Undertun, bruk nr 3

Underthun. Et tilbakeblikk på slekten

Innledning

Dette dokumentet er kopi av en orientering ved Hege Underthun datert 23/5-2018. Denne orienteringen ble holdet på Slektstreff på Underthun i mai 2018.

1
Ned med Seilet! ind fra Havet!
Ind hvor, under Sæd begravet,
drømmer stille Eivindvig!
Ind at see, om Rug og Havre
tør paa Fjeldets Branter klavre
uden at forkjøle sig!

8
Medens svarte Myr forgyldes,
Templet -- hør! -- af Toner fyldes.
Det er Englevingers Klang,
dem han ud af Kofter spiler:
Brød af Steen og Aand af Striler
Dahl i Eivindvigen tvang.

Henrik Wergeland skrev diktet Eivindvig på åtte vers sommeren 1832. Han gikk fottur gjennom Sogn til Eivindvik, hvor han besøkte presten Niels Griis Astrup Dahl. Dahl omtales som mannen som kunne få «Brød af Sten og Aand af Striler». Vi som er litt opp i åra ble faktisk kjent med dette diktet på skolen da vi lærte om Wergeland. Jeg var nok ekstra oppmerksom når det ble nevnt, siden vi hadde familie i Eivindvik. Mor fortalte forresten at vi er i slekt med Wergeland langt ute. Men mer om Dahl senere.

Jeg har alltid vært interessert i historie og i den forbindelse ofte lurt på: Hvem var våre forfedre? Hvor kom de fra? Hvordan har omgivelsene preget dem? Hvorfor er vi blitt den vi er? Lenge samlet jeg et ark her, et gammelt brev der - et gammelt bilde, små historier som hadde med gården og familien på Underthun å gjøre. Jeg hørte navnet Hantveit hvor familien vår stammer fra, men hvor var nå det? Og det fine fotografiet fra Nordgulen med familiene til bestefar og hans bror Lars – det nydelige vestlandshuset i bakgrunnen – sto det fremdeles? Og Dale hvor mormor kom fra – hvordan ser det ut der – hvor jeg aldri kunne huske å ha vært? Mens andre har slekt fra mange kanter av landet ser det ut til at hele vår familie kommer fra Ytre Sogn i generasjoner. De fant seg ektefelle i en annen bygd, rundt en sving i fjorden, på en øy i nærheten – det er blitt mange person- og stedsnavn å holde orden på. Så kom internett og rask tilgang til informasjon og svar på noen av spørsmålene. Men jeg hadde aldri tid til å samle alle disse bruddstykkene – før jeg ble pensjonist.

I begynnelsen av september 2017 besøkte jeg Jan i Eivindvik. Det var mange år siden jeg hadde vært på Underthun og området rundt, og vi hadde en fantastisk tur i strålende solskinn – opp til Sognefjorden, til Takle, Rutledal og til Dingja. Vi kom til dekket bord på Underthun, i Dale og i Nordgulen – jeg fikk svar på flere spørsmål. Så tok Elisabeth initiativ til et slektstreff, og her er vi – over 40 etterkommere av Lars Bertelsson som kom fra Hantveit til Underthun i 1832 - for ca. 185 år siden! De yngste på Underthun er altså 6. generasjon på gården! Så her er det mye gammel familiehistorie. Jeg skal ta dere med tilbake til Gulen på 1800-tallet, og jeg har lyst til å fortelle litt om det jeg har samlet - og tenke høyt om noen av enkeltmenneskenes liv og virke. Og så mimre litt om våre Vestlandsturer som barn på 1950tallet. Dere må gjerne korrigere meg, supplere og fortelle deres egne historier – jo mer jo bedre!

Eivindvik på 1800-tallet og Lars Bertelsen fra Hantveit

Hvis noen tror at Eivindvik på 1800-tallet var et gudsforlatt sted i utkant-Norge uten samfunnsmessig kompetanse, må de tro om igjen. For her regjerte den nevnte presten og folkeopplysningsmannen Niels Griis Astrup Dahl i perioden 1804 – 1852. Arbeidet hans var enestående og fikk mye å si for folket her både i samtid og ettertid. Han drev prestegården frem til et mønsterbruk, og la senere til rette for bedre jordbruksdyrking, bl. a. gjennom et omfattende jordskiftearbeid.

