Lars Bertelsen Hantveit

Underthun. Et tilbakeblikk på slekten Eivindvik på 1800-tallet og Lars Bertelsen fra Hantveit

Hvis noen tror at Eivindvik på 1800-tallet var et gudsforlatt sted i utkant-Norge uten samfunnsmessig kompetanse, må de tro om igjen. For her regjerte den nevnte presten og folkeopplysningsmannen Niels Griis Astrup Dahl i perioden 1804 – 1852. Arbeidet hans var enestående og fikk mye å si for folket her både i samtid og ettertid. Han drev prestegården frem til et mønsterbruk, og la senere til rette for bedre jordbruksdyrking, bl. a. gjennom et omfattende jordskiftearbeid.

Skolestellet var en annen hjertesak for ham. Allerede i 1820 var allmueskolen i Eivindvik så god at den var et mønster for de andre skolene i Sogn. Og Sogn er i våre dager fremdeles god på skole. «Se til Sogn og Fjordane» heter det i offentlige utredninger.

Men hvordan havnet vår tipp-oldefar Lars Bertelsen fra Hantveit på Underthun? I fjor kjørte Jan og jeg langs Austgulfjorden til Opdalsøyri og «skuet» over til Hantveit på andre siden av fjorden. Veien var for smal til at vi ville kjøre nå. Vi så at det lå to gårder på Hantveit. «Vår» gård lå til høyre. For tiden bor det ingen fastboende der. Når jeg tenker tilbake på gamle dager, forstår jeg at det ikke var plass til flere på odelsgården. Hvordan fant de seg annet utkomme? Jan har fortalt at enkene var populære da de ofte satt på gårder. På Hantveit bodde Lisbeth. Hennes første mann døde tidlig, og så giftet hun seg med Bertel Andersson Netteland f. 1759 fra Losna, Losneøen som det het den gang. Bertel ble vår tipptipp-oldefar. Sett i historiens lys synes jeg det er veldig artig at Bertel-navnet er i bruk den dag i dag både hos Atle Bertel og Ove Bertel. Den eldste sønnen Anders overtok gården på Hantveit i 1830, og vi finner altså sønn nr 2, vår tipp-oldefar Lars Bertelson, født i 1796, som bruker på Underthun fra 1832.

Da den dansk-norske staten på midten av 1600-tallet begynte å selge unna store deler av krongodset og kirkens gods for å betale krigsgjeld, ble det begynnelsen på den store prosessen som gjerne kalles overgangen til selveie for norske bønder. I 1831 fikk Eivindvik skolevesen, den gang kalt Evenvigs Præstegjælds Skolekasse, kongeskjøte på Undertun. Kongeskjøte var et skjøte utstedt i kongens navn ved bl.a. salg av kirker og kirkegods og ved salg av prestegårdsjord.

Så jeg har vært i Digitalarkivet og funnet fram fem gamle skjøter og et bygselbrev. Det er spennende og lærerik lesning! Jeg har fått hjelp av min gode venninne Kristin (som for øvrig var med meg til Eivindvik sommeren 1964, før bestefar døde) med å «oversette» det som er skrevet med gotisk skrift. Det er morsomt å se på språket fra den gang, høytidelige formuleringer og ikke alltid like lett å forstå for oss i dag.

Kongeskjøtet fra 1831 er undertegnet av Kongen på vegne av staten: "Wi, Carl Johan, af Guds Naade, konge til Sverrige og Norge, de Gothers og Venders, gjøre vitterlig at eftersom Evenvigs Præstegjelds Skolekasse ved offentlig Auction … er bleven Høistbydende for den Bergens Bispestol beneficerede Gaard Underthun …". ("vendernes og goternes konge" var en kongetittel brukt av danske og svenske kongelige fra middelalderen frem til 1970-tallet.

