.

1. Innledning.

Dette dokumentet er et tilleg til prosjektrapporten for Lokhis. Det tar opp forholdet mellom bygdebaser og bygdebøker og drøfer løsninger som ikke er en del av LOKHIS-prosjeketet. Dette notatet inneholder tanker og ideer fra arbeidet med Lokhis, men som faller utenfor selve prosjektet og mitt kompetanseområde.

Markedsføring av ideen om bygdebaser som alternativ til bygdebøker har ikke lyktes. Jeg tenker da på bygdebaser (av typen Lokhis) hvor bukergresnsitt er basert direkte på arkivkildene uten å gå veien om en trykket bygdebok. Hovedårsaken til dette er hensynet til personvernet. En ananen viktig årsak er den teknologisek utviklingen, som fourtusetter tilgang på IKT-kompetanse gjennom hele levetiden for bygdebaser. En bygdebok er et statiske produkt, men har "evig liv" når produktet er ferdigstilt.

I kapittel 2 er det med hjelp fra ChatGPT prøvd å skaffe oversikt over lover og regler som gjelder personvernet, og hvordan hensynet til personvernet er praktisert for bygdebøker og diverse typer av bygdebaser. Man må innse at det er forskjell mellom bygdebøker og bygdebaser med hensyn på personvern.

I kapittel 3. er det omtale av konsekvenser av den teknologiske utviklingen. Den gjør det vanskelig med varig drift av bygdebaser knyttet til privatpersoner eller små historielag. Det forutsettes at etableing og drift av bygdebaser har en organisasjonsmessig tilknytning med varig IKT-kompetanse uavhengig av enkeltpersoner

.

2. Personvern og bygdebaser.

Personvern er et tema som bygdebaser med personopplysninger må ta hensy til. Hensynet til personvern har ført til at det ved ajorføring av bygdebøker med oppdatering frem til dags dato blir valgt bokløsninger i stedet for bygdebaser (for å kunne ta med nålevende personer).

Jeg har samarbeidet med ChatGPT for å få en oversikt over lover og regler for personvern og hvilken praksis som gjelder for bygdebøker og bygdebaser i dag.Teksten nedenfor er utfromet av meg og ChatGPT i felleskap. Jeg har en følelse av at vår oppsummering om hva som finns av lover og utredinger og etablert praksis er litt mangelfull, men er det jeg har. Dette er godt nok for Lokhis når det gjelder brukertilgang slik det er omtalt i kap 6.2 i sluttrapporten for Lokhis. Det er imidlertid ikke grundig nok med tanke på en eventuell landsdekkende bygdebase hvor man må strekke seg så langt som mulig for å få med data også for nålevende personer. Hvis man velger å gå i gang med etablering av en bygdebase, må personer med kompetanse i personver delta i utvikling av mulige løsninger.

I det følgede er det referert det ChatPPT og jeg har formulert

2.1. Lover og regler
Personopplysninger om levende personer er beskyttet av personopplysningsloven og GDPR ( EU sin personvernforordning. Dette er regler som skal beskytte personopplysninger og personvernet vårt). Slike opplysninger kan bare publiseres dersom det finnes et lovlig behandlingsgrunnlag, for eksempel samtykke eller et annet grunnlag etter regelverket (eksempelvis et samfunnsnyttige formål). Dette gjelder for alle typer personregistre. Det ville være naturlig å vurdere bygdebøker og bygdebaser i forhold til dette regelverket. Opplysninger om avdøde personer omfattes normalt ikke av personvernreglene, men det bør vises hensyn til etterlatte og unngås å publisere sensitive opplysninger.

2.2. Bygdebøker
Trykte bygdebøker har tradisjonelt omtalt både avdøde og levende personer som en del av en lokalhistorisk dokumentasjon. Slike verk kan ha et videre handlingsrom enn rene personregistre fordi formålet er historisk og samfunnsmessig dokumentasjon, og ikke bare registrering av personopplysninger. Omtalen må likevel være saklig, relevant og ta hensyn til personvernet. Sensitive opplysninger om nålevende personer bør normalt unngås.

