.

1. Innledning

Dette notatet er ment å gi en konsentrert oppsummering om min Bygdebase for Loen kirkesogn med tittel Lokhis (Lokalhistorisk Informasjonssystem).

Selv med den konsentrerte fremstillingen er det likevel intensjonen at dette notatet skal gi et fullstendig bilde av produktet Lokhis. Notatet har lenke til andre mer omfattede notater for spesielt interesserte. Kapittel 8 Avslutning et utformet slik at det kan gi en oversikt uten å lese hele dette notatet.

Alder og helse tilsier at det ikke vil bli utført videre utvikling av Lokhis-modellen eller markedsført ideen om bygdebase som altiernativ til bygdebkøke. Dette notatet er derfore en avsluttende prosjektrapport for Lokhis..

2.Bakgrunn

Arbeidet med etablering av Lokhis startet for 40-50 år siden. Bakgrunnen for dette var et samarbeid med faren min. Han var oppriktig interessert i slekt og lokalhistorie.

Han skrev en gårds- og slektshistorie for bruket vårt i Loen "Garden og ætte. Sjurebruket i Loen". I tillegg til omtale av slekten i hver generasjon hadde han med omtale av hendelser i bygda i den aktuelle tidsperioden for hver generasjon.

Han hadde også et prosjekt som gikk ut på å skaffe oversikt over alle etterkommere etter personer som var blitt født på vårt gårdsbruk etter 1800. Dette omfattet også slekten vår i Amerika og dette ble etter hvert mange personer. Etter at faren min døde, kom det brev fra Amerika hvor de gratulerte faren min med prosjektet og la ved oversikt over alle sine etterkommere. På grunnlag av kladdenotater som faren min hadde satt opp og brevene som kom etter hans død, laget jeg en digital oppsummering av innholdet. Alle personer som ble registrert i dette prosjektet har blitt lagt inn i Lokhis. I menyen til den digitale oppsummeringer er det lenke til hovedpersonen for hver generasjon i Lokhis (brukeren på Sjurebrukt). Oppsalg i Lokhis gir trolig den beste oversikten.

Min rolle i samarbeidet med faren min gikk ut på å forvalte og formidle informasjonen. Informasjonen fra faren min inneholdt data for ulike enhetstyper som gård, bruk, person, kilde, tekst, kart, bilde m.v. Mitt valg ble å etablere en bygdebase. I og med at jeg fikk tilgang til kikreboksdata for Loen kireksogn ble Loen kireksogn geografisk ramme for innholdet i basen.

I denne perioden hadde jeg kontaktpersoner. Noen var enige i min visjon knyttet til bygdebase, mens de fleste ristet på hodet og mente at bok var den eneste brukbare løsningen. I et omfattende notat om bygdebase er det bl.a. med omtale av fordeler og ulemper med bygdebase sammenlignet med bygdebok.

Jeg hadde også kontakpersoner som bidro med data i tillegg til det faren min samlet inn. Jeg vil spsielt nevne Rune Bergesen som transkriberte og digitaliserte kildedata for arkivvierket og jeg fikk kopi av data for Loen kireksogn i digital form. Dette omfattet data fra kirkebøkene for Loen for perioden 1750 - ca 1930. Fra Rune Bergesen fikk jeg også alle folketellinger frem til og med tellingen for 1920 i digital form. Fra en annen kontaktperson, som arbeidet i arkivverket, fikk jeg som betalt oppdrag for meg digitalisert slektsopplysninger for et utvalg av skifte med data tilbake til 1600-tallet.

