Bygdebase som alternativ til bygdebok.

(Etablering og opdatering av notatatet. Start: Januar 2019. Siste: 7/11-2019)

Til Litterturlista

INNHOLD

Bygdebase-Lokhis

1. Innledning.
2. Bygdebase.
3. LOKHIS-modellen
4.Fremtidsperspektiv for bygdebaser
5. Min bakgrunn og historikk

1. Innledning

Slektsgransking og lokalhistorie har vært min hobby gjennom mer enn 30 år. Gjennom dette arbeidet kom jeg til at bygdebaser kunne være et godt alternativ til bygdebøker.

Dette notatet gir en kort oppsummering om hva jeg i dag mener med begrepet bygdebase. For å vise et eksempel på en bygdebase i praksis, laget jeg en prototype basert på dette prinsippet. Notatet gir en kort presentasjon av modellen og den etablerte prototypen for Loen kirkesogn. Modellen ble døpt Lokhis (Lokalhistorisk informasjonssystem).

Til slutt i notatet er det tatt med en oppsummering om mine erfaringer gjennom mer enn 30 år og erkjennelser (AHA-opplevelser) som i løpet av denne perioden førte til min visjon om bygdebaser. Dette notatet med sin oppsummering markerer på en måte slutten på min markedsføring av ideen om bygdebaser og Lokhis..

2. Bygdebase som alternativ til bygdebøker

En bygdebok er et statisk produkt. Den er basert på informasjon som var tilgjengelig på utgivelsestidspunktet og den endres ikke. Boken kan imidlertid ha evig liv så lenge skrifttyper og språk består. I vår tid blir også bygdebøker skannet og indeksert og gjort tilgjengelig på nettet. Dette er likevel en statisk produkt med de samme begrensninger som boka.

En bygdebase er et dynamisk produkt. Ved etablering av en bygdebase går man ikke veien om en trykt bok men gir tilgang direkte til de originale arkivkildene og informasjonsbasene. Dermed vil man kontinuerlig fange opp ny informasjon og korreksjoner som legges inn. Videre vil man automatisk få tilgang til ny informasjon etter hvert som tiden går og sperregrensene for tilgang flyttes. Noe informasjon blir frigitt når personer dør og noe blir frigitt etter en viss tid.

Problemet med en bygdebase vil være at den hele tiden må tilpasses til den teknologiske utviklingen. Selv om man kan være tilfreds med en løsning er det min erfaring at man etter 5-10 år må skifte til nye systemløsninger fordi de gamle ikke lenger støttes. Bygdebaser må derfor ha en forankring i en varig organisasjon uavhengig av enkeltpersoner.

Det finnes sikkert flere modeller for etablering og drift av bygdebaser. Det kan nevnes at det var Vik IT-partner som var først ute med begrepet bygdebase. De etablerte et produkt med navn "Bygdebasen". Jeg har ikke sett noe nytt om dette prosjektet på lenge, og antar at det ikke har fått noe omfang ut over de 4 gårdene som var omfattet fra starten. Det er LOKHIS-modellen jeg har hatt tro på som fremtidig modell for Bygdebaser.

3. LOKHIS-modellen

LOKHIS-modellen består egentlig bare av et dataprogram (app) som styrer dialogen med brukerne og som henter data fra selvstendige databaser/datakilder som utveksler data og funksjonalitet. Prinsippet ligner på det som ligger til grunn for "Gårdskart på nett" , som henter data fra Statens landbruksforvaltning, Statens kartverk, kommunene og NIBIO. Prinsippet tilsvarer elles det som er omtalt som SOA (= Service oriented architecture).

Nedenfor er det en skisse som viser modulene i LOKHIS-modellen i operativ stand.


Sentralt i løsningen står LOKHIS-appen. Den styrer dialogen med brukerne og henter data fra de databasene som til sammen kan levere de data som trengs. De ulike skjermbildene i dialogen med brukerne kan hente data fra flere og ulike databaser. LOKHIS-modellen har følgende selvstendige Moduler (databaser): Gårdsbruk/bosted (med eiere/bygslere), Personer (med slektsrelasjoner og parforhold), Arkivkilder (med bl.a. personhendelser), Bilder, Kart og Tekst (artikler o.l).

