Landsdekkende bygdebase som alternativ til bygdebøker.

(Etablering og opdatering av notatatet. Siste: 2021-02-25)
(er under justering)

Til Litterturlista

INNHOLD

Bygdebase-Lokhis

1. Innledning.
2. Lokhis-modellen.
3. Lokhis Loen
4. Fremtidsperspektiv for Lokhis-modellen

1. Innledning

Gjennom 40-50 år med gårds- og slektshistorie som hobby har jeg fått divere AH-opplevelser og ideer. Se eget notatat. I utviklingsarbeidet ble "LOKHIS" (lokalhistorisk informasjonssystem) benytet som arbeidstittel. Dette ført etter hvert til visjon om en landsdekkende bygdebase med oppslag direkte mot de originale arkivkildene uten å gå veien om trykkte bygdebøker. Punkt 2 i dette notatet gir en beskrivelse av en modellen for en slik løsning. Denne visjonen har ikke blitt realisert.

Jeg etablert en prototype for Loen kiresogn med betegnelsen "Loen bygdebase" for markedsføring av visjonen om en landsdekkende bygdbasen. Etter at jeg gav opp denne visjonen, har jeg bennyttet databasen for Loen som min private slektsdatabase. Denne er omtalt i punkt 3 i dette notaet. Slektsdatabasen ble opprinnelig basert på bare offentlig tilgjengelige arkivkilder. Etter at den ble supplert med opplysninger også om nålevende personer, har generell tilgang til denne blitt fjernet.

En tidligere versjon av dette notatet hadde med et eget kapittel om "Fremtidsperspektiv". Dette kapittelet er nå redusert til et minimum. I notatet som er nevnt innledningsvis, er det omtale av en rekke muligheter for realsiering som har vært vurdert.

2. Lokhis-modellen

Lokhis-modellen er en helt overordnet modell som ikke omfatter detaljerte databaseløsninger. Det er to hovedpunkt. 1. Løsningen skal gi gårds-og slektshistore direkte fra arkivkildene og ikke gå veien om trykte bygdebøker. 2. Oppslag skal skje direkte mot sentrale databaser uten å etablere lokale kopidatabaser. Prinsippet blir da at kobling, lenking og annen tilrettelegging av data skal skje direkte mot de sentrale arkivene.

Modellen har skissert noen hovedmoduler (databaser). Basismodulene er: Person, Kilde og Bruk/bosted. Videre tenker man seg moduler som knytter tekst, kart og bilder til hovedenhetene person, gård og bruk. Figuren nednfor viser hvordan man tenker seg den overordned modellen.


De institusjonene som har forvaltningsansvar for arkivkildene, vil ha ansvar for tilrettelegging av datatjenester (f.eks webtjenester, API, eller ferdige skjermbilder) og datarutiner for bl.a. kobling og lenking. Det vil være naturlig at dugnasinnsaten med kobling og lenking utføres av lokale krefter. Når alle kommuner har gjort sin del av jobben, vil man ha en landsomfattede gårds- og slektshistorie. Det må være et organ som har hovedansvaret for hele konseptet.

Gårdskart på nett er benyttet som kartmodul for enheten "bruk" i prototypen Lokhis Loen (som del av grensesnittet basert på kart). Formelle sider er ikke avklart. Videre kan man tenke seg Lokalhistoriewiki som hovedmodul for tekst. Dette er ikke innarbeide i prototypen.

Det må lages brukergrensesnitt mot den landsdekkende gårds- og slektshistorien. Dette kan være noe som tilsvarer oppslag via kommune, gård, bruk, eier/bruker. For de som søker slekter i kjent område vil dette være en god løsning. Men i og med at dette blir en landsdekkend datakilde, må det også være rutiner for personsøk uavnheng av sted.

Landbruksforvaltningens "Gårdskart på nett" har vært inspirajsonkilde for utforming av Lokhis-modellen. Gårdskartet ble først etablert som en del av et produkt kalt LGIS (landbruksforvaltningens geografiske informasjonssysem). Dette ble basert på at kommunene anskaffet seg lokalt kartgrunnlag fra alle kilder og verktøy for behandling av geografisk informasjon. Det ble raskt klart at det var bedre med sentral drift av alle kartdatabasene med samarbeid mellom institusjoner og med oppslag via nett for brukerne av gårdskartet. For mer informasjon om funksjonalitet vises det direkte til gårdskartet.

Landsdekkede bygdebase som alternativ til bygdebøker

En bygdebok er et statisk produkt. Den er basert på informasjon som var tilgjengelig på utgivelsestidspunktet og den endres ikke. Boken kan imidlertid ha evig liv så lenge skrifttyper og språk består. I vår tid blir også bygdebøker skannet og indeksert og gjort tilgjengelig på nettet. Dette er likevel en statisk produkt med de samme begrensninger som boka.

En bygdebase er et dynamisk produkt. Ved etablering av en bygdebase går man ikke veien om en trykt bok men gir tilgang direkte til de originale arkivkildene og informasjonsbasene. Dermed vil man kontinuerlig fange opp ny informasjon og korreksjoner som legges inn. Videre vil man automatisk få tilgang til ny informasjon etter hvert som tiden går og sperregrensene for tilgang flyttes. Noe informasjon blir frigitt når personer dør og noe blir frigitt etter en viss tid.

Problemet med en bygdebase vil være at den hele tiden må tilpasses til den teknologiske utviklingen. Selv om man kan være tilfreds med en løsning er det min erfaring at man etter 5-10 år må skifte til nye systemløsninger fordi de gamle ikke lenger støttes. Bygdebaser må derfor ha en forankring i en varig organisasjon uavhengig av enkeltpersoner.