Jeg har hatt en visjon om at det kunne etableres en landsdekkende bygdebase. Denne visjonen er ikke lenger så levende. Det jeg i dag (2026) ser konturene av som en fremtidig landsdekkede bygdebase er en kombinasjon av Lokalhistoriewiki og HBR (Historisk Befolkknings -Register). Dette er omtalt i notatet Bygdebase som det er lenk til også i andre sammenhenger. (Her er det vel slik som ellers i livet at alle synest best om sine egne barn)

I en artikkelserie om digtal gårds- og slektshistorie har Ola Alsvik i en av disse artiklene tatt utgangspunkt i min bygdebase. På en veldig god måte får han presentert det som har vært min visjon. Den går ut på å etablere brukergrensitt direkte mot arkivkildene via internett uten å gå veien om tryke bygdebøker. Jeg har kopiert artikkelen og den er tilgjengelig via mitt tekstbibliotek. Ola Alsvik sin artikkel

Min bygdebase er basert på 3 nivåer. Datamodell, forvaltningsopplegg (database) og brukergrensesnitt. (Skjermbilder som html-filer). .

3. Datamodell

Arbeidet med en bygdebase (gards og slektshistorie) bør starte med en god og fremtidsrettet datamodell. Temaet som modellen skal belyse må gjennomgås og det må vurderes hvordan resultaene skal publiseres for brukerne. I denne sammenheng skaffes det oversikt over hvilk enhetstyper man trenger informasjon om og hvordan enhetene henger sammen (relasjoner).

Med en god datamodell oppnås følgende.

• En datamodell er logisk oppbygd og uavhengig av teknologien som brukes. Derfor blir det enklere å flytte et datasystem til nye teknologiske løsninger uten å måtte endre hvordan dataene er organisert.
• Man unngår dobbletlagring. Data om en enhet lagres bare ett sted med bukes i mange sammenhenger via relasjoner.
• En god datamodell gjør det enklere å etablere et godt brukergrensesnitt automatisk ved bruk av standard funksjonalitet i databasevertøyet.

På den tiden jeg etablert datamodellen for Lokhis, var jeg så heldig at jeg fikk delta på et kurs i datamodellering i tiknytning til jobben.

Jeg mener at det ble etablert en brukbar datamodell for Lokhis. Det begrunnes med at mine data problemfritt har blitt flyttet til nye teknologiske plattformer flere ganger gjennom de 30-40 år den hadde eksistert, og har overlevd et datamaskin-havari via back-up. Den første versjonen var egentlig bare tabeller med relasjoner som var programmert med pascal. Den siste verjonen er en Access database. Ved overføring av data til denne siste databasen ble det ikke nødvenig med omfattende programmering. Det viste seg at tabeller, spørringer, rapporter og skjema mv. kunne benytte databasens standard funksjonalitet.

Som nevnt i et senere avsnitt ble det etablert et brukergrensenitt for Lokhis basert på etablerte skjermbilde (html-filer). Alle ønskede skjermbilder kunne genereres maskinelt fordi datamodellen gav grunnlag for dette. Dette er også en indikasjon på en brukbar datmodell. Ved innlegging av nye data trenger man ikke å gjøre noe med brukergrenssnittet. Nye data kommer med i sine skjermbilder automatisk ved en ny maskinelle generering av brukergrensesnittet. Med dagens datainnhald i Lokhis genereres det ca 31.000 skjermbilder (html-filer). En slik generering tar ca 50 sekunder.

Som eksempel på avhengighetsforholdet mellom datamodell og ferdige skjermbilder blir det vist til et lite notat om skjermbildet "Person/familie"

Mer omfattede omtale av informasjonsmodell og datamodeller for Loen bygdebase finnes i eget notat.

.

4. Forvaltningsoppegg

Databasen som er bygget over datamodellen kalles "Forvatingsopplegget". Her vedlikeholdes data. Forvaltningsopplegget har sitt eget brukergresnitt. Det er utformet for å gi grunnlag for å vedikeholde datagrunnlaget og skal dekke behovet for administrator og andre med tilgang til oppdatering. All oppdatering som legges inn i forvaltnigsopplegget blir autaomatisk tilgjengelig i sluttbruker sitt bruker-grensesnitt etter en ny maskinell generering av skjerbildene. (tar ca 50 sekunder).