Det er 3 av databasene som utgjør kjernen i systemet. Modulen "Gårdsbruk" omfatter gårder og bruk/bosteder med eiere /bygslere. Dette er basisdata i bygdebøker og vil også være det i en bygdebase. Modulen "Person" omfatter alle personer som har eksistert innen området (en kommune/Norge) i en gitt periode. Personene må ha fått etablert slektsrelasjoner (far og mor for hver person) samt parforhold når det er aktuelt (ekteskap, samboerforhold). Modulen "Kilde" omfatter alle offentlige arkivkilder som Kirkebøker, folketellinger, skifte, utvandringslister m.v. Dette er en helt nødvendig modul også i arbeidet med å etablere personmodulen. I kildemodulen blir personforekomster i ulike kilder knyttet til person i personmodulen. I prototypen for Loen kirkesogn er alt basert på relasjonsdatabaser (vanlig for 20 år siden).

Nedenfor er det en skisse som viser hvordan de 3 hovedmodulen er modellert i Lokhis.


Lokhismodellen har i tilleg 3 moduler som gir tilleggsinformasjon om basisenhetene. Modulen "Kart" gir informasjon om administrative og geistlige inndelinger samt lokalisering og avgrensning av gårder og bruk. Gårdskart fra NIBIO kan fungere som en slik kartmodul. Dette er testet i bygdebasen for Lokhis for Loen kirkesogn og fungerer helt fint. Formelle sider er ikke avklart. Modulene "Bilde" og "Tekst" gir tilleggsinformasjon for alle enheter i systemet (kommuner, gårder, bruk og personer). Som et tilfeldig eksempel kan nevnes: Ved opplag på Truls Rasmussen Sande i Lokhis for Loen får man lenke til en artikkel i Årbok for Nordfjord om Truls Rasmussen.

Etablering av modulene "Person" og "Kilde" forutsetter meget omfattende arbeid med kobling og lenking. I arbeidet med a ajourføring av bygdebøker har kommunen skaffet seg kopi av arkivkilder og utfører dette arbeidet som en del av prosessen med å bygge opp familier og slekter. Det etableres nå er Historisk befolkningsregister (HBR) hvor det er planen at disse prosessene skal gjennomføres sentralt. Dette gjør det mere realistisk å få etablert bygdebaser hvor databasene i HBR inngår som moduler for personer og kilder

3.1. LOKHIS-modellen. Prototypen for Loen kirkesong og brukerdialog

Prototypen for Loen kirkesogn avviker fra den ideelle modellen ved at den er basert på kopibaser. Dette var eneste mulighet jeg hadde for 20 år siden. På min lokale datamaskin har jeg etablert mitt eget folkeregister, mitt eget digitalarkiv, min egen matrikkel, mitt eget kartarkiv, mitt eget tekstbibliotek og mitt eget bildearkiv. I tillegg utviklet min sønn (dataingeniør) Lokhis-appen for å generere de skjermbildene som brukerne ser i sin dialog med databasene. På den måten er prototypen i samsvar med den ideelle modellen. De endringen jeg gjør i mine databaser kommer automatisk med i skjermbildene som genereres i Lokhis-appen.

Det finnes sikkert mange alternativer for utforming av dialogen med brukerne. Prototypen for LOKHIS som ble etablert for ca. 20 år siden ble basert på den logikken man kjenner fra oppslag i bygdebøker. Som eksempel på dialogen vises det til en demo basert på skjermbildekopier.

4. Fremtidsperspektiv for bygdebaser

Jeg ser ikke lenger for meg at det på kort sikt (mens jeg er aktiv) vil bli utviklet bygdebaser med tilgang til de originale arkivkildene. Realisering av bygdebaser basert på Lokhis-modellen krever en felles forståelse av løsningen med bl.a. standarder og utvekslingsformat hos alle forvaltere av aktuelle datakilder. Jeg kan ikke se at det finnes en organisasjon med vilje og nødvendig posisjon til å realisere dette. Så lenge det ikke finnes noe tilrettelagt datagrunnlag vil det heller ikke være noe profesjonelt dataforetak som vil satse på utvikling og drift av LOKHIS-appen. På lang sikt tror jeg at Digitalarkivet og Historisk befolkningsregister (HBR) i sammen vil etablere datagrunnlag og brukergrensensitt som i noen grad vil erstatte gårds-og slektsdelen i bygdebøker.

