(Etablering og opdatering av notatatet. Start: Kopirt fra gamle notater. Siste oppdatering: 7.2.2023)
INNHOLD
Slekt, loklhistore og lokhis
1. Innledning
2. Transkribering og digitalisering
3. WEB
4. Web-tjenester.
5. Bygdebase og ikke bygdebok
6. Forretningside for Lokhis
7. Forankring i fagmiljøet
8. Avslutning.
Dette notatet gir en oppsummering om bakgrunn og utvikling av gårds og slektshistorie som min hobby. Det var ikke visjonen om en landsdekkede bygdebase som var utgangspunktet. Den visjonen kom til etter hvert gjennom en periode på minst 30 år. Det var situajoner i utviklingsprosessen med karakter av Aha-opplevelser og som førte frem til ideen om en landsdekkende bygebase som alternativ til bygdebøker.
Selve modellen for en landsdekkende bygdevbase (Lokhis) og tanker om etablering av en slik bygdebase er omtalt i et eget notat. Her i dette notatet er det bare med en fortelling om min bakgrunn, hvordan ideen om lokhis/bygdebaser vokste frem og mine forsøk på å få realisert ideen.
Jeg har ingen formell utdanning hverken innen lokalhistorie eller data. Min formelle utdannelse er innen landbruk og prosjektledelse. Jeg har mesteparten av mitt liv jobbet med landbruksstatistikk og som prosjektleder for utvikling av løsninger til bruk i landbruksforvaltningen. Som hobby lære jeg meg litt programmering og datamodellering.
Faren min, Olav A. Loen, var oppriktig interessert i lokalhistorie og slekt. Det var denne interessen som var hans drivkraft i arbeid med slektsgransking. Det var samarbeid med faren min om arkivkilder som førte til at gårds- og slektshistorie også ble min hobby, men for meg har det vært trangen til å systematisere og å modellere dataløsninger som har vært drivkraften.
Det var på Statsarkivet omkring 1980 jeg fikk den første AH-opplevelsen. Jeg hadde hjulpet faren min med å finne noen opplysninger i kirkebøkene i forbindelse med boken "Garden og ætta. Sjurebruket i Loen" som ble trykt i 1979. Etter dette begynte jeg systematisk å registrere opplysninger fra kirkebøkene.
Jeg opplevde stadig at filmrullene som jeg skulle benytte, var i bruk av nye personer. Plutselig en dag opplevde jeg det som meningsløst at stadig nye menn og kvinner i sin beste alder skulle sitte og registrere de samme opplysningene.
Arbeidet med digitalisering bør gjøres en gang felles for alle, utføres av personale med ferdigheter i transkribering av Gotisk skrift og digitalisering med hensiktsmessig verktøy i samsvar med en felles standard.
Etter dette har jeg hatt som prinsipp at bygdebok-/bygdebase-arbeid for et område bør starte med å få arkivkildene over på digital form. Deretter kan datateknologien benyttes som hjelpemiddel i arbeidet med kopling og lenking. Jeg fikk tilgang til digitale data for alle aktuelle arkivkilder fra Rune Bergesen og Digitalarkivet for mitt arbeid. I dag (2023) er dette gjeldene prinsipp for alt bygdebokarbeid (antar jeg).
Fra først av så jeg på web som leketøy uten interesse for profesjonell informasjonsforvaltning. AH-opplevelsen i forhold til web fikk jeg på en presentasjon som IBM holdt for mitt arbeidssted, NIJOS, en gang på 1990-tallet.
Plutselig skjønte jeg at web-teknologien og internett kunne løse det som var hovedproblemet for å lykkes med distribuerte informasjonsløsninger. I mitt tilfelle var det LGIS (landbruksforvaltningens geografiske informasjonssystem) som ble driftet som kopidata i fylkene og som etter min tid ble erstattet av Gårdskart på nett.
Det å forvalte en database med all sin funksjonalitet, etablering av datagrunnlag, tilgangskontroll og sikkerhet stiller store og økende krav til kompetanse. Det er dette som gjør det vanskelig for privatpersoner og små miljøer å lykkes med systemer hvor alt driftes lokalt.
Web-teknologien og internett legger til rette for å sentralisere de krevende oppgavene slik at disse kan utføres av personer med kompetanse og med tilgang til hensiktsmessig teknologi. Lokale personer kan da benytte enkel programvare for å utføre sine oppgaver og gjøre sine oppslag mot et felles datagrunnlag.
Jeg var så heldig å få bli med i gruppen som utviklet IKT-strategien for en sektor innen landbruksforvaltningen tidlig på 2000-tallet. Landets beste konsulenter var innleid for å lede arbeidet. En dag mottok vi lenke til en artikkel fra en av konsulentene. Tittelen tror jeg var "Web-services is the next big thing". Dette ble en AH-opplevelse for meg.