Skolestellet var en annen hjertesak for ham. Allerede i 1820 var allmueskolen i Eivindvik så god at den var et mønster for de andre skolene i Sogn. Og Sogn er i våre dager fremdeles god på skole. «Se til Sogn og Fjordane» heter det i offentlige utredninger.

Men hvordan havnet vår tipp-oldefar Lars Bertelsen fra Hantveit på Underthun? I fjor kjørte Jan og jeg langs Austgulfjorden til Opdalsøyri og «skuet» over til Hantveit på andre siden av fjorden. Veien var for smal til at vi ville kjøre nå. Vi så at det lå to gårder på Hantveit. «Vår» gård lå til høyre. For tiden bor det ingen fastboende der. Når jeg tenker tilbake på gamle dager, forstår jeg at det ikke var plass til flere på odelsgården. Hvordan fant de seg annet utkomme? Jan har fortalt at enkene var populære da de ofte satt på gårder. På Hantveit bodde Lisbeth. Hennes første mann døde tidlig, og så giftet hun seg med Bertel Andersson Netteland f. 1759 fra Losna, Losneøen som det het den gang. Bertel ble vår tipptipp-oldefar. Sett i historiens lys synes jeg det er veldig artig at Bertel-navnet er i bruk den dag i dag både hos Atle Bertel og Ove Bertel. Den eldste sønnen Anders overtok gården på Hantveit i 1830, og vi finner altså sønn nr 2, vår tipp-oldefar Lars Bertelson, født i 1796, som bruker på Underthun fra 1832.

Da den dansk-norske staten på midten av 1600-tallet begynte å selge unna store deler av krongodset og kirkens gods for å betale krigsgjeld, ble det begynnelsen på den store prosessen som gjerne kalles overgangen til selveie for norske bønder. I 1831 fikk Eivindvik skolevesen, den gang kalt Evenvigs Præstegjælds Skolekasse, kongeskjøte på Undertun. Kongeskjøte var et skjøte utstedt i kongens navn ved bl.a. salg av kirker og kirkegods og ved salg av prestegårdsjord.

Så jeg har vært i Digitalarkivet og funnet fram fem gamle skjøter og et bygselbrev. Det er spennende og lærerik lesning! Jeg har fått hjelp av min gode venninne Kristin (som for øvrig var med meg til Eivindvik sommeren 1964, før bestefar døde) med å «oversette» det som er skrevet med gotisk skrift. Det er morsomt å se på språket fra den gang, høytidelige formuleringer og ikke alltid like lett å forstå for oss i dag.

Kongeskjøtet fra 1831 er undertegnet av Kongen på vegne av staten: "Wi, Carl Johan, af Guds Naade, konge til Sverrige og Norge, de Gothers og Venders, gjøre vitterlig at eftersom Evenvigs Præstegjelds Skolekasse ved offentlig Auction … er bleven Høistbydende for den Bergens Bispestol beneficerede Gaard Underthun …". ("vendernes og goternes konge" var en kongetittel brukt av danske og svenske kongelige fra middelalderen frem til 1970-tallet.

Skolekassen drev ikke jorden selv, men leiet den ut. Så 1. desember 1832 fikk den gode Dannemand (Dannemann beskriver en aktverdig og pålitelig/dannet person) Lars Bertelsen Hanetvedt en avtale om å leie jorden, et bygselbrev, altså skulle han drive den benificerede Gaard Underthun. Betaling for eiendom man kjøpte eller leiet som bruker den gang var i smør og fisk og bygg; for Underthun var leien 18 mark smør og 6 mark fisk.