For min egen del vil jeg fortsette å vedlikeholde mine databaser og Lokhis for Loen kirkesogn. Lokhis for Loen er et nyttig produkt for meg. Det er det beste grunnlaget jeg har for å holde oversikt over egen slekt og andre slekter i Loen kirkesogn. Jeg gjør ofte oppslag om slekter og oppdater når jeg får tilgang til ny informasjon. Jeg vil fortsette å ha LOKHIS for Loen både som et nyttig produkt og som min hobby så lenge jeg har liv og helse som gir grunnlag for dette. I og med at jeg nå har blitt innhentet av alderen (80 år) og ikke lenger ser det som min oppgave å markedsføre ideen om bygdebase, vil Lokhis for Loen etter hvert bli slettet fra nettet. For 20-30 år siden var man mest opptatt av mulighetene med web. Nå ser alle mulighetene og det er sikkerhet og personvern som er det viktigste. Derfor er dette ikke en oppgave for enkeltpersoner.Jeg mener likevel at jeg med prototypen for Loen kirkesogn har vist at ideen lar seg realiser. Dessuten har landbruksforvaltningen med sitt gårdskart-system vist at slke løsninger lar seg realisere på nasjonalt nivå når institusjoner samarbeider.

5. Bakgrunn og historikk (Aha-opplevelser)

Innledning

Dette kapittelet er egentlig et eget notat som er tatt inn i min oppsummering om Lokhis og bygdebaser. Det foreller om min bakgrunn, hvordan ideen om bygdebaser vokste frem, mine forsøk på å få realisert ideen og om hvordan jeg til slutt resignerte.

Denne oppsummeringen har ikke som formål å dokumentere logikken som ble utviklket for automatisk kobling og lenking av arkivkilder (det finnes egne rapporter om dette arbeidet). Derimot har jeg i dette kapittelet tatt med omtale av situasjoner i utviklingsprosessen som har karakter av Aha-opplevelser og som over en periode på minst 30 år førte frem til LOKHIS-modellen.

Jeg har ingen formell utdanning hverken innen lokalhistorie eller data. Min formelle utdannelse er innen landbruk. Jeg har mesteparten av mitt liv jobbet med landbruksstatistikk og som prosjektleder for utvikling av løsninger til bruk i landbruksforvaltningen.

Faren min, Olav A. Loen, var oppriktig interessert i lokalhistorie og slekt. Det var denne interessen som var hans drivkraft i arbeid med slektsgransking. Det var samarbeid med faren min om arkivkilder som førte til at gårds- og slektshistorie også ble min hobby men for meg har det vært trangen til å systematisere og å modellere dataløsninger som har vært drivkraften.

Transkribering og digitalisering ca 1980

Det var på Statsarkivet omkring 1980 jeg fikk den første AH-opplevelsen. Jeg hadde hjulpet faren min med å finne noen opplysninger i kirkebøkene i forbindelse med boken "Garden og ætta. Sjurebruket i Loen" som ble trykt i 1979. Etter dette begynte jeg systematisk å registrere opplysninger fra kirkebøkene.

Jeg opplevde stadig at filmrullene som jeg skulle benytte var i bruk av nye personer. Plutselig en dag opplevde jeg det som meningsløst at stadig nye menn og kvinner i sin beste alder skulle sitte og registrere de samme opplysningene.

Arbeidet med digitalisering bør gjøres en gang felles for alle, utføres av personale med ferdigheter i transkribering av Gotisk skrift og digitalisering med hensiktsmessig verktøy i samsvar med en felles standard.

Etter dette har jeg hatt som prinsipp at bygdebok-/bygdebase-arbeid for et område bør starte med å få arkivkildene over på digital form. Deretter kan datateknologien benyttes som hjelpemiddel i arbeidet med kopling og lenking. Jeg fikk tilgang til digitale data for alle aktuelle arkivkilder fra Rune Bergesen og Digitalarkivet for mitt arbeid. I 2019 er dette gjeldene prinsipp for alt bygdebokarbeid (antar jeg).

WEB på 1990-tallet.

Fra først av så jeg på web som leketøy uten interesse for profesjonell informasjonsforvaltning. AH-opplevelsen i forhold til web fikk jeg på en presentasjon som IBM holdt for mitt arbeidssted, NIJOS, en gang på 1990-tallet.

