) kan det fortsatt være hensiktsmessig å ha både digitalt og i bokform.

Over tid har jeg hatt forskjellige ideer om hvordan arbeidet med en bygdebase kunne organiseres. Nedenfor har jeg kopiert inn en figur som viser en mulig organisering. Sentralt etableres det et historisk personregister med lenke til arkivkilder og kartgrunnlag. Dette sentrale arkivet tilbyr et grensesnitt som private aktører kan utvikle innsynsløsninger mot. De private løsningene kan dessuten ha systemer for å knytte til lokalt materiale som for eksempel bilder og tekstlig beskrivelse av hendelser som ikke inngår i det offisielle arkivmaterialet. Lokale krefter (kalt bygdebokredaktør) kan delta ved etablering av datagrunnlaget (bl.a. med kobling og lenking) både sentralt og lokalt.


Denne modellen har mye til felles med de ideene som er presentert i tilknytning til et Historisk befolkningsregister (HBR). I regi av arkivverket og aktuelle organisasjoner tas det sikte på å koble og lenke sammen arkivkilder fra 1801 til 1960 tallet hvor det deretter knyttes til det sentrale personregisteret som kontinuerlig samler og forvalter personopplysinger. Det legges opp til at publikum skal få tilgang til data fra tiden før 1920, mens data fra senere perioder blir tilgjengelig etter hvert med et etterslep på 90-100 år (statistikklov og personvern). NB. En komplett informasjonsløsning, til erstatning for bygdebøker med gårds- og slektshistorie, er ikke på plass i dag og må i beste fall vurderes i et 10-års perspektiv .

Min anbefaling for Stryn kommune vil være at eventuelle ressurser settes inn i tilknytning til HBR slik at dette blir et godt grunnlag for kommunen. For Stryn finnes det datagrunnlag i digital form som går tilbake til 1750.

En lokal ajourføring av standard arkivopplysninger for nålevede personer har ikke noen verdi for ettertiden. Slike opplysninger samles og forvaltes ii Personregisteret. I fremtiden blir dette trinnvis tilgjengelig, og det er personvernet som gjør at tilgangen må ha et etterslep i tid.

En slektsdatabase uten personopplysninger for de siste 90 - 100 år får imidlertid redusert sin verdi betraktelig. Det må likevel innrømmes at det kan virke litt merkelig å samle inn data lokalt når eneste formålet er å omgå personvernet som er knyttet til offentlige arkiver. Kanskje det på sikt kan bli tilgjengelig noen får opplysninger som f.eks navn og PID (personidentifikasjon som benyttes i HBR) for alle personer slik at det kan kobles til bilder og artikler lokalt.

Hvis det skulle settes i gang lokal innsamling nå, ville jeg forslå at det i alle husstander foretas en digitalisering og dokumentasjon av historisk interessante bilder. Av egen erfaring vet jeg at det allerede finnes bilder privat som ingen i dag kan identifisere, og omfanget av dette vil øke etter hvert som tiden går. Digitale kopier av bildene kunne forvaltes av et profesjonelt datamiljø finansiert av kommune/foreninger. I fremtiden kan kanskje bildene knyttes til steder og personer i fremtidens oppslagsystemer mot arkivverket. I tillegg til bilder er det interessant å registrere hendelser som ikke inngår i det offisielle arkivverket. Inntil videre kan slike beskrivelser samles i eksisterende årbokserier for senere å gjøres tilgjengelig digitalt.