01. Innledning

I dette notatet blir det skissert en mulig prosjektorganisering for etablering en landsdekkende bygdebase samt frentidig organisering. Modellen har med de mest aktuelle forvaltningsenheter/grupper med skisse av oppgaver, men uten å gå inn på datamodeller og teknologiske løsninger.

Fig. 1. Lokhis, Forvaltningsopplegg

02. Styringsgruppe/ pilotprosjekt

Selv om hovedansvaret for produktet kan bli plassert i en institusjon, vil flere institusjoner/grupper bli så sterkt involvert at det er nødvending med en felles styringsgruppe. Gruppen bør ha representanter fra Histreg, Lokalhistoriewikki og noen som representerer interessene til Lokale grupper. Styringsgruppen må ha mandat for rådgivning og i noen grad beslutning overfor de involverte parter. Gruppen må dessuten jobbe for finasiering via ulike institusjoner.

Den første oppgaven for gruppen blir å bestemme om det skal satses på en landsdekkede bygdebase. Motstridende interesser og problemer med finasiering gjør utfallet av dette usikker. Det er ikke sikkert at det er en oppgave for arkivverket og offentlige institusjoner å lage et ferdigsydd system med landsdekkende slektstre og med tilkoblede bilder og tekst til bruk/bosteder og personer. Det er mulig at arkivverket bare skal sørge for at alle arkivkilder blir gjort tilgjengelig i digital form med gode muligheter for oppslag.

Hvis det blir aktuelt å satse på en landsdekkede bygdebase bør det gjennomføres et pilotprosjekt. Dette bør gjelde et begresnet område f.eks. en grend. Pilotprosjektet må ha en lokal gruppe som utfører det som blir tiltenkt en slik gruppe.

For øvrig må forprosjektet omfatte definisjon av et hensiktsmessig brukergrensnsitt og stå for utvikling/tilpassing av funksjonliteten i datasystemene hos de involverte (spesifiere krav og gokdjenne resultater) . Det forutsettes at brukergrensesnittet må kunne generere skjermbilder på direkten med svartider på under 3 sekuner. For å kunne oppnå dette, forutsettes det hensiktsmessig strukturering av databaser og eventuelt etablering av API-er. Utviklingskostanden vil da komm som en del av forprosjektet.

Et vellykket forprosjekt kan danne grunnlag for at kommunene etter hvert velger dette alternativet i stedet for trykte bøker.

Etablering av en landsdekkende bygdebase vil være et langvarig prosjekt avhenig av digitalisering, transkribering og tilrettelegging av arkivmaterialet. Herunder ingår også dugnadsinnsats lokalt. Utvikling av rammeverk og maskinelle rutiner kan i større grad ferdigstilles og benyttes etter hvert som data blir gjort tilgjengelig. Man vil da oppleve at noen områder raskt vil kunne få et kompeltt innhold i det nye opplegget, mens andre områder kan måtte vente lenge. For å komme raskt til målet, må de mest sentrale kildene prioriteres. Kildedata fra mer perifere kilder kan eventuelt kobles til senere.

03. Nasjonalbiblioteket avdeling Lokalhistorie (wikki mv.)

Det kunne være naturlig at ansvaret for brukergrensnittet tillegges det fagorganet som tidligere hette Lokalhistisorisk intitutt og som i dag er en avdeling under Nasjonalbiblioteket. Brukergresnsnittet er en omfattede utviklingsoppgave som er omtalt i punkt 6, og som må utførees av foretak/organisasjon med høy og varig IT-kompetanse. Det som er kalt "Ansvar" går ut på å spesifiser oppgaven, inngå avtale og godkjenne produkter. Som nevnt ovenfor tror jeg det er hensiktsmessig at den grunnleggede etableringen blir en del av pilotprosjeket under ledesle av styringsgruppen. Når man kommer over i en vanlig driftsfase, kan Nasjonalbibliotetet med avdelingen for Lokalhistorie ha ansvaret for å følge opp eventuelle forslag om forbedringer/justeringer.

Avdelingen for Lokalhistorie under Nasjonalbiblioteket har begrensede ressurser og ikke egen it-kompeanse for utvikling av brukergrensnsittet. Det kan tenkes at utvikling og drift av brukergrensesnittet kan utføres av Histereg (se punkt 4). Et annet alternativ kan være å kjøpe denne tjenesten fra et it-firma. I så fall må bevilgningen for dette formålet gis til Avdeling Lokalhistorie og ikke til Histreg.

Lokalhistoriewikke er et naturlig media til å forvalte og formidle tekskt. Det må utvikles API-er slik at tekst kan knyttet til administrative enheter (kommune), grender og gårder og i noen grad bruk og personer i brukergresnsnittet.