En annen mulighet for å ta med opplysninger om nålevende persone i en bygdbok er samtykke. Som eksemple på dette kan det visers til arbeidet med nye bygdebøker for Stryn, der ny bygdebok for Loen sogn skal komme i 2027. I en artikkel i Fjordingen 4/9-2026 er det gjort rede for opplegget med datafangst. Det samles inn opplysninger fra alle husstander via et skjema de fyller ut. Jeg antar at bygdebokskriveren supplerer med data fra arkivkilder når utfyllingen er ufullstendig, men etter registrering sendes det utskrift til husstandene for godkjenning av alt for sin husstand. Sannsynligvis er dette nå vanlig praksis for bygdebøker som ajourføres.

Bygdebøker vurderes heller ikke som direkte søkbare, selv når de er digitalisert. Dette begrunnes med at opplysninger må finnes ved å bla i flere boksider og benytte innholdsfortegnelser. Til dette har jeg visse innvendinger basert på min erfaring fra søk i digitale bøker og aviser (Nasjonalarkivet sitt arkiv). Det er utrolig hva man raskt kan finne ved målrettet søk i dette materialet som ikke er database. Muligheten for innhenting av personinformasjon fra digtaliserte tekstkilder forventes å øke etter hvert som AI tas i bruk for søket. Forskjellen mellom bygdebøker som er digitalisert og bygdebaser av typen Lokhis som har samme opplagsfunksjon som bygdebøker (søk via gård og bruk), blir liten.

2.3.Generlt om bygdebaser.
De fleste bygdebaser som publiseres på nettet, sperrer opplysninger om levende personer (hva med de som etableres fra bok-manus). Materialet fra ChatGPT er for begrenset til å gi grunnlag for en generell statistisk konklusjon, men gir en klar indikasjon på at begrensning av opplysninger om nålevende personer er en vanlig praksis. Dette skyldes imidlertid ikke at bygdebaser bare er personregistre. Når personer knyttes sammen med tekst, kilder, kart, bilder, bosted og annen historisk informasjon, vil bygdebaser kunne ha minst like stor verdi som bygdebøker som historisk og samfunnsmessig dokumentasjon. Den avgjørende forskjellen i forhold til en bygdebok er formen for tilgjengeliggjøring. En digital bygdebase er søkbar og tilgjengelig for et langt større publikum enn en trykt bygdebok. Dette øker risikoen for at personopplysninger blir brukt utenfor den opprinnelige historiske sammenhengen. Det kan derfor være behov for en strengere vurdering av publisering av opplysninger om nålevende personer i åpne digitale baser enn ved tradisjonelle bygdebøker.

Man må ikke glemme fordelene med en bygdebase, og viser derfor til Notatet som sammenligner bygdebøker og bygdebaser I det følgende er det omtalt diverse løsninger som kan øke verdien av bygdebaser uten at det går for mye ut over hensynet til personvern. Dette må imidlertid vurderes av personer med relavant kompetanse.

Som et mulig titak kunne man teke seg at også en bygdebase kunne oppdateres og godkjennes basert på oppgaver for hver husstand på samme måten som for bygdebøker. For en lokal bygdebase av typen Lokhis kunne dette være relevant. For en landsdekkede base hvor lokale historielag har ansvaret for dugnadsbasert datafangst, kobling og lenking for sitt område, vil dette neppe la seg realisere fullstendig.

En annen mulig løsning kan være brukerkontroll med brukernavn og passord. I en periode ble dette praktisert for Lokhis. I denne perioden ble det registrert interesse for Lokhis og det forekom posetive tilbakemldinger. I Lokhis ble denne brukerkontrollen forsterket ved krav om dokumentasjon av egen slektstilknytning til Loen kirkesog for de som fikk tilgang, og samtykke til at vedkommende med sin slektstilknyning ble registrert i Lolkhis.

