Bygdebase som alternativ til bygdebøker (Versjon 3).

(Etablering og opdatering av notatatet. Siste: 2022-01-26)
(er under justering)

Til Litterturlista

INNHOLD

Bygdebase-Lokhis

1. Innledning.
2. Lokhis -Loen bygdebase.
3. Landsdekkede bygdebase

1. Innledning

Gjennom 40-50 år med gårds- og slektshistorie som hobby har jeg fått diverse AH-opplevelser og ideer. (Se eget notatat.). Det var bruk av datateknologi som var min hovedinteresse. Dette førte etter hvert til utvikling av mitt eget slektsprogram og videre til etablering av en database for Loen kirkesogn. I utviklingsarbeidet ble "LOKHIS" (lokalhistorisk informasjonssystem) benyttet som arbeidstittel. Fra starten ble det laget rutiner for utskrift av gårds- og slektshistorie på papir, men dette ble etter hvert erstattet av funksjonalitet for oppslag direkte mot databasene. I tillegg til produktnanvet "Lokhis" har jeg valgt å ta i bruk betegnelsen Loen Bygdebase for å markedsføre dette konseptet som et alternativ til trykte bygdebøker

Bygdebasen for Loen kirkesogn driftes lokalt hos meg. Den ble opprinnelig basert på bare offentlig tilgjengelige arkivkilder, og i en periode ble det lagt ut en kopi av databasen på mitt nettsted. Det ble da gitt tilgang med brukernavn og passord for peroner med slektstilknytning til Loen. Bygdebasen for Loen er omtalt i punkt 2 (med produktnavn Lokhis). Den ble etter hvert benyttet som min private slektsdatabase, og ble supplert med opplysninger også om nålevende personer. Generell tilgang til denne databasen har derfor blitt fjernet. De som ønsker tilgang til data fra min bygdebase for Loen kan få lagt ut data for sin slekt i databasen Loktest for perioden ca 1750-1930.

Jeg har erkjent at varig drift av databaser ikke kan forankres hos enkeltpersoner eller entusiaster i lokale historielag. Den enorme utvilkingen innen datateknologien gjør at datainnholdet etter realtivt korte tidsperioder må flyttes til nye teknologiske løsninger. Ansvaret for videreutvikling og drift må plasseres i sterke fagmiljøer både innen loaklhistorie og data. Da ender man fort opp med landsomfattede miljøer og da har man sett muligheter for en ladsdekkende bydegbase. Denne muligheten er omtalt i kapittel 3.

Dette notatet ble laget for å summere opp mitt arbeid med etablering av en bybdebase for Loen sokn basert på Lokhis-modelllen.

2. Lokhis (Loen Bygdebase )

Startsiden for mitt nettsted har lenke til produktet "Lokhis" (Lokalhistorisk informasjonssystem). Det er dette produktet det referes til som "Bygdebas" i dette notatet. I tillegg til Lokhis inneholder mitt nettsted diverse litteratur, bilde og kart som ikke formidles gjennom oppslag i Lokhis. Begrepet bygdebase ble valt fordi jeg mener produkt av typen Lokhis kan erstatte bygdebøker.

2. 1 Lokhis-modellen

I forbindelse med etablering av et Landbruksregister ble jeg kjent med relasjonsdatabaser og datamodellering og på hobynivå skaffet jeg meg noe kompetanse på dette området. Med bakgrunn i det som skjedde innen landbruksforvaltningen, hadde jeg erfart at det ikke var nødvendig å samle alle data i en felle stor database, men at man i stedet kunne legge til rette for utveksling av data mellom databaser.

Mitt slektsprogram ble da organsiert som tabeller fordelt på flere databaser og det ble etablert en fullstendig datamodell som omfattet alle databasene. I hver database ble det samlet enhetstyper (entiteter) som naturlig hørte sammen. Lokhis inneholder følgede grupper av enheter: Kilde, Person, Bruk, Tekst, Bilde og Kart. Min sønn, som er dataingeniør, fikk i oppdrag å utvikle et brukergrensesnitt mot mine databaser (kalt Lokhis).

Figur 1 er en overordnet modellskisse som viser hvordan de ulike grupper av data er samlet i moduler og det er med en egen modul for brukergrensesnittet. Figur 2 viser hvordan de 3 hovedmodulen (Kilde, Person og Bruk) er modellert i Lokhis. For øverig er det ikke med detaljerte datamodeller eller spsisfikasjoner i dette notatet. For hver modul er det med en kort omtale.