Plutselig skjønte jeg at web-teknologien og internett kunne løse det som var hovedproblemet for å lykkes med distribuerte informasjonsløsninger. I mitt tilfelle var det LGIS (landbruksforvaltningens geografiske informasjonssystem) som ble driftet som kopidata i fylkene og som etter min tid ble erstattet av Gårdskart på nett.

Det å forvalte en database med all sin funksjonalitet, etablering av datagrunnlag, tilgangskontroll og sikkerhet stiller store og økende krav til kompetanse. Det er dette som gjør det vanskelig for privatpersoner og små miljøer å lykkes med systemer hvor alt driftes lokalt.

Web-teknologien og internett legger til rette for å sentralisere de krevende oppgavene slik at disse kan utføres av personer med kompetanse og med tilgang til hensiktsmessig teknologi. Lokale personer kan da benytte enkel programvare for å utføre sine oppgaver og gjøre sine oppslag mot et felles datagrunnlag.

Web-tjenester tidlig på 2000-tallet

Jeg var så heldig å få bli med i gruppen som utviklet IKT-strategien for en sektor innen landbruksforvaltningen tidlig på 2000-tallet. Landets beste konsulenter var innleid for å lede arbeidet. En dag mottok vi link til en artikkel fra en av konsulentene. Tittelen tror jeg var "Web-services is the next big thing". Dette ble en AH-opplevelse for meg.

Det er ikke nødvendig å samle alle data i en felles database. Distribuerte systemer kan få utviklet web-tjenester slik at systemene kan utveksle data og funksjonalitet over nettet ved behov.

Bruk av web-tjenester er meget relevant også ved forvaltning av lokalhistorisk informasjon. Informasjon om geografiske objekter (gårder og bruk), informasjon om personer med slekts relasjoner, kildedata, bilder og tekst kan forvaltes i separate systemer og likevel fungere sammen som en samlet informasjonsmengde.

"Bygdebase og ikke bygdebok" slutten av 1990-talle

De foregående Aha-opplevelsene er knyttet til dataforvaltningen. Parallelt med dette fikk jeg en Aha opplevelse i forhold til sluttbrukers situasjon. Dette var visjonen om noe som jeg kalte ”Home system”. Dette går ut på at en fra godstolen i stua kan styre tilgangen til lyd, bilde, TV, Radio og internett via familiens storskjerm og en litt avansert fjernkontroll. Selv for bestefar ville da tilgangen til bl.a. slektsinformasjon på internett være like lett som å bla i en bok.

Denne Aha opplevelsen kan i tid knyttes til overgangen fra versjon 4 til versjon 5 av mine slektsdatabaser, eller slutten av 1990-åra.

I versjon 4 hadde jeg fått utviklet en rekke rapporter for utskrift på papir og funksjonalitet for å velge fonter, spaltebredder, antall spalter pr side m.v. Mens jeg forberedte rapportdelen for versjon 5, fikk jeg plutselig for meg at jeg egentlig ikke hadde behov for noen rapportdel. I stedet fikk jeg utviklet lokhis-appen som er en web-basert oppslagsfunksjon mot mine databaser.

Fra tidligere versjoner av mine databaser hadde jeg skrevet ut slektsbøker på papir. Når det ble korrigert for feil eller lagt til data fra nye kilder, måtte slektsboken skrives ut på nytt. Med oppslag direkte mot databasene på nettet slapp jeg all sløsingen med papir.

Forankring i fagmiljøet er en forutsetning for realisering

LOKHIS for Loen kirkesogn er primært en prototype for å vise hvordan modellen kan realiseres. Det har hele tiden vært en forutsetning at løsningen må forankres i fagmiljøet for lokalhistorie. I modellskisser ble dette tegnet inn som en referansegruppe som kunne fungere som rådgivende (eventuelt besluttende) både overfor systemutvikling og dataforvaltning. I tidsrommet omkring 2000-2010 tok jeg diverse kontakter for å markedsføre ideen om LOKHIS, men uten å lykkes. Initiativet til å etablere bygdebaser som alternativer til bygdebøker må komme innenfra i aktuelle organisasjoner, fagmiljø eller prosjekter. Det nytter ikke for en person utenfra uten reell faglig kompetanser eller organisasjonsmessig forankring

Nedenfor er det en oversikt over de mulighetene jeg har vært innom. Selv om dette ikke akkurat er AHa opplevelser er det de muligheten jeg har sett.

