Bødal

En misjonærs erindringer. 1. LODALEN

1.1. H Ø S T

Men er enn omridsene hele året de samme, så veksler dog de enkelte trekk sterkt i forhold til årstider - og vannets speilbillede gjengir ganske troverdig forandringene. De utstrakte gulnende akre -- vi holder oss til 1900 tallet - viser at høsten er i anmarsj. Når så kornet blev satt på staur, var det et imponerende syn. Staurene var av ganske andre dimensjoner enn dem man almindeligvis ser på billeder, de var 10 til 12 fot lange. Og allikevel kunde der på de to øverste gårde med sine 12 hovedbruk være ca. 10 000 staur. Fra fjelltoppene tar et sådant syn seg ut som en imponerende hærstyrke. Riktignok kom som regel byggen i hus før havren blev satt på staur. Men geledene blev allikevel imponerende. En gang fikk et enkelt bruk 365 mæler korn, en mæle for hver dag i året.

Der var også andre trekk i høstbilledet. De før så grønne skoglier ble mange farvede: alle slags avskygninger av gult, brunt og rødt. Som kunstvevede tepper står fjellsidene, og i vannspeilet blir naturens maleri fordoblet.

Skogens høst-rikdom var heller ikke å forakte. På lyng og tuer stod blåbær og tyttebær tett i tett. Rognebærene med sine røde klaser strålte lang vei. Heggebærene stod mørke og beskedne i en annen sort klaser. De har en pikant smak, men de store stene og det klebrige kjøtt har en tendens til å lukke spiserøret slik at det blir vanskelig både å svelge og å ånde, derom hadde vi gutter mange erfaringer. Allikevel var det svært fristende å bryte bærgrene, binde dem i kjærv og ta dem med heim til midlertidig lagring, og tilfeldige deserter. Men det mest storslagne var dog hasselnøtter. Det tok en viss ferdighet til å plukke nøtter, enten ved å klyve opp i buskene eller ved å bøye grenene mot jorden, tildels ved hjelp av lange kroker. De gule nøtter var delikatesser på julebordet, for ikke å tale om i guttenes lommer.