Og det er ikke få forpliktelser den gode Dannemann har for å drive «den beneficerede Gaard Underthun paa hans og efter levende Hustrues Levetid: - han må årlig i rett tid forsyne enken Johanna Lassesdatter, som bygslet gården før ham, med havrekorn og poteter, fôr til en ku og to får, dessuten fritt hus, lys og varme, samt pass og stell i alderdommen på gården - han må bl.a. betale for bygselsbrevets udstedelse, jordavgift, skatter og kommuneutgifter - han må "udflytte og paa et for gården bekvemt sted forsvarlig oppføre atter gårdens huse, vedligeholde disse og efter bedste Indsigt og Evne rydde og forbedre Gaarden". - han må være med å «underholde en fast skolelærer i sitt hus, med forsvarlig kost og husværelse saaledes som paa Landsbygden brugeligt er» - Skolekommisjonen vil også ha rett til å «bekoste oppført et for den faste skole ved Evenvigs Hovedkirke bequemt lokale». Da kan han og hustruen nyte og bruke gården i all deres levetid! Og hustru hadde han fått; han giftet seg på Underthun med Johanna Nilsdatter fra Dingja 3. juli 1832.

Presten Dahl bygget tidlig det første skolehuset i Eivindvik i Fonnevika. I 1835 ble skolen flyttet til Underthun. Det ble bygget en ny skolebygning i 1880. Alle barna på Underthun gikk der. Jan gikk der. Han forteller at i hans tid hadde 1-3 klasse lokaler i banken mens de største barna gikk på skolen på Underthun. Og læreren bodde i 2. etg. Kommunen kjøpte tomt av bestefar, og den nye skolen – som står der i dag – ble bygget i 1956. Den gamle skolen er nå feriehus.

Våre tippoldeforeldre Lars (1796-1865) og Johanna hadde 9 barn. Noen av deres etterkommere er våre firmenninger som vi fortsatt har kontakt med! Sønn nr. 2 Nils (18351920) ble lærer og bodde etter hvert i Bergen. Jeg tror det er han som malte de fine bildene av Underthun som henger på gården, vårt på Nøtterøy, litt naivistiske. Det kunne vært artig å samle en oversikt over disse bildene pluss Atles kopi av det eldste. Det syvende barnet Ole, f 1849, bosatte seg i Bergen. Han har mange etterkommere, jeg kaller dem Bergens-grenen av Underthun, og en av dem var gift med tante Kikki som alle kalte henne. Både mor og onkel Gunnar har hatt mye kontakt med hennes etterkommere, jeg har inntrykk av at de tidligere også besøkte Underthun flittig. Tulla og barna flyttet til Tønsberg da mannen hennes døde tidlig, og vi hadde mye kontakt med dem på Nøtterøy. I november 2016 hadde de slektstreff på Feinschmecker hos Lars Erik, og jeg var så heldig å bli invitert. En firmenning, Kari Underthun fra Bergen, bor i nærheten av meg på Torshov. Så er det Oles yngre bror Andreas som tok lærerskolen på Stord, jobbet i Grue Finnskog, utvandret til Amerika og ble pastor utdannet ved Luther College. Jeg har visst om den grenen lenge, og barnebarnet Astor var i Oslo i 1989 for å se landet hans bestefar kom fra. Han håpet Normannsforbundet kunne hjelpe ham å se etter slekten, men jeg traff ham ikke. Og så! Etter jul i år fikk Jørgen en melding på Facebook. Hei, jeg heter Mary, er vi i slekt? Hun er vår firmenning, en av døtrene til Astor. Hun driver med slektsforskning, og vi korresponderer nå. Hun er et par år eldre enn meg, og hun og to søstre (og kanskje flere) kommer til Norge i juni 2019. Så vær beredt i Eivindvik!

Bertel Larsen

Så - i 1863 - får Lars kjøpe gaardparten Underthun, og de blir selveiende, men han velger samtidig å overlate eiendommen til sin sønn. «Lars Berthelsen har erholdt Approbation på sit bud», og samtidig overlatt sin rett til sønnen Bertel, - vår oldefar- Nå betales det i speciedaler, 400 Specier. Hans deklaration lyder: «Da jeg har overladt min Søn Berthel Larsen Ret til at indtræde i det af mig gjorte og av Vedkommende approberede Bud paa Gaardeparten Løbe no 139 i Gulen thinglag, anholder jeg herved om at skjøde paa samme udstedes til min søn».