Som eksempel på oppdatering kan nevnes folketellingen i 1920. Data fra folketellingen ble mottatt digitalt. Foketellingen for 1920 ble definert som en kilde. I henhold til datamodellen kan en kilde ha flere kildehendelser mens hver kildehenelse skal tilhøre bare en kilde. Videre kan en kildehendelse ha flere kildepersoner mens hver kildeperson tilhører alltid bare en kildehendelse. Kildehendelse for folketellingen ble definsert som tellingen for ett bruk. Alle personene på ett bruk ble da kildepersoner med tilknytning til denne kildehendelsen.

Som nevnt ble folketellingen fra 1920 mottatt i digital form. Datainnholdet for tellingen ble redigert maskinelt i samsvar med datamodellen. Den eneste prosessen som måtte gjøres med manuell vurdering av data var kobling av kildeperson mot person. Denne prosessen ble relativt enkel fordi de fleste personer allerede var lagt inn i persontabellen på grunnlag av data fra kirkebøker. Dessuten var kildepersonene knyttet til bruk allered i utgangspunktet slik at antall personer å velge mellom var lite. Det ble dessuten laget et lite hjelpeprogram for koblingsprossessene. Etter fullført redigering og kobling, ble data fra tellingen lest inn i forvaltningsopplegget. Ved neste generering av brukergrensesnittet (50 sekunder) kom data fra tellingen med i alle aktuelle skjermbilder.

For spesielt interesserte vises det til det tidligere omtalte notatet om informasjonsmodell og datamodeller

Forvaltingsopplegget har også opplegg for å finne og slå opp diverse forekomster, hvor det kan gjøres oppdateringer. Hvis det blir oppdaget en feil i datgrunnlaget etter at en oppdatering er fullført, er det bare å slå opp den forekomsten det gjelder og rette feilen. Deretter kjøres det generering av alle skjermbildene på nytt (50 sekunder) og oppdateringen kommmet da med. (det blir litt mere krevende om man skal rette feil som oppdages i en ferdig trykket bygdebok)

.

5. Brukergrensesnitt for sluttbruker

Systemløsningen for sluttbruker-grensesnittet er jeg godt fornøyd med. Det var min sønn som utviklet programvaren for generering av skjermbilder. Hvilke skjermbidler som skulle inngå i løsningen ble definert i forbindelse med etablering av datamodellen. Alle skjermbildene kunne derfor genereres maskinelt. Vi vuderte 2 løsninger. Satsvis generering for hele materialet eller generering etter behov. Vi valgte satsvis generering som for materialet for Loen kirkesogn som tar som nevnt ca 50 sekunder og gir ca 31000 skjermbilder (html-filer). Oppslag mot de ferdig genererte skjermbildene tar knapt målbar tidk. I en tilsvarende database for hele landet ville det trolig være hensiksmessig å la systemet genrere skjermbildene etter behov.

For de som er interessert i å gjøre seg kjent med brukergresnsittet er det lenke til Startsiden for Loen kirkeksogn. Dette gir oppslag i Loktest som er kopi av skjermbilder for personer født før 1920 kopiert til mitt nettsted.

Alle skjermbildene ble etablert som html-filer. For å benytte sluttbrukersystemen er det derfor ikke behov for noe annet verktøy enn en vanlig nettleser. For foto og tekstreferanser genereres det ett skjermbilde for hver forkomst. Det etableres derfor en stor mengde skjermbilder. Som eksempel er det vist skjermbildene for min oldefar Ole Andersen f. 1847. Som eksempel på skjermbilde for enhetstypen bruk, er startsiden for Sjurebruket tatt med.