For en landsdekkende base som driftes av en organisasjon ville kompetanse til å forvalte en brukerkontroll alltid finnes i organisasjonen. I lokhis ble dette opplegget avsluttet fordi det kom ny dataløsninger som jeg uten relevant kompetanse ikke våget å ta ansvaret for. Det ble i stedet innført en ordning med at alle skjermbilder for personer født etter 1920 ble fjernet. Etter at denne ordningen ble innført, har jeg ikke registrert none interesse for Lokhs. Dagens publisering av Lokhis på nettet har begrens verdi, men kan benyttes til å finne aner for døde foreldere/besteforeldre og på den måten knytte slekten hstorisk til bruk. Versjonen på nettet blir også nyttet i min dokuametasjon av skjermbilder m.v. i notater.

Det kan også tenkes en mulighet for å generere forenklede skjermbilder og utelate noen skjermbilder for nålevende personer. Man kunne f.eks ta med bare fornavn for personer på samme måten som i dødsannonser.

I Lokhis har man valgt samme logikk for å søke opp personer som i bygdebøker (søk via gård, bruk, eier/bygsler, familie.) Jeg er usikker på om dette vil tilfredstille hensynet til personvern. Når man først har kommet frem til personen kan man bla i slekten mye lettere i en bygdebse enn i en bygdebok. Om man gjør søkene i slekten mer kevende ødelegger man bare det som er fordeler med bygdbaser.

Noen skjermbilder som kan publiseres for avdøde personer vil kunne ha med nålevede personer. Eksemple på dette er familisbildet med foreldre, ektefelle og barn, og lister over personer knyttet til bruk som eier/bygsler. Nålevede personer som inngår i disse skjermbidler for døde persoener (f.eks, gjenlevede barn i familiebildet for døde personer). Disse personen registrers bare med navn og eventuelt fødselsår, og alle enge skjermbilder for disse personene som fortsatt lever blir slettet. Dette brukes i Lokhis men det kan vurderes om det er godt nok i henhold til personvernet. I alle tilfelle er det med på å øke verdien av bygdebaser.

I dagens opplegg for Lokhis fjernes skjermbilder for alle personer født etter 1920. Da fjerner man også en del personer som er døde og som derfor kunne publiseres med sine skjermbilder. For en landsdekkede bygdebase kunne man kanskje få til en avtale med folkereistereet om årlig oppdatering fra historikken. Da ville man ha en sikker informasjon om hvilke personer som er døde/levende, og dermed bare slette skjermbilder for de som fortsatt lever.

2.4. Private bygdebaser.
Hvis bygdebasen er utviklet og brukt privat, som et personlig slektsprogram uten at andre har tilgang, gjelder den såkalte personlige eller familiemessige unntaksregelen i GDPR. Da omfattes den normalt ikke av personvernregelverket. Dette gjelder så lenge opplysningene kun brukes privat og ikke deles eller publiseres.

Dette unntaket gjlder for den private delen av Lokhis. For det som gjøres tilgjengelig på nettet fra lokhis, gjelder de vanlig reglene for bygdebaser.

.

3. Teknologisk utvikling og Levetid for bygdebaser av typen Lokhis.

. I mitt notat om bygdebaser sammenlignet med bygdebøker har jeg følgende kommentar når det gjelder levetid.:

Problemet med en Bygdebase vil være at den hele tiden må tilpasses til den teknologiske utviklingen. Selv om man kan være tilfreds med en løsning, er det min erfaring at man etter 10 år må skifte til nye systemløsninger fordi de gamle ikke lenger støttes av nye operativsystemer/utviklingsverktøy. Bygdebaser må derfor ha en forankring i en varig organisasjon med teknologisk kompetanse uavhengig av enkeltpersoner.