Det er ikke nødvendig å samle alle data i en felles database. Distribuerte systemer kan få utviklet web-tjenester slik at systemene kan utveksle data og funksjonalitet over nettet ved behov.
Bruk av web-tjenester er meget relevant også ved forvaltning av lokalhistorisk informasjon. Informasjon om geografiske objekter (gårder og bruk), informasjon om personer med slekts-relasjoner, kildedata, bilder og tekst kan forvaltes i separate systemer og likevel fungere sammen som en samlet informasjonsmengde.
De foregående Aha-opplevelsene er knyttet til dataforvaltningen. Parallelt med dette fikk jeg en Aha opplevelse i forhold til sluttbrukers situasjon. Dette var visjonen om noe som jeg kalte ”Home system”. Dette går ut på at en fra godstolen i stua kan styre tilgangen til lyd, bilde, TV, Radio og internett via familiens storskjerm og en litt avansert fjernkontroll. Selv for bestefar ville da tilgangen til bl.a. slektsinformasjon på internett være like lett som å bla i en bok.
Denne Aha opplevelsen kan i tid knyttes til overgangen fra versjon 4 til versjon 5 av mine slektsdatabaser, eller slutten av 1990-åra.
I versjon 4 hadde jeg fått utviklet en rekke rapporter for utskrift på papir og funksjonalitet for å velge fonter, spaltebredder, antall spalter pr side m.v. Mens jeg forberedte rapportdelen for versjon 5, fikk jeg plutselig for meg at jeg egentlig ikke hadde behov for noen rapportdel. I stedet fikk jeg utviklet lokhis-appen som er en web-basert oppslagsfunksjon mot mine databaser.
Fra tidligere versjoner av mine databaser hadde jeg skrevet ut slektsbøker på papir. Når det ble korrigert for feil eller lagt til data fra nye kilder, måtte slektsboken skrives ut på nytt. Med oppslag direkte mot databasene på nettet slapp jeg all sløsingen med papir.
Ved gjennomgang av loggen fra min hobbyvirksomhet omkring år 2000, ser jeg at det ble tatt flere initiativer med tanke på å få tatt i bruk Lokhis som produkt for lokale prosjekter. I denne fasen hadde jeg bl.a. kontakt med Eurofoto på Breim i Nordfjord, og firmaet Dagen din. Jeg hadde også kontakt med en rekke personer i ulike miljøer både med tanke på å få tilgang til digitale data og for markedsføringe av ulike ideer. I denne fasen var jeg opptatt av å finne en forretningside som kunne gjøre det lønnsomt for andre å bli med i prosjektet. Jeg lyktes ikke med å finne en god forretningside.
Selve etableringen av Lokhis ble utformet etter hvert i prosessen. Programmene for kobling og lenking av data ble ikke laget som generelle system, men som engangsprogrammer tilpasset de ulike kilder etter hvert som jeg fikk tilgang til digitale data. Derfor foreligge det ikke noe ferdig system som direkte kan benyttes i lokale prosjekter. Jeg har ikke lenger de programmene som ble benyttet til programmering på min nåværde maskin (2023) og har heller ikke tatt med programmene som ble utviklet. Forvalingsopplegget for de databasene som ble etablert har nødvendige rutiner for å rette feil og supplere med koblinger som mangler og å legge inn nye enheter manuelt fra diverse kilder (privatpersoner og kilder utenfor Loen sokn)
Dette kapittelet ble skrevet inn i ettertid for å gi et korret bilde av utviklingen av Lokhis fra en løsning basert på kopidata lokalt til visjonen om en landsdekkede bygdebase.
LOKHIS for Loen kirkesogn ble nyttet som prototype for å vise hvordan modellen for en landsdekkede bygdebase kunne realiseres. Det har hele tiden vært en forutsetning at løsningen må forankres i fagmiljøet for lokalhistorie. I modellskisser ble dette tegnet inn som en referansegruppe som kunne fungere som rådgivende (eventuelt besluttende) både overfor systemutvikling og dataforvaltning. I tidsrommet omkring 2000-2010 tok jeg diverse kontakter for å markedsføre ideen om LOKHIS, men uten å lykkes. Initiativet til å etablere bygdebaser som alternativer til bygdebøker må komme innenfra i aktuelle organisasjoner, fagmiljø eller prosjekter. Det nytter ikke for en person utenfra uten reell faglig kompetanser eller organisasjonsmessig forankring.
Nedenfor er det en oversikt over de mulighetene jeg har vært innom. Selv om dette ikke akkurat er AHa opplevelser er det de muligheten jeg har sett.