Person/familie
Kildehendelser med kildepersoner
Foto nr 1 av 2
Liste over tilknytta tekstkapittel (som kan velges)
Skjermbildet som utgjør startsiden for Sjurebuket i Loen

Hvis man skulle ha interesse av å pesentere en bygdebase for et mindre område, kan man bare gå til startsiden for vedkommede område. Om det hadde blitt etablert en landsdekkende bygdebase kunne dette ha vært en aktuell problemstilling. Da kunne man bygge på den informajonen som ble etablert automatidk i den i den landsdekkede basen, suppplere med kobling og lenking som dugnadsinnsats og supplere med data som manglet for det aktuelle området. Ved neste generering av brukergresnsitt (eventuelt generering av nye skjermbilder ved behov) ville datainnholdet ved oppslag være komplett for det aktuelle området.

Nedenfor er det eksempel på noen delbaser ved å legge lenke til startsiden for vedkommende omårde

Loen sokn
Gården Bødal med sin historie
Sjurebruet i Loen

Brukergrensesnittet for Loen bygdebase er basert på samme logikk som gjelder for bygdebøker, hvor man går fra kommune til grend/sokn, gård, bruk og eier/bygsler. For eiere/bygslere et det tilgang til familie-skjermbildet med slektre.

Det har blitt kritisert at det ikke er med opplegg for direkte oppslag av personer, men det var ikke med i spesifiksajonen fra oppdragsgiver (meg).Løsningen med oppsalg via gård og bruk ble valgt for å være lojal mot bygdbok-sjangeren. Man kan dermed si at det ikke er mer adgang til direkte oppslag av personer i Lokhis enn i en bygebok. Personer kan bare søkers via kommune, gård, bruk, hjemmel til eiendomsrett/bygsel og familie

For delvis å dekke ønsket om direkte oppslag er det laget en rapport hvor personer kan søkes via fornavn. Denne raporten er generert direkte frå forvltingsopplegget og kommer som et tillegg til selve brukergresnsittet. Versjonen av denne raporten på nettet har ikke med personer født etter 1920.

Som administrator med behov for tilgang for retting av feil, har jeg også tilgang til oppslag av personer i forvaltningsopplegget. Forvaltingsopplegget er tilgjeneldig bare privat.

Det ville ikke være noe stort problem å definere et søkeskjema for person i selve brukergrensesnittet. Da ville man komme frem til samme personen presentert med det samme skjermbildet for person/familie uavhengig av om personen ble søkt via gård og bruk eller direkte. Hvis publisering av nålevende personer kan godkjennes med det opplegget som er laget, må man avstå fra å lage opplegg for direte oppslag av personer - i hvert fall for nettversjonen.

6. Etablering og drift av Lokhis

I dette kapittelet er det en ren oppsummering om kilder som har blitt brukt for å etabler Lokhis, og om lønsinger som har blitt benyttet for å gi tilgang til data og samtidig ta omsyn til personvernet. Dette kapitttelet er ikke noen fullstendig utreding om personvern i slektsforskningen.

6.1 Datakilder for etalering og oppdatering av Lokhis.

Datainnsamlingen er inndelt i faser.

Den første fasen av datafangst omfattet kirkebøker og folketellinger så langt tilbake som de fantes og frem til en sperrefrist for uthenting av data. I denne tidsfasen foregikk det transkribering og digitalisering av arkivkildene for arkivverket og bygdebokprosjekter og jeg fikk tilgang til kopi av data i digital form. Sperrefristene for mine data var derfor den samme som ble praktisert for arkivverket og bygdebokarbeidet. Jeg merer at dette var på 1980-tallet. Jeg har ikke notert hvilke sperrefrister som galdt, men datagrunnlaget dekket tidsrommet fram til ca 1930 -1960.

I tillegg forelå det trykte matrikkler for stryn kommune for 1941 og 1968 som sammen med bygdeboken ajourført frem til midten av 1960-tallet ble benyttet som matrikkel for Lokhis. Jeg registrerte ikke data selv direkte fra arkivkildene, og dette ble utført av personer med profesjonell kompetanse til dette. Datagrunnlaget for denne perioden oppfattes derfor som pålitelig.

