INNHOLD
Siste oppdatering 10/9-2026.V4.
Dette dokumentet var opprinnelige kapittel 7 i sluttrapporten for Lokhis. Det har blitt fjernet der men er tatt vare på som et eget lite dokument. Innholdet i dette kapittelet faller utenfor mitt kompetanseområde og min organsasjonmessige tilknyting til den landsomfattede delen av bygdbokarbeidet. Det jeg har kommet frem til om personvern i bygdebøker og bygdebaser er derfor kanskje mangelfullt, men det har blitt nyttet for Lokhis slik det er omtalt i kap 6.2 i sluttrapporten. For øvrig er innholdet i dette kapittel 7 av mer generell karakter slik at det er er mest relevant for bygdebaser generelt eller en landsdekkende bygdebase.
Personvern er et tema som bygdebaser med personopplysninger må ta hensy til. Hensynet til personvern har ført til at det ved ajorføring av bygdebøker med oppdatering frem til dags dato fortsatt har blitt valgt bokløsninger i stedet for bygdebaser (for å kunne ta med nålevende personer). Dersom det skulle ha blitt etablert en landsdekkede bygdebase, måtte det gjennomføres en langt mer omfattende utredning om personvern for å vurdre hvor langt man kunne strekke seg med publisering av nålevende personer.
.
Jeg har samarbeidet med ChatGPT for å få en oversikt over lover og regler og hvilken praksis som gjelder for bygdebøker og bygdebaser i dag. Det er få bygdebaser av typen lokhis basert dirkete på arkivkildene, men det finns noen bygdbaser som er etablert på grunnlag av grunnlagsmaterialet for bygdebøker.Teksten nedenfor er utfromet av meg og ChatGPT i felleskap. Jeg har en følese av at vår oppsummering om hva som finns av lover og utredinger og etablert praksis er litt mangelfull, men er det jeg har. (Her kan det eventuelt komme tillegg senere)
1. Lover og regler
Personopplysninger om levende personer er beskyttet av personopplysningsloven og GDPR ( EU sin personvernforordning. Regler som skal beskytte personopplysninger og personvernet vårt). Slike opplysninger kan bare publiseres dersom det finnes et lovlig behandlingsgrunnlag, for eksempel samtykke eller et annet grunnlag etter regelverket (eksempelvis et samfunnsnyttige formål). Dette gjelder for alle typer personregistre. Det ville være naturlig å vurdere bygdebøker og bygdebaser i forhold til dette regelverket. Opplysninger om avdøde personer omfattes normalt ikke av personvernreglene, men det bør vises hensyn til etterlatte og unngås å publisere sensitive opplysninger.
2. Bygdebøker
Trykte bygdebøker har tradisjonelt omtalt både avdøde og levende personer som en del av lokalhistorisk dokumentasjon (ikke en helt entydig praksis??). Slike verk kan ha et videre handlingsrom enn rene personregistre fordi formålet er historisk og samfunnsmessig dokumentasjon, ikke bare registrering av personopplysninger. Omtalen må likevel være saklig, relevant og ta hensyn til personvernet. Sensitive opplysninger om nålevende personer bør normalt unngås, og mange bygdebokforfattere velger derfor å begrense omtalen av nyere generasjoner.
Bygdebøker vurderes heller ikke som direkte søkbare, selv når de er digitalisert. Dette begrunnes mes at opplysninger må finnes ved å bla i flere boksider og benytte innholdsfortegnelser. Til dette har jeg visse innvendinger basert på min erfaring fra søk i digitale bøker og aviser (Nasjonalarkivet sitt arkiv). Det er utrolig hva man raskt kan finne ved målrettet søk i dette materialet som ikke er database. Forskjellen mellom bygdebøker som er digitalisert og lokhis som bare har samme opplagsfunksjon som bygdebøker, blir liten.
Nye, ajorførte bygdebøker for Stryn.
