70/10 Knutebruket i i Loen

Dette er et foreløpig og uferdig utkast av Audun Loen. En del er udokumentert og dette notatet kan ikke benyttes som kilde. Bakgrunnen for dette notatet var nye opplysninger om familien på Knutebruket i Loen tidlig på 1900-tallet. I min slektsbase hadde jeg bare benyttet bygdeboka og Rasmus Sunde si utvandringssoge som kilde for dette og hadde tolket det på en litt annen måte. På grunnlag av mine kilder og opplysninger fra Atle Hauge, Marte Sande (artikkel i et julehefte for avisa Kyrkjeklokka( og Håkon Loen + mye fantasi har jeg laget utakst til slektsomtale for Knutebruiet fra slutten av 1800-tallet og frem til 1950-tallet. Med et slikt sammendrag som samtalegrunnlag håper jeg å kunne frå frem fatka via muntlige kilder og gransking av arkivkilder. Kanskje dette kan motivere til en mer fullstendig brukshistore for Knutebruket tilsvarende det jeg har laget for Sjurebruket.

Jeg går bare tilbake til folketellingen i 1900. På Knutebruket var det da denne familien:
*Knut Olsen Loen. Husfar, født. 1861
*Marie Johannesdtr Loen. Husmor, f 1868
*Ragnhild Knutsdtr. Loen. Datter. f. 1889
*Jenny Knutsdtr. Loen. Datter. f. 1891
*Helga Knutsdtr Loen. Datter. f. 1893
*Olga Knutsdtr Loen. Datter, f. 1896
*Ole Knutsen Loen. Føderådsmand, f. 1827
*Oline Olsdtr Loen. Føderådskone, f. 1829

Jenny emigrerte til Amerika i 1901 (kilde: utvandringslister). Jeg vet ikke mere om henne. Ragnhild emigrerte til Amerika i 1909. Hun kom tilbake til Norge og historien om familien på Knutebruket fortsetter med henne senere. Helga var kjøkkenpike på Visnes hotell i 1910 (Folketellingen). Hun ble gift med brukeren på bruk nr 65/2 på Øvre Eide i Stryn, og fikk 5 barn (kilde: Bygdeboka). Olga ble kokke (jeg har lenke til en artikkel om henne i Lokhis). Hun ble ikke gift.

Knut Olsen døde allerede i 1905 (kirkeboka). Kona Marie kom fra Loøyra. Hun var halvsøster til Tale som ble samboer med Helge på Erkebruket. I 1908 giftet hun seg på nytt med Rasmus Johannesson, Sæten f. 1860. Han var blitt enkemann i 1906. Folketellingen i 1910 viser at da hadde Marie flyttet opp til Sæten og var husmor på Nigardsbruket. Dattera Olga var også registrert som bosatt på Sæten i 1910, mens de 3 eldste jentene hadde flyttet ut tidligere (se ovenfor).

Knutebruket hadde tydeligvis blitt forpaktet bort da Marie giftet seg og flyttet til Sæten. Ved folketellingen i 1910 ble følgende regisgtrert som bosatt på Knutebruket i Loen:
1910. Loen (gaard), 70/10
*Jens Haugland, husfar, f: 1887-10-12, gaardbruker og forpagter, ugift *Samuel O. Aasen , husfar, f: 1888-01-30, gaardbruker og forpagter, ugift * Anna A. Midtgaard, f: 1876-04-20, tjenestepige, ugift * Arne Midtgaard, f: 1907-10-20, søn, ugift * Oline Olsdatter Loen, f: 1829-02-14, Føderaadskone, enke.

Historien for Knutebruket fra 1910 og frem til midten av 1920-tallet kjenner jeg ikke til. Personene som var på bruket i 1910 med unntak av enken, har jeg ikke funnet noe om i noen kilde. I følge artikkelen i Kyrkjeklokka var det tydleig at Marie hadde flyttet tilbake til Knutebruket da Ragnhild kom hjem i 1924. Ektemannen Rasmus er ikke nevnt i artikkelen, men han levde også til 1950.