Figur 1. Overordent modell for Lokhis.

Figur 2. Datamodell for Kilde, Person og Bruk.

"Kilde".Innholdet i modulen Kilde , ble i utgangspunkte etablert fra offentlige arkivkilder slik de forelå fra digitalisering utført for arkviverket. Ved etablering av Lokhis for Loen kirkesog har man hatt tilgang til data fra kirkebøker fra 1750 til ca 1930, folketellinger til og med med 1920, og gamle skifter tilbake til 1600-tallet. Omstrukturering ved innlesing i Kilde-modulen ble utført ved hjelp av maskinelle rutiner uten å endre skrivemåte for navn mv.

"Person". Modulen Person ble etablert fra Kilde-modulen. Etablering av personer med interne relasjon og lenking av kildepersoner ble utført med støtte fra omfattede dataprogrammer som ikke er omtalt her. Dette representerte hoveddelen av det arbidet jeg har utført.

"Bruk" Databasen Bruk valge jeg å etablere fra den eksisterede bygdeboken samt matrikkelutskrifter som var lagt til grunn for arbeidet med bygdeboken. Gårder og delvis bruk kan oppfattes som varige enheter som jeg valgte å tildele kjennemerkefrie løpenr som ID uavhengig av administrativ inndeling. Gjeldende kommune med tilhørede gårdsnr og bruksnr ble lagt inn som egenskapsdata. Denne løsningen har gjort det enkelt å endre kommunenavn/nr, gårdsnr og bruksnr.

"Tekst" som formidles gjennom Lokhis ble lagt inn i en felles katalog. Tekstene ble skrevet som ren tekst i samsvar med en egendefinert xml-standard (ligner litt på html). Teksten ble lagt inn som dokument med entydig id. Dokumentene ble inndelt i kapittel som hver fikk tildelt entydig Id innen dokumentet. Det ble laget tabeller med realsjoner mellom gard, bruk og person på den ene siden og tesktdokument eller tesktkapittel på den andre siden. På den måten kan man ved oppslag automatisk få tilgang til alle dokument som er registrert for eksempelvis gård, bruk eller person. Det ble også lagt lenke til ekstern litteratur som ikke forvaltes i tekstbiblioteket til Lokhis. Dette fungerer greit men man har da ikke kontroll med om teksten blir slettet, flyttet eller gitt ny adresse.

Mitt arbeid er i hovedsak knyttet til bearbeiding av kildedata og personopplysninger. Tekst med historiks beskrivelse for gårder og bruk er imidlertid viktig. Jeg er ikke historiker og har bare kopiert teksten for gårdene i Loen fra eksisterende bygdebok for å vise hvordan en bygdebase kan erstatte en bygdebok. Videre har jeg lagt inn kopi også av annen interessant tekst jeg har kommet over. Noe tekst har jeg også skrevet selv bl. a. for mitt eget bruk i Loen. Jeg laget dessuten et dokument som tilsvarer "Bygdeskildring" i bygdeboka, med eget kapittel for hver gård Dette ble laget for å få en tiltalende startside for hver gård som del av brukergrensesnittet.

"Bilde". Som bildemodul i Lokhis for Loen ble det benyttet et utvalg av bilder i mitt private bildearkiv. For disse utvalgte bildene ble det etablert relasjonstabeller som knyttet disse bildene til aktuelle bruk eller personer.

"Kart" . Kartmodulen i Lokhis består av bilde (skjermbildekopier av kart). Disse er behandlet på samme måten som bilder ellers. Som kartmodul kan man bruker gårdskart på nett. Formelle sider er ikke avklart men gårdskartet er nå tilgjengelig for alle slik at det ikke skulle være noe i veien for å vise gårdskartet. Bruk av gårdskartet et testet i et eget opplegg . I dette testopplegget er brukene representert med et punkt for sitt driftssenter i et kartbilde. Ved å kilkke på dette punktet får man opp en side for bruket. I denne siden kan man velge å se gårdskartet eller å slå opp slektsinformasjon i Lokhis (krever brukernavn og passord)

