Nesdal Indre

En misjonærs erindringer. 3. SKOLE

Oppflytning og trekløveret

Oppflytningen foregikk som regel på den måten, at nybegynneren satte sig ved nederste klasses nederste bordende, og så gikk det med årene automatisk oppover til øverste ende, derfra til nederste ende av øverste klasses bord. Der seg de, atter med årene oppover etter. som konfirmant-kullne blev rykket bort fra øverste bord-ende.

Læreren gjorde alvor av både andaktene og religions-undervisningen. De fleste av barna var da også meget mottakelige for religiøse inntrykk. Det hendte vel iblandt, at nogen ikke fant sammenheng i skolegang og dagligdags arbeide. Men for vårt vedkommende var der ingen konflikt: det gjaldt å drive på både med det ene og det annet.

Etter andakten kom læreren bort til nederste bordende og snakket med nybegynneren. Han foretok stikkprøver i de forskjellige bøker og ferdigheter. Resultatet blev vel nærmest en overraskelse. Han tillot ham ikke å sitte på begynner-plassen, men flyttet mig opp til øverste bordende for å danne en trékløver sammen med min eldre bror og vår beste barndomsvenn, som vel hadde gått 2 år på skolen, og stod for tur til å flyttes opp i øverste klasse næste år. Trekløvergruppen holdt skoleårene ut, og den var oss til stor oppmuntring og tilfredsstillelse. Læreren tok nokså meget omsyn til oss, og vi på vår side var oppmerksomme og 1ojale nok. Kanskje ferdigheten i matematikk lar sig best markere, og der kunde han av og til fremheve våre prestasjoner til klassens forbauselse og til etterliknelse.

Også i lek -holdt trekløver-gruppen sammen. De større gutter forlot jo skolen litt etter hvert, og like automatisk rykker vi opp. De to siste år av sin beståen kunde trekløver-gruppen holde festningen eller passet mot det samlede anfall av alle de andre skolegutter, eller i vår tørn storme de fiendtlige stillinger. Vi leste ikke så lite kongesagaer fra lånebiblioteket, og det kom nokså naturlig å forestille sig å stå fanevakt på Stiklestad eller på Ormen Lange.