Bygdebase som alternativ til bygdebok.
(Historien om mitt liv med LOKHIS)

(Etablering og opdatering av notatatet. Start: Januar 2019. Siste: 8/7-2019)

INNHOLD

Bygdebase-Lokhis

1. Innledning.
2. Min bakgrunn.
3. Aha-opplevelser.
4. Bygdebase.
5. LOKHIS.
6. Fremtidsperspektiv
** Konklusjon

1. Innledning

Slektsgransking har vært min hobby gjennom mer enn 30 år. Med bakgrunn i dette kom jeg til at bygdebaser kunne være et godt alternativ til bygdebøker.

Dette notatet gir en kort oppsummering av min bakgrunn og de forhold som har gitt meg tro på bygdbaser som en god løsning. Notatet har med en kort definisjon av en bygebase samt omtale av fordeler og utfordringer i forhold til bygdebøker. Som eksempel på en bygdebase har jeg laget en prototype for Loen kirkesog med betegnelsen LOKHIS (Lokalhistoriks informasjonssystem). Notatet har med en generell omtale av modellen for LOKHIS.

En bok er et statisk produkt men kan ha evig liv så lenge skriftstyper og språk består. En bygdebase er et dynamisk produkt som kontinuerlig fanger opp endringer i datagrunnlaget, men den må hele tiden tilpasses til den teknologiske utviklingen. Den må derfor ha en forankring i en varig organisasjon uavhengig av enkeltpersoner. I notetet er det med en oppsummering av de forsøkene jeg har hatt med å finne en slik forankring.

Den teknologiske utviklingen og arbeidet med skanning av arkivkilder gjør det stadig enklere å etablere bygdebøker og bygdebaser. Det gjør det imidlertid også enklere for de slektsinteresserte å raskt kunne etablere sin egen slektshistorie. Dette kan på sikt gjøre det øverflødig med gårds- og slektshistorier i spesielle bygdebøker og bygdebaser.

2. Bakgrunn

Jeg har ingen formell utanning hverken innen lokalhistorie eller data. Min formelle utdannlese er innen landbruk. Jeg har mesreparten av mitt liv jobbet med landbruksstatistikk og som prosjektleder for utvikling av løsninger til bruk i landbruksforvaltningen.

Faren min, Olav A. Loen, var oppriktig interessert i lokalhistorie og slekt. Det var denne interessen som var hans drivkraft i arbeid med slektsgransking. Gårds- og slektshistorie ble også min hobby men for meg har det vært trangen til å systematisere og å modellere dataløsninger som har vært drivkraften.

Faren min skrev en gårds- og slektshistorie for vårt bruk. Det var starten på min slektsgransking. I og med at jeg bodde i Oslo ble det til at jeg besøkte Riksarkivet og skaffet arkivopplysninger som faren min hadde behov for. Resultatet av dette ble trykket i 1979. Senere startet faren min et arbeid med få oversikt over alle atterkommere etter personer som hadde blitt født på vårt bruk etter 1800. Dette ble han ikke ferdig med. Etter hans død mottok jeg brev som var sendt til faren min fra ukjente slektninger i Amerika som gratulerte han med prosjektet og la ved slektslister og bilder. Da ble det mitt arbeid å fullføre historia om etterslekta.

På grunnlag av en rekke AH-opplevelser knyttet til arbeidet med gårds-og slektshistorie (se eget kapittel) definerte jeg en modell for et lokalhistorisk informasjonssystem som ble døpt LOKHIS. Jeg kom til at Bygdebaser basert på LOKHIS-modellen, kunne være et godt alternativ til trykte bygdebøker.

Lokhis modellen er basert på tilgang til de originale arkivkildene. Lokhis for Loen kiresogne er derfor ikke helt i samsvar med modellen fordi den er basert på kopidata. Lokalt på min maskin etablerte jeg mitt eget digitalarkiv, mitt eget folkeregister, min egen matrikkel samt tekstbibliotek og bildearkiv. Prototypen viser likevel hvordan en bygdebase basert på LOKHIS-modellen kan fungere.

