Nesdal Indre

Gårdsbruk i indre del av Lodalen Bruk i Indre Nesdal

I årene før 1905 besto Indre Nesdal av følgende bruk:

Bruk nr. 1: Mons-bruket Bruk nr. 2: Lars-bruket Bruk nr. 3: Anbjørn-bruket

I 1880-90 lå brukene 1-3 sammen i en "klynge", se foto "Bygninger Indre Nesdal. Før 1890" (Foto Indre 1890) og Kart "Oversikt bygninger Indre Nesdal. Ca 1890" (Kart Indre 1890).

Byggeskikken var da ennå preget av gammel sed og skikk med mange små bygninger, hver tilpasset forskjellige formål som for eksempel låve, flere fjøs for henholdsvis geiter, griser og kyr osv., våningshus, stabbur, naust osv. tillegg hadde hvert bruk gjerne smie plassert i trygg avstand fra de andre bygningene, sommerfjøs og små låver plassert i de viktigste utslått- og beitemarkene.

For Indre Nesdal var utslått- og beitemarkene først og fremst rundt Middagsnibba, Kvanndalen og i Kjenndal. Kvern som fantes allerede rundt år 1600 var tidligere felles for hele tunet og lå et stykke oppe i Innigards-elva på en holme i elva. Senere ble det bygget sideløp for kverner og hvert bruk hadde sin egen kvern oppover langs elva.. Etter at Innigardselva brøt nytt leie omkring 1940 forsvant disse anleggene i det nye elveleiet. Kvernhuset til Mons-bruket ble senere flyttet inn til Kjenndal. Alle bruk, både i Indre og Ytre Nesdal, hadde setre i i dalen oppver langs elva, Kvanndalen eller Ruteflotdalen som den kalles i nyere tid, og melkefjøs i Kjenndal.

Beboelseshus hadde stort sett "faste" navn. Våningshuset var familiehuset, "matstova" arbeidshus med grov-kjøkken, snekkerverksted og gjesterom for overnatting mens "nystova" var det som andre steder blir betegnet som "stabbur", dvs. oppbevaring av klær og vintermat. "Nystova" sto gjerne på stein-søyler og vinterveden ble stablet under huset.

Ser man på kartet "Oversikt bygninger Indre Nesdal. Ca 1890" (Kart Indre 1890) virker plasseringen av bygningene i tidligere tid litt "hulter i bulter", sett ut fra våre forestillinger. Dette var utvilsomt et resultat av gammel tids bruksmåte med utstrakt teigblanding, Den eldste kjente utskiftningen ble utført i 1721 og den ble sikkert tilpasset til de bygningene som allerede da var i bruk. Siden måtte man jo bygge på de teigene hvert enkelt bruk hadde i tun-området, så det er all grunn til å tro at plasseringen av de forskjellige bygningene var "låst" fast allerede på 1700-tallet med små forandringer fram til 1905.

Ulykka i 1905 berørte Indre Nesdal relativt lite. Nausta ble borte og de to Skortene-bruka som lå på flata mellom Indre og Ytre Nesdal ble totalt utslettet. Bølgene fra raset nådde delvis Indre Nesdal og fyllte kjellere med snø- og issørpe. Låven på Monsbruket fikk omfattende skader og måtte rives og bygges opp igjen. På grunn av tele i bakken ble jordsmonnet lite berørt, selv om man sikkert måtte rydde vekk kvist og stein fra åkrene før våronna kunne begynne.

Imidlertid satte ulykka en støkk i de som bodde på Indre Nesdal og etter 1905 ble det satt igang en omfattende forandring av bygninger og deres plassering. Se kart "Oversikt over bygninger Indre Nesdal. Ca. 1915" (Kart Indre 1915) og foto " Bebyggelse Indre og Ytre Nesdal 1912" (Foto Indre/Ytre 1912). Det siste ble tatt av Sivert S. Nesdal i juli 1912.

Av disse oversiktene kan man se at følgende forandringer ble utført mellom 1905 og 1912:

Lars-bruket ble flyttet i sin helhet 2-300 m oppover flata, vekk fra vatnet. Antall bygninger ble redusert til det mere moderne mønster med våningshus, nystove og låve som også omfattet alle fjøs.

Mons-bruket ble ikke flyttet i sin helhet, men våningshus og nystove ble flyttet innoverland slik at de ble liggende ovenfor låven. Eldre fjøs ble fjernet.

Anbjørn-bruket fikk nytt våningshus og eldre fjøs var fjernet. Ellers var forandringene her små. Like før ulykka i 1936 brant våningshuset og nytt ble bygget et stykke lengre opp fra vatnet. Det ble imidlertid ikke innflyttet før ulykka og ble ødelagt da.

Nausta ble bygget opp på nytt, men flyttet litt lengre mot Kjenndal. Litt senere bygget Anbjørn-bruket kai som ble benyttet som anløpssted for ruta til Kjenndalssanden.

Bebyggelsen i Indre Nesdal forandret seg lite fra 1912 og fram til ulykka i 1936, se foto "Bebyggelse i Nesdal ca 1930" (Foto Nesdal 1930), tatt fra Middagsnibba av Sivert O. Nesdal.Fredsvoll var ferdig bygget litt før 1920 og ysteri bygget, ellers besto vel forandringene mest av evt. tilbygg på eksisterende hus.

Mons-bruket med Anbjørn-bruket bak. Foto tatt i 1912

De store bygningene på foto ovenfor er fra venstre Mons-låven, Anbjørn-låven, nystove Mons, våningshus Mons og den gamle smia på Monsbruket. Veien fra vatnet og naust/kai opp til Lars-bruket gikk mellom Mons- og Anbjørn-bruket. Smia ligger nærmere fotografen og var ikke så stor som den ser ut som!

I ulykka 1936 ble både Mons- og Anbjørn-bruket totalt ødelagt, mens Lars-bruket ble en del skadet, men ikke verre enn at det kunne repareres.

Låven på Lars-bruket etter ulykka 1936

I dag kan man fortsatt, vår og høst når vegetasjonen er lite utviklet, se spor etter tomtene av de ødelagte bruka.

Åpning til gjødselkjelleren, Mons-låven, slik den ser ut i dag.

Øvre del, mot syd-vest, av tomt av våningshus Mons-bruket slik den ser ut i dag. Denne delen hadde kjeller.

De siste 40-50 årene har gjenværende bebyggelse blitt brukt som sommerboliger. Nystova på Lars-bruket som er den eldste, større bygningen i Nesdal, bygget i 1879, er flyttet litt oppover fra sin opprinnelige plass. Den og andre bygninger er godt vedlikeholdt og brukes i dag som sommerbolig for slektene derfra.