Oldefar Bertel gifter seg 25/8-1865 med oldemor Orlaug Andersdatter f. 1841 på Sætenes i Ytre Holmedal. De fikk 11 barn hvorav 8 vokste opp, og jeg traff flere. Først tante Hanna, eller Johanne Amalie som hun var døpt, og som endte opp i Oslo som bestyrerinne et eller annet sted. Hun ble 93 år og ville at far skulle ha den fine gamle prismelampen som nå henger på Nøtterøy. Eldste sønn Lars giftet seg i mai 1897 i Nordgulen etter å ha kjøpt gården til konas onkel der, skjøte fra 1886. I 1906 overtok han Underthun før han i 1911 solgte den videre til bestefar Andreas. Neste sønn Anders døde av tæring/tuberkulose 35 år gammel. Torbjørg hadde jeg aldri hørt om før jeg fant henne i papirene. Hun ble gift med en enkemann i Nordhordland. Og så er det onkel Nils som vi alle husker. Jeg syntes han var en flott fyr. Han hadde hatt tuberkulose og pustet og peste, men hjalp alltid til i Eivindvik om sommeren og ikke minst hos tante Borghild i Drammen. Der var vi ofte da vi bodde på Kongsberg. Han var bl.a. laborant på Haukeland sykehus. Han hadde en lyrisk åre og diktet vers til mange anledninger. Og som jeg tror Jørgen har sin dikterevne fra. Han hadde kunstneriske evner, men det er treskjæring jeg husker best, han laget så mange flotte ting. Neste søster var Nikoline. Hun dro til Amerika og giftet seg med en danske, og to av hennes døtre, Ruth og Helen, hadde alle i Underthun-familien god kontakt med i mange år. Mannen til Ruth var flyver i det amerikanske flyvåpen og de bodde en periode i Wiesbaden. De var mye i Norge og mor, far, Jørgen og jeg var på vår store utenlandstur til Tyskland i 1961. I vår lille blå VW boble besøkte vi dem i Wiesbaden. Helen og Bob kom senere og de var vel mest hos onkel Gunnar. Men jeg må fortelle at jeg gjorde min store USA-reise høsten 1989 og besøkte Helen og Bob i Boston, Helen og jeg bilte oppover hele østkysten. Ruth bodde i Idaho på en ranch nord for Boise, og tok meg også med til San Francisco hvor vi besøkte datteren og sønnen. Jeg kunne fortelle en hel kveld om denne turen og alle i familien der. Tante Borghild var yngste datter til Bertel. Hun var utdannet meierske ved Romsdals Amts landbruksskole hvor hun traff Bernhard fra Trøndelag. Han ble fylkesgartner i Skoger utenfor Drammen, og hjemme hos dem var alle i Underthun-familien på besøk. De hadde ingen barn, men dro mye på tur, og både tante Borghild og onkel Nils fotograferte mye. Jeg har noen av albumene. Og jeg har Borghilds minnebøker fra århundreskiftet. En minnebok fra tiden på landbruksskolen sendte jeg til Romsdals-museet. De takket så mye fordi de satser på privatarkiv.

Den 25/8 1915 feiret oldefar Bertel og oldemor Orlaug gullbryllup, og det var referat i lokalavisen skrevet av O. M. (Otto?) Midttun:

«Gullbrudlaup vart halde den 25de i denne maanaden av Orlaug og Bertel Undertun i Gulen. Bruri er 74 og brudgomen 78 aar gamle. Dei er friske og trivelige fyr sin alder. Hev havt 11 born. Av deim liver 7, og 7 borneborn. Brudefolket hev fyr ei tid sidan yverlete garden sin til yngste sonen Andr. Undertun. Det er umgjengelege, skaplege folk og gullbrudgomen hev havt mange tillitsyrke, vore presten sin medhjelpar og ymse anna. Han var med i feltmanøvren paa Gardemoen i 1862, daa kong Karl den XV hadde lova aa helpa dansken mot tysken. Men Stortinget sagde nei. I gullbrudlaupet var paalag 30 gjester – ætt og grannar. Der vart halde fleire talar: av Pastor O.K. Ottesen, fv. Lærar N. Undertun, dr. J. Fr. Nielsen og gardbr OttoJ. Midttun. Der vart utetla og sunge tvo til brudparet forfatta songar: ein av brudgomen sin eldste bror fv. lærar i Bjørgvin N. Undertun og ein av Agnes og Robert Røsche. Der kom fleire telegram. Det var eit gasta brudlaup og ei framifraa hugnadleg samkome. Der var ikkje rusdrykk, og det viser seg greidt, at der ein ikkje hev rusdrykk vert samkomorne unelegaste og best fraa fyrst til sist. Altså burt med all rusdrykk fraa alle lag og land!»

