Nesdal Indre

En misjonærs erindringer. 1. LODALEN

1.6. NESDAL tømmer og never til tak

Herav følger, at før det nye ladebygg var der 26 tak, og senere 22. Hvilket herkules arbeide å bygge opp og holde vedlike! Husmaterialer (tømmerstokker og bord) måtte kjøpes ca. 30 km. borte, flåtes ca. 14 km. på sjøen, og kjøres på jernskodde sleder over land og is resten av veien. En gjorde da gjerne dugnad: når isen på vannet var sterk nok og føret godt, kom hele grannelaget - 12 mann med hest og slede - sammen og kjørte frem store material-masser på en dag eller to. Selvforståelig skulle ingen ha daglønn, kun bevertning etter avlessingen. Denne praktiske skikk var til stor hjelp i et skippertak, og da dugnaden cirkulerte etter byggeforetagenderne, blev hjelpen nokså likelig fordelt i grenden, skjønt ingen bokførsel blev holdt. Til skogladene fant en som regel materialene i nærheten, men det var dog ingen lett sak å transportere stokker i bratt, ujevnt terreng. Og hvilken nevermasse på så mange tak! Det meste blev flekket om forsommeren i brukets ikke særdeles rikholdige bjørkeskoger. Noget blev vel også kjøpt ved leilighet. Tingen var å ha et passende lager på hånden for alle eventualiteter. Litt bark til hjemme-barking ble også tatt på forsommeren. Men det krevde stor skjønsomhet. Ti mens treet efter bare nevertagningen kunne vokse ny never på igjen, så var det efter barktagningen dødsdømt. Det var derfor fornuftig å ta bark av tre som ikke lot sig transportere eller som kunde benyttes til favnved.