Nytt prosjekt for dataregistrering startet i 2025. Etter en pause i massiv registrering av data til min database, statet jeg i 1925 et nytt prosjekt med massiv registrerings med oppdatering frem til dags dato. Dette prosjeket er kalt "Nye eiendommer" . Dette prosjekte er baseret på arkivkilder som er fritt tilgjengelig for privatpersoner eller tilgjengelig for privatpersoner ved oppslag med bankid. For eiedommer som var kommet med i Lokhis frem til ca 1960 (fase 1) oppdateres det med nye hjemmelshavere. Nye eiendommer registeres med gårdsnr, bruksnr, adresse og hjemmelshavere og dokumenteres med kartbilag med eiendomsgrenser.

Som kilder for å skaffe oversikt over alle eindommer med kartoversikt, adreser, bruksnr. eiendomsgrenser og bygninger mv. benyttes gårdskart på nett. Videre benyttres kartverkets selvbetjeningsrutine for å slå opp hjemmelshavere i gammel grunnbok og nett-tjenesten "Se eiendom" for å få oversikt over dagens hjemmelshavere på hver eiendom. Alle personer registeres med navn og fødselsdato (ikke fødselsnr). I tillegg benyttes lokalavisa som kilde for å fange opp eventeuelle eiendomsoverganger i perioden mellom gammel grunnbok og aktuelle data i ny digtal grunnbok (Fjordingen publiserer oversikt over omsatte eiendommer).

Avisarkivet benyttes for å få med litt familiehistorie. Dette er tidkrevede og gjennomføres ikke fullstendig. Kilder er da ekstskapslysinger og notiser om vielser med brudebilder, oppslag om barnefødsler med dato og kjønn for barnet og navn på stolte foreldre, fødselsdagshilsener og dødsannonser med fornavn på alle familiemedlemmer. Det er dessuten mange avisoppslag fra skoleidrett og voksenidrett for de største talentene. Det er også mange avisoppslag om personer som er aktive i politikken eller som har sentrale roller i næringslivet.

Arbeidet med prosjektet "Nye eiendommer" blie inndelt i delprosjekt. Delprosjektet for gården Strand (gnr 84) ble i disse dager fullført, og dermed gjenstår bare gården Opheim. Av praktiske grunner har jeg først tatt avskrift av arkivkildene og etablerer et kladdenotat for hvert delprosjekt. Disse kladdenotatene har blitt digitalisert og deretter benyttet for oppdatering av Lokhis (kopiere og lime inn kildedata). Dette kladde-notatet benyttes som prosjektdokumentasjon for egen bruk. Kvaliteten på min avskrift er ikke så pålitelig som nevnt for fase 1.

En tredje kategori av data som ikke er tidsavgrenset er opplysninger som jeg mottar fra andre privatpersoner. Opplysninger som faren min skaffet fra våre slektninger er omtalt tidligere. Selv har jeg kommet i kontakt med personer som har gitt meg oplysninger om sin familie mv. Data som mottas kan gjelde både døde og nålevende personer. Jeg er alltid nøye med å oppgi kilde. Det er de som gir data til meg som bestemmer eventuell begrensing i bruken.

6.2 Tilgang til lokhis (Søkbar database)

Dette kapittelet er også bare en oppsummering av løsninger jeg har praktisert for Lokhis. Dette er ikke noen utredning om personvern og bygdebokarbeidet.

Så lenge Lokhis i hovedsak var basert på data fra fase 1, hadde jeg et opplegg med å gi brukertilgang med passord. Tilgangen ble gitt til personer som kunne dokumentere slektstilknytnig til Loen og som godtok at de selv ble registrert i Lokhis. De fikk da tilgang til hele datainnholdet i Lokhis på nettet.