Det skjer nå utvikling som gjør at offentlige datakilder etter hvert kan tilpasses som moduler i en bygdebase uten å gå veien om etablering av lokale kopibaser. Som eksempel kan nevnes NIBIO sitt "Gårdskart på nett". Videre skjer det nå etablering av et Historisk befolkningsregister (HBR) der kobling og lenking blir gjort i det sentrale arkivverket. Dette kan kanskje på sikt bli en felles modul for bygdebaser i alle kommuner.

3. Aha-opplevelser

Det er ikke tatt med noen fullstendig dokumentasjons av LOKHIS for Loen kirkesogn i dette notatet (det finnes egne rapporter fra dette arbeidet). Derimot har jeg i dette kapittelet tatt med omtale av en rekke Aha-opplevelser som over en periode på minst 30 år førte frem til LOKHIS-modellen.

Bakgrunn for arbeid med Lokhis

Starten på Lokhis knytter jeg til en situasjon i bestestova hjemme i Loen omkring 1980 hvor faren min hadde invitert noen personer fra ulike grener av slekten. Faren min skisserte planer om å skrive en slektsbok for etterslekten til alle personer som var født på vårt bruk i Loen etter 1800. Jeg var tiltenkt en rolle som samarbeidspartner for faren min.

Transkribering og digitalisering ca 1980

Det var på Statsarkivet omkring 1980 jeg fikk den første AH-opplevelsen. Jeg hadde hjulpet faren min med å finne noen opplysinger i kirkebøkene i forbindelse med boken "Garden og ætta. Sjurebruket i Loen" som ble trykt i 1979. Etter dette begynte jeg systematisk å registrere opplysinger fra kirkebøkene.

Jeg opplevde stadig at filmrullene som jeg skulle benytte var i bruk av nye personer. Plutselig en dag opplevde jeg det som meningsløst at stadig nye menn og kvinner i sin beste alder skulle sitte og registrere de samme opplysningene.

Arbeidet med digitalisering bør gjøres en gang felles for alle, utføres av personale med ferdigheter i transkribering av Gotisk skrift og digitalisering med hensiktsmessig verktøy i samsvar med en felles standard.

Etter dette har jeg hatt som prinsipp at bygdebok-/bygdebase-arbeid for et område bør starte med å få arkivkildene over på digital form. Deretter kan datateknologien benyttes som hjelpemiddel i arbeidet med kopling og lenking. Jeg fikk tilgang til digitale data for alle aktuelle arkivkilder fra Rune Bergesen og Digitalarkivet for mitt arbeid. I 2019 er dette gjeldene prinsipp for alt bygdebokarbeid (antar jeg).

WEB på 1990-tallet.

Fra først av så jeg på web som leketøy uten interesse for profesjonell informasjonsforvaltning. AH-opplevelsen i forhold til web fikk jeg på en presentasjon som IBM holdt for mitt arbeidssted, NIJOS, en gang på 1990-tallet.

Plutselig skjønte jeg at web-teknologien og internett kunne løse det som var hovedproblemet for å lykkes med distribuerte informasjonsløsninger. I mitt tilfelle var det LGIS (landbruksforvatningens geografiske informasjonssysem) som ble driftet som kopidata i fylkene og som etter min tid ble erstattet av Gårdskart på nett.

Det å forvalte en database med all sin funksjonalitet, etablering av datagrunnlag, tilgangskontroll og sikkerhet stiller store og økende krav til kompetanse. Det er dette som gjør det vanskelig for privatpersoner og små miljøer å lykkes med systemer hvor alt driftes lokalt.

Web-teknologien og internett legger til rette for å sentralisere de krevende oppgavene slik at disse kan utføres av personer med kompetanse og med tilgang til hensiktsmessig teknologi. Lokale personer kan da benytte enkel programvare for å utføre sine oppgaver og gjøre sine oppslag mot et felles datagrunnlag.

Web-tjenester tidlig på 2000-tallet

Jeg var så heldig å få bli med i gruppen som utviklet IKT-strategien for en sektor innen landbruksforvaltningen tidlig på 2000-tallet. Landets beste konsulenter var innleid for å lede arbeidet. En dag mottok vi link til en artikkel fra en av konsulentene. Tittelen tror jeg var "Web-services is the next big thing". Dette ble en AH-opplevelse for meg.

