Bødal

En misjonærs erindringer. 1. LODALEN

1.0 Naturen gnerelt og S O M M E R

Dalen ligger omgitt av svimlende høye, bratte fjell, som speiler sig i det 10 km lange vann. På sydvest-siden av dalen danner fjellet en sammenhengende vegg uten dalskjæringer. På nordøstsiden, derimot, danner de høyere eller lavere fjelldaler i forskjellige vinkler til hoveddalføret, flere særskilte fjell, hvert med sitt eget fysiognomi.

Selv om sommeren ligger snøfonnene i skar og fordypninger for ikke å tale om oppe på høyfjellet og flatbræen, som sender sine blå krystalarme over fjellbrynene, ned gjennem dalsenkninger nesten til vannflaten (Kjendalsbræen).

Nærmest vannflaten lå de veldyrkede gårde, noen flate andre bratte eller halvbratte. Rundt Jonsok stod både åker og eng i strålende, grønne farver. Det var ikke midnatsol, men natten var lys som en skyet vinterdag. Utenfor innmarken lå havnegange, markslette og duftende skoglier av rogn og hegg, hassel og bjørk, høyt, høyt oppover fjellsidene. Over tregrensen er der ennu gras, lyng og mose, så blir det nakne, blånende nuter opp mot skyranden eller den evige snø. Bræ-elvene ligger som sølvstriper nedetter fjellsidene. Ofte danner de svimlende fossefall, hvor solstrålene leker regnbue i vanndrevet

Hele panoramaet med en blinding av vann og himmel, grønne enger og duftende skoglier, bratte stup og skummende fosser, blånende topper med snøhetter på eller med blå isbræer som skjerf om halsen, ja, hele panoramaet med sin ynde, sin styrke, sin villhet, sin overveldende majestet, finner neppe nogensteds sitt sidestykke.