Da jeg begynte å oppdatere Lokhis fra fase 2, ble tilgangen til Lokhis vurdert på nytt. Som nevnt under kapittel 5. Brukergresnsistt kan personer søkes i Lokhis bare via kommuen, sogn/grend, gård, bruk, hjemmel til eiendomsrett/bygsel og familie. Jeg har likevel konkludert med at det er forskjell på tilgjengligheten for personopplysnigner mellom bygdebøker og bygdebaser, og har dermed hatt som prinsipp at detaljoppolysninger om nålevede personer ikke skal kunne søkers fra Lokhis via nettet. Skjermbilder for personer født etter 1920 har defor ikke blitt kopiert til nettversjonen. Søkerutiene for personer via fornavn har heller ikke med personer født etter 1920 i nettversjonen.

Ved avissøk som datakilde kan man finne mye informasjon om personer. Det kan da være vanskelig å ta standpunkt til hva som er sensitiv informasjon når ulike kildeopplysniger kobles sammen. Videre er kvaltieteten på dataregisteringen fra fase 2 mer usikker enn fra rase 1. Dette er også litt av begrunnelsen for å fjerne skjermbilder for personer født etter 1920 på nettet.

Det har heller ikke vært noen stor interesse for Lokhis i de siste årene, slik at jeg ikke vil risikere å publiserer noe pånettet som er i strid med reglene for personvern.

Som driftsansvarlig for Lokhis har jeg tilgang til fullstendige versjoner både når det gjelder forvaltningsopplegget og brukergresnsnittet. Videre vil jeg kanskje komme til å bestille utvikling av en rutien for dirkete opplaga av personer (fra min sønn som er dataingeniør). Denne skal være adskilt fra det øvrige brukergensesnittet sli at den kan gjøres gjeldene bare hos administrator.

Jeg betrakter nå Lokhis som mitt private sletsprogram, og det antat jeg at jeg har lov til å ha. Min sønn har i fremtidsfullmakt fått fullmakt til å kunne slette alle mine data på nettet om jeg skulle begynne å rote.

.

7. Perssonvern, tilganger og levetid for Lokhis.

Dette notatet er en ren oppsummering om Lokhis. Det har derfor ikke med omfattende utredinger eller omtale av tema som ikke har noe med Lokhis å gjøre. Personvern er et tema som Lokhis må tilpasses til (se kap 6.2). Videre vil Lokhis ha begrenset levetid som et privat system uten fornakring i en organsajon eller ikt-bedrift. Det ble derfor vurdert som relavant å ta med en enkel gjennomgang av disse problemstillingene i dette notatet. Dette er ikke en profesjonell utredning, men kan på en måt represntere starten på utrdninger som må gjøres om det etter min tid skulle bli av intresse for noen å utvikle ideen om bygdebaser videre.

.

7.1. Perssonvern/publisering.

Jeg har samarbeidet med ChatGPT for å få en oversikt over lover og regler og hvilken praksis som gjelder for bygdebøker og bygdebaser i dag. Det er få bygdebaser av typen lokhis basert dirkete på arkivkildene, men det finns noen bygdbaser som er etablert på grunnlag av grunnlagsmaterialet for bygdebøker.Teksten nedenfor er utfromet av meg og ChatGPT i felleskap. Jeg har en følese av at vår oppsummering om hva som finns av lover og utredinger er litt mangelfull, men er det jeg har. (Her kan det eventuelt komme tillegg senere)

1. Lover og regler
Personopplysninger om levende personer er beskyttet av personopplysningsloven og GDPR ( EU sin personvernforordning. Regler som skal beskytte personopplysninger og personvernet vårt). Slike opplysninger kan bare publiseres dersom det finnes et lovlig behandlingsgrunnlag, for eksempel samtykke eller et annet grunnlag etter regelverket (som et samfunnsnyttige formål). Dette gjelder for alle typer personregistre. Det ville være naturlig å vurdere bygdebøker og bygdebaser i forhold til dette regelverket. Opplysninger om avdøde personer omfattes normalt ikke av personvernreglene, men det bør vises hensyn til etterlatte og unngås å publisere sensitive opplysninger.