Det er ikke nødvendig å samle alle data i en felles database. Distribuerte systemer kan få utviklet web-tjenester slik at systemene kan utveksle data og funksjonalitet over nettet ved behov.

Bruk av web-tjester er meget relevant også ved forvaltning av lokalhistorisk informasjon. Informasjon om geografiske objekter (gårder og bruk), informasjon om personer med slektsrelasjoner, kildedata, bilder og tekst kan forvaltes i separate systemer og likevel fungere sammen som en samlet informasjonsmengde.

"Bygdebase og ikke bygdebok" slutten av 1990-talle

De foregående Aha-opplevelsene er knyttet til dataforvaltningen. Parallelt med dette fikk jeg en Aha opplevelse i forhold til sluttbrukers situasjon. Dette var visjonen om noe som jeg kalte ”Home system”. Dette går ut på at en fra godstolen i stua kan styre tilgangen til lyd, bilde, TV, Radio og internett via familiens storskjerm og en litt avansert fjernkontroll. Selv for bestefar ville da tilgangen til bl.a. slektsinformasjon på internett være like lett som å bla i en bok.

Denne Aha opplevelsen kan i tid knyttes til overgangen fra versjon 4 til versjon 5 av mine slektsdatabaser, eller slutten av 1990-åra.

I versjon 4 hadde jeg fått utviklet en rekke rapporter for utskrift på papir og funksjonalitet for å velge fonter, spaltebredder, antall spalter pr side m.v. Mens jeg forberedte rapportdelen for versjon 5, fikk jeg plutselig for meg at jeg egenlig ikke hadde behov for noen rapportdel. I stedet fikk jeg utviklet lokhis-appen som er en web-basert oppslagsfunksjon mot mine databaser.

Fra tidligere versjoner av mine databaser hadde jeg skrevet ut slektsbøker på papir. Når det ble korrigert for feil eller lagt til data fra nye kilder, måtte slektsboken skrives ut på nytt. Med oppslag direkte mot databasene på nettet slapp jeg all sløsingen med papir.

Forankring i fagmiljøet er en forutsetning for realisering

LOKHIS for Loen kirkesogn er primært en prototype for å vise hvordan modellen kan realiseres. Det har hele tiden vært en fortusetning at løsningen må forankres i fagmiljøet for lokalhistorie. I modellskisser ble dette tegnet inn som en referansegruppe som kunne fungere som rådgivende (eventuelt besluttend) både overfor systemutvikling og dataforvaltning. I tidsrommet omkring 2000-2010 tolk jeg diverse kontakter for å markedsføre ideen om LOKHIS, men uten å lykes. Initiativet til å etablere bygdebaser som alternativer til bygdebøker må komme innenfra i aktuelle organisasjoner, fagmiljø eller prosjekter. Det nytter ikke for en person utenfra uten reell faglig kompetanser eller organisajonsmessig forankring

Nedenfor er det en oversikt over de mulighetene jeg har vært innom. Selv om dette ikke akkurat er AHa opplevelser er det de muligheten jeg har sett.

I den tidlige fasen etablerte jeg kontakt med Norsk Lokalhistorisk institutt (NLI) og hadde en interessant dialog med Ola Alsvik. I en en artikkel som han publiserte i Lokalhistorisk magasin nr 3 sept. 2003 , hadde han med utdrag fra mine rapporter om LOKHIS med kommentarer. Artikklen av Ola Alsvik er meget godt dekkende for mine synspunkter også i dag. Det har ikke kommet til så mye nytt av prinsippiell interesse i min modell for LOKHIS senere.

Mitt forsøk på å involvere NLI i arbeidet med å realisere LOKHIS ble imidlertid misslykket. Jeg hadde tilbudt at jeg og sønnen min (dataingeniør) kunne bli med i deres IT-strategiutvalg. Jeg fikk da muntlig tilbakemelding om at "en sentral person i bygdebokabeidet" ikke ønsket at vi ble med.