Skolekassen drev ikke jorden selv, men leiet den ut. Så 1. desember 1832 fikk den gode Dannemand (Dannemann beskriver en aktverdig og pålitelig/dannet person) Lars Bertelsen Hanetvedt en avtale om å leie jorden, et bygselbrev, altså skulle han drive den benificerede Gaard Underthun. Betaling for eiendom man kjøpte eller leiet som bruker den gang var i smør og fisk og bygg; for Underthun var leien 18 mark smør og 6 mark fisk.

Og det er ikke få forpliktelser den gode Dannemann har for å drive «den beneficerede Gaard Underthun paa hans og efter levende Hustrues Levetid: - han må årlig i rett tid forsyne enken Johanna Lassesdatter, som bygslet gården før ham, med havrekorn og poteter, fôr til en ku og to får, dessuten fritt hus, lys og varme, samt pass og stell i alderdommen på gården - han må bl.a. betale for bygselsbrevets udstedelse, jordavgift, skatter og kommuneutgifter - han må "udflytte og paa et for gården bekvemt sted forsvarlig oppføre atter gårdens huse, vedligeholde disse og efter bedste Indsigt og Evne rydde og forbedre Gaarden". - han må være med å «underholde en fast skolelærer i sitt hus, med forsvarlig kost og husværelse saaledes som paa Landsbygden brugeligt er» - Skolekommisjonen vil også ha rett til å «bekoste oppført et for den faste skole ved Evenvigs Hovedkirke bequemt lokale». Da kan han og hustruen nyte og bruke gården i all deres levetid! Og hustru hadde han fått; han giftet seg på Underthun med Johanna Nilsdatter fra Dingja 3. juli 1832.

Presten Dahl bygget tidlig det første skolehuset i Eivindvik i Fonnevika. I 1835 ble skolen flyttet til Underthun. Det ble bygget en ny skolebygning i 1880. Alle barna på Underthun gikk der. Jan gikk der. Han forteller at i hans tid hadde 1-3 klasse lokaler i banken mens de største barna gikk på skolen på Underthun. Og læreren bodde i 2. etg. Kommunen kjøpte tomt av bestefar, og den nye skolen – som står der i dag – ble bygget i 1956. Den gamle skolen er nå feriehus.

Våre tippoldeforeldre Lars (1796-1865) og Johanna hadde 9 barn. Noen av deres etterkommere er våre firmenninger som vi fortsatt har kontakt med! Sønn nr. 2 Nils (18351920) ble lærer og bodde etter hvert i Bergen. Jeg tror det er han som malte de fine bildene av Underthun som henger på gården, vårt på Nøtterøy, litt naivistiske. Det kunne vært artig å samle en oversikt over disse bildene pluss Atles kopi av det eldste. Det syvende barnet Ole, f 1849, bosatte seg i Bergen. Han har mange etterkommere, jeg kaller dem Bergens-grenen av Underthun, og en av dem var gift med tante Kikki som alle kalte henne. Både mor og onkel Gunnar har hatt mye kontakt med hennes etterkommere, jeg har inntrykk av at de tidligere også besøkte Underthun flittig. Tulla og barna flyttet til Tønsberg da mannen hennes døde tidlig, og vi hadde mye kontakt med dem på Nøtterøy. I november 2016 hadde de slektstreff på Feinschmecker hos Lars Erik, og jeg var så heldig å bli invitert. En firmenning, Kari Underthun fra Bergen, bor i nærheten av meg på Torshov. Så er det Oles yngre bror Andreas som tok lærerskolen på Stord, jobbet i Grue Finnskog, utvandret til Amerika og ble pastor utdannet ved Luther College. Jeg har visst om den grenen lenge, og barnebarnet Astor var i Oslo i 1989 for å se landet hans bestefar kom fra. Han håpet Normannsforbundet kunne hjelpe ham å se etter slekten, men jeg traff ham ikke. Og så! Etter jul i år fikk Jørgen en melding på Facebook. Hei, jeg heter Mary, er vi i slekt? Hun er vår firmenning, en av døtrene til Astor. Hun driver med slektsforskning, og vi korresponderer nå. Hun er et par år eldre enn meg, og hun og to søstre (og kanskje flere) kommer til Norge i juni 2019. Så vær beredt i Eivindvik!