2. Bygdebøker
Trykte bygdebøker har tradisjonelt omtalt både avdøde og levende personer som en del av lokalhistorisk dokumentasjon. Slike verk kan ha et videre handlingsrom enn rene personregistre fordi formålet er historisk og samfunnsmessig dokumentasjon, ikke bare registrering av personopplysninger. Omtalen må likevel være saklig, relevant og ta hensyn til personvernet. Sensitive opplysninger om nålevende personer bør normalt unngås, og mange bygdebokforfattere velger derfor å begrense omtalen av nyere generasjoner. Bygdebøker er heller ikke søkbare, selv når de er digitalisert, og opplysninger må derfor ofte finnes ved å bla i bindene eller bruke gårds- og slektsregistre. Til dette har jeg visse innvendinger basert på min erfaring fra søk i digitale bøker og aviser (Nasjonalarkivet sitt arkiv). Det er utrolig hva man kan finne ved målrettet søk i dette materialet. Forskjellen mellom bygdebøker som er digitalisert og lokhis som bare har samme opplagsfunksjon som bygdebøker, blir liten.

3. Bygdebaser.
De fleste bygdebaser som publiseres på nettet, sperrer opplysninger om levende personer og ofte også om nyere generasjoner. Materialet er for begrenset til å gi grunnlag for en generell statistisk konklusjon, men gir en klar indikasjon på at begrensning av opplysninger om nålevende personer er en vanlig praksis. Dette skyldes imidlertid ikke at bygdebaser bare er personregistre. Når personer knyttes sammen med tekst, kilder, kart, bilder, bosted og annen historisk informasjon, vil bygdebaser kunne ha minst like stor verdi som bygdebøker som historisk og samfunnsmessig dokumentasjon. Den avgjørende forskjellen i forhold til en bygdebok er formen for tilgjengeliggjøring. En digital bygdebase er søkbar og tilgjengelig for et langt større publikum enn en trykt bygdebok. Dette øker risikoen for at personopplysninger blir brukt utenfor den opprinnelige historiske sammenhengen. Det kan derfor være behov for en strengere vurdering av publisering av opplysninger om nålevende personer i åpne digitale baser enn ved tradisjonelle bygdebøker.

Det bør utredes om det likevel kan publiseres noen data for nålevede personer dersom man oppretthoder samme løsning som i Lokhis ved å ha personsøk bare etter det samme opplegget som for bygdebøker ( via kommune, sokn/grend, gård, bruk og familien på bruket (se kapittel 5. Brukergrensesnitt)

4. Private bygdebaser.
Hvis bygdebasen er utviklet og brukt privat, som et personlig slektsprogram uten at andre har tilgang, gjelder den såkalte personlige eller familiemessige unntaksregelen i GDPR. Da omfattes den normalt ikke av personvernregelverket. Dette gjelder så lenge opplysningene kun brukes privat og ikke deles eller publiseres.

5. Tilpasning til Lokhis.
Det erkjennes at det er en forskjell mellom bygdbøker og bygdebaser når det gjelder personvern. Dette er trolig hovedårsaken til at lokale ildsjele velger ajoruføring med nye bygdbøker i stedet for å velge bygdebaser. Det kommer derfor heller ikke noe krav fra lokale interesser om etablering av en en landsdekkede bygdebase. Derfor blir det heller ikke noen landsdekkende bygdebase tilpassetet et bygdebase-grensesnitt.

Jeg har valgt fjerning av genererte skjermbilder i stedet for å fjerne personene i min forvaltningsbase. Dette vil føre til at noe informasjon blir beholdt og som kan gjøre resutatet litt mere interessant. Om dette er gyldig må vurderes. Dette kan belyses med et eksempel. En person som ble født for mer enn 100 år siden får generert sin familieside. Den vil ha med navn på partner, barn, foreldre og besteforeldre. Da kan f.eks. barna fortsatt leve og være under 100 år. Dette skjermbildet har med bare navn og fødselsår for de ander pesonene enn hovedpersonen, eventeult bare fornavn som i dødsannoser. Om man da klikker på en av disse personene kommer det ikke noe svar fordi alle skjermilder for disse er fjernet. Et slikt prinsipp kunne etableres også for en eventuell landsdekkede bygdebase.(Se min far som eksmepel)..