04. Histreg

Histereg representerer viktige datakilder (matrikkel, kirkebøker og folketellinger) og produkter (HBR) som det er naturlig å formidle opplysninger fra via nettet og ikke som tekst i bokformat.

Alle aktuelle kilder må gjøres tilgjengelig i digital form. Det må foretas kobling mellom personforekomster i kildenene for å etablere livsløp for personer. Det må etableres relasjoner mellom entydig identifiserte personer som grunnlag for visning av familier (slektstre) mv. Det må lages gode rutiner for dette slik at den manuelle delen kan utføres effektivt via dugnadsinnsats. Videre må datagrunnlaget struktureres med tanke på raske oppslag (API-er) via brukergrensnittet. Det er mulig at Histreg disponerer nødvendig kompetanse for etablering og drift av brukergrensnsittet (se punkt 3 og 6).

Histreg får bevilgninger for sitt arbeid via statsoppdraget. De har allerede bevilgninger for deler av arbeidet som er nødvenig for tilretteleggeing av datagrunnlaget. Ellers må det eventuelt søkes om ekstra midler om det blir nødvenig. Hvis søknad om midler til landsdekkede bygdebase skal gi resultater, må alle involverte støtte opp om søknaden.

05. Foto-arkiv

Det kan være flere fotoarkiv, både sentralt og lokalt, som inngår i prosjektet . Bildearkivene må ha avtale med styringsgruppa for Bygdebase slik at det sikres entydig og varig id for bildene. Videre må bilden være tilgjengelige for oppslag via Brukergrensesnittet for Bygdebasen. Bildene som benyttes må ha dokumentert innhold (ikke bare slik som det står i noen arkiv: Dyr, folk, fjell med snø, båt osv.).

Det etableres relasjoner mellom bilde på den ene siden og gård, bruk eller person på den andre siden. Se modell-skisse. Hvem som bør forvalte reajsonstabellene kan diskuteres, Histreg eller bildearkivene selv ? . Det kan være naturlig at de forvaltes av Histreg som forvalter enhetene gård og bruk (matrikkelen) og person (HBR).

06. Brukergrensesnitt

Brukergrenssnittet er programvare som styrer dialogen med brukerne og som genererer skjermbilder på direkteten med data fra arkivkildene. Man kan teke seg at utvikling og vedlikehold av denne programvaren gjøres av et profesjonelt dataforetak etter avtale. Hovedansvaret må plassers hos en av institusjonen som inngår i samarbeidet om landsdekkede Bygdebase. Teoretisk kan også den teknikse delen plasseres i en av institusjonene som har egen dataavdeling og høy og varig kompetanse.

I denne skissen til forvaltningsmodell er ansvaret for brukergrensesnittet plassert hos Nasjonalbiblioteket, avdeling lokalhistorie (se der). Videre kan man tenke seg at utvikling og drift av progamvaren utføres av Histreg, men avtale med et eksternt og solid dataforetak er like aktuelt. Et eksternt dataforetak kan også være med på å spesifisere kravene til dataforvaltningen.

07. Gårdskart

"Gårdskart på nett" har blitt etablert av landbruksforvaltningen i samarbeid med Statens kartverk og andre kartprodusenter. Systemet omfatter samltige grunneiendommer i hele landet. Disse er registrert som driftsenter for landbrukseiendommer eller som tilleggsenheter.

Når man har id for matrikkelenhetene (dagens kommune, gnr og bnr) kan gårdskartet slås opp. Den eneste oppgaven for bygdebaseprosjketet blir derfor bare å avklare formaliteter i forhold til bruk.

08. Lokale grupper

Lokale grupper kan bestå av en dugnadsgjeng og eventuelt en innleid profesjonelle historiker.

Dugnadsgjenen kan bistå Histreg med det som ikke faller på plass ved maskinelle rutiner. Dette kan være kobling av kildepersoner (inkludert eiere/bygslere) , etablering av relasjoner mellom personer (slektskap/parforhod) og identifisering og kobliing av bilder mot gårder, bruk eller personer.

Profesjonell historiker utarbeider historien for området som omfattes av gruppen. Denne historien kan gå så langt tilbake som det finnes kilder, og føres frem til dags dato. I historen omtales den adminstrative enheten (kommunen), grenda, gårdene og eventuelt de historiske brukene. Historikken vil naturlig omfatte næringutvikling, bolig og befolkningsutvikling, skole, samferdsel og mye annet. Historikken publiseres gjennom Lokalhistoriewikki.

Lokale prosjekt får i dag ofte tilskudd fra kommunen for bokprosjekt. Hvis bygdebase-opplegge lykkes, bør det kunne være mulig å få tilskudd bl.a. til å lønne historiker.