Nesdal Indre

En misjonærs erindringer. 1. LODALEN

1.5. NESDAL- husa på ett bruk

På det bruk jeg kjenner best - skal ikke påstå at det var bare gjennemsnitlig utstyrt - var der over 20 bygninger. Og da et tak gjennemsnitlig varte i 20 år, ville det bety at en måtte tekke et hus om året. Men det kan ha sin interesse å nevne navnene på disse forskjellige bygninger.

1. Våningshus med kjøkken, spisebord, arbeidsrum og soveveværelser.
2. Nyestova (virkelig nybygd) med matstove i kjelleretasjen, bakerovn og bakstebord. På første etasje var snekkerverksted og gjesteværelser. Dertil kommer et rummelig arkværelse på 2. etasje.
3. Nysstuen. Den hadde et universelt preg. Den var bygget på stensøyler næsten som et stabbur, men hadde ganske andre dimensjoner. Den åpne kjelleretasje bruktes til beskyttelse for vedstabler, hjulredskaper issleder. Første etasje står for den barnlige fantasi som en ren helligdom. På lange stenger oppe under loftet hang mange tykkelser av ulltepper og kunstferdige åklær i henførende farver. På beleilige veggkroker hang familiens søndags og besteklær. Hver gutt hadde sin visse opphengsplass. På gulvet langs veggene stod rosemalte kister med alskens små-saker, arvesølv, tøyer og klær som ikke egnet sig til opphengning. Ved langveggen til venstre for inngangen stod to veldige senger, altid ferdige for mulige besøkende. Og skjønt der ingen ovn var, behøvde enn ikke en vinterreisende å frykte for kulden i en sådan haug av tepper og dyner. Nysstovloftet dannet det egentlige stabbur. Langs to vegger var der store kornbinger av egen produksjon, bygg og havre. Ved det ene bryst stod flere flatbrødstabler med en sammenlagt høyde på flere meter. Etter en 8 dages bakning om våren kunne der stå ca. 150 sneiser med sprødt stekt flatbrød og på et så høyt og luftig sted holdt det sig sprødt hele året. Under mønet hang en respektabel spekekjøt-hjell. Belegget varierte selvfølgelig med årstiden, men med et gjenneinsnitlig årlig slakt av 5 bukker, 11 får og lam, 4 geiter, 3 svin og 6 kalver, står det til troende, at der alltid var en bra beholdning året rundt.

Men tilbake til husopptellingen, og nu blir det vesentlig navn uten forklaring.

4. Saue- og geitfjøs.
5. Kufjøs.
6. Grisehus.
7. Stall.
l8. Lade. (Den veldige skifertekte lade blev bygget før 1900-tallet, og da kom de 4 sist oppregnede hus under ladetaket).
9. Smie.
10. Kvernhus.
11. Naust.
A12. Kalvehus.
13. Sommer-saue- og geitfjøs.
14. Sommer-kufjøs i Kjendalen.
15. Sel på Framsæteren.
16. Sel på Rutefåten.
17. Sjøanaust (ca. 12 km. borte).
18. Høylader i utmarken. Kalvegjeilsladen med ca. 10 høybører.
19. Bakkeladen, med ca. 25 høybører.
20. Stigeladen, med ca. 40 høybører.
21. Nedre Reirskorladen, med ca. 20 høybører.
22. Øvre Reirskorladen, med ca. 20 høybører.
23. Over Reirskorladen, med ca. 10 høybører.
24. Fremsteladen, med ca. 40-50 høybører.
25. Hellesteilladen, med ca. 60 høybører.
26. Fleteladen, med ca. 40 høybører.
Hiljaren (ikke tak, men vegger), med ca. 10 høybører.
Førslehøy fra Stranden til heimeladen, - med ca. 30 høybører. Fra Fossen, med ca. 10 høybører.

I alt 315 høybører.