Andreas Underthun

Vår bestefar Andreas var yngste sønn og overtok gården i 1911, han hadde giftet seg med Gjertrud i 1909. Jeg finner et skjøte hvor Andreas kjøper gården av den 16 år eldre broren Lars i Nordgulen. I skjøtet fra 1911 står det at det var Lars som overtok Underthun 28. oktober 1906 fra faren Bertel. «Lars Bertelsen Underthun sælger, skjøder og avhænder bruget Underthun, gnr 22, bnr 3, av skyld mark 2.06 i Gulen thinglag med paastaaende og tilhørende husebygninger samt tilliggende herligheter og rettigheter av hvad navn nævnes kan for en omforenet kjøpesum av 3.000 tre tusind kroner. Kjøberen har at svare det paa bruget tidligere hvilende kaar til Bertel Larsen Underthun og hustru». Og vedlagt dette skjøtet fra Bertel til Lars i Nordgulen finner jeg et kårbrev som er utrolig detaljert. Anders Bertelsen Underthun, som i skjøtet «saalenge han lever skal skaffes «frit hus, ophold og pleie» er andre sønn av våre oldeforeldre Bertel og Orlaug. Anders var antagelig ment å overta gården i og med at Lars hadde flyttet til Nordgulen. Men han var syk med tæring (tuberkulose) og døde i mai 1907, 35 år gammel.

Jeg ringte Leif Birger i Nordgulen for å høre om faren hans, Lars, hadde eid Underthun en periode, men det hadde han aldri hørt om. Men han sa - som også mor har fortalt meg - at Lars egentlig ønsket å overta i Eivindvik. Men forhold gjorde at kona ville bo i Nordgulen. Kan det være at oldefar Bertel lot Lars overta Underthun på odel (i tillegg til at han eide Nordgulen), da neste sønn Anders var syk og døde våren 1907? Og at Andreas, som giftet seg med mormor, Gjertrud fra Dale i 1909 insisterte på å overta Underthun når han nå hadde etablert egen familie? Jeg bare spekulerer.

Bestefar Andreas og mormor Gjertrud fikk 7 barn: Aslaug i 1910, Ingrid i 1912 og Brynhild i 1915. To jenter født hhv i 1918 og 1920 døde begge i samme år som de ble født. De het begge Halldis Ragna Andreasdotter. Så ble Asbjørn født i 1922 og Gunnar i 1924.

Og så ble vi 19 fettere og kusiner. Jans tvillingbror Atle døde ung og Gjertrud, den eldste til onkel Asbjørn og tante Solveig, døde ung. Vår eldste kusine Marta døde i fjor. Vi som kjente dem glemmer dem aldri.

Videreføring av slekstarbeidet

Jeg har i denne orienteringen konsentrert meg om Underthuns mannslinje, men kvinnene i slekten er jo like viktige! Da unionen mellom Norge og Sverige ble oppløst i 1905, ble det avholdt folkeavstemning om uavhengigheten. Norske kvinner fikk ikke delta fordi de ikke hadde stemmerett før i 1913. Kvinnebevegelsen organiserte likevel en underskriftskampanje som fikk stor oppslutning. I løpet av tre uker ble det samlet inn nesten 280 000 underskrifter til støtte for unionsoppløsningen.

I Stortingets arkiver - og på nettet – ligger kopi av disse underskriftene. For Eivindivk er det Lina Midtun som samler og oversender underskriftene til Herr Stortingspresident C. Berner, Kristiania. 18. august 1905 på vegne av kvinner i Gulen over 25 år. Datert Eivindvik 13. august 1905 finner jeg håndskriften til oldemor Orlaug, og to av hennes døtre, Torbjørg og Hanna, det er noe rørende å se denne gamle håndskriften synes jeg. Gå inn og sjekk egne formødre!

Og mor fortalte at mormor hadde kokt for kongen i Bergen! Det må ha vært da det nye kongeparet kong Haakon og dronning Maud besøkte Bergen sommeren 1906 på sin kroningsreise langs kysten.