I en periode var jeg opptatt av et prosjekt som ble kalte for NSDB (Norsk slektsdatabase). Det ble i 2004 benyttet som betegnelse for en slektsdatabase som var tenkt etablert på landsbasis på grunnlag av arkivkilder som folketellinger, kirekbøker, skifte og matrikler. NSDB som var på idestadiet, ble drøftet på et seminar 23.4.04 arrangert av DIS-Norge. Prosessen for å komme fram til innholdet i denne basen ville omfatte lenking av sammenfallede personforekomter i ulike kilder, og kopling av enheter via slektskap og gruppetilhøringhet. Jeg tror det var på det nevnte seminaret det var diskusjon om man hadde behov for en egen unik id for person. De skarpeste hodene mente at det ikke var nødvendig fordi men bare kunne lenke sammen alle personhendelser for samme person (pekere). Jeg så for meg at NSDB kunne fungere godt som en kildemodul i LOKHIS -modellen. Jeg var derimot skeptisk til at man ikke skulle ha en egen persontabell med unik ID for person. Etter min vurdering har man behov for en unik id som fremmednøkkel for person i distribuerte løsninger hvor ulike kilder med personheldelser inngår i ulike databaser. Jeg har ikke satt meg nærmere inn i hva som skjedde NSDB i ettertid, men har et intrykk av at ideer fra dette har blitt videreført i arbeidet med historisk befolkningsregister (HBR).

Jeg forsøkte også å forankre Lokhis i det såkalte Norgesprosjektet. Det var et prosjekt som Mormonerne hadde satt i gang og som gikk ut på å digitalisere alle bygdebøker, kirebøker og folketellinger i Norge og etablere en database på dette grunnlaget. Fra omtalen av prosjketet har jeg kopiert følgende."Prosjektet heter The Norway Project og linker sammen familier i bygdene i Norge fra 1600 til 1900 tallet. Family Reconstitution innebærer at enkeltmennesker funnet i pålitelige kilder knyttes sammen til familier som igjen lenkes til så mange generasjoner som mulig". Jeg kontaktet prosjektet og fikk en hyggelig tilbakemelding om at de stilte sine data til disposisjon for andre men at de ikke kunne la sitt datagrunnlag inngå som en modul i Lokhis.

Det jeg nå ser for meg som en mulighet er arbeidet med HBR (Historisk befolkningsregister). Jeg har hatt kontakt med prosjektet slik at de har fått kjennskap til de ideer jeg har og har fått en generell tilbakemelding. Jeg er nå for gammlel til følge opp dette videre. I arbediet med HBR gjennomføres det kobling og lenging av kildepersoner. Det synest da å være litt dobbeltarbeid om hver kommune skal etablere sine egne kopidatabaser og foreta de samme koblinger og lenkinger for ajourføring av bygdebøker.

Jeg har også tenkt på en mulighet i det som skjer hos med MyHeritage. De har slektstre som omfatter hele verden. På den måten etablerer de jo på en måte et verdensomspennende historisk personregister. For personer har dette systemt ivartatt det vesentlige av funksjonliteten i en tenkt bygdebase med tilkopling av tekst og bilder. Det som mangler er de administative enhetene, gårder og bruk og oppslag via disse enhetene. Men MyHeritage er et verdensomspennende system med en forretningside tilpasset dette. Jeg har derfor ikke særlig tro på at de vil utvikle et systeme spesielt for Norge. Det eneste jeg har gjort er å legge deler av mitt slektste inn i deres system. På den måten har jeg blitt litt kjent med opplegget.

Brukerbehov for bygdebaser

Dette notatet ble opprinnelig laget for å kartlegge interessene for bygdebaser og for å få faglige vurderinger av lokhis-modellen. Jeg sendte notatet til en rekke kontaktpersoner uten å få en eneste konkret tilbakemelding.

Dette ble på en måte en Aha opplevelse for meg. Kanskje min visjon om bygdebaser ikke har noe for seg. Kanskje det ikke er no behov for bygdebaser. Det fikk meg til å tenke på en tilbakemeldigne jeg fikk da jeg starte prosjektet for 20-30 år siden. Det gikk ut på følgende "den største gleda er kanskje å finne ut om si eiga slekt ved sjølv å slå opp i dei originale arkivkjeldene". I dag er dette enda mere relevant. De ulike kilder digitaliseres. De som gransker slekten sin kan gjøre dette fra sin egen stue via nettet. Videre finnes det systemer som Myheritage hvor slektsopplysninger deles og det finnes nettfora hvor folk hjelper hverandre med å finne opplysninger. Kanskje også bygdebøker må skifte karakter. Hensynet til pesonvernet kan føre til mindre fokus på ajourføring av slektsdelen, mens faghistoriske artikler om utviklkngen i bygdboka sitt område tilleggs større vekt.

I løpet av første halvår 2019 har erfaringen ført til at dette notatet har endret utforming. Det var først utformet som spesifikasjoner for videre utvikling, og har endt opp med å bli en fortelling om min hobby gjennom et langt liv. For meg har arbeidet med LOHIS vært en interessant dataoppgave. Samtidig har denne hobbyen gitt et produktet som jeg personlig har stor nytte og glede av fortsatt.

4. Bygdebase

Som alternativ til trykte bygdebøker kan man tenke seg at det etableres og driftes bygdebaser med tilgang via nettet. I vår tid blir også bygdebøker skannet og indeksert og gjort tigjengelig på nettet. Dette er likevel en statisk løsning med de samme begresninger som boka. Ved etablering av en bygdebase går man ikke veien om en trykt bok men gir tilgang direkte til de originale arkivkildene og informasjonsbasene. Dermed vil man kontinuerlig fange opp ny informsjon og korreksjoner som legges inn. Videre vil man automatisk få tilgan til ny informasjon etter hvert som tiden går og sperregrensene for tilgang flyttes (fast etterslep i tid).

Det finnes sikkert flere modeller for etablering og drift av bygdebaser. Det kan nevnes at det var Vik IT-partner som var først ute med begrepet bygdebase. De etablerte et produkt med navn "Bygdebasen". Jeg har ikke sett noe nytt om dette prosjektet på lenge, og antar at det ikke har fått noe omfang ut over de 4 gårdene som var omfattet fra starten. Det er LOKHIS-modellen jeg har hatt tro på som fremtidg modell for Bygdebaser.

LOKHIS for Loen kirkesogn ble fra først av etablert som en prototype for å vise modellen. Etter hvert ble kobling og lenking fullført slik at den fungerer som en bygdebase for Loen Kirkesogn med data for perioden 1750-1940. Løsningen ble gjort tilgjengelig på nettet. Det kreves brukernav og passord for å få tilgang. Den sikreste tilgangen til basen på nettet er: https://loen-bilder.info/lokhis-loen/sokn1.html Jeg har nå sluttet å gi nye tilganger til LOKHIS, og gamle tilganger fjernes etter hvert slik at dette blir en en privat slektsdatabase for meg og min familie.

5. LOKHIS-modellen

LOKHIS-modellen består egentlig bare av et dataprogram som styrer dialogen med brukerne og som henter data fra selvstendige databaser/datakilder som utveksler data og funksjonalitet. Prinsippet ligner på det som ligger til grunn for "Gårdskart på nett" , som henter data frå Statens landbruksforvaltning, Statens kartverk, kommunene og NIBIO. Prinsippet tilsvarer elles det som er omtalt som SOA (= Service oriented architecture).

Denne type informasjonsløsninger forutsetter at det finnes databaser som innholder den informajonen man trenger og har med de nødvendige koblinger. Det er nødvendig med samarbeid mellom de som etablerer og forvaltar data og de som utvikler LOKHIS-programmet (kalt LOKHIS-appen i fortsettelsen). Det må være avtale om tilganger og om standarder på web-tjensester som leveres fra databasene. Dette samarbeidet vil man trolig bare kunne få til om det finnes en organsiasjon som koordinerer det helt og har en rådgivende og kanskje besluttende mydigjhet

Det må også være solide og varig institusjoner som står bak selve driften av databasene. Videre bør dataforetak som utvilker og drifter LOKHIS-appen, blir involvert ved utforming av de web-tjenster som databasene skal tilby. Med web-tjester er det her ment de data og funksjsoner som databasene stiller til disposisjon og ikke et bestemt verktøy. De som drifter datagrunnlaget for LOKHIS-modellen kan være offentlige organisasjoner med offentlig finasiering. Det vil være en fordel med løsninger hvor kostandene med etablering kan fordeles på flere anvendelser av datagrunnlaget.

Det kan ikke være en hobby-programmerer som står bak LOKHIS-appen. Dette kan også være en offentlig institusjon eller et fortak med en god forretningside for produktet.

Nedenfor er det en skisse som viser modulene i LOKHIS-modellen i operativ stand.


Sentralt i løsningen står LOKHIS-appen. Den styrer dialogen med brukerne og henter data fra de databasene som til sammen kan levere de data som trengs. De ulike skjembildene i dialogen med brukerne kan hente data fra flere og ulike databaser. LOKHIS-modellen har følgende selsvtendig Moduler (databaser): Gårdsbruk/bosted (med eiere/bygslere), Personer (med slektsrealasjoner og parforhold), Arkivkilder (med bl.a. personhendelser), Bilder, Kart og Tekst (artikler o.l).

Det er 3 av databasene som utgjør kjernen i systemet. Modulen "Gårdsbruk" omfatter gårder og bruk/bosteder med eiere /bygslere. Dette er basisdata i bygdebøker og vil også være det i en bygdebase. Modulen "Person" omfatter alle personer som har eksistert innen området (en kommune/Norge) i en gitt periode. Personene må ha fått etablert slektsreslajoner (far og mor for hver person) samt parforhold når det er aktuelt (ekteskap, samboerforhold). Modulen "Kilde" omfatter alle offentlige arkivkiklder som Kirkebøker, folketellinger, skifte, utvandringslister m.v. Dette er en helt nødvenig modul også i arbeidet med å etablere personmodulen. I kildemodulen blir personforekomster i ulike kilder lenket sammen. I prototypen for Loen kireksogn er alt basert på relasjonsdatabaser (vanlig for 20 år siden) mens en annen type database er benyttet i HBR (objektdatabase??usikker?)

Lokhismodellen har i tilleg 3 moduler som gir tilleggsinformasjon om basisenhetene. Modulen "Kart" gir informajon om adminstrative og geistlige inndelinger samt lokalisering og avgresning av gårder og bruk. Gårdskart fra NIBIO kan fungere som en slik kartmodul. Dette er testet i bygdebasen for Lokhis for Loen kirkesong og fungerer helt fint. Formelle sider er ikke avklart. Modulene "Bilde" og "Tekst" gir tilleggsinformajons for alle enheter i systemet (kommuner, gårder, bruk og personer). Som et tilfeldig eksempel kan nevnes: Ved opplag på Truls Rasmussen Sande i Lokhis for Loen får man lenke til en artikkel i Årbok for Nordfjord om Truls Rasmussen.

Det finnes sikkert mange alternativer for utforming av dialogen med brukerne. Prototypen for LOKHIS som ble etablert for ca 20 år siden ble basert på den logikken man kjenner fra oppslag i bygdebøker. Eksemplenen i det følgende er skjermbildekopier fra prototypen for Loen kireksogn.

Ved direkte oppslag mot LOKHIS blir brukeren møtt med startsiden for Loen kirkesogn. På denne siden er det en meny hvor det kan velges gård innen kirkesognet. For den gården som velges, får man opp en meny for for å velge bruk. For det valgte bruket får man opp en meny hvor man kan velge person blandt alle eiere/bygslere som har vært knyttet til bruket. I siden for bruket kan det også velges en side som gir mer detaljert informasjon om eier/brukerforhold. Det er modulen LOKHIS som skaper disse oppslag-siden basert på data som hentes fra databasene for Gårsbruk, Tekst og Bilde.

