Bygdebase som alternativ til bygdebøker (Versjon 3).

(Etablering og opdatering av notatatet. Siste: 2022-04-30)
(er under justering)

Til Litterturlista

INNHOLD

Bygdebase-Lokhis

1. Innledning.
2. Lokhis
2.1 Lokhis-modell
2.2 Bygdebase/bok
3. Landsdekkede bygdebase

1. Innledning

Gjennom 40-50 år med gårds- og slektshistorie som hobby har jeg fått diverse AH-opplevelser og ideer. (Se eget notatat.). Det var bruk av datateknologi som var min hovedinteresse. Dette førte etter hvert til utvikling av mitt eget slektsprogram og videre til etablering av en database for Loen kirkesogn. I utviklingsarbeidet ble "LOKHIS" (lokalhistorisk informasjonssystem) benyttet som arbeidstittel. Fra starten ble det laget rutiner for utskrift av gårds- og slektshistorie på papir, men dette ble etter hvert erstattet av funksjonalitet for oppslag direkte mot databasene. I tillegg til produktnanvet "Lokhis" har jeg valgt å ta i bruk betegnelsen Loen Bygdebase for å markedsføre dette konseptet som et alternativ til trykte bygdebøker

Bygdebasen for Loen kirkesogn driftes lokalt hos meg. Den ble opprinnelig basert på bare offentlig tilgjengelige arkivkilder, og i en periode ble det lagt ut en kopi av databasen på mitt nettsted. Det ble da gitt tilgang med brukernavn og passord for personer med slektstilknytning til Loen. Bygdebasen for Loen er omtalt i punkt 2 (med produktnavn Lokhis). Den ble etter hvert benyttet som min private slektsdatabase, og ble supplert med opplysninger også om nålevende personer. Generell tilgang til denne databasen har derfor blitt fjernet. De som ønsker tilgang til data fra min bygdebase for Loen kan få lagt ut data for sin slekt i databasen Loktest for perioden ca 1750-1930.

Jeg har erkjent at varig drift av databaser ikke kan forankres hos enkeltpersoner eller entusiaster i lokale historielag. Den enorme utvilkingen innen datateknologien gjør at datainnholdet etter realtivt korte tidsperioder må flyttes til nye teknologiske løsninger. Ansvaret for videreutvikling og drift må plasseres i sterke fagmiljøer både innen loaklhistorie og data. Da ender man fort opp med landsomfattede miljøer og da har man sett muligheter for en ladsdekkende bydegbase. Denne muligheten er omtalt i kapittel 3.

Dette notatet ble laget for å summere opp mitt arbeid med etablering av en bybdebase for Loen sokn basert på Lokhis-modelllen.

2. Lokhis (Loen Bygdebase )

Startsiden for mitt nettsted har lenke til produktet "Lokhis" (Lokalhistorisk informasjonssystem). Det er dette produktet det referes til som "Bygdebas" i dette notatet. I tillegg til Lokhis inneholder mitt nettsted diverse litteratur, bilde og kart som ikke formidles gjennom oppslag i Lokhis. Begrepet bygdebase ble valt fordi jeg mener produkt av typen Lokhis kan erstatte bygdebøker.

2. 1 Lokhis-modellen

I forbindelse med etablering av et Landbruksregister ble jeg kjent med relasjonsdatabaser og datamodellering og på hobbynivå skaffet jeg meg noe kompetanse på dette området. Med bakgrunn i det som skjedde innen landbruksforvaltningen, hadde jeg erfart at det ikke var nødvendig å samle alle data i en felle stor database, men at man i stedet kunne legge til rette for utveksling av data mellom databaser.

Mitt slektsprogram ble da organsiert som tabeller fordelt på flere databaser og det ble etablert en fullstendig datamodell som omfattet alle databasene. I hver database ble det samlet enhetstyper (entiteter) som naturlig hørte sammen. Lokhis inneholder følgede grupper av enheter: Kilde, Person, Bruk, Tekst, Bilde og Kart. Min sønn, som er dataingeniør, fikk i oppdrag å utvikle et brukergrensesnitt mot mine databaser (kalt Lokhis).

Figur 1 er en overordnet modellskisse som viser hvordan de ulike grupper av data er samlet i moduler og det er med en egen modul for brukergrensesnittet. Figur 2 viser hvordan de 3 hovedmodulen (Kilde, Person og Bruk) er modellert i Lokhis. For øverig er det ikke med detaljerte datamodeller eller spesisfikasjoner i dette notatet. For hver modul er det med en kort omtale.

Figur 1. Overordent modell for Lokhis.

Figur 2. Datamodell for Kilde, Person og Bruk.

"Kilde".Innholdet i modulen Kilde , ble i utgangspunkte etablert fra offentlige arkivkilder slik de forelå fra digitalisering utført for arkviverket. Ved etablering av Lokhis for Loen kirkesog har man hatt tilgang til data fra kirkebøker fra 1750 til ca 1930, folketellinger til og med med 1920, og gamle skifter tilbake til 1600-tallet. Omstrukturering ved innlesing i Kilde-modulen ble utført ved hjelp av maskinelle rutiner uten å endre skrivemåte for navn mv.

"Person". Modulen Person ble etablert fra Kilde-modulen. Etablering av personer med interne relasjon og lenking av kildepersoner ble utført med støtte fra omfattede dataprogrammer som ikke er omtalt her. Dette representerte hoveddelen av det arbidet jeg har utført.

"Bruk" Databasen Bruk valge jeg å etablere fra den eksisterede bygdeboken samt matrikkelutskrifter som var lagt til grunn for arbeidet med bygdeboken. Gårder og delvis bruk kan oppfattes som varige enheter som jeg valgte å tildele kjennemerkefrie løpenr som ID uavhengig av administrativ inndeling. Gjeldende kommune med tilhørede gårdsnr og bruksnr ble lagt inn som egenskapsdata. Denne løsningen har gjort det enkelt å endre kommunenavn/nr, gårdsnr og bruksnr.

"Tekst" som formidles gjennom Lokhis ble lagt inn i en felles katalog. Tekstene ble skrevet som ren tekst i samsvar med en egendefinert xml-standard (ligner litt på html). Teksten ble lagt inn som dokument med entydig id. Dokumentene ble inndelt i kapittel som hver fikk tildelt entydig Id innen dokumentet. Det ble laget tabeller med relasjoner mellom gard, bruk og person på den ene siden og tesktdokument eller tesktkapittel på den andre siden. På den måten kan man ved oppslag automatisk få tilgang til alle dokument som er registrert for eksempelvis gård, bruk eller person. Det ble også lagt lenke til ekstern litteratur som ikke forvaltes i tekstbiblioteket til Lokhis. Dette fungerer greit men man har da ikke kontroll med om teksten blir slettet, flyttet eller gitt ny adresse.

Mitt arbeid er i hovedsak knyttet til bearbeiding av kildedata og personopplysninger. Tekst med historisk beskrivelse for gårder og bruk er imidlertid viktig. Jeg er ikke historiker og har bare kopiert teksten for gårdene i Loen fra eksisterende bygdebok for å vise hvordan en bygdebase kan erstatte en bygdebok. Videre har jeg lagt inn kopi også av annen interessant tekst jeg har kommet over. Noe tekst har jeg også skrevet selv bl. a. for mitt eget bruk i Loen. Jeg laget dessuten et dokument som tilsvarer "Bygdeskildring" i bygdeboka, med eget kapittel for hver gård Dette ble laget for å få en tiltalende startside for hver gård som del av brukergrensesnittet.

"Bilde". Som bildemodul i Lokhis for Loen ble det benyttet et utvalg av bilder i mitt private bildearkiv. For disse utvalgte bildene ble det etablert relasjonstabeller som knyttet disse bildene til aktuelle bruk eller personer. Se modell-skisse I Lokhis for Loen har jg valgt å legge koblingstabellene i modulene Bruk og Person.

"Kart" . Kartmodulen i Lokhis består av bilde (skjermbildekopier av kart). Disse er behandlet på samme måten som bilder ellers. På slutten av 1990-tallet anskaffet jeg kartbehandlkingsverktøyet ArcInfo, kjøpte kartdata for Loen kirkesogn og innstallert produktet Lgis på min maskin. Karbildene som presenteres i Lokhis er skjermbildekopier fra dennne tiden.

Kartsystemene mine ble ikke oveført til min nye maskin fra 2014. I stedet benytter jeg nå gårdskart på nett. Dette er ikke implementert i brukergrensesnittet mot Lokhis som ble utviklet av min sønn omkring år 2000. Som kartmodul kan man nå bruke gårdskart på nett. Formelle sider er ikke avklart men gårdskartet er nå tilgjengelig for alle slik at det ikke skulle være noe i veien for å vise gårdskartet. Bruk av gårdskartet et testet i et eget opplegg . I dette testopplegget er brukene representert med et punkt for sitt driftssenter i et kartbilde. Ved å kilkke på dette punktet får man opp en side for bruket. I denne siden kan man velge å se gårdskartet eller å slå opp slektsinformasjon i Lokhis (krever brukernavn og passord).