Jeg har konsentrert meg om Underthun. Men de siste årene har jeg vært så opptatt av Hantveit, og jeg tror vi kan regne slekten derfra tilbake til 1600-tallet. I april tok jeg en hyggelig ringerunde, og traff mannen til nåværende eier. Han og kona bor i Hyllestad med to døtre, og har satt i stand husene. Da vår tipp-oldefar Lars flyttet til Underthun i 1832 fortsatte hans bror Anders på Hantveit. Hans tippoldebarn Olav Hantveit, nå 96 år, overtok i 1973, men han reiste ut 23 år gammel og giftet seg og bor i Skien. Og han har overlatt gården til niesen i Hyllestad. Ingen bor der fast.

Jørgen og jeg var mye i Eivindvik om somrene da vi var barn, på hele på 50-tallet. Det er mange gode minner å tenke tilbake på, gården hadde mange dyr og vi fikk være med på hesjing og andre daglige gjøremål. Det var litt av en reise fra Kongsberg via Geilo over Hardangervidda, ned Måbødalen uten tunneler. Eivindvik ble ikke knyttet til riksveinettet før i 1966, så vi satte igjen den lille Folkevogna i Bergen og reiste videre med de gamle Fylkesbåtane, som M/S ”Atløy”. Det tok 5 timer inn, og vi ble møtt på kaia av onkel Asbjørn med traktor. Og så var det de gamle stabbesteinene langs veien fra banken og ned til brua over Midtunvågen – det er et vakkert minne! Båten fraktet varer også som ble heist ombord og ned i lasterommet. Fascinerende å se at de heiste ombord hester også! Jeg så nylig et program om Fylkesbåtane og Atløy. Båten gikk i rutefart i Sognefjorden fra 1931 til 1974, og den er nå satt i stand og drives av pensjonister. (Jan var en periode lettmatros på Atløy). Når jeg hører Ivar Medaas synge ”Gamle dampen”, kommer minnene. Men det hendte også da vi skulle hjem at vi måtte borde en av de større båtene som kom fra Nordfjord, da ble vi kjørt ut i leia i småbåt.

Nå svinger ikke hurtigbåten inn til Eivindvik lenger, men legger til mye lenger ute. Ingen tid å miste på veien nordover!

Vi kjørte alltid hjem over Haukeli og besøkte tante Hjørdis og barna på hytta på Kvamskogen.

Til slutt kan jeg jo nevne at det bare er én gård i hele Norge som heter Underthun. I de gamle skjøtene står både gården og etternavnet på de som bor der som Underthun med h, men i bygdebøker og ellers skrives eiendommen ofte uten h. Etter hvert har gården tre bruk (og flere nå), men så vidt jeg vet er det bare vår familie som har med h’en i navnet vårt i dag. Henrik Arne Losnegaard, tante Solveigs nevø og fetter til de på Underthun, har i en hovedfagsoppgave på UiB om stadnamn i Eivindvik skrevet om navnets betydning. Jørgen og jeg er jo døpt Olsen etter far, men da det kom en ny navnelov i 1964 ville mor at vi to skulle skifte til Underthun. Og det gjorde vi da vi flyttet til Horten i 1965.

Jeg er både stolt og glad for alle gode barndomsminner - og for å ha et navn som knytter meg til et sted med historie og kultur!

Litteratur

Litteratur:Loen, Olav. Unge kona og slekta hennar. [Om slekta på Undertun]. Kapitel 11.1-11.5. Oslo 1979. I: Garden og ætta: Sjurebruket i Loen Losnegaard, Henrik Arne. Stadnamn frå Eivindvik. Hovudopppgåve i nordisk ved Universitetet i Bergen, 1981. Randal, Aud. Eivindvigens anden Skaber: Nils Griis Astrup Dahl (1778-1852). Hovudfag i historie våren 1995. Universitetet i Bergen, 1995 Randal, Aud. Eivindvik prestegard. Årbok for Sogn nr 51, 2005 Stortinget, kvinnestemmerett 1905 Fylkesarkivet Sogn og Fjordane. Bilder fra Eivindvik I origonaldokumentet har alle kildene lenke til internett. Min xml-standard har ikke innebygt håndtering av http, slik at lenkene til nettet ikke har kommet med her