.

7.2. Teknologisk utvikling og Levetid for bygdebaser av typen Lokhis.

I mitt notat om bygdebaser sammenlignet med bygdebøker har jeg følgende kommentar når det gjelder levetid:

Problemet med en Bygdebase vil være at den hele tiden må tilpasses til den teknologiske utviklingen. Selv om man kan være tilfreds med en løsning, er det min erfaring at man etter 10 år må skifte til nye systemløsninger fordi de gamle ikke lenger støttes av nye operativsystemer/utviklingsverktøy. Bygdebaser må derfor ha en forankring i en varig organisasjon med teknologisk kompetanse uavhengig av enkeltpersoner.

En bygdebok er et statisk produkt. Den er basert på informasjon som var tilgjengelig på utgivelsestidspunktet og den endres ikke. Boken kan imidlertid ha evig liv så lenge skrifttyper og språk består. For et bygdbokprosjekt er det tilfresstillende om IKT-kompetanse og kompetanse i historegransking er til stede for gjennomføringen av bokprosjektet (innleid profesjonell hjelp-bygdbokskriver). Det er ikke noe problem om denne kompetansen ikke er varig i det aktulle historielaget og blir borte i ettertid.

Jeg har vurdert muligheten for at en privat ikt-bedrift kunne spesieliser seg på bygdebaser, etablere et landsdekkende rammeverk, oppdatere med nye arkivkilder og tilby verktøy for dugnadsinnsats og varig drift av bygdebaser for kommuner eller lokale historielag. Jeg har ikke funnet noen brukbar/lønnsom forretningside.

Jeg har gjennom prosessen med Lokhis hatt en visjon om at det kunne etableres en offentlig landsdekkende bygdebase. Ansvar og drift kunne da plasseres i organisajonen som har det faglige viledningsansvaret for arbeid med gards- og slektshistorie og en organisasjon som forvalter kildedata fra offentlige arkiver. Dette kunne sikre varig liv for bygdebaser og bli et fantastisk produkt. Jeg har prøvd å markedsføre visjonen men har ikke nådd frem. Jeg tror at hovedårsaken ligger i det som er omtalt for personvern. De lokale ildsjelene har foretrukket bygdebok fremfor bygdebase slik at det ikke har vært noe krav om en landsdekkende bygdebase tilpasset bygdebasesjangeren.

Jeg tror ikke lenger at det vil bli etablert noen landsdekkende bygdebase spesifikt for gårds- og sletshistorie. Det er helt urealistik at datamodeller, databaseløsninger og brukergrensesnitt i arkivverket skal revurderes. Den mulighetene som finnes går ut på at de løsninger som har blitt etableret sentrat tilpasses på beste måte med tanke på å gi et tlfredsstillende bygdebase-grensesnitt . En slik løsning ville da i utgangspunktet være basert på systemer som blir finasiert av og tilpassert andre formål. Jeg tenker da på en kombinasjon av Lokalhistoriewikki og HBR (historisk befolkningsregistger).Denne mulighet er beskrevet i det tiliger nevnte notatet om Bygdebase og er omtalt som HBR-modellen .

Hvis jeg skule ha ønsker om endringer i brukergrensesnittet for HBR, ville det være at skjermbildet for person/familie ble utformet som et slektstre som i Lokhis. Det gir etter min mening en bedre oversikt for en person enn en liste med foreldre, ektefelle og barn.Videre ville jeg ha ønsket matrikkelopplyninger i databasen slik at tekstdelen ikke behøvde å ha med lister over hjemmelshavere, men at disse i stedet kunne søkes via bruk i databasen (HBR). For å vise en bygdebase basert på html-modellen er det laget en mini bygdebase for Sjurebruket i Loen

Mens folketellinger tidligere har vært en god kilde for etