1. Innledning

Gjennom 40-50 år med gårds- og slektshistorie som hobby har jeg fått diverse AH-opplevelser og ideer. (Se eget notat.). Det var bruk av datateknologi som var min hovedinteresse. Dette førte etter hvert til utvikling av mitt eget slektsprogram og videre til etablering av en database for Loen kirkesogn. I utviklingsarbeidet ble "LOKHIS" (lokalhistorisk informasjonssystem) benyttet som arbeidstittel. Fra starten ble det laget rutiner for utskrift av gårds- og slektshistorie på papir, men dette ble etter hvert erstattet av funksjonalitet for oppslag direkte mot databasene. I tillegg til produktnavnet "Lokhis" har jeg valgt å ta i bruk betegnelsen Loen Bygdebase for å markedsføre dette konseptet som et alternativ til trykte bygdebøker

Bygdebasen for Loen kirkesogn driftes lokalt hos meg. Den ble opprinnelig basert på bare offentlig tilgjengelige arkivkilder, og i en periode ble det lagt ut en kopi av databasen på mitt nettsted. Det ble da gitt tilgang med brukernavn og passord for personer med slektstilknytning til Loen. Bygdebasen for Loen er omtalt i punkt 2 (med produktnavn Lokhis). Den ble etter hvert benyttet som min private slektsdatabase, og ble supplert med opplysninger også om nålevende personer. Den fullstendige databasen ble derfor fjernet fra nettet. Den ble erstattet av en kopibase kalt Loktest . Den har ikke med detaljopplysninger for personer fødd etter 1920 og dekker derfor perioden ca. 1750-1930.

Jeg har erkjent at varig drift av databaser ikke kan forankres hos enkeltpersoner eller entusiaster i lokale historielag. Den enorme utviklingen innen datateknologien gjør at datainnholdet etter relativt korte tidsperioder må flyttes til nye teknologiske løsninger. Ansvaret for videreutvikling og drift må plasseres i sterke fagmiljøer både innen lokalhistorie og data. Da ender man fort opp med landsomfattende miljøer og da har man sett muligheter for en landsdekkende Bygdebase. Denne muligheten er omtalt i kapittel 3.

Dette notatet ble laget for å summere opp mitt arbeid med etablering av en Bygdebase for Loen sokn basert på Lokhis-modelllen.

2. Lokhis (Loen Bygdebase )

Startsiden for mitt nettsted har lenke til produktet "Lokhis" (Lokalhistorisk informasjonssystem). Det er dette produktet det refereres til som "Bygdebase" i dette notatet. I tillegg til Lokhis inneholder mitt nettsted diverse litteratur, bilde og kart som ikke formidles gjennom oppslag i Lokhis. Begrepet Bygdebase ble valgt fordi jeg mener produkt av typen Lokhis kan erstatte bygdebøker.

2. 1 Lokhis-modellen

Lokhis ble valgt som arbeidstittel for et samarbeidsprosjekt mellom meg og min sønn Olav. (LokHis = LokalHistorisk Informasjonssystem). Dette prosjektet ble etablert i forbindelse med at utskrifter på papir fra mine data ble erstattet med direkte oppslag mot datagrunnlaget. Her er tatt med en overodnet beskrivelse av løsningen betegnet "Lokhis-modellen". Det er min oppfatning at tilsvarende løsning kan etableres for andre områder og eventuelt som en landsdekkende database.

Modellen består at to hoveddeler: 1. Data og 2. Brukergrensesnitt. Disse to delene kan etableres og driftes av ulike personer/institusjoner men det forutsettes at det benyttes omforente standarder og modeller for datagrunnlaget. Samarbeidet mellom meg og min sønn kan på en måte illistruere samarbeid mellom institusjoner i en eventuell nasjonal løsning. I samarbeidet med min sønn hadde jeg ansvaret for datadelen mens min sønn utviklet brukergrensesnittet. Vi valgte en løsning som tilsvarer gards- og slektshistorie i bygdebøkene. Dette gav rammen for hvilke data som måtte inngå i løsningen og hvilke skjermbilde som skulle utvikles

Min sønn stilte krav om bruk av en egenutviklet XML-standard for tekstdokumenter. For øvrig ble det ikke stilt andre krav enn bruk av prinsippene for relasjonsdatabaser. Når det gjelder brukergrensesnittet hadde jeg synspunkter på skjermbildene som skulle utvikles men jeg har ikke innsikt i den tekniske delen av løsningen. Jeg vet at det ble benyttet Java og det ble benyttet satsvis etablerering av skjermbildene. Vi er innforstått med et det i en eventuell landsdekkende løsning må skjermbildene etableres "on the fly".

Figur 1 er en overordnet modellskisse som viser hvordan de ulike grupper av data er samlet i moduler og det er med en egen modul for brukergrensesnittet. Boksene med gul farge var mitt ansvar men Lokhis med rød farge var Olav sitt ansvar.

Figur 1. Overordnet modell for Lokhis.

Lokhis-Data
I forbindelse med etablering av et Landbruksregister ble jeg kjent med relasjonsdatabaser og datamodellering og på hobbynivå skaffet jeg meg noe kompetanse på dette området. Med bakgrunn i det som skjedde innen landbruksforvaltningen, hadde jeg erfart at det ikke var nødvendig å samle alle data i en felle stor database, men at man i stedet kunne legge til rette for utveksling av data mellom databaser.

Mine slektsdata ble da organisert som tabeller fordelt på flere databaser og det ble etablert en fullstendig datamodell som omfattet alle databasene. I hver database ble det samlet enhetstyper (entiteter) som naturlig hørte sammen. Lokhis inneholder følgende grupper av enheter: Kilde, Person, Bruk, Tekst, Bilde og Kart.

I tillegg til å skaffe tilgjengelige kopidata fra offentlige arkiv gikk min jobb ut på å etablere alle nødvendige relasjoner mellom enhetene i de ulike databaser. Det ble utviklet en rekke programmer for automatisk og halvautomatisk kobling og lenking. Dette var engangsprogram som ikke er egnet for gjenbruk hos andre. En eventuell landsdekkende Bygdebase må ha sine egen rutiner for dette.

Figur 2 viser hvordan de 3 hovedmodulen (Kilde, Person og Bruk) er modellert i Lokhis. For øvrig er det ikke med detaljerte datamodeller eller spesifikasjoner i dette notatet. For hver modul er det med en kort omtale. Når det gjelder modulen bruk, har man bare tatt med kommuneinndelingen fra ca 1970. Hvis man skulle ta med alle kommuneinndelingene (matrikkelnr) burte man ha etablert "mange til mange" relasjon mellom kommune og bruk hvor hver kommuneinndeling (adminstrativ inndeling med sine matrikkelnr) ble registrert som egen enhet.

Figur 2. Datamodell for Kilde, Person og Bruk.

"Kilde".Innholdet i modulen Kilde , ble i utgangspunktet etablert fra offentlige arkivkilder slik de forelå fra digitalisering utført for arkivverket. Ved etablering av Lokhis for Loen kirkesogn har man hatt tilgang til data fra kirkebøker fra 1750 til ca. 1930, folketellinger til og med 1920, og gamle skifter tilbake til 1600-tallet. Omstrukturering ved innlesing i Kilde-modulen ble utført ved hjelp av maskinelle rutiner uten å endre skrivemåte for navn mv.

"Person". Modulen Person ble etablert fra Kilde-modulen. Etablering av personer med interne relasjon og lenking av kildepersoner ble utført med støtte fra omfattede dataprogrammer som ikke er omtalt her. Dette representerte hoveddelen av det arbeidet jeg har utført.

"Bruk" Databasen Bruk valgte jeg å etablere fra den eksisterende bygdeboken (publisert 1973) samt matrikkelutskrifter som var lagt til grunn for arbeidet med bygdeboken. Gårder og delvis bruk kan oppfattes som varige enheter som jeg valgte å tildele kjennemerkefrie løpenr som ID uavhengig av administrativ inndeling. Gjeldende kommune med tilhørende gårdsnr og bruksnr ble lagt inn som egenskapsdata.

"Tekst" som formidles gjennom Lokhis ble samlet i en felles katalog. Tekstene ble skrevet som ren tekst i samsvar med en egendefinert xml-standard (ligner litt på html). Tekstdokumetene og kapitlene ble i i tillegg registrert i en database med entydig id og med lenke til selve tekstdokumentene. I tekstbasen ble det etablert tabbeller med relasjoner mellom gard, bruk og person på den ene siden og tekstdokument eller tekstkapittel på den andre siden. På denne måten kan man ved oppslag automatisk få tilgang til alle dokument som er registrert for eksempelvis gård, bruk eller person. I tekstbasen ble det også registrert dokumenter som ikke forvaltes i tekstbiblioteket til Lokhis. Dette fungerer greit men man har da ikke kontroll med om teksten blir slettet, flyttet eller gitt ny adresse.

Mitt arbeid er i hovedsak knyttet til bearbeiding av kildedata og personopplysninger. Tekst med historisk beskrivelse for gårder og bruk er imidlertid viktig. Jeg er ikke historiker og har bare kopiert teksten for gårdene i Loen fra eksisterende bygdebok (utgitt 1973) for å vise hvordan en Bygdebase kan erstatte en bygdebok. Videre har jeg lagt inn kopi også av annen interessant tekst jeg har kommet over. Noe tekst har jeg også skrevet selv bl. a. for mitt eget bruk i Loen. Jeg laget dessuten et dokument som tilsvarer "Bygdeskildring" i bygdeboka, med eget kapittel for hver gård Dette ble laget for å få en tiltalende startside for hver gård som del av brukergrensesnittet. De fleste tekstene som inngår i Lokhis er dessuten lagt ut som vanlige html-dokumenter under litteratur på mitt nettsted.

"Bilde". Som bildemodul i Lokhis for Loen ble det benyttet et utvalg av bilder i mitt private bildearkiv. Disse ble samlet i en egen katalog med standardisert format. På samme måten som omtalt for tekst ble det etablert en bildebase hvor bilden ble registrert med id og forklarende tekst. For disse utvalgte bildene ble det etablert relasjonstabeller i bildebasen som knyttet disse bildene til aktuelle bruk eller personer. I Lokhis ble det bare benyttet bilder i min bildekatalog. Bilder fra andre ble kopiert inn i min bildekatalog og registrert i bidlebasen på vanlig måte med fullstendige kildeopplysninger. Dette gjelder bl.a en egen postkortsamlinge som jeg etablerte og skannet. Se modell-skisse .

"Kart" . Kartmodulen i Lokhis består av bilde (skjermbildekopier av kart). Disse er behandlet på samme måten som bilder ellers. På slutten av 1990-tallet anskaffet jeg kartbehandlingsverktøy ArcInfo, kjøpte kartdata for Loen kirkesogn og installert produktet Lgis (landbruksforvaltningens geografiske informasjonssystem) på min maskin. Kartbildene som presenteres i Lokhis er skjermbildekopier fra denne tiden.

Kartsystemene mine ble ikke overført til min nye maskin fra 2014. I stedet benytter jeg nå gårdskart på nett. Dette er ikke implementert i brukergrensesnittet mot Lokhis som ble utviklet av min sønn omkring år 2000. Som kartmodul kan man nå bruke gårdskart på nett. Formelle sider er ikke avklart men gårdskartet er nå tilgjengelig for alle slik at det ikke skulle være noe i veien for å vise gårdskartet.

Bruk av gårdskartet er testet i et eget opplegg . I dette testopplegget er brukene representert med et punkt for sitt driftssenter i et kartbilde. Ved å klikke på dette punktet får man opp en side for bruket. I denne siden kan man velge å se gårdskartet eller å slå opp slektsinformasjon i Lokhis (nettbrukere får ikke tilgang til detaljopplysninger fra Lokhis via Loktest for personer født etter 1920). Alle skjermbilden i dette opplegget er skrevet manuelt, men databasen for Lokhis har nok infomasjon for maskinell generering som del av brukergrenssnittet.

For de som ikke velge å se på hele opplegget for kartbasert brukergrensesnitt er det nedenfor lenke til 2 skjermbilder som viser hovedprinsippene for opplegget

Eksempel 1. Gården Loen . Punkt for driftssenter som kan velges.
Eksempel 2. Bruk 70/1 valgt via kartet . Bruket har lenke for å gå til Lokhis og for å gå til Gårdskart.

"Lokhis- brukergrensesnitt".
Lokhis-modellen har en egen modul som er kalt "Lokhis" (se den overordnede modellen). Det er et program som styrer dialogen med brukerne og som genererer de skjermbildene som brukeren får se. Brukergrensnittet er basert på de oppslag man er kjent med fra bygdebøker. Nedenfor er det eksempler på en del av skjermbildene som etableres.

Sogn (eksempel). Det starter med en forvaltningsenhet som kommune eller sogn. For Loen Bygdebase er startsiden sogn. For sognet er det med en liste over alle gårdene og starten på dokumentet "Bygdeskildring". Det er videre med lenke til andre tekstdokument og kart
Gård (eksempel). I listen over gårder i sognet velges det gård. I dette eksempelet er gården Loen (gnr 70) valgt. For gården er det en liste over alle brukene på gården. Skjermbildet har videre med kapittelet om gården Loen i dokumentet "bygdeskildring". Videre er det med lenke til andre dokument og lenke til bilder, og kart.
Bruk (eksempel). I Listen over bruk på gården Loen velges Sjurebruket (bnr 70/6). For bruket er det med liste over alle bygslere/brukere og eiere til dette bruket så langt tilbake som det er kjent. Bruket har lenke til bilde, kart og tekst med egne skjermbilder
Person og familie(eksempel). Fra listen over bygslere/brukere og eiere velges Ola Andersen Loen. Vi kommer da inn i familiebildet for han. Familiebildet har med ektefeller, barn , foreldre og besteforeldre. Familiebildet har også med lenke til kilde/livsløp, bilde og tekst. Familiebildet er utformet som et slektstre, og man kan bla i slekten i alle retninger innenfor området som databasen omfatter.
Person med kilde/livsløp(eksempel). I familiebildet kan det velges skjermbilde for livsløp for personen. Dette skjermbilder har med alle forekomster av kilder hvor denne personen inngår. Sortert på tid gir dette oversikt over livsløpet til personen.

Som eksempel på hvordan skjermbildene bygges opp er tatt med en beskrivelse for familiebildet. Ved å velge en eier i eierlisten for et bruk får man opp et familiebilde. Dette genereres av datasystemet ved å hente forelde, besteforeldre, ektefelle og barn fra personmodulen, tekst som er knyttet til personen hentes fra tekstmodulen, bilde som er knyttet til personen hentesfra bildemodulen og alle kilder hvor personen inngår hentes fra kildemodulen. Dette er mulig fordi de ulike modulene har fått etablert de nødvendige relasjoner i databasene på forhånd. I familiebildet som vises, kan man velge hvilken som helst av familiemedlemmene og få dannet nytt familiebilde og på denne måten bla i et slektstre som omfatter hele området som omfattes av databasen.

På nettstedet for Loen Bygdebase er det lenke til en egen Demo av brukergresnsnittet

Som nevnt tidligere genereres alle skjermbilder ved satsvis kjøring for hele materialet i Bygdebasen for Loen. Dette kjøres bare etter hver oppdatering av datagrunnlaget. En slik gjennomkjøring tar ca. 40 sekunder. Ved oppslag mot de genererte skjermbildene er det ikke merkbare svartider. Alternativt kunne systemt generere skjermbilder på direkten men da bare for den valgte personen. Det er en slik løsning som må velges om det skal etableres en landsdekkende Bygdebase.
NB Den fullstendige databasen for Loen er ikke lagt ut på nettet. Der er det lagt ut kopi av generert skjermbilder til en katalog kalt Loktest. Skjermbilde for personer fødde etter 1920 er ikke tatt med der.

3. Bygdebase sammenlignet med bygdebok

Løpende tilgang til ny informasjon.

I et bygdebokprosjekt er det boken som er brukergrensesnittet. Dersom brukeren skal få tilgang til ny arkivinformasjon må det trykkes en ny bok. Trykking av ny bok representerer gjerne en større kostander enn det å saffe data fra en ny kilde i datagrunnlaget.

Ved oppdatering av data fra en ny kilde i en bygdebase, er det nok å legge data fra den nye arkivkilden inn i bygdebasens kildemodul. Informasjonen blir da automatisk tilgjengelig i brukergrensesnittet uten ekstra tiltak og kostnader.

Et eksempel. Da foketellingen for 1920 ble frigitt, ble data fra denne lagt inn i kildebasen for Loen bygdebase. Folketellingen for 1920 ble definert som en egen kilde. Tellingen for hvert bruk/bosted ble registrert som kildehendelse og hver person ble registrert som kildeperson. De fleste personer som inngikk i tellingen var allerede registrert i personemodulen (bl..a. fra kirkebøker), og bruk/bosteder var tidligere registrert i modulen "bruk" Det eneste som måtte gjøres i tillegg til å registere enhetene, var å knytte ID til bruk/bosteder og kildepersoner. Alle data fra folketetllingen i 1920 ble dermed automatisk tilgjengelig via eksisterende brukergrensesnitt.

Den teknologiske utviklingen

Problemet med en Bygdebase vil være at den hele tiden må tilpasses til den teknologiske utviklingen. Selv om man kan være tilfreds med en løsning er det min erfaring at man etter 10 år må skifte til nye systemløsninger fordi de gamle ikke lenger støttes av nye operativsystemer/utviklingsverktøy. Bygdebaser må derfor ha en forankring i en varig organisasjon uavhengig av enkeltpersoner.

En bygdebok er et statisk produkt. Den er basert på informasjon som var tilgjengelig på utgivelsestidspunktet og den endres ikke. Boken kan imidlertid ha evig liv så lenge skrifttyper og språk består. For et bygdbokprosjekt er det tilfresstillende om IKT-kompetanse og kompetanse i historegransking er til stede for gjennomføringen av bokprosjektet. Det er ikke noe problem om denne kompetansen ikke er varig i det aktulle historielaget og blir borte i ettertid.

Mengden av informasjon

En bok har en begrenset størrelse. Om man skal ta med all informasjon med eksempler vil det sprenge alle rammer for presentasjon i en bok.

I en Bygdebase kan man starte med oversikter og så kan brukeren gå i dyden hvor det er av interesse. Derfor kan man ta med mye mer kildeinformsjon, eksempler, bilder og lenker til annen informasjon.

Utbredelse av slekter

Grender, gårder og delvis bruk er stedfestede enheter. For hver forekomst av disse enhetene kan det være naturlig å gi en samlet historisk fremstilling i bokform. Personer er ikke knyttet til samme stedfestede enhet gjennom hele livsløpet. Om man for et bruk/bosted skulle omtale hele slekten for inngiftede personer og etterslekten for utflyttede personer ville det sprenge alle rammer for en bok. Dessuten ville mange personer i deler av livsløpet kunne ha tilknytnnge til flere bruk og fullstednig slektsinformasjon for hvert bruk ville da bli dobbeltregistrering.

Historisk var det vanlig å finne ektefeller i lokalområdet. Mye av slekten ville man da finne innen området for en bygdeok. Likevel blir det springende å følge slekten i en bok. Selv om en person gifter seg til et annet bruk i området som dekkes av boken, må man bla til et annet stred i boken for å følge slekten. Enda vere blir det om en person har slektsopphav eller har flyttert til et annet område. Da vil man i boken bare kunne legge inn en fotnote, og leseren må slå opp i en anne bok om vedkommende i beste fall har boken tilgjengelig.

I en bygdebase kan man med enkle tastetrykk følge slekten innen hele området som dekkes av boken. For en landsdekkende bygdebase vil dette gjelde hele landet. For Loen bygdebase kan man egentlig si at den er verdensomspennede for egen slekt. Dette begrunnes med at aner og etterslekt er registrert komplett for egen slekt. I familens slektstre kan man med enkle tastetrykk følge slekten til Amerika og få full oversikt over alle etterkommere som har etablert seg der. I en database kan det opgså legges lenke til tekst som omtaler gårder og bruk/bosteder.

Sperrefrister for arkivdata

For offentlige arkivdata er det sperrefrister for innsyn. For noen arkivkilder er dette av omsyn til personvernet og for statistisk materiale blir innsyn sperret i 100 år for å sikre korrekte oppgaver til statistikken.

Bygdebøker har den fordelen at det kan publiseres informasjon om alle nålevende personer uten restriksjoner i forhold til personvernet. Det forutsetter at informasjonen samles inn fra den det gjelder og godkjennes av denne for publisering i bok. Jeg antar at data innsamlet til dette formålet ikke uten videre kan inngå i en bygdebase som gjøres fritt tilgjengelig på nettet?. En ny bygdebok vil derfor være mer ajour enn en bygdebase på samme tidspunkt. Det kan imidlertid ikke trykkes ny bygdebok hvert år. For Stryn kommune trykkes det nå oppdaterete bygdebøker. Forrige versjon av bygdebøker ble publisert for ca 50 år siden. Bygdebøker må derfor også oppfattes å ha etterslep i tid.

I et historisk perspektiv er det bortkastet å samle inn persondata lokalt fordi den samme informasjonen etableres i arkivene i digital form og frigis automatisk etter hvert som tiden går og sperrefristene flyttes. (eksempel: Folkereigsteret med sin historikk)

Brukervennlighet

I min ungdom hadde jeg en visjon som jeg kalte "Home system". Når jeg omtalte dette for andre, ristet de på hodet og bemerket at for en gammel bestefar ville det nok uansett være enklest å bla i bøker.

Nå er "home system" en realitet hos meg. Jeg "gamle bestefar" kan nå sitte i godstolen på datarommet og foran meg har jeg familiens storskjerm (stor dataskjerm). Her har jeg tilgang til alle TV-programmer som inngår i vårt abonnement, og for hovekanalene er det tilgang til programmer fra tidligere på dagen. Her har jeg oversikt over hele vår slekt både her i landet og i Amerika og oversikt over alle slekter i Loen sokn. Hele bildearkivet er også tilgjengelig med søkeord for hendelser og knyttet til personer i slektsbasen. Etter hvert som hukommelsen blir dårligere, blir det økende behov for å gjøre oppslag. I bokhyllene står alle versjoner av bygdebøker for kommunen men disse får stå og støve ned. Gamle bestefar slår opp på dataskjermen

Konklusjon. Konseptet bygdebok er en kombinansjon av gårds og brukshistorie kombinert med slektshistorie. Historien for gårder med sine bruk er det naturlig å publisere som tekst med illlustrasjoner. Dette kan gjøres i bokform. Slektshistorien hører derimot naturlig hjemme i den digtale verden og forvates best i databaser. Man kan ikke sitte og lese i en bok og bare klikke på en side i boken og gå over til den digitale verden. I den digtale verden kan også tekst gjøres tilgjengelig. Mens man blar i en slekt på dataskjermen kan man bare klikke på en person og automatisk gå inn i historiebeskrivelsen for gården vedkommende kommer fra. For konseptet gårds- og slektshistorie er mitt valg Bygdebase.

3. Landsdekkende Bygdebase

Visjonen.

Jeg har hatt en visjon om etblering av en landsdekkende bygdebase. I perioder har jeg benyttet Loen bygdebase for å markedsføre denne ideen.

Jeg har ment at en bygdebase bør baseres direkte på de originale arkivkildene. Ny informasjon kan da automatisk blir tilgjengelig i bygdebasen etter hvert som data legges inn og blir frigitt for publisering. Lokale bygdebaser må nødvendigvis bli etablert på kopidata og vil ikke få den automatiske oppdateringen.

Man må kunne forvente at arkivverket har varig kompetanse slik at databasene til en hver tid kan bli tilpasset den teknologiske utviklingen. Som omtalt tidligere vil varig og stabil IKT-kompetane være et problem for små, lokale miljø.

Data som skapes i forvaltningsrutiner må nødvendigvis strukrureres med tanke på arkivkiledenes bruksområde. Dette gjelder bl. a. tilrettelegging for oppslag. For bruk av kildedata som grunnlag for en bygdebase, forutsettes det bl.a. kobling og lenking av kildeforekomster. Videre må data i ulike arkivkilder tilordnes en overordnet modell. Dette er nødvendig for å gi grunnlag for automatisk generering av skjermbilder ved oppslag med bygdebasens brukergrenssnitt. Denne tilordningen av data vil trolig bli mindre ressurskrevende når den baseres på et felles nettbasert opplegg for alle kommuner. Samtidig vil innsatsen fra hver kommune bli til nytte for flere i et felles landsdekkende opplegg.

For historisk materiale forutsettes det digitalisering før data kan legges inn i arkivkildene. Det er en fordel om arkivverket tar det økonomiske ansvaret for dette og stiller med hesiktsmessige dataløsninger. Digitale data er en forutsetning både for lokale prosjekter og for en landsdekkede bygdebase.

En landsdekkende Bygdebase med et hensiktsmessig brukergrensesnitt vil være et fantastisk produkt. Da vil man med enkle tastetrykk kunne følge slektens utbredelse over hele landet.

Kan visjonen realiseres ?

Produktet gårdskart på nett har vært min inspirasjonskilde og motiv. Dette er en løsning som gir tro på at noe lignede kan etableres også for slektshistorie knyttet til bruk/bosteder.

Landbruksforvaltningen har lyktes med å etablere et landsdekkende gårdskart som omfatter alle grunneiendommer og eiendommer (som kan omfatte flere grunneiendommer). Dette har blitt et fantastisk produkt til bruk i landbruksforvaltningen. Bøndene kan slå opp i gårdskartet for sin eiendom og finne størrelsen på de ulike teigene. Landbruksforvaltningen kan benytte gårdskartet for kontroll av søknader. (Ingen kan søke om arealtilskudd for større arealer enn det de har på egen eiendom + leid areal.)

Landbruksforvaltningen har fått til dette ved å gå inn i et nasjonalt samarbeid med andre kart-produsenter. Landbruket stiller med sine kart over arealressurser og landbruksregister. I tillegg bidrar landbrukssektoren med bevilgninger bl.a. til flyfotografering. Med denne posisjonen har landbruket kunnet stille med krav til kartsamarbeidet og til utforming av brukergrensesnittet for gårdskartet.

Gårdskartet er fritt tilgjengelig for alle via internett. Det burte være mulig å etablere en tilsvarede løsning for slektshistorie knyttet til bruk/bosted hvis alle krefter innen denne sektoren ble samlet.

At det har lyktes å etablere Loen bygdebase basert på offentlige arkivkilder ser jeg også på som en indikasjon på at det rent teknisk ville være mulig å etblere en landsdekkende bygdebase.

Innen arkivverket og institusjoner som forvalter lokalhistorie, skjer det utvikling som omfatter deler av det som vil være forutsetninger for en landsdekkende Bygdebase. Dette er tiltak som finansieres som en del av statsoppdraget.

• Digitalarkivet skanner og transkriberer arkivmateriale som en landsdekkende dugnad.
• Det etableres nå et landsdekkende historisk befolkningsregister (HBR). Hovedkilder for dette arbeidet er folketellinger og kirkebøker. Registeret etableres fra folketellingen i 1801 og frem til 1964. Derfra kobles det til Folkeregisteret som ajourføres kontinuerlig. Registeret har en del som er tilgjengelig for publikum via nettstedet Histreg.no. Histreg omfatter også kilder som forvaltes av Digitalarkivet. Dette arbeidet omfatter kobling og lenking av personopplysninger. I tilknytning til HBR etableres det familiebilder, livsløptabell og det planlegges å knytte personer til bosteder.
• Lokalhistoriewikki er et etablert verktøy som er i drift og som benyttes til å publisere lokalhistorie. Det finnes kommuner som har valgt å legge inn hele bygdebøker i wikkien. Det er i gang prosjekt hvor historien om kommunen, gårder og bruk publiseres gjennom Wikkien uten å gå veien om en trykket bygdebok.

Moment som taler mot realisering av visjonen.

Økte muligheter for alle til å gjøre oppslag i arkivverket, gjør det stadig enklere for hver enkelt å lage sin egen gårds og slektshistorie. Dette kan på sikt redusere interessen for slektsdelen i bygdebøker og bygdebaser med ferdigsydde sektshistorier.

Enkeltpersoner, lokale lag, kommuner og institusjoner som står bak arbeidet med bygdebøker har ikke vist stor interesse for en landsdekkende bygdebase. Uten press fra interessegrupper vil arkivverket legge mindre vekt på å tilpasse arkivmaterialet for en landsdekkede bygdebase.

Det forutsettes omfattede kobling og lenking av arkivmaterialet som grunnlag for en bygdebase. I tillegg til maskinelle rutiner er det stort behov for manuell dugnadsinnsats. I og med at det er mest interesse for lokale bokprosjekt blir denne innsatsen brukt på lokale kopidata. Dugnadsinnsatsen vil da bare i liten grad komme til nytte for de sentrale arkivkildene.

De offentlige arkivkildene har sperrefrister for publisering. Dette er medvirkene til at interessen lokalt rettes mot egne lokale prosjekter. Lokalt samles det inn egne data fra nolevede personer og på den måten omgås begrensingene som følger med sperregrensene for publisering av data fra offentlige arkivkilder.

Her beskrives en ide som ikke er vurdert nærmere hverken praktisk eller formelt: Tinglyste hjemmelsoverganger publiseres løpende. Formålet med tinglysing er jo at det skal være kjent hvem som er hjemmelshaver (eier). For mitt omårde (Loen-grenda) publiseres hjemmelsoverganger regelmessig i lokalavisa (Fjordingen) og oppdateres av meg i Lokhis (lokalt). Kunne man tenke seg at det i arkivverket ble etablert noe som tilsvarer modulen "bruk" i lokhismodellen. Denne kunne driftes av Digitalarkivet eller kartverket/GAB. Historiske eiere/bygslere kunne eteablers fra bygdebøker eller tilsvarende historie-gransking, mens nye eiere ble lagt til i forbindelse med hjemmelsoverganger. En landsdekkende bygdebase kunne da til en hver tid være oppdatert med hjemmelshavere (eiere) for bruk, mens detaljopplysninger om nålevende eiere og opplysninger om familien til eierne ble tilgjegelig etter hvert som kilder frigis (folketellinger /kirkebøker/HBR mv.) ????

Konklusjon

Jeg har gitt opp visjonen om en landsdekkende bygdebase for min levetid. Jeg bruker ikke mere tid på markedsføring av denne ideen.

Loen bygdebase ser jeg nå på som et prosjekt med sitt eget formål. For meg og min familie er dette vår kilde til gårds og slektshistorie for vår slekt og for hele Loen kirkesogn.

I tillegg har dette gjort det mulig å formidle resultatet fra min fars innsamling av opplysninger om våre aner og for etterkommere fra vårt bruk tilbake til 1800. Som innledning til sitt manus om slekten skrev han følgende: "Vi skal no, så langt vi kan, følgje dei som voks fram på Sjurebruket, og fløtte ut til framande stader her i landet og i Amerika. Og sjå kor ei bondeslekt på ein liten vestlandsgard spreier seg vidt ikring og kom med i yrke av mange slag".

Lokhis i Loen bygdebase gjør det dessuten enkelt å oppdatere slektene videre hver gang ny informasjon dukker opp.