Nesdal Indre

En misjonærs erindringer. 5. TØMMER FIRING

Landlivet er fullt av avveksling og spennende episoder. Tømmerdrift på fjellet er næsten overlesset med problemer og vanskeigheter. Så meget mere tilfredsstillende er det når disse får en heldig løsning.

Kolbein drev på med tømmerhugst til sitt nybygg. Han tok matrialene høyt oppe på fjellet. Stokkene blev saget med håndsag. Derved blev de mindre, tørket fortere, blev seigere og lettere å håndtere i ulendet. Det var ikke tale om vei, nei, tømmeret måtte utfor hamrer og ned stupbratte bakker. Skal ikke gå i detaljer undtagen med en 5-6 labeter.

Disse måtte være 14 alen lange og 8 tommer i topp. Å finne så pass store, ranke tre er et problem for sig selv. Å felle dem skulde vel være det enkleste. Men å få dem på sagestilladset var nokså komplisert for et par mann. Der er mange tunge tak selv når en kan kjøre til stuven, men å transportere labeter tversover bratte lier er både slitsomt og halsbrekkende.

Vi saget tre huner av hver labete. Derved blev den adskillig lettere, og den fikk nogenlunde ensartet dimensjoner i hele sin lengde. Etter litt tørk blev de veldige stokker dradd ned på Hoven, en fryktinngydende hammer som strekker sig i stor lengde langs stranden og kulminerer i vest for sæteren.

Skulde en løype labetene utfor denne hammer, vilde de slå i splinter. Å fire så store stokker utover så høy en hamner var uhørt. Men en viss analogi var der dog med slodefiringen, vel det uhørte blev til virkelighet. Et fir eller hampetataug på 90 favner og en tilsvarende tykkelse blev kjøpt. Far satte sig med tau-kveilen ved firetreet. Kolbein slog halsstikk nokså nær midt på stokken, dro frampå og satte utfor. Hans yngre bror, Anders, snekker og bygningsmann, stod nedunder fjellet for å ta imot stokkene og dra dem ned-over svad og bakker så langt tauet rakk. Hans stilling var øyensynlig den farligste. Det hendte jo at steinfliser blev revet løs og hoppet med ville sprett nedover. Min stilling var den letteste: jeg kløv opp i en stor bjørk som lavet utover fjellet. Derved fikk jeg samtidig overblikk ever det som gikk for sig oppå fjellet og det som gikk for sig under fjellet, og kunde således gi de nødvendige signaler. Riktignok gikk både stokker og firtau over røtterne, så treet skalv og ristet, men alt holdt, og selv det. uhørte gikk heldig for sig.