NLI. I den tidlige fasen etablerte jeg kontakt med Norsk Lokalhistorisk institutt (NLI) og hadde en interessant dialog med Ola Alsvik. I en en artikkel som han publiserte i Lokalhistorisk magasin nr 3 sept. 2003 , hadde han med utdrag fra mine rapporter om LOKHIS med kommentarer. Artikkelen av Ola Alsvik er meget godt dekkende for mine synspunkter også i dag. Det har ikke kommet til så mye nytt av prinsipiell interesse i min modell for LOKHIS senere.
I en artikkel i Heimen i 2007 av Kåre Andersen er det i en bisetning referert til et møte jeg hadde med NLI. I hans artikkel har han tatt med noen skjermbildekopier fra Lokhis som illustrasjon av problmestillinger han tar opp.
Mitt forsøk på å involvere NLI i arbeidet med å realisere LOKHIS ble imidlertid mislykket. Jeg hadde tilbudt at jeg og sønnen min (dataingeniør) kunne bli med i deres IT-strategiutvalg. Jeg fikk da muntlig tilbakemelding om at "en sentral person i bygdebokarbeidet" ikke ønsket at vi ble med.
NSDB. I en periode var jeg opptatt av et prosjekt som ble kalte for NSDB (Norsk slekts database). Det ble i 2004 benyttet som betegnelse for en slektsdatabase som var tenkt etablert på landsbasis på grunnlag av arkivkilder som folketellinger, kirkebøker, skifte og matrikler. NSDB som var på idestadiet, ble drøftet på et seminar 23.4.04 arrangert av DIS-Norge. Prosessen for å komme fram til innholdet i denne basen ville omfatte lenking av sammenfallende personforekomster i ulike kilder, og kopling av enheter via slektskap og gruppetilhørighet. Jeg tror det var på det nevnte seminaret det var diskusjon om man hadde behov for en egen unik id for person. De skarpeste hodene mente at det ikke var nødvendig fordi men bare kunne lenke sammen alle personhendelser for samme person (pekere).
Jeg så for meg at NSDB kunne fungere godt som en kildemodul i LOKHIS -modellen. Jeg var derimot skeptisk til at man ikke skulle ha en egen persontabell med unik ID for person. Etter min vurdering har man behov for en unik id som fremmednøkkel for person i distribuerte løsninger hvor ulike kilder med personhendelser inngår i ulike databaser. Jeg har ikke satt meg nærmere inn i hva som skjedde NSDB i ettertid, men har et inntrykk av at ideer fra dette har blitt videreført i arbeidet med historisk befolkningsregister (HBR).
Norgesprosjektet. Jeg forsøkte også å forankre Lokhis i det såkalte Norgesprosjektet. Det var et prosjekt som Mormonerne hadde satt i gang og som gikk ut på å digitalisere alle bygdebøker, kirkebøker og folketellinger i Norge og etablere en database på dette grunnlaget. Fra omtalen av prosjektet har jeg kopiert følgende. "Prosjektet heter The Norway Project og linker sammen familier i bygdene i Norge fra 1600 til 1900 tallet. Family Reconstitution innebærer at enkeltmennesker funnet i pålitelige kilder knyttes sammen til familier som igjen lenkes til så mange generasjoner som mulig". Jeg kontaktet prosjektet og fikk en hyggelig tilbakemelding om at de stilte sine data til disposisjon for andre men at de ikke kunne la sitt datagrunnlag inngå som en modul i Lokhis.
HBR og Histreg.no Det jeg så for meg som mulighet i 2021, før jeg gv opp realisering av visjonen, var arbeidet med HBR (Historisk befolkningsregister). Nettstedet histreg.no omfatter historisk befolkningsregister som driftes sammen med Digitalarkivet. Til sammen kan dette tilsvare personmodulen og kildemodulen i Lokhis-modellen. Nettstedet utvikler også brukergrensesnitt slik at det på en måte også inkluderer Lokhis-appen i Lokhismodellen. Dette kan derfor bli en løsning som på sikt kan ligne på det jeg har definert som en bygdebase. Det gjenstår imidlertid mye både når det gjelder datainnhlold og brukergresesnitt. Jeg er nå for gammel til å involvere meg i dette arbeidet. I arbeidet med HBR gjennomføres det kobling og lenking av kildepersoner. Det synest da å være litt dobbeltarbeid om hver kommune skal etablere sine egne kopidatabaser og foreta de samme koblinger og lenkinger for ajourføring av bygdebøker.