Et annet problem med en bygdebase basert utelukkende på offentlig tilgjengelig informasjon vil være etterslepet i tid. Bygebøker har den fordelen at det kan publiseres informasjon om alle nålevede personer uten restriksjoner i forhold til personvernet. Det forutsetter at informasjonen samles inn fra den det gjelder og godkjennes for publisering. Dette er en omfattede oppgave som i et historisk perspektiv er bortkastet fordi den samme informasjonen etableres i arkivene i digital form og frigis automaitsik etter sperrefristene.

3.. Lokhis Loen. Prototype for Loen kirkesogn

Prototypen for Loen kirkesogn avviker fra den ideelle modellen ved at den er basert på kopibaser. Dette var eneste mulighet jeg hadde for 20 år siden. På min lokale datamaskin har jeg etablert min egen kildebase (digitalarikvi), mitt eget historiske personregiser, mitt eget bruksregister med alle eiere og brukere (matrikkel). I tillegg etablerte jeg eget tekstbibliotek og eget bildearkiv for Lokhis Loen. Når det gjelder tekst har tekstmodulen i tillegg en egen funksjon for å koble til ekstern tekst som finnes i digital form. Ulempen med bruk av data som ikke er basert som en del av konsepet (avtaler om samarbeid), plutselig kan bli borte. Kart ble fra først av forvaltet på samme måten som bilder. Senere ble det lagt opp til at kartbasert informasjon for enehten "Bruk/bosted" finnes ved oppslag i "Gårdskart på nett".

Nedenfor er det en skisse som viser hvordan de 3 hovedmodulen er modellert i Lokhis Loen.


I tillegg utviklet min sønn (dataingeniør) Lokhis-appen for å generere de skjermbildene som brukerne ser i sin dialog med databasene. På dette punktet er prototypen i samsvar med den ideelle modellen. De endringen jeg gjør i mine databaser kommer automatisk med i skjermbildene som genereres i Lokhis-appen. Da folketellingen for 1920 ble tilgjengelig, la jeg data for Loen kirkesogn inn i min kildedatabase. Disse opplysningen kom da automatisk med ved oppslag uten å gjøre noen endringer i Lokhis-appen.

Det finnes sikkert mange alternativer for utforming av dialogen med brukerne. Prototypen for LOKHIS som ble etablert for ca. 20 år siden, ble basert på den logikken man kjenner fra oppslag i bygdebøker. Som eksempel på dialogen vises det til en demo basert på skjermbildekopier. I tillegg er det lagt ut en database på nettet som bare omfatter noen få bruk og avdøde personer for å vise hvordan de ulike skjermbilder fungerer. Se testbase

Det ble også laget et eget grensesnitt for oppslag via kart hvor det for hvert bruk/bosted er lenke til landbruksforvatningens gårdskartet for bruket. I dette brukergrensesnittet er det også lenke til slektsdelen for eiere/brukere.

4. Fremtidsperspektiv for Lokhis-modellen

Gjeldende strategi for sjangeren bygdebok/busetnadssoge går ut på å lage trykte bøker for kommuner/deler av kommuner basert på kopidata fra arkivkildene for vedkommende område. I tillegg suppleres det med data for nålevende personer basert på data innhentet og godkjent fra personene det gjelder. Så lenge dette er gjeldende strategi, vil arkivverket ikke utvikle grensensitt eller skjermbilder tilpasset bygdebase som alternativ til bygdebøker.

Mange bygdebokprosjekt er egentlig ajourføring av tidligere bygdebøker. Da vil det på grunn av sperrefristene ikke være mye å hente ved å satse på en løsning basert på offentlige arkikilder. I arbeidet med Lokhis fikk jeg tilgang til kirkeboksdata for fødte til 1938 og for viede og døde til 1960. Folketellingsdata har jeg fått tilgang til frem til og med tellingen i 1920. Fra databasen til Slekt og data for gravminne har jeg hatt tilgang til helt ajourførte data for døde. Fra arkivverket har jeg fått avskrift av persondelen i alle aktuelle skifte.

Innen arkivverket og digitalisering av arkivkilder skjer det mye som legger bedre til rette for å kunne realisere en landsdekkende bygdebase. Jeg tror likevl ikke på noe helhjertet løsning med mindre noen med ansvar for sjangeren "bygdebok" får gjennomslag for en ny strategi

En annen innfallsport til endring kan være at en kommune velger å bruke sine ressurser for å få gjennomført fullstendig kobling og lenking for sitt område i HBR (historisk befolkningsregister). Stryn kommune som er min hjemmekommune, arbeider nå med produksjon av nye bygdebøker på tradisjonelll vis.

Utvikling i arkivverket med nye muligheter

Det etableres nå et landsdekkende historisk befolkningsregister (HBR). Hovedkilder for dette arbeidet er folketellinger og kirkebøker. Registeret etableres fra folketellingen i 1801 og frem til 1964. Derfra kobles det til Folkeregisteret som ajourføres kontinuerlig. Registeret har en del som er tilgjengelig for pulbikum via nettstedet Histreg.no. Histreg omfatter også kilder som forvaltes av Digitalarkivet.

Kartinformasjon for gårdsbruk kan i dag hentes via gårdskart på nett (eksempel for bruk nr 6 i Loen)

Lokalhistorieviki har opplegg for å kunne presentere historisk beskrivelse av gårder og bruk med bilder. For eiere av gårdsbruk vil det være muligheter for å legge lenke fra lokalhistorieviki til personens familieside i HBR

Jeg tør ikke ha noen formening om fremtiden for en landsdekkende bygdebase basert dirket på arkivkildene. Når det gjelder Lokhis Loen vil den bli borte når jeg blir borte.