Det er nå i gang oppdatering av bygdebøker for Stryn. Ny bygdebok for Loen kommer i 2027, og i en artikkle i Fjordingen 4/9-2026 er det gjort rede for opplegget med datfangst. Det samles inn opplysninger fra alle husstander via et skjema de fyller ut. Jeg antar at bygdebokskriveren supplerer med data fra arkivkilder når utfyllingen er ufullstendig, men etter registrering sendes det utskrift til husstanden for godkjenning av alt for sin husstand. Sannsynligvis er dette nå vanlig praksis for bygdebøker som ajourføres. Også en bygdebase kunne oppdateres og godkjennes basert på oppgaver for hver husstand.
3. Bygdebaser.
De fleste bygdebaser som publiseres på nettet, sperrer opplysninger om levende personer og ofte også om nyere generasjoner (hva med de som etableres fra bok-manus). Materialet er for begrenset til å gi grunnlag for en generell statistisk konklusjon, men gir en klar indikasjon på at begrensning av opplysninger om nålevende personer er en vanlig praksis. Dette skyldes imidlertid ikke at bygdebaser bare er personregistre. Når personer knyttes sammen med tekst, kilder, kart, bilder, bosted og annen historisk informasjon, vil bygdebaser kunne ha minst like stor verdi som bygdebøker som historisk og samfunnsmessig dokumentasjon. Den avgjørende forskjellen i forhold til en bygdebok er formen for tilgjengeliggjøring. En digital bygdebase er søkbar og tilgjengelig for et langt større publikum enn en trykt bygdebok. Dette øker risikoen for at personopplysninger blir brukt utenfor den opprinnelige historiske sammenhengen. Det kan derfor være behov for en strengere vurdering av publisering av opplysninger om nålevende personer i åpne digitale baser enn ved tradisjonelle bygdebøker.
Det bør utredes om det likevel kan publiseres noen data for nålevede personer dersom man oppretthoder samme løsning som i Lokhis ved å ha personsøk bare etter det samme opplegget som for bygdebøker ( via kommune, sokn/grend, gård, bruk og familien på bruket (se kapittel 5. Brukergrensesnitt). For en landsdekkende bygdebase vil det nok være et sterkt ønske om å kunne slå opp personer direkte.
4. Private bygdebaser.
Hvis bygdebasen er utviklet og brukt privat, som et personlig slektsprogram uten at andre har tilgang, gjelder den såkalte personlige eller familiemessige unntaksregelen i GDPR. Da omfattes den normalt ikke av personvernregelverket. Dette gjelder så lenge opplysningene kun brukes privat og ikke deles eller publiseres.
5. Tilpasning til Lokhis.
Det erkjennes at det er en forskjell mellom bygdbøker og bygdebaser når det gjelder personvern. Dette er trolig hovedårsaken til at lokale ildsjele velger ajoruføring med nye bygdbøker i stedet for å velge bygdebaser. Det kommer derfor heller ikke noe krav fra lokale interesser om etablering av en en landsdekkede bygdebase. Derfor blir det heller ikke noen landsdekkende bygdebase tilpassetet et bygdebase-grensesnitt.
Jeg har valgt fjerning av genererte skjermbilder for nålevende personer i Loktest på nettet, mens personene fortsatt vil være med i forvaltningsbasen loklt hvor skjerbilder generes. Dette vil føre til at noe informasjon om nålevende personer blir beholdt i noen skjermbilder og kan gjøre resutatet litt mere interessant. Om dette er gyldig må vurderes. Dette kan belyses med et eksempel. En person som ble født for mer enn 100 år siden får generert sin familieside. Den vil ha med navn på partner, barn, foreldre og besteforeldre. Da kan f.eks. barna fortsatt leve og være under 100 år. Dette skjermbildet har med bare navn og fødselsår for de ander pesonene enn hovedpersonen, eventeult bare fornavn som i dødsannoser. Om man da klikker på en av disse personene, kommer det ikke noe svar fordi alle skjermilder for disse er fjernet. Et slikt prinsipp kunne kanskje etableres også for en eventuell landsdekkede bygdebase.(Se min far som eksmepel).Et annet eksempel kunne være skjermbildet for Sjurebruket .
.
I mitt notat om bygdebaser sammenlignet med bygdebøker har jeg følgende kommentar når det gjelder levetid:
Problemet med en Bygdebase vil være at den hele tiden må tilpasses til den teknologiske utviklingen. Selv om man kan være tilfreds med en løsning, er det min erfaring at man etter 10 år må skifte til nye systemløsninger fordi de gamle ikke lenger støttes av nye operativsystemer/utviklingsverktøy. Bygdebaser må derfor ha en forankring i en varig organisasjon med teknologisk kompetanse uavhengig av enkeltpersoner.
En bygdebok er et statisk produkt. Den er basert på informasjon som var tilgjengelig på utgivelsestidspunktet og den endres ikke. Boken kan imidlertid ha evig liv så lenge skrifttyper og språk består. For et bygdbokprosjekt er det tilfresstillende om IKT-kompetanse og kompetanse i historegransking er til stede for gjennomføringen av bokprosjektet (innleid profesjonell hjelp-bygdbokskriver). Det er ikke noe problem om denne kompetansen ikke er varig i det aktulle historielaget og blir borte i ettertid.
Jeg har vurdert muligheten for at en privat ikt-bedrift kunne spesielisere seg på bygdebaser, etablere et landsdekkende rammeverk, oppdatere med nye arkivkilder og tilby verktøy for dugnadsinnsats og varig drift av bygdebaser for kommuner eller lokale historielag. Jeg har ikke funnet noen brukbar/lønnsom forretningside.
Jeg har gjennom prosessen med Lokhis hatt en visjon om at det kunne etableres en offentlig landsdekkende bygdebase. Ansvar og drift kunne da plasseres i organisajonen som har det faglige viledningsansvaret for arbeid med gards- og slektshistorie og en organisasjon som forvalter kildedata fra offentlige arkiver. Dette kunne sikre varig liv for bygdebaser og bli et fantastisk produkt. Jeg har prøvd å markedsføre visjonen men har ikke nådd frem. Jeg tror at hovedårsaken ligger i det som er omtalt for personvern. De lokale ildsjelene har foretrukket bygdebok fremfor bygdebase slik at det ikke har vært noe krav om en landsdekkende bygdebase tilpasset bygdebasesjangeren.
Jeg tror ikke lenger at det vil bli etablert noen landsdekkende bygdebase spesifikt for gårds- og sletshistorie. Det er helt urealistik at datamodeller, databaseløsninger og brukergrensesnitt i arkivverket skal revurderes. Den muligheten som finnes går ut på at de løsninger som har blitt etableret sentrat, tilpasses på beste måte med tanke på å gi et tlfredsstillende bygdebase-grensesnitt . En slik løsning ville da i utgangspunktet være basert på systemer som blir finasiert av og tilpassert andre formål. Jeg tenker da på en kombinasjon av Lokalhistoriewikki og HBR (historisk befolkningsregistger).Denne mulighet er beskrevet i det tiliger nevnte notatet om Bygdebase og er omtalt som HBR-modellen .
Hvis jeg skule ha ønsker om endringer i brukergrensesnittet for HBR, ville det være at skjermbildet for person/familie ble utformet som et slektstre som i Lokhis. Det gir etter min mening en bedre oversikt for en person enn en liste med foreldre, ektefelle og barn.Videre ville jeg ha ønsket matrikkelopplyninger i databasen slik at tekstdelen ikke behøvde å ha med lister over hjemmelshavere, men at disse i stedet kunne søkes via bruk i databasen (HBR). For å vise en bygdebase basert på html-modellen er det laget en mini bygdebase for Sjurebruket i Loen
Mens folketellinger tidligere har vært en god kilde for etablering av bygdebøker, vil man nå ha historikken til folkeregisteret som mulig kilde. For en landsdekkede løsning kunne man kanskje få til en oppdateringsrutie med årlig oppdatering av døde personer hvor de får med sin historikk om fødsel, kofirmasjon, vielse, bosted, flytting, begravelse m.v.
Man kunne sikkert også finne andre muligheter for å redusere ellerslep i ajourføring uten å gå på bekostninga av personvernet. Ved en omfattende gjennomgang av hensynet til personver og gjennomføring av tiltak, kunne man kanskje kommet frem til etterslep i tid for en landsdekkede bygdebae som ikke ville bli vesentlig lenger enn for trykte bygdebøker som ikke kan trykkes i ajourført form hvert år.
Jeg har sett formuleringer ved søk etter informasjon om personvern, som tyder på at navn og fødseleår for personer kanskje kan publiseres når det ikke publiseres sammen med annen informasjon om personen. Det kan kanskje gi grunnlag for et forenklet famliebilde som kan benyttes for levende personer. Man kunne kanske også etablere tilgangskontroll for en landsdekkende bygebase slik at brukere med brukernavn og passord kunne få tilgagn til hele, eller en større del av materialet.
Det vil kanskje være mulig å publisere hjemmelshavere i en bygdebase. Tinglysing i gammel tid hadde som formål å opplyse om eierskifte for eiendommer. Det kan også nevnes at Stryn kommune trykket opp en versjon av matrikklen ajourført frem til 1. januar 1968. Det var kartnemdna for Sogn og Fjordane som hadde bruk for utskrift av matrikklen for hver kommune for sitt arbeid med økonomisk kartverk. I og med at det var lagt ned mye arbeid med utskriften av matrikklen ble det besluttet av Stryn kommune at de ville trykke den opp for andre gode formål og nevte bl.a. at "også private har interesse av eit oversyn over dei matrikulerte eigedomar". Matrikkelen var nyttig for arbeidet med bygdebokene for Stryn som vart publisert tidleg på 1970-talet. Jeg forestiller meg ut fra dette at det kanskje kunne være mulig å få med matrikeldata i kildegrunnlaget for en eventuell landsdekkende bygdebase.
Om det satses på en landsdekkende bygdebase forutsettes det at denne er knyttet til en organisjon som tilbyr verktøy, tilgang til oppdatering fra lokalt hold og tar ansvar for varig drift f. For hvert område som oppdaters kunne det da inngå oppdatering fra alle husstander i området med godkjenning på samme måte som for bygdebøker.
En landsdekede bygdebase kunne ha samme begresning ved oppsalg som Lokhis har for nettet-versjonen. Nettversjone for Lokhis ble laget ved å registere et fødselsår for alle personer basert på best mulig kilde og deretter kopiere alle generte kopier skjermbilder for de som er født før 1920 til nettversjonen. I en landsdekkede bygdebase kunne dette gjøres ut fra samme prinsipp ved at systemet ved oppslag ikke generer skjermbilder for personer født etter etter et gitt fødselsår og bare svarer med "Ikke tilgjengelig".
Jeg bruker ikke mere tid på tanker om en landsdekkede bygdebase. For resten av min aktive tid, drifter jeg forvaltningsopplegget for Lokhis som mitt slektprogramn , og generere nytt brukergresnsitt etter oppdateringer. Når jeg ikke lenger blir i stand til å ivareta sikkerheten, er det mitt ønske at mitt nettsted skal slettes. Min sønn er dataingeniør og har hjulpet meg med programmering av min løsning (spesielt program for generering av brukergresnsitt). Han har forutsteninger for å drifte Lokhis videre. Mitt forslag går ut på at han bare tar vare på kopi av brukergresnsittet. Dette vil vare så lenge som nettlesere tolker dagens html-kode. I alle tilfelle blir det hans ansvar å sørge for at mine data blir forvaltet på sikker måte eller slettet.