"Lokhis- brukergrensesnitt". Lokhis-modellen har en egen modul som er kalt "Lokhis" (se den overordnede modellen). Det er et program som styrer dialogen med brukerne og som genererer de skjembildene som brukeren får se. Eksempel: Ved å velge en eier i eierlisten for et bruk får man opp et familiebilde. Dette genereres ved å hente forelde, besteforeldre. ektefelle og barn fra personmodulen, tekst som er knyttet til personen fra tekstmodulen, bilde som er knyttet til personen fra bildemodulen og alle kilder hvor personen inngår fra kildemodulen. Dette er mulig fordi de ulike modulene har fått etablert de nødvendige relasjoner i databasene på forhånd. I familiebildet som vises, kan man velge hvilken som helst av familiemedlemmene og få dannet nytt familiebilde og på denne måten bla i et slektstre som omfatter hele området som omfattes av databasen.

2. 1 Bygdebase sammenlignet med bygdebok

En bygdebok er et statisk produkt. Den er basert på informasjon som var tilgjengelig på utgivelsestidspunktet og den endres ikke. Boken kan imidlertid ha evig liv så lenge skrifttyper og språk består. I vår tid blir også bygdebøker skannet og indeksert og gjort tilgjengelig på nettet. Innholdet kan da konvertees til et format som er oppdaterbart. Da får man et slagst database som likevel er begrenset av det rammeverket som er gitt av bokens format.

En bok har en begrenset størrelse. Om man skal ta med all informasjon med eksempler vil det sprenge alle rammer for presentasjon i en bok. I en bygdebase kan man starte med oversikter og så kan brukeren gå i dygden hvor det er av interesse.

Inngifte ektefeller kan komme fa andre gårder eller andre bygder enn det man primært leser om ved et konkret oppslag, og barn kan ha flyttet til andre steder. Hvis man i det hele tatt skal gi informasjon om deres bodsted og familie i en bok, er fotnoter eneste muligheten. Da må man slå opp i et annet kapittel i boken eller kanskje i en annen bok. I en bygdebase vil man få all denne informasjonen ved et enkelt tastetrykk i familiens slektste. I en landsdekkede bygdebase vil denne muligheten gjelde for hele landet.

En bygdebase er et dynamisk produkt. Ved etablering av en bygdebase går man ikke veien om en trykt bok men gir tilgang direkte til de originale arkivkildene og informasjonsbasene. Dermed vil man kontinuerlig fange opp ny informasjon og korreksjoner som legges inn. Videre vil man automatisk få tilgang til ny informasjon etter hvert som tiden går og sperregrensene for tilgang flyttes. Noe informasjon blir frigitt når personer dør og noe blir frigitt etter en viss tid. Som eksempel kan nevnes at da folketellingen for 1920 ble frigitt, la jeg data for denne tellingen inn i kildedatabasen for Loen og dermed ble den automatisk tilgjengelig for brukerne via skjermbildene for personer og bruk i Lokhis.

Problemet med en bygdebase vil være at den hele tiden må tilpasses til den teknologiske utviklingen. Selv om man kan være tilfreds med en løsning er det min erfaring at man etter 5-10 år må skifte til nye systemløsninger fordi de gamle ikke lenger støttes av nye operativsystemer. Bygdebaser må derfor ha en forankring i en varig organisasjon uavhengig av enkeltpersoner.

Et annet problem med en bygdebase basert utelukkende på offentlig tilgjengelig informasjon vil være etterslepet i tid. Bygebøker har den fordelen at det kan publiseres informasjon om alle nålevede personer uten restriksjoner i forhold til personvernet. Det forutsetter at informasjonen samles inn fra den det gjelder og godkjennes av denne for publisering. Dette er en omfattede oppgave som i et historisk perspektiv er bortkastet fordi den samme informasjonen etableres i arkivene i digital form og frigis automaitsik etter hvert som tiden går og sperrefristene flyttes. Personlig er jeg dessuten litt skeptisk til denne måten å omgå personvernet. Det skal mot til å nekte å gi informasjon når man får tilsendt skjema med krav om personopplysninger til bygdeboka. Dette er ekstra betenkelig i og med at bygdebøker blir skannet og gjort tilgjengelig på nettet i digital form.

3. Landsdekkende bygdebase

I forbindele med bygdbokarbeidet i en kommune kan det samtidig med publisering av bøker etableres lokale bygdebaser basert på datagrunnlaget for bøkene. I noen kommuner vil det være entusiaster og fagpersoner som vil makte å få til dette. Etableing og drift av databaser hvor enkeltpersoner eller små lokale grupper har ansvaret, er ikke noen varig løsning (egen erfaring med Lokhis som i løpet av få år vil bli slettet fra nettet). Å få dataforetak til å forvalte og drifte lokale bygdebaser ser jeg ikke på som noe godt alternativ. Den beste løsningen slik jeg ser det vil være å få etablert en landsdekkede bygdbase. Kommunene kan da bruke sine ressurser til leie av historiker til å skrve historien om kommunen, gårdene og brukene og ellers utføre dugnadsinnsats med kobling og lenking av arkivkilder i arkivverket. Dette forutsetter at arkviverket er villing til å struktruer sine data slik at de gir grunnlag for gode skjermbilder ved oppslag og medvirke til brukergresnsnitt. Det forutsettes videre at arkivverket lager gode datarutiner for manuell dugnasdsinnsat med kobling og lenking.

Jeg velger å ikke markedsføre Lokhis-modellen dirkekte som grunnlag for etablering av en landsdekkende bygdebase. Utviklingen går raskt og en bygdebase må basere på den teknologien som på aktuelle tidspunkt er best egnet og som er best tilpasset de tekninske løsningene som er valgt og er under utvikling i arkivverket. Løsningen for Loen må da etableres på samme måten som for resten av landet.

Hvis oppgaven prioriteres og det avsettes ressurser, vil det være mulig å realisere en landsdekkende bygdebase. Erfaringene fra landbruksforvaltningens gårdskart på nettet viser at en slik løsning er mulig. Etablering av gårdskart startet også med en lokal løsning som bare et fåtall kommuner fikk i drift. Det ble deretter valgt en landsdekkede løsning basert offentlige kartarkiv og registre med tilgang via web. Det har blitt et godt produkt som har fått et langt bredere bruksområde enn bare i landbruksforvaltningen. Gjennom mitt arbeid med Lokhis har jeg blitt overbevist om at en landsdekkede løsning er mulig å få til. Arbeidet med Busetandssogesystmet viser også at arkivmaterialet kan bearbeides slik at det gir grunnlag for automatisk utskriving av en bygdebok

Mulige løsninger

Både i arkivverket og når deg gjelder formidling av informajon digitalt, skjer det stadig nyskapning og det dukker opp produkter som gir nye muligheter. Endring av prioriteringen for ulike behov i samfunnet kan dessuten gi nye finasieringsmuligheter.

I det følgede er det omtale av de mulighetene jeg kan se for meg i dag. Omtalen for ulike datakategorier er gitt med samme inndeleing som modulene i Lokhismodellen. Dette betyr ikke at jeg markedsfører lokhismodellen som teknisk løsning. Detaljerte lsøninger må utformes av de som har ansvar og baseres på oppdatert kunnskaper om den teknologiske utviklingen. Jeg forventer ikke at en landsdekkende bygdebase vil bli etablert i min aktive tid.

Person og kilde

Det etableres nå et landsdekkende historisk befolkningsregister (HBR). Hovedkilder for dette arbeidet er folketellinger og kirkebøker. Registeret etableres fra folketellingen i 1801 og frem til 1964. Derfra kobles det til Folkeregisteret som ajourføres kontinuerlig. Registeret har en del som er tilgjengelig for pulbikum via nettstedet Histreg.no. Histreg omfatter også kilder som forvaltes av Digitalarkivet.

Histreg har rutiner for kobling og lenking av personforekomster i kilder på samme måten som det foretas kobling og lenking av kopidata lokalt i forbindelse med bygdebokarbeid. Mye av dette utføres maskinelt men det forutsettes også dugnadsarbid for å oppnå komplett gjennomføring.

HBR har allerede presentasjoner som ligner på noen av skjermbildene i Lokhis

Bruk

Modulen bruk omfatter adminstative enheter (kommune), gård og bruk samt eiere/bygslere. Man kan teke seg at det som gjelder kommune, gård og bruk blir forvaltet som en del av tekst-modulen med tekstmenyer hvor man kan velge kommuen, gård og bruk. Videre forestiller jeg meg at det kan etableres en relajsjonstabell mellom person som eier/bygsler og bruk. En slik tabell kan bli en del av arviverket. Alternativt kan det bli etablert et komplett brukergrensensitt i arkivverket, og at dette systemet henter tekst fra Lokalhistoriewiki.

