Til bygdebase.html
Siste oppdatering: 31.5.2024
Bygdebase benyttes som betegnelse for et datasystem som gir tilbang til gårds- og slektsthistorie.
Modellen "Tekst + HBR" (HBR-modellen) er en modell for etablering av en bgdebase uten omfattende krav til varig kompetanse i etablering og drift av databaser. Den er basert på bruk av nasjonale, landsdekkende systemer. Det eneste som forutsettes av datakompetase går på å bruke de nasjonale løsningene samt bruk av generelle verktøy for behandling av text, bilder ol.
Ansvarlig for etablering av en bygdebase basert på denne modellen bestemmer selv dekning- og detaljeringsgrad . Det kan f.eks.- omfatte en grend en gård eller et bruk/bosted. Bygdebok-prosjekter har ofte grend (kirkesogn) som ramme.
Modellen er todelt. Det er en tekstbasert del som omfatter de geografisk stedfestede enhetene grend, gård og bruk/bosted. Videre er det en slektsdel som gir familibilde og livsløptalell for eiere/brukere som er knyttet til bruk/bosteder. Som slektsdel benyttes HBR (historisk befolkningsregister). Arkivverket har som intensjon at dette skal bli et fullstendig og landsdekkende register som vil omfatte alle personer i kilder som er digitalisert og transkribert og er tilgjengelig i digitalarkivet. HBR har sitt eget opplegg for kobling og lenking av kildepersoner samt eget brukergrensesnitt for oppslag i slekten.
Tekstdelen
Tekstdelen vil omfatte de stedfestede enhetene grend med inndeling i gårder som igjen er inndelt i bruk/bosteder. Grender er ofte sammenfallende med kirkesogn . Tilhørigheten til administrative enheter kan variere over tid. Slekt knyttes til bruk/bosted. Opplegget for HBR-modellen går ut på at det er tekstdelen som knytter slekten til bruk/bosted via eier og bruker (bygsler). Ved oppslag fra disse mot slektsdelen får man opp famileside for personen med livsløp og med muligheter for å bla i slekten.
Hvor detaljert og kompleks tekst som skal etableres er fritt valg. Det kan være en enkel tekst som beskriver beliggenhet, natur, kommunikasjon, skole, næringsliv, viktige bedrifter, bosetting og severdigheter i områder. Det kan også velges en dyptgående utredning om historisk utvikling som nærmest krever professorgrad i historie for å skrives. Som mal kan man ha manus til en tradisjonell bygdebok som utgangspunkt. Det må likevel bemerkes at det finns mye større muligheter for en digtale tekst enn for tekst som skal trykkes i bokform. Med bruk av html eller wikki kan det etableres tekst som på mange måter ligner en databaseløsning. Man kan tenke seg en basistekst på et overordent nivå. For ulike deltema og situasjoner kan det legges lenke til mer detaljert omtale samt kart og bilder.
For drift av tekstdelen tenker man seg at Loklhistoriewikki kan benytte. Da er det Nationaltbiblioteket sitt ansvar å sørge for varig drift. Alternativt kan teksten legges ut på eget nettsted om man har det, eller bare lagres i en katalog på egen maskin til eget bruk. Dette vil imildertid ikke bli varige løsninger.