I den tidlige fasen etablerte jeg kontakt med Norsk Lokalhistorisk institutt (NLI) og hadde en interessant dialog med Ola Alsvik. I en en artikkel som han publiserte i Lokalhistorisk magasin nr 3 sept. 2003 , hadde han med utdrag fra mine rapporter om LOKHIS med kommentarer. Artikkelen av Ola Alsvik er meget godt dekkende for mine synspunkter også i dag. Det har ikke kommet til så mye nytt av prinsipiell interesse i min modell for LOKHIS senere.

Mitt forsøk på å involvere NLI i arbeidet med å realisere LOKHIS ble imidlertid mislykket. Jeg hadde tilbudt at jeg og sønnen min (dataingeniør) kunne bli med i deres IT-strategiutvalg. Jeg fikk da muntlig tilbakemelding om at "en sentral person i bygdebokarbeidet" ikke ønsket at vi ble med.

I en periode var jeg opptatt av et prosjekt som ble kalte for NSDB (Norsk slekts database). Det ble i 2004 benyttet som betegnelse for en slektsdatabase som var tenkt etablert på landsbasis på grunnlag av arkivkilder som folketellinger, kirkebøker, skifte og matrikler. NSDB som var på idestadiet, ble drøftet på et seminar 23.4.04 arrangert av DIS-Norge. Prosessen for å komme fram til innholdet i denne basen ville omfatte lenking av sammenfallende personforekomster i ulike kilder, og kopling av enheter via slektskap og gruppetilhørighet. Jeg tror det var på det nevnte seminaret det var diskusjon om man hadde behov for en egen unik id for person. De skarpeste hodene mente at det ikke var nødvendig fordi men bare kunne lenke sammen alle personhendelser for samme person (pekere). Jeg så for meg at NSDB kunne fungere godt som en kildemodul i LOKHIS -modellen. Jeg var derimot skeptisk til at man ikke skulle ha en egen persontabell med unik ID for person. Etter min vurdering har man behov for en unik id som fremmednøkkel for person i distribuerte løsninger hvor ulike kilder med personhendelser inngår i ulike databaser. Jeg har ikke satt meg nærmere inn i hva som skjedde NSDB i ettertid, men har et inntrykk av at ideer fra dette har blitt videreført i arbeidet med historisk befolkningsregister (HBR).

Jeg forsøkte også å forankre Lokhis i det såkalte Norgesprosjektet. Det var et prosjekt som Mormonerne hadde satt i gang og som gikk ut på å digitalisere alle bygdebøker, kirkebøker og folketellinger i Norge og etablere en database på dette grunnlaget. Fra omtalen av prosjektet har jeg kopiert følgende. "Prosjektet heter The Norway Project og linker sammen familier i bygdene i Norge fra 1600 til 1900 tallet. Family Reconstitution innebærer at enkeltmennesker funnet i pålitelige kilder knyttes sammen til familier som igjen lenkes til så mange generasjoner som mulig". Jeg kontaktet prosjektet og fikk en hyggelig tilbakemelding om at de stilte sine data til disposisjon for andre men at de ikke kunne la sitt datagrunnlag inngå som en modul i Lokhis.

Det jeg nå ser for meg som en mulighet er arbeidet med HBR (Historisk befolkningsregister). Nettstedet histreg.no omfatter hsitorisk befolkningsregister som driftes sammen med Digitalarkivet. Til sammen kan dette tilsvare personregister og kildedata i Lokhis-modellen. Nettstedet utvikler også brukergrensesnitt slik at det på en måte også inkluderer Lokhis-appen i Lokhismodellen. Dette kan derfor bli en løsning som på sikt kan ligne på det jeg har definert som en bygdebase. Det gjenstår imidlertid mye både når det gjelder datainnhlold og brukergresesnitt. Jeg er nå for gammel til å involvere meg i dette arbeidet. I arbeidet med HBR gjennomføres det kobling og lenking av kildepersoner. Det synest da å være litt dobbeltarbeid om hver kommune skal etablere sine egne kopidatabaser og foreta de samme koblinger og lenkinger for ajourføring av bygdebøker.