Som kildepersoner i databasen for Gårdsbruk er det bare eiere/bygslere som er registrert og ingen familiemedlemmer. Fra listen over eiere/bruker kan det velges en person og vises en Familieside for personen. Dette er en side som genereres av LOKHIS-modulen med data fra persondatabasen. Familiebildet har med detaljopplysninger for personen og har dessuten med besteforeldre, foreldre, ektefelle(r) og barn. Dette skjer ved at Lokhis sender personens ID til persondatabasen og får returnert alle opplysninger som trengs for å fylle ut skjermbildet. I familebildet kan man velge hvilken som helst person og få dannet nytt familiebilde for personen man velger (klikker på) og på denne måten bla seg rundt i slekten.

Et annet skjermbilde som kan velges i personbildet er Kilde-siden for personen. Dette er også en side som genereres av LOKHIS ved at det sendes ID for en person til kildedatabasen som da returnerer data for alle hendelser hvor den aktuelle personen er registrert med en rolle som kildeperson.

Modellen og omtalen ovenfor gjelder oppslag mot etablerte databaser. Hver database har i tillegg sitt eget forvaltningsopplegg. For person og kilde er dette meget omfattende med bl.a. rutiner for automatisk kobling og lenking. Det er for omfattede å gå inn på disse rutinen her, og dessuten kjenner jeg ikke godt nok til rutiene som er etablert for BSS (Busetnadssogesystemet) og HBR (Historisk befolkningsregister).

Som eksempel på forvaltingsopplegg for en enklere database er det nedenfor tatt med en skisse for Tekstdatabasen for Loen kirkesogn. Da er det en administrator som legger inn nye dokumenter med sine kapitler med ID, tittel og adrersse til dokumentet i det digitale tekstbibliotekt. Videre knyttes det til ID for person, gård, bruk eller bosted etter hva som er aktuelt for vedkommende dokument.
Tilsvarende forvaltingsopplegg finnes også for bilde og kart. Kartbasene kan imidlertid erstattes av "Gårdskart på nett" i Loen bygdebase. Det er da NIBIO som forvalter kartgrunnlaget. Se skjermbildet "Brukdetaljer" for Sjurebruket i Loen

6. Fremtidsperspektiv

I den første versjonen av dette notatet var dette hovedkapittelet. Notatet var spsifikasjoner for et prosjket som jeg hadde kalt LOKHIS2020. Det blir ikke noe av dette prosjketet, og hele dette avsnittet er fjernet fra notatet. Notatet har blitt omarbeidet og har fått undertittelen " Historien om mitt liv med LOKHIS"

Lokhis for Loen er et nyttig produkt for meg. Det er det beste grunnlaget jeg har for å holde oversikt over egen slekt og andre slekter i Loen kirkesogn (når hukommelsen ikke lenger holder mål). Jeg gjør ofte oppslag om slekter og oppdater når jeg får tilgang til ny informasjon. Jeg vil fortsette å ha LOKHIS for Loen både som et nyttig produkt og som min hobby så lenge jeg har liv og helse som gir grunnlag for dette. Det er derimot usikkert hvor lenge jeg kommer til å drifte et web-hotell med tilgang til basen via nettet. Jeg har etter hvert benyttet LOKHIS for Loen som min private slektsdatabase med opplysninger for nålevende personer. Selv om det kreves brukernavn og passord og jeg er restriktiv med tildeling av dette, er jeg usikker på om dette er forsvarlig. For 20-30 år siden var man mest opptatt av mulighetene med web. Nå ser alle mulighetene og det er sikkerhet og personvern som er det viktigste.

Konklusjon

Realisering av bygdebaser basert på Lokhis-modellen krever en felles forståelse av løsningen med bl.a. standarder og utvekslingsformat hos alle forvaltere av aktuelle datakilder. Jeg kan ikke se at det finnes en organisajon med vilje og nødvendig posisjon til å realisere dette. Så lenge det ikke finnes noe tilrettelagt datagrunnlag vil det heller ikke være noe profesjonelt dataforetak som vil satse på utvikling og drift av LOKHIS-appen.

Lokhis for Loen blir ikke lenger markedsført som prototype for bygdebaser. Dette blir mitt private slektsprogram og min hobby. Lokhis for Loen slettes fra nettet, alternativt begrenses tilgangen til bare å omfatte min nærmeste familie.