"Lokhis- brukergrensesnitt". Lokhis-modellen har en egen modul som er kalt "Lokhis" (se den overordnede modellen). Det er et program som styrer dialogen med brukerne og som genererer de skjembildene som brukeren får se. Eksempel: Ved å velge en eier i eierlisten for et bruk får man opp et familiebilde. Dette genereres ved å hente forelde, besteforeldre, ektefelle og barn fra personmodulen, tekst som er knyttet til personen fra tekstmodulen, bilde som er knyttet til personen fra bildemodulen og alle kilder hvor personen inngår fra kildemodulen. Dette er mulig fordi de ulike modulene har fått etablert de nødvendige relasjoner i databasene på forhånd. I familiebildet som vises, kan man velge hvilken som helst av familiemedlemmene og få dannet nytt familiebilde og på denne måten bla i et slektstre som omfatter hele området som omfattes av databasen.

2. 1 Bygdebase sammenlignet med bygdebok

En bygdebok er et statisk produkt. Den er basert på informasjon som var tilgjengelig på utgivelsestidspunktet og den endres ikke. Boken kan imidlertid ha evig liv så lenge skrifttyper og språk består. I vår tid blir også bygdebøker skannet og indeksert og gjort tilgjengelig på nettet. Innholdet kan da konverteres til et format som er oppdaterbart. Da får man et slagst database som likevel er begrenset av det rammeverket som er gitt av bokens format.

En bok har en begrenset størrelse. Om man skal ta med all informasjon med eksempler vil det sprenge alle rammer for presentasjon i en bok. I en bygdebase kan man starte med oversikter og så kan brukeren gå i dygden hvor det er av interesse.

Inngifte ektefeller kan komme fa andre gårder eller andre bygder enn det man primært leser om ved et konkret oppslag, og barn kan ha flyttet til andre steder. Hvis man i det hele tatt skal gi informasjon om deres bodsted og familie i en bok, er fotnoter eneste muligheten. Da må man slå opp i et annet kapittel i boken eller kanskje i en annen bok. I en bygdebase vil man få all denne informasjonen ved et enkelt tastetrykk i familiens slektste. I en landsdekkede bygdebase vil denne muligheten gjelde for hele landet.

En bygdebase er et dynamisk produkt. Ved etablering av en bygdebase går man ikke veien om en trykt bok men gir tilgang direkte til de originale arkivkildene og informasjonsbasene. Dermed vil man kontinuerlig fange opp ny informasjon og korreksjoner som legges inn. Videre vil man automatisk få tilgang til ny informasjon etter hvert som tiden går og sperregrensene for tilgang flyttes. Noe informasjon blir frigitt når personer dør og noe blir frigitt etter en viss tid. Som eksempel kan nevnes at da folketellingen for 1920 ble frigitt, la jeg data for denne tellingen inn i kildedatabasen for Loen og dermed ble den automatisk tilgjengelig for brukerne via skjermbildene for personer og bruk i Lokhis.

Problemet med en bygdebase vil være at den hele tiden må tilpasses til den teknologiske utviklingen. Selv om man kan være tilfreds med en løsning er det min erfaring at man etter 5-10 år må skifte til nye systemløsninger fordi de gamle ikke lenger støttes av nye operativsystemer. Bygdebaser må derfor ha en forankring i en varig organisasjon uavhengig av enkeltpersoner.

Et annet problem med en bygdebase basert utelukkende på offentlig tilgjengelig informasjon vil være etterslepet i tid. Bygebøker har den fordelen at det kan publiseres informasjon om alle nålevende personer uten restriksjoner i forhold til personvernet. Det forutsetter at informasjonen samles inn fra den det gjelder og godkjennes av denne for publisering. Dette er en omfattede oppgave som i et historisk perspektiv er bortkastet fordi den samme informasjonen etableres i arkivene i digital form og frigis automaitsik etter hvert som tiden går og sperrefristene flyttes. Personlig er jeg dessuten litt skeptisk til denne måten å omgå personvernet. Det skal mot til å nekte å gi informasjon når man får tilsendt skjema med krav om personopplysninger til bygdeboka. Dette er ekstra betenkelig i og med at bygdebøker blir skannet og gjort tilgjengelig på nettet i digital form.