Ny bygdebok for Stryn kommune I 2014 ble jeg kontaktet av en bekjent i Loen. Hans organisasjon (Lions eller Rotary) hadde engasjert seg i arbeidet med å få laget ajouførte bygdebøker for Stryn kommune. Han ønsket informasjon om min bygdebase for Loen. Han fikk tilgang til Lokhis. Som forberedelse til en videre oppfølging tenkte jeg gjennom hvilke anbefalinger jeg ville gi. Jeg laget da et notat hvor jeg skisserte muligheter for et samarbeid mellom HBR og Stryn kommune slik jeg så det i 2014. Det ble imidlertid ikke noen vider kontakt med Stryn kommune i denne sammenheng. I 2019 bevilget kommunen penger til arbeidet med å få laget nye bygdebøker (kilde lokalavisa). Dette arbeidet er nå i gang.
My heritage. Jeg har også tenkt på en mulighet i det som skjer hos med MyHeritage. De har slektstre som omfatter hele verden. På den måten etablerer de jo et verdensomspennende historisk personregister. For personer har dette systemet ivaretatt det vesentlige av funksjonaliteten i en tenkt bygdebase med tilkopling av tekst og bilder. Det som mangler er de administrative enhetene, gårder og bruk og oppslag via disse enhetene. Men MyHeritage er et verdensomspennende system med en forretningside tilpasset dette. Jeg har derfor ikke særlig tro på at de vil utvikle et system spesielt for Norge. Det eneste jeg har gjort er å legge deler av mitt slektstre inn i deres system. På den måten har jeg blitt litt kjent med opplegget.
Lokalhistoriewiki. I forbindelse med at jeg fylte 80 år i 2019, valgte jeg å avslutte videre markedsføring av visjonen om bydebase. Jeg fikk imidlertid en AH-opplevesle i 2020 som jeg har valgt å ta med i dette avlutingsnotatet mitt. Jeg sendte en hilsen til en medarbeider i Norsk Lokalhistorisk intittutt (NLI) med takk for oppmuntring og hyggelig kontakt for mer enn 10 år siden i forbindelse med mitt prosjekt. Dette førte i 2020 til utveksling av ideer knyttet til Lokalhistoriewiki.
Som nevnt tidligere hadde jeg kommet til at HBR og Digitalarkivet (Histreg.no) kunne fungere som moduler for Person og Kilde i en løsning basert på Lokhismodellen. Gjennom min kontakt med NLI i 2020 ble jeg informert om at hele bygdebøker legges inn i Lokalhistoriewiki og at det er nye bygdebokprosjektet på gang som skal benytte wikien. Dette ble på en måte en AHA-opplevelser. Dette blir jo nesten det samme som modulen Gårdsbruk med tekstlig omtale av kommuner, gårder, bruk/bosteder og eiere/brukere. Wikien har funksjonlaitet for å lenke sammen disse enhetene. Om det etableres et samarbeid om bygdebaser mellom Lokalhistoriewik i NLI, HBR og Digitalarkviet i Histreg.no har man jo alle de 3 hovedmodulen i LOKHIS-modellen. NLI kan ha hovedansvaret for å definer og utforme sjangeren bygdebase.
Kartbasert bygdebase. Bruk av kart som brukergrensenitt har ikke blitt omtalt i tidligere versjoner av denne oppsummeringen. Det kommer av at dette ikke har vært knyttet til en spesiell AHA-opplevelse for meg. I perioden 1990-2000 jobbet jeg i NIJOS (dagens NIBIO) som er senter for landbrukets kartbruk. Kommuner, gårder, bruk og bosteder er kartobjekter som benyttes i en rekke presentasjoner gjennom et nasjonalt samarbeid mellom ulike sektorer. Man kunne ha involvert sektoren lokalhistorie i dette sammarbeidet. Landbrukssektorens "gårdskart på nett" har på en måte vært et forbilde for min visjon om bygdebaser. Det er laget et enkelt brukergrensesnitt basert på kart i tilknytning til Lokhis for Loen.
Som 80-åring har jeg erkjent at jeg jeg har blitt for gammle til å følge opp ideen om bygdebaser. Jeg har erkjennt at jeg egentlig ikke har noe nettverk og at jeg ikke er i posisjon til å kunne påvirke utviklingen. Min avslutning har derfor bare omfattet en gjennomgang av min presentasjon av modell for en landsomfattede bygdebaser som alternativ til bygdebøker. Man må kunne si at jeg ikke har lyktes med gjennomføringen.
For meg har arbeidet med LOHIS vært en interessant hobby-aktivitet. Samtidig har denne hobbyen gitt et produktet for Loen-området som jeg personlig har stor nytte og glede av. Lokhis for Loen har etter hvert fått et fullstenig innhold og har blitt min private slektsdatabase. Lokhis for Loen ser jeg på som vellykket selv om det ikke er andre enn meg som har tilgang.