Slektsdelen
Det etableres nå et landsdekkende historisk befolkningsregister (HBR). Dette registeret har som intensjon å omfatte alle kildepersoner (person registert i en kilde, eks. barn ved en dåp). Hver person vil da finnes som mange forekomster av kildepersoner i HBR. Primært skal registeret omfatte alle kildepersoner fra tellingen i 1801 og frem til det koblers til folkeregisteret fra 1964 og deretter videreførs på grunnlag av dette. Historisk er det intensjonen å få med også eldre kilder enn fra 1801 i den grad de blir digitalisert og transkribert for digitalarkivet
HBR har sitt eget brukergrenssnitt. Ved oppslag på en kildeperson kommer man til familieside med livsløpstabell for vedkommende person basert på alle kildehendesler hvor personen inngår. Familiesiden er utformet som en liste som omfatter personen, foreldre og søsken, partner og barn. Ved å klikke på en av disse personen får man opp en familiside for denne personen. På denne måten kan man bla i slekten. Livsløptabellen har en linje for hver hendelse hvor personen inngår. Ved å klikke på personens kildereferanse få man opp hele kildehendelsen med en linje for hver person som inngår: (eks: barn, mor og far i en dåp)
Når man legger lenke fra person i tekstdelen til person i HBR trenger man bare å finne 1 forekomst av kileperson for den personen man søker (eks. barn i dåp). Det er ikke nødvedig at lenkingen er fullstending på dette tidspunktet. Om kobling og lenking blir fullført senere, fylles familiesiden og livsøptabellen automatisk ut etter hvert.
Ved kobling mellom tekst og slekt er det nok å registrere en person for hver familie i tekstdelen. De øvrige familiemedlemmene kommer med automatisk når koblingen og lengkingen fullføres. Man kan da følge gammel tradisjon for bygdebøker med å registrere eier og bruker (bygsler). I familesiden som kommer opp i HBR er hele familien med. Om man har husbonden som utgangspunkt, kan man bare klikke på ektefelle i familiesiden i HBR og får da opp ny famiileside for kona med livsløptabell for henne.
Vurdering av en fremtid for HBR-modellen
Ved vurdering og testing har jeg prøvd å gjøre meg opp en mening om etablering av HBR er basert på en realistisk prosjektplan og om produktet er godt noe som slektsdel i en bygdebase. Dette er basert på omtala av HBR prosjektet på nettet, kontakt med med en person med sentral tilknytninge til HBR og egen testing for personer knyttet til Sjurebruket i Loen. Jeg har ikke personlig satt meg inn i rutinene for kobling og lenking og har heller ikke satt meg inn i datamodellen som er lagt til grunn for HBR.
For fullstendig informasjon om formål, prosjektorganisering, økonomisk støtte mv. vises det til startsiden for HBR. Jeg konstaterer at HBR blir etablert som en infrastruktur for mange typer av forskning med økonomisk støtte. Arbeidet er godt i gang og gjennomføringen synest å være sikret både organisasjonsmessig og økonomisk. Dette er helt uavhengig av om HBR blir benyttet som slektsdel i bygdebaser eller ikke. Det er min overbevisning at HBR vil bli etablert som en fullstendig kildebase for alle aktuelle kildehendelser med tilhørede kildepersopner.
HBR har et eget brukergresnsnitt. Som grunlag for dette foretas det kobling og lenking av personforekomster. Dette skjer både via maskinelle ruitner og via manuell dugnadsinnsats.Dette arbeidet er ikke i mål enda. Det er helt nødvendig med manuell dugnadsinnsats i tillegg til de maskinelle rutinene. Det er nytteverdien for lokale historielag og enkeltpersoner som er avgjørede for om lenkingen blir prioritert slik at dette blir landsdekkede. Det er min vurdering at mange geografiske områder blir dekket. Fullstendig dekning for hele landet vil i beste fall ta en del tid.
Uansett om kobling og lenking blir fullført, vil HBR i alle tilfelle være et godt grunnlag for å gjøre opplsag for å finne enkeltpersoner. I forbindelse med prosjektet for sjurebruket gjorde jeg oppslag for alle eiere og brukere på Sjurebruket. Da fant jeg alle aktuelle forekomster av kildehendelser for disse med unntak av vielsen for Anders Salvesen Sande f. 1773. Han ble gift med en enke på Sjurebruket. Jeg fant heller ikke vielsen og barenfødsler for Ole A. Loen f. 1903. Dette var imidlertid hendelser på 1930-tallet som kan være skjermet av personvern-hensyn?.