3. Landsdekkende bygdebase

Bygdebaser har fordeler sammenlignet med bygdebøker men også utfordringer. Dette er omtalt i asnitt 2.1. Noen av fordelene gjelder også for lokale prosjekt basert på kopdata fra arkivkildene. Noen velger derfor å si jatakk-begge deler, og forsøker å etablere en lokal bygdebase på datagrunnlaget for bygdeboken. I noen kommuner vil det være entusiaster og fagpersoner som vil makte å få til dette. Etablering og drift av databaser hvor enkeltpersoner eller små lokale grupper har ansvaret, er ikke noen varig løsning. Den teknologiske utviklingen krever stadige oppgraderinger og forutstter tilgang på høy IT-kompetanse også over tid. I større, landsdekkede organisasjoner er det lettere å vedlikeholde kompetansen.

En landsdekkende bygdebase med et hensiktsmessig brukergrensesnitt vil være et fantastisk produkkt. Da vil man med enkle tastetrykk kunne følge slektens utbredelse over hele landet. Med bokprosjekt løses dette bare med fotnoter med henvisning til andre bygdebøker som eventuelt kan foreligge.

Innen arkivverket og og institusjoner som forvalter lokalhistorie, skjer det utikling som omfatter deler av det som vil være forutsetninger for en landsdekkende bygdbase. Dette er tiltak som finasieres som en del av statsoppdraget.

Hvis man ønsker å satse på en landsdekkede bygdebase, vil det være mulig å gjennomføre. Produket Lokis har blitt etablert på grunlag av det samme datagrunnlaget som finnes i arkivene. Dette har blitt gjennomført av en amatør både innen lokalhistorie og IT. Busetnadssogesystemet (BSS) er basert på maskinell bearbeiding av kopi av arkivmateriale supplert med lokalhistorisk tekst. Dette systemet har dannet grunnlag for en del bygdebokprosjekt,og viser at arkivmaterialet kan bearbeids slik at det viser gårds-og slektshistorie. Gårdskart på nett viser at det er mulig å få til en landsdekkende løsning når institusjoner samarbeider. Gårdskart på nett ble først forsøkt etablert fylkesvis, men bare et fåtall fylker hadde nok kompetanse for å få dette til.

Det er også ulemper og utfordringer knyttet til en landsdekkende bygdebase.

Det gjennomføres nå noen bygdbokprosjekt hvor personopplysningene ajoruføres frem til dags dato. Av omsyn til personvernet vil dette ikke kunne etables i en landsdekkende bygdebase basert på arkivkilder. Noen mener at dette vil gjøre en landsdekkende bygdebase uinteressant.

Økte muligheter for alle til å gjøre oppslag i arkivverket, gjør det stadig enkler for hver enkelt å lage sin egen gårds og slektshistorie. Dett kan på sikt redusere interessen for slektsdelen i bygdebøker og bygdebaser med ferdigsydde sektshistorier.

Arkivverket har et omfattede arkivmaterial som omfatter mye mer enn det som er primærkilder for etablering av gards- og slektsdelen i en bygdebase. Alt dette skal skannes, transkrivbers og kvalitettssikres samtidig. Ut fra andre brukerinteresseer vil det neppe bli aksept for å prioritere datagrunnlaget for en bygdebase fremfor andre behov. Inntil videre vil kommuner som satser på en landsdekkende løsning ikke få med alle fremtidge fordeler. På kort sikt kan det for mange fotone seg som en bedre løsning med bygdebok og lokal bygdebase basert på det samme kopimaterialet fra arkivkildene.

Jeg er ikke overbevisst om at det vil bli skapt nok interesse for etablering av en landsdekkende bygdebase. Som rent tidsfordriv har jeg laget en skisse som er en kombinasjon av en prosjektplan og organisajonsmessig løsning for etablering av en landsdekkede bygdebase. I denne skissen kalt "Forvaltningsopplegg" er det skissert noen trinn i prosessen og ellers tatt med omtale av institusjonar/grupper med fordeling av oppgåver. Dette er gjort uten mandat eller oppdrag og har sikkert liten verdi. Det er laget av en gammel mann som i påvente av hofteoperasjon hadde litt ekstra tid ved PC-en.