Ajourføring av bygdebøkene for Stryn

1. Bakgrunn for dette notatet

Jeg ble kontaktet av Olav Faleide som var interessert i mitt arbeid med bygdebasen for Loen kirkesogn. Hans forening (husker ikke om det var Lions eller Rotary) var opptatt av ajourføring av bygdebøkene for Stryn kommune.

Olav Faleide ønsket å ta kontakt med meg når jeg kommer til Loen. Denne oppsummeringen ble laget som mitt utgangspunkt i tilfelle det fortsatt skulle bli nteresse for det. Det ble imidlertid ikke noen videre kontakt om dette.

2. Status i bygdebokarbeidet for Stryn kommune (2014)

Stryn kommune har Bygdebøker skrevet av Jakob Åland utgitt i 1932.

Bygdebøkene for Stryn og Innvik ble ajourført frem til 1964 ++, og trykket i nytt opplag på 1970-tallet. Dette arbeidet ble ledet av en bygdeboknemnd.

Stryn kommune fikk gjennomført et forprosjekt om nye bygdbøker basert på BSS (BusetnadsSogeSystemtet). Det er skrevet en rapport fra dette prosjektet 2004.

Videre arbeid med nye bygdebøker hadde stoppet opp, mest på grunn av kostnader (inntrykk etter diverse oppslag i lokalavisa). Jeg tror det eksisterer en bygdeboknemnd, men er usikker på om den er knyttet til kommunen eller bare til Historielaget.

Lions/Rotary er for tiden opptatt av ajourføring- men jeg har ikke oversikt over hva dette konkret går ut på.

3. Min vurdering i 2014

Jeg tror ikke det har noe for seg med nye trykte bøker med tradisjonell gards- og slektshistorie. Dette er oppslagsverk som har sin fremtidige plass i den digitale verden. Generell historie (tekst) for kommunen og distriktet (Nordfjord) kan det fortsatt være hensiktsmessig å ha både digitalt og i bokform.

Over tid har jeg hatt forskjellige ideer om hvordan arbeidet med en bygdebase kunne organiseres. I min tankeverden har dette gått fra lokale løsninger via kombinasjon av lokal og sentral dataforvaltning og har endt opp med en visjon om en landsomfattende bygdebase som kommuner kan henge seg på og hvor de kan bidra med koblinger og lenking av kildepersoner. Histoirske artikler er dessuten noe som kommunen kan bidra med ved hjelp fra historikere. Dette kan omfatte kommue, gård og bruk med brukere. Historiske artikler kan forvaltes i Lokalhistoriewiki.

Det foreligger ikke noen ferdig løsning for en landsdekkende bygdebase, men man ser konturen av noe som kan få en slik rolle. Det etableres nå et landsdekkende historisk befolkningsregister (HBR). Sammen med data fra digitalarkivet gis det tilgang via nettstedet histreg.no. Ved å koble sammen personer kan man få oversikt over familier og ved lenking av personopplysninger fra flere kilder kan man få vist livsløp for personer. For mer ajojurført informansjon om mine ideer viser jeg til nettstedet lokhis.no, og til en artikkle som jeg har kalt Landsdekkende bygdebase

For å lykkes med sine ideer er HBR avhengig av en stor dugnadsinnsats med kobling og lenking. Stryn kommune kunne eventuelt bli en pilotkommunen og på denne måten få fart i arbeidet med en lansdekkende bygdebase. Min anbefaling for Stryn kommune vil være at eventuelle ressurser settes inn i tilknytning til HBR slik at dette blir et godt grunnlag for kommunen. For Stryn finnes det datagrunnlag i digital form som går tilbake til 1750.

En lokal ajourføring av standard arkivopplysninger for nålevede personer har ikke noen verdi for ettertiden. Slike opplysninger samles og forvaltes i Personregisteret. I fremtiden blir dette trinnvis tilgjengelig, og det er personvernet som gjør at tilgangen må ha et etterslep i tid.

En slektsdatabase uten personopplysninger for de siste 60 - 100 år får imidlertid redusert sin verdi betraktelig. Det må likevel innrømmes at det kan virke litt merkelig å samle inn data lokalt når eneste formålet er å omgå personvernet som er knyttet til offentlige arkiver. Kanskje det på sikt kan bli tilgjengelig noen får opplysninger som f.eks navn for alle personer?

Hvis det skulle settes i gang lokal innsamling nå, ville jeg forslå at det for alle husstander foretas en digitalisering og dokumentasjon av historisk interessante bilder. Av egen erfaring vet jeg at det allerede finnes bilder privat som ingen i dag kan identifisere, og omfanget av dette vil øke etter hvert som tiden går. Digitale kopier av bildene kunne forvaltes av et profesjonelt datamiljø finansiert av kommune/foreninger. I fremtiden kan kanskje bildene knyttes til steder og personer i fremtidens oppslagsystemer mot arkivverket. I tillegg til bilder er det interessant å registrere hendelser som ikke inngår i det offisielle arkivverket. Inntil videre kan slike beskrivelser samles i eksisterende årbokserier for senere å gjøres tilgjengelig digitalt.