I 2014 ble jeg kontaktet av en bekjent i Loen. Hans organisasjon (Lions eller Rotary) hadde engasjert seg i arbeidet med å få laget ajouførte bygdebøker for Stryn kommune. Han ønsket informasjon om min bygdebase for Loen. Han fikk tilgang til Lokhis. Som forberedelse til en videre oppfølging tenkte jeg gjennom hvilke anbefalinger jeg ville gi. Jeg laget da et notat hvor jeg skisserte muligheter for et samarbeid mellom HBR og Stryn kommune slik jeg så det i 2014. Det ble imidlertid ikke noen vider kontakt med Stryn kommune i denne sammenheng. I 2019 bevilget kommunen penger til arbeidet med å få laget nye bygdebøker (kilde lokalavisa).

Jeg har også tenkt på en mulighet i det som skjer hos med MyHeritage. De har slektstre som omfatter hele verden. På den måten etablerer de jo et verdensomspennende historisk personregister. For personer har dette systemet ivaretatt det vesentlige av funksjonaliteten i en tenkt bygdebase med tilkopling av tekst og bilder. Det som mangler er de administrative enhetene, gårder og bruk og oppslag via disse enhetene. Men MyHeritage er et verdensomspennende system med en forretningside tilpasset dette. Jeg har derfor ikke særlig tro på at de vil utvikle et system spesielt for Norge. Det eneste jeg har gjort er å legge deler av mitt slekttre inn i deres system. På den måten har jeg blitt litt kjent med opplegget.

Avslutning

Mens jeg jobbet i landbruksforvaltningen var jeg med å utvikle ideer om systemløsninger. Et eksempel på dette var bruk av kart i landbruksforvaltningen. Nå, 15 år etter at jeg ble pensjonist, har dette blitt utviklet til Gårdskart på nett som er et fantastisk produkt til bruk også innen gårds- og slektshistorie. Det var en tilsvarende utvikling jeg hadde håpet på i mitt arbeid med bygdebaser. Lokhis for Loen kirkesogn var egentlig bare ment som en prototype for å markedsføre en ide.

Dette notatet ble til som starten på et prosjekt jeg kalte Lokhis2020. Dette prosjektet hadde ikke som mål å få laget et bedre produkt for å dekke mitt behov. For å være helt opriktig var hensikten med Lokhis 2020 å skape interesse for etablering av bygdbaser basert på den utvikling men nå ser for Historisk befolknnigsregister (HBR) og gårdskart på nett. Den første versjonen av notatet ble sendt til noen få av mine kontaktpersoner som jeg antok kunne bli støttespillere. Jeg fikk ingen tilbakemelding på dette.

Dette ble på en måte en Aha opplevelse for meg. Kanskje min visjon om bygdebaser ikke har noe for seg. Kanskje det ikke er noe behov for bygdebaser. Det fikk meg til å tenke på en tilbakemelding jeg fikk da jeg starte prosjektet for 20-30 år siden. Det gikk ut på følgende "den største gleda er kanskje å finne ut om si eiga slekt ved sjølv å slå opp i dei originale arkivkjeldene". I dag er dette enda mere relevant. De ulike kilder digitaliseres. De som gransker slekten sin kan gjøre dette fra sin egen stue via nettet. Videre finnes det systemer som Myheritage hvor slektsopplysninger deles og det finnes nettfora hvor folk hjelper hverandre med å finne opplysninger. Kanskje også bygdebøker må skifte karakter. Hensynet til personvernet kan føre til mindre fokus på ajourføring av slektsdelen, mens faghistoriske artikler om utviklingen i bygdboka sitt område tilleggs større vekt.

Denne AHa opplevelsen falt i tid sammen med at jeg fylte 80 år. Det ble en supplerende Aha opplevesle av at jeg jeg nå har blitt for gammle til å følge opp ideen om bygdebaser. Jeg måtte erkjenne at jeg egentlig ikke har noe nettverk og at jeg ikke er i posisjon til å kunne påvirke utviklingen. Dette notatet ble da i løpet av 1. halvår 2019 omarbeidet og fikk et helt nytt formål. Det var opprinnelig tenkt å være starten på et prosjekt for videre utvikling av bygdebaser basert på Lokhis-modellen og Historisk befolkningsregister (HBR). Det endte opp med å bli en avsluttende oppsummering av mitt livslange arbeid med utvikling og markedsføring av ideen om Lokhis og bygdebaser. For meg har arbeidet med LOHIS vært en interessant dataoppgave. Samtidig har denne hobbyen gitt et produktet for Loen-området som jeg personlig har stor nytte og glede av fortsatt selv om ideen ikke lenger markedsføres.