En bygdebok er et statisk produkt. Den er basert på informasjon som var tilgjengelig på utgivelsestidspunktet og den endres ikke. Boken kan imidlertid ha evig liv så lenge skrifttyper og språk består. For et bygdbokprosjekt er det tilfresstillende om IKT-kompetanse og kompetanse i historegransking er til stede for gjennomføringen av bokprosjektet (innleid profesjonell bygdebokskriver). Det er ikke noe problem om denne kompetansen ikke er varig i det aktulle historielaget og blir borte i ettertid.

Jeg har vurdert muligheten for om en privat ikt-bedrift kunne spesielisere seg på bygdebaser, etablere et landsdekkende rammeverk, oppdatere med nye arkivkilder og tilby verktøy for dugnadsinnsats og varig drift av bygdebaser for kommuner eller lokale historielag. Jeg har ikke funnet noen brukbar/lønnsom forretningside.

Jeg har gjennom prosessen med Lokhis hatt en visjon om at det kunne etableres en offentlig landsdekkende bygdebase. Ansvar og drift kunne da plasseres i organisajonen som har det faglige veiledningsansvaret for arbeid med gards- og slektshistorie og en organisasjon som forvalter kildedata fra offentlige arkiver. Dette kunne sikre varig liv for bygdebaser og bli et fantastisk produkt. Lokale grupper kunne gis mulighet for å gjennomføre kobling, lenking og oppdatering som dugnadsdinnsats via internett mot de sentrale arkivkildene og få tilgang til gode verktøy for denne jobben. Det har imidlertid ikke oppstått noe initiativ for en sentral løsning. Jeg tror at hovedårsaken ligger i det som er omtalt for personvern. De lokale ildsjelene har foretrukket bygdebok fremfor bygdebase slik at det ikke har vært noe krav om en landsdekkende bygdebase tilpasset bygdebasesjangeren.

Jeg tror ikke lenger at det vil bli etablert noen landsdekkende bygdebase spesifikt for gårds- og sletshistorie. Det er helt urealistisk at datamodeller, databaseløsninger og brukergrensesnitt i arkivverket skal revurderes. Den muligheten som finnes går ut på at de løsninger som har blitt etableret sentrat, tilpasses på beste måte med tanke på å gi et tlfredsstillende bygdebase-grensesnitt . En slik løsning ville da i utgangspunktet være basert på systemer som blir finasiert av og tilpassert andre formål. Jeg tenker da på en kombinasjon av Lokalhistoriewikki og HBR (historisk befolkningsregistger).Denne mulighet er beskrevet i det tiligere nevnte notatet om Bygdebase og er omtalt som HBR-modellen .

HBR har både famileiside og livsløptabell som sentrale deler på samme måten som i Lokhis. Hvis jeg skule ha ønsker om endringer i brukergrensesnittet for HBR, ville det være at skjermbildet for person/familie ble utformet som et slektstre som i Lokhis. Det gir etter min mening en bedre oversikt for en person enn en liste med foreldre, søsken, ektefelle og barn. Se eksempel som viser familiesiden for Rasmus Olsen f. 1759 Vist som i Lokhis og familiesiden for samme person Vist om som i HBR. Livsløptabellen inngår som del av familiesida i HBR mens den i Lokhis er et eget skjermbilde Kalt kilde. Videre ville jeg ha ønsket matrikkelopplyninger i databasen slik at tekstdelen ikke behøvde å ha med lister over hjemmelshavere, men at disse i stedet kunne søkes via bruk i databasen (HBR). For å vise en bygdebase basert på html-modellen er det laget en mini bygdebase for Sjurebruket i Loen.. Teksten i dette eksempelet er liksom hentet fra lokalhistoriewikki

Mens folketellinger tidligere har vært en god kilde for etablering av bygdebøker, vil man nå ha historikken til folkeregisteret som mulig kilde. For en landsdekkede løsning kunne man kanskje få til en oppdateringsrutie med årlig oppdatering av døde personer hvor de får med sin historikk om fødsel, kofirmasjon, vielse, bosted, flytting, begravelse m.v. Eventuelt kunne man få oppdatert all informasjonen årlig i det nasjonale kildearkivet, men da måtte detaljopplysningen for nålevede personer skjermes i brukergrenssnittet.