Tekstmodulen

Tekst med historisk omtale av komune, gård og bruk er en viktig del av av en bygdebase. Dette kan formidles gjennom Lokalhistoriewiki. Jeg har fått opplyst at det er kommuner som har fått lagt inn tekstdelen for eksisterende bygdebøker. Videre finnes det pågåede bygdebokprosjekt hvor den historiske teksten legges direkte inn i Lokalhistoriewiki uten å gå veien om en trykket bygdebok. For meg er det litt uklart hvor langt man skal gå med å legge inn opplysninger om eiere/brukere og deres familie i tekstdelen.

Kartmodulen

Kartmodulen er ikke av de viktigste for en bygdebase, men det er nytting å kunne vise beliggenhet og arealressurser for enheten bruk/bosted. For kart finnes det allerede en fullgod løsning som lar seg implementere uten ekstra innsats. Jeg tenker da på Landbruksforvaltningens "Gårdskart på nett". I tilleg til å gi kartdata kan løsninge for gårdskart fungere som eksepel på hvordan en landsdekkende bygdebase kan etableres med data fra flere adskilte databaser

Bilde

Bildemodulen kan helt enkelt bestå av relasjonstabeller mellom gård, bruk, person og bilde. Bildearkivet må ha utviklet funksjonlitet for etablering av relasjoner og forvaltning av bildetekst. Selve bildene bør ligge i ett (eller flere) arkiv som avtalemssig er er del av konseptet for landsdekkede bygdebase. Bilden må ha entydig og varig ID.

Brukergrensesnitt

Det må utvikles et brukergrensenitt som henter data fra de ulike mudulene som inngår i konseptet Bygdebase. Dette må skje på samme måten som skjermbildene for gårdskart på nett bygges opp på direkten fra ulike kilder slik det er beskrevet på gårdskartets startside:
"Gårdskart er satt sammen av informasjon fra flere kilder. Gårds- og bruksnummer for landbrukseiendommen hentes fra Landbruksregisteret, eiendomsgrenser hentes fra Matrikkelen og markslag i AR5 hentes fra NIBIO.Det er mulig å velge flere kartlag fra NIBIO og fra andre nasjonale kartleverandører samt heldekkende kart eller flyfoto i bakgrunnen for gjenkjenning."

Brukergresnsnittet må utvikles av profesjonell utvikler. Det er naturlig at ansvaret for spesifikasjon, bestilling, test og finansiering plasseres hos den institusjonen som har hovedansvaret for hele konseptet. Jeg ser ikke umiddelbart noen eksisterende finansieringskilde. Det kan eventuelt forskotteres og dekkes inn fra kommuner som gjennomfører konseptet. Dette er en engangskostnad og det er ikke alle kommuner som er aktive med bygdebokarbeid på det tidspunktet et brukergrensesnitt skal etablees. Det er lettere å få til lokal finansiering for bygdebokprosjekt hvor det er personer som ser det som livsoppgave å få laget en bygdbok og som markedsførfer dette overfor kommunen. De får dessuten inntekter fra salg av bøker.

Overordnet ansvar

I mitt arbeid med Lokhis fikk jeg intrykk av at det var Arnfinn Kjelland, høgskolen i Volda og Snøhetta forlag som hadde ansvaret for moderne bygdebokarbeid. Som verktøy ble det utviklet et Busettingssogesystem (BSS) som ble brukt i en rekke bygdebokprosjekt. Ved oppslag på Snøhetta forlag går der frem at BSS ikke har blitt konvertert til ny teknologi, og at det ikke uten vider kan benyttes av maskiner med operativsystem nyere enn win 7. Det er kanskje ikke naturlig at et forlag skal ha ansvaret for utvikling av en database som skal gjøre trykking av bok uaktuell.

Slik jeg nå ser det, bør forvaltningsansvaret for en eventuell landsdekkende bygdebase legges til NLI (Norsk lokalhistorisk institutt) og avdelingen for Lokalhistoriewiki. Dette er en liten organisasjon som nå er en avdeling av Nasjonalbiblioteket uten egen sterk økonomi. Dersom de skal makte den økonomiske siden, må de få arkivverket til å dekke alle kostander med tilpasninger som er nødvendige i forhold til HBR og nettstedet Histreg. Videre vil det være nødvendig med lokal dugnadsinnstas for tilrettelegging av data, og ekstra finasiering for utvikling av brukergrensesnitt.