LOKHIS.
Informasjons-modell

Til Lokhis-start

Figur 1. Informasjonsmodell for LOKHIS

Figur 2. Datamodell for hovedmodulane i LOKHIS

Figur 3. Eksempel på forvaltninsopplegg. Tekstmodulen

LOKHIS

Ved utvikling av ein bygdebase for Loen kyrkjesokn vart Lokhis (lokalhistorisk informasjonssystem) nytta som arbeidstittel. Dei overordan prinsippa for dette arbeidet er her omtalt som Lokhis-modellen.

Denne modellen skal gi eit innhald som tilsvarar gards- og slektshistoria i tradisjonelle bygdebøker. Brukargrensesnittet har den same logikken som ved oppslag i ei bygdebok. Produktet vert kalla Bygdebase som indikerar at dette er eit digitalt alternativ til bygdebøker.

Figur 1 viser korleis dei ulike grupper av data er samla i modular (gul farge). Det er i tillegg ein eingen modul for brukargrensesnitt (raud farge).

Data er organsiert i relajsonsdatabasar basert på ein felles overordna modell. Som basis har denne modellen modular for Bruk/bustadar (med eigarar/bygslarar), Personar (med slektsrelasjonar) og Arkivkjelder (kyrkjebøker, folketeljingar, skifte m.v). I Lokhis for Loen er desse moulane samla i ein felles database kalla Slekt. I tillegg må det kunne hentast informasjon frå modular med kobling til Bildearkiv, Tekstbibliotek og Kartsystem. Figur 2 viser den delen av modellen som gjeld modulane Kilde, Person og Bruk (databasen Slekt). Figur 3 viser forvaltningsopplegg for tekstmodulen.

Datainnhaldet skal i utgangspunktet etablerast på grunnlag av arkivkjelder som er offentleg tilgjengeleg. Modellen kan derfor nyttast som grunnlag for ein eventuell landsdekkande bygdebase. Ved etablering av prototypen "Loen bygdebase" har ein nytta kopi av arkivdata for Loen sokn som omfattar kyrkjebøker frå 1750 til ca. 1930, folketelljingar til og med 1920, og gamle skifte tilbake til 1600-tallet. I den private versjonen av "Loen bygdebase" er det også med private kjelder publisert i kommentarfelt eller i Kjeldemodulen som eigen kjeldetype.

Som del av arbeidet med etablering av data inngår fullstendig kobling og lenking som gir alle relasjonar som er forutsett i den overordan datamodellen.

Brukargrensesnittet har den same logikken som ved oppslag i bygdebøker. Ein går først til ei administrativ eining som td. kommune eller kyrkjesokn som eksempel. Der får ein oversikt over alle gardar i området og kan velje ein gard, med garden Loen som eksmepel. For garden får ein opp alle bruka og kan velje bruk med bruk 70/6 som eksempel. For kvart bruk får ein liste over alle personar som har vore bygslar, brukar eller eigar av bruket. Ein kan velje ein av desse og få opp heile familien til vedkomande. Familieside for Ola Andersen Loen som eksempel. For kvar av personane i familien kan ein få vist livshistoria via alle kjeldehendingar som den aktuelle personen inngår i. Kjeldeside for Ola Andersen Loen som eksempel. Det er også lage ein demo (mp4) av brukargrensenittet.

Skjermbilda vert generert i modulen for brukargrensesnitt. Med fullstednig etablering av alle realasjonar, kan brukargrensesnitt-modulen hente data frå alle aktuelle databasar og byggje opp aktuelle skjermbilde direkt ved forespørsel frå brukar. Som eksempel kan ein nemne oppbygging av familiebildet for ein valgt person: Opplysningar om foreldre, besteforeldre, ektefelle og barn vert henta frå personmodulen, tekst som er knytta til personen frå tekstmodulen, bilde som er knytta til personen fra bildemodulen og alle kjeldehendingar som personen inngår i frå kjeldemodulen. Dette er mogleg fordi dei ulike modulane har fått etablert dei nødvendige relasjonane i databasane på førehand. I familiebildet som vert vist, kan ein velge kven som helst av familiemedlemane og få etablert nytt familiebilde. På den måten kan ein liksom bla i eit slektstre som omfattar heile området som databasen dekkjer

Dei ulike datakategoriane (datamodulane) kan forvaltast i ulike arkiv men data må være tilordna den felles overordna datamodellen. Prinsippet vert då er det same som for Gårdskart på nett som hentar data frå Landbruksdirektoratet, Statens kartverk, kommunane og NIBIO. Med driftssenter i gårdskartet og bruk i Lokhis har ein eit samanfallande utgangspunkt og kan ha lenke både til gårdskartet slik bruket er i dag og til Lokhis med opplysningar om slekta som har budd på bruket. Versjonar av Lokhis som er basert på berre offentlege kjelder vil mangle detaljopplysningar om familien som bur på bruket i dag. Det er etablert ein kartbasert meny som omfattar alle dei gamle gardsbruka i Loen kyrklesokn og bustadar etablert før 1964.
Eksempel 1: Kartbasert meny *** Eksempel 2: Bruk 70/1 i Loen

Personsøk inngår ikkje direke i grensesnittet til Lokhis, men er etablert på grunnlag av ein rapport frå Lokhis Sjå rapporten for personsøk

Sjå også ein eigen artikkel om Bygdebase som har meir detaljert omtale av modellen, og vurdering av bygdebase basert på modellen.