Man kunne sikkert også finne andre muligheter for å redusere ellerslep i ajourføring uten å gå på bekostninga av personvernet. Ved en omfattende gjennomgang av hensynet til personvern og gjennomføring av tiltak, kunne man kanskje kommet frem til etterslep i tid for en landsdekkede bygdebase som ikke ville bli vesentlig lenger enn for trykte bygdebøker som ikke kan trykkes i ajourført form hvert år.

Jeg har sett formuleringer ved søk etter informasjon om personvern, som tyder på at navn og fødseleår for personer kanskje kan publiseres når det ikke publiseres sammen med annen informasjon om personen. Det kan kanskje gi grunnlag for et forenklet famliebilde som kan benyttes for levende personer. Som omtalf under punkt 2. Personvern overnfor kunne man kanske også etablere tilgangskontroll for en landsdekkende bygebase slik at brukere med brukernavn og passord kunne få tilgagn til hele, eller en større del av materialet.

Det vil kanskje være mulig å publisere hjemmelshavere i en bygdebase. Tinglysing i gammel tid hadde som formål å opplyse om eierskifte for eiendommer. Det kan også nevnes at Stryn kommune trykket opp en versjon av matrikklen ajourført frem til 1. januar 1968. Det var kartnemnda for Sogn og Fjordane som hadde bruk for utskrift av matrikklen for hver kommune for sitt arbeid med økonomisk kartverk. I og med at det var lagt ned mye arbeid med utskriften av matrikkelen, ble det besluttet av Stryn kommune at de ville trykke den opp for andre gode formål og nevte bl.a. at "også private har interesse av eit oversyn over dei matrikulerte eigedomar". Matrikkelen var nyttig for arbeidet med bygdebøkene for Stryn som vart publisert tidleg på 1970-talet. Jeg forestiller meg ut fra dette at det kanskje kunne være mulig å få med matrikkeldata i kildegrunnlaget for en eventuell landsdekkende bygdebase.

En landsdekede bygdebase kunne ha en begrensing av hvilke personer man kunne få opplysninger om ved oppsalg. I Lokhis ble dette gjort ut fra fødselsår basert på best mulig kilde. I en landsdekkende bygdebase kunne dette eventuelt baseres på en kode for levede/død forutsatt at denn informssjone ble registrert fullstendig og korrekt i databasem. I en landsdekkede bygdebase med generering av skjermbilder ved søk (ikke satsvis) kunne dette gjøres ut fra samme prinsipp ved at systemet ved oppslag ikke genererer skjermbilder for nålevende persone eller andre kriterier registrert i basen og bare svare med "Ikke tilgjengelig".

Jeg bruker ikke mere tid på tanker om en landsdekkede bygdebase. Med min mangelfulle kompetanse når det gjeder personvern og drift av databaser blir det som i ordtaket om at egget forsøker lære høna å verpe.

For resten av min aktive tid, drifter jeg forvaltningsopplegget for Lokhis som mitt slektprogramn , og generere nytt brukergresnsitt etter oppdateringer. Når jeg ikke lenger blir i stand til å ivareta sikkerheten, er det mitt ønske at mitt nettsted skal slettes. Min sønn er dataingeniør og har hjulpet meg med programmering av min løsning (spesielt program for generering av brukergresnsitt). Han har forutsteninger for å drifte Lokhis videre. Mitt forslag går ut på at han bare tar vare på en kopi av brukergresnsittet. Dette vil vare så lenge som nettlesere tolker dagens html-kode. I alle tilfelle blir det hans ansvar å sørge for at mine data blir forvaltet på sikker måte eller blir slettet.