I tillegg til brukergrensesnitt for å finne personer, har HBR som nevnt ovenfor et brukergrensesnitt som består av familieside med livsløptabell. Utformingen kan diskuteres. Personlig foretrekker jeg en familieside basert på slektstre slik som i Lokhis-modellen. Etter min vurdering vil HBR kunne bli godt nok som grunnlag for bygdebaser med historisk slekt. Om det blir noen omfattende etablering av nye bygebaser med historisk slektsinformasjon er jeg usikker på. Uansett vil HBR kunne bli et godt grunnalg for å gjøre oppslag i egen slekt.
For test av HBR har det blitt laget en mini bygdebase for Sjurebruket i Loen (gnr/bnr 70/6) med liste over eiere og brukere (bygslere) knyttet til dette bruket. I utgangspunktet var det (i mai 2024) ufullstendig lenking i HBR for Loen området. Det ble da søkt opp 1 kildeperson i datagrunnlaget for HBR for hver av de fysiske personene og lagt lenke til denne.
Som spesialoppdrag ble det i juni 2004 gjennomført fullstedig kobling og lenking i datagrunnlaget for HBR for Sjurebruket i Loen. Da ble det etablert fullstendig familieside og livslløptabell for alle eiere og brukere på bruket automatisk. Lenken som tidligere var registrert for en kildeperson gikk da automatisk til det fullstendige innholdet for hele familien og hele livsløpet for persone. Dette betyr at tekstdelene med lenke til HBR kan etableres før kobling og lenking har blitt fullført. Det som forutsettes for å finne 1 kildeperson for hver eier og bruker er at selve kildgrunnlaget (eks. kikebok) har blitt etablert i digtalarkivet/HBR.
Jeg har ikke personlig erfaring fra bruk av rutinene for kobling og lenking i HBR. I spesialoppdraget for Sjurebruket var det jeg som søkte opp kildeforekomstene mens kobling og lenking ble utført av person tilknyttet arbeidet med HBR. Det ble litt tidkrevede å finne finne personene, mens selve lenkingen var rask (ut fra de tilbakemeldingene jeg fikki). For større prosjekter (hele kirkesogn) vil jeg anta at det vil være mest hensiktsmessig å foreta systematisk kobling og lenking for hele innholdet i en kilde (eks. en kirkebok) i stedet for å plukke ut kildehendelser for et lite utvag av personer (eks. et enkelt bruk).
Familieside og livsløp for personer kan bare generes for den delen av et livsløp som er dekker med kildedata i HBR. For Loen-området mener jeg at dette vil omfatte perioden ca. 1750 - 1930.
De aktuelle personene med tilknytning til Sjurebruket i Loen er listet opp nedenfor (med status 26.6.2024). For hver person er det lenke både til sleksdelen både i Lokhis og i HBR.
Rasmus Olsen Loen f. 1701. Lokhis
Rasmus Olsen Loen f. 1701 HBR
Ola Rasmussen Loen f. 1724. Lokhis
Ola Rasmussen Loen f. 1724 HBR
Ola Jokumson Flo. Lokhis
Ola Jokumson Flo. HBR
Rasmus Olsen Loen f. 1759. Lokhis
Rasmus Olsen Loen f. 1759. HBR
Anders Salvessen Sande f. 1773. Lokhis
Anders Salvessen Sande f. 1773. HBR
Ole Rasmussen Loen f. 1783. Lokhis
Ole Rasmussen Loen f. 1783. HBR
Anders Olsen Loen f. 1814. Lokhis
Anders Olsen Loen f. 1814. HBR
Ola Andersen Loen f. 1847. Lokhis
Ole Andersen Loen f. 1847. HBR
Andreas Olsen Loen f. 1880. Lokhis
Andreas Olsen Loen f. 1880. HBR
Marte Eriksdatter Skarstein f. 1878. Lokhis
Marte Eriksdatter Skarstein f. 1878. HBR
Ole Bernhard Andreasson Loen f. 1903. Lokhis
Ole Bernhard Andreasson Loen f. 1903. HBR