Nesdal Indre
En misjonærs erindringer. 3. SKOLE
Amtskolen
Når talen er om skoler og undervisning, kunde det være i orden å nevne Amtsskolen. Den hadde da sine lokaler i Innvik. Min næsteldste bror, Kolbein, var kanskje den første fra vår grend til å gjennomgå dens kursus på 6 måneder. Opp til den tid var det en avgjort sak, at den som gikk på videregående skoler, blev aldeles uduelige til kropslig arbeide. Det hang vel helst sammen med, at kropslig arbeide ansåes for mindreverdig for folk med litt mer boklig utdannelse. Nu var Kolbein den av oss brødre, som hadde arvet mest av fars arbeidsgeni. Han hadde samme gode håndlaget for allslags husflidsarbeide, skomaker-håndverk og gårdsarbeide. Fire år er et veldig forsprang i oppveksten, og han eiede min nokså ubegrensede beundring.
Men nu skulde han på Amtsskolen, og da blev det vel slutt med det kropslige arbeide. Det er blitt nevnt, at selv i folkeskoledagene utførte han astronomiske beregninger for vår selvlærte astronom, Stranden. Og ganske riktig, han gjorde det bokstavelig talt utmerket godt på Amtsskolen. Han fikk karakterer Udmerket Godt i alt. Bestyreren, Kand. teol. Rasmussen skal ha sagt, at det ikke skulde ha tatt ham så lenge å få Kolbein til prest.
En sammenlikning faller ikke ut til min fordel. Riktignok var der kommet en ny bestyrer og en tredjelærer, så likheten i karaktergivningen er vanskelig å garantere. Men medens min bror fikk Udmerket Godt både for Kunnskap og Fremskridt, fikk jeg riktignok Udmerket Godt for kunnskap, men bare Meget Godt + (pluss) for fremskridt. Såvidt vites var det kun to til som fikk samme karakter, og disse sammen med en del andre - hadde gått 2 år med det samme pensum på Amtsskolen. De forberedte sig til optagelsen på seminariet. Det merkeligste var at etter kursets avslutning arbeidet min bror hjemme om mulig enda bedre og flittigere enn før. Følgelig var det demonstreret, at ånden og hånden kan utvikles parallelt og harmonisk. Ved skolen var det kanskje lærer Melvær som i praksis hædret kropsarbeidet mest.
| 