Ragnhild og Andreas

Andreas Sande hadde emigrert til Amerika i 1901 (Rasmus Sunde si utvandringssoge). Han kom fra bruk nr 3 på Sande. Han kjente kanskje Ragnhild mens han var i Noreg men hun var bare 12 år da han emigrerte. Han kom hjem en tur i 1905 (Kilde: Artikkel i kyrkjeklokka). Da var Ragnhild 16 år og de kan jo ha blitt kjent og korrespondert i noen år. Ragnhild emigrerte i 1909. Om det var etter avtale med Andreas eller for å reise til slektninger vet jeg ikke. Det mest sannsylig er vel at de ble ordentlig kjent etter at de møttes i Amerika. Ragna og Andreas ble gift i Dakota i 1910 der han arbeidet som fotograf (kilde: Artikkel i kyrkejklokka. Tilføyet av Alo: I følge kopi fra en Amerikansk protokoll mottat fra Atle Hauge ble de gft 18/11-1911). Senere flyttet de lenger vestover til Montana (Turner ) hvor de kjøpte land like ved grensen til Canada. Her fikk de 3 barn (Kilde:artikkel i Kyrkjeklokka) : Ragna født i 1912, Klara født i 1916 og Clarence født i 1918.(Kilde for fødselsdato for barna er fra gravminne og dødsannonse)

I juli 1916 kom familien hjem på besøk for første gang. Det var særlig for å se til den blinde moen sin at Andreas kom hjem og de reiste tilbake allerede våren 1917 (kilde: artikkelen i Kyrkjeklokka)

I 1924 kom Ragnhild hjem til Loen med barna (kilde for årstall: Artikkel i Kyrkjeklokka). Det er ingen kilder som tyder på at Andreas var med da. I artikklen i Kyrkjeklokka står det at han skulle komme etter senere. I bygdeboka står Andreas oppført som bruker med skjøte på Knutebruket i 1926 (ikke kontrollert mot matrikkelen, men det var trolig kona Ragnhild som hadde fått skjøte i 1926. I den trykte matrikklen for Stryn i 1941 er det Ragnhild som står som eier). Andreas var hjemme på et kort besøk i 1930 (Kilde: Atle Hauge basert på utreise og innreise til USA via Canada frå den 17. juni til den 10 aug i 1930) . Deretter kom han ikke hjem før i 1947 (kilde: Artikklene i Kyrkjeklokka. Da hadde han ikke vært hjemme på 20 år). Kona døde i 1943 men da kunne Andreas ikke komme hjem på grunn av krigen. Da Andreas kom hjem, hadde sønnen Clarence allerede overtatt Knuebruket (Skjøte i 1942, kilde bygdeboka). Som sitt eget hadde Andreas en teig ved hotellet der han bygde seg en hytte og en skogsteig i Lovik (kilde: Håkon Loen).

Det er uklart om Andreas kom hjem for godt i 1947 (slik det står i artikkelen i Kyrkjeklokka). Håkon Loen (født i 1949) hugset godt at Andreas kom hjem til Norge (i 1954).

På den tid var det viktig at brukene ble overtatt av etterkommere/slektninger. Ragnhild hadde den beste odelen og det kan tenkes at hun fikk henvendelde fra Norge at hun måtte komme hjem og overta Knutebruket om hun ville ha det (det fanns også andre med odelsrett). Flyttingen til Norge kan derfor ha kommet uten langvaring planlegging (fantasi-ingen kilde for dette), og Andreas måtte være igjen for å orden opp med eiendommen de hadde i Montana. I artikkelen i Kyrkjeklokka er også nedgangstidene i Amerika nevnt og at farem mente det var tryggest for barna å vokse opp i Norge.

Det er håp om at folketellingen 1920 (ikke tilgjengelig før 2020) kan fortelle litt om hva som skjedde på Knutebruket fra Marie giftet seg med Rasmus Sæten og flyttet dit til Ragnhild kom hjem med sin familie. Det som står nedenfor er ren fantasi.

Rasmus Sæten sine barn ble voksne og emigrerte til Ameika eller giftet seg til bruk. Det ble da Jens Rasmussen (den yngste gutten f. 1895) som ble bruker på Nigardsbruket på Sæten. Det kan tenkes at Rasmus og Marie etter hvert flyttet ned til Knutebruket i Loen hvor det bygget et flott våningshus. Dette gav rom for snekkerverksted i kjelleren (Snekker som lagde møbler til Sjurehuset som ble bygget i 1926) og senere Loen Pensjonalt fra den tid jeg hugser (fra 1950-tallet). Både Rasmus og Marie døde i 1950. Da ble det kanskje ledig husrom som grunnlag for pensjonat (dette avsnittet er bare ren fantasi).