Sokn Gulen. Alle - Undertun i Gulen - Undertun, bruk nr 3 - Bertel Larssen UndertunDetalj - Bilde - Kilde - Tekst

Bertel Larssen Undertun

Underthun. Et tilbakeblikk på slekten Bertel Larsen

Så - i 1863 - får Lars kjøpe gaardparten Underthun, og de blir selveiende, men han velger samtidig å overlate eiendommen til sin sønn. «Lars Berthelsen har erholdt Approbation på sit bud», og samtidig overlatt sin rett til sønnen Bertel, - vår oldefar- Nå betales det i speciedaler, 400 Specier. Hans deklaration lyder: «Da jeg har overladt min Søn Berthel Larsen Ret til at indtræde i det af mig gjorte og av Vedkommende approberede Bud paa Gaardeparten Løbe no 139 i Gulen thinglag, anholder jeg herved om at skjøde paa samme udstedes til min søn».

Oldefar Bertel gifter seg 25/8-1865 med oldemor Orlaug Andersdatter f. 1841 på Sætenes i Ytre Holmedal. De fikk 11 barn hvorav 8 vokste opp, og jeg traff flere. Først tante Hanna, eller Johanne Amalie som hun var døpt, og som endte opp i Oslo som bestyrerinne et eller annet sted. Hun ble 93 år og ville at far skulle ha den fine gamle prismelampen som nå henger på Nøtterøy. Eldste sønn Lars giftet seg i mai 1897 i Nordgulen etter å ha kjøpt gården til konas onkel der, skjøte fra 1886. I 1906 overtok han Underthun før han i 1911 solgte den videre til bestefar Andreas. Neste sønn Anders døde av tæring/tuberkulose 35 år gammel. Torbjørg hadde jeg aldri hørt om før jeg fant henne i papirene. Hun ble gift med en enkemann i Nordhordland. Og så er det onkel Nils som vi alle husker. Jeg syntes han var en flott fyr. Han hadde hatt tuberkulose og pustet og peste, men hjalp alltid til i Eivindvik om sommeren og ikke minst hos tante Borghild i Drammen. Der var vi ofte da vi bodde på Kongsberg. Han var bl.a. laborant på Haukeland sykehus. Han hadde en lyrisk åre og diktet vers til mange anledninger. Og som jeg tror Jørgen har sin dikterevne fra. Han hadde kunstneriske evner, men det er treskjæring jeg husker best, han laget så mange flotte ting. Neste søster var Nikoline. Hun dro til Amerika og giftet seg med en danske, og to av hennes døtre, Ruth og Helen, hadde alle i Underthun-familien god kontakt med i mange år. Mannen til Ruth var flyver i det amerikanske flyvåpen og de bodde en periode i Wiesbaden. De var mye i Norge og mor, far, Jørgen og jeg var på vår store utenlandstur til Tyskland i 1961. I vår lille blå VW boble besøkte vi dem i Wiesbaden. Helen og Bob kom senere og de var vel mest hos onkel Gunnar. Men jeg må fortelle at jeg gjorde min store USA-reise høsten 1989 og besøkte Helen og Bob i Boston, Helen og jeg bilte oppover hele østkysten. Ruth bodde i Idaho på en ranch nord for Boise, og tok meg også med til San Francisco hvor vi besøkte datteren og sønnen. Jeg kunne fortelle en hel kveld om denne turen og alle i familien der. Tante Borghild var yngste datter til Bertel. Hun var utdannet meierske ved Romsdals Amts landbruksskole hvor hun traff Bernhard fra Trøndelag. Han ble fylkesgartner i Skoger utenfor Drammen, og hjemme hos dem var alle i Underthun-familien på besøk. De hadde ingen barn, men dro mye på tur, og både tante Borghild og onkel Nils fotograferte mye. Jeg har noen av albumene. Og jeg har Borghilds minnebøker fra århundreskiftet. En minnebok fra tiden på landbruksskolen sendte jeg til Romsdals-museet. De takket så mye fordi de satser på privatarkiv.

Den 25/8 1915 feiret oldefar Bertel og oldemor Orlaug gullbryllup, og det var referat i lokalavisen skrevet av O. M. (Otto?) Midttun:

«Gullbrudlaup vart halde den 25de i denne maanaden av Orlaug og Bertel Undertun i Gulen. Bruri er 74 og brudgomen 78 aar gamle. Dei er friske og trivelige fyr sin alder. Hev havt 11 born. Av deim liver 7, og 7 borneborn. Brudefolket hev fyr ei tid sidan yverlete garden sin til yngste sonen Andr. Undertun. Det er umgjengelege, skaplege folk og gullbrudgomen hev havt mange tillitsyrke, vore presten sin medhjelpar og ymse anna. Han var med i feltmanøvren paa Gardemoen i 1862, daa kong Karl den XV hadde lova aa helpa dansken mot tysken. Men Stortinget sagde nei. I gullbrudlaupet var paalag 30 gjester – ætt og grannar. Der vart halde fleire talar: av Pastor O.K. Ottesen, fv. Lærar N. Undertun, dr. J. Fr. Nielsen og gardbr OttoJ. Midttun. Der vart utetla og sunge tvo til brudparet forfatta songar: ein av brudgomen sin eldste bror fv. lærar i Bjørgvin N. Undertun og ein av Agnes og Robert Røsche. Der kom fleire telegram. Det var eit gasta brudlaup og ei framifraa hugnadleg samkome. Der var ikkje rusdrykk, og det viser seg greidt, at der ein ikkje hev rusdrykk vert samkomorne unelegaste og best fraa fyrst til sist. Altså burt med all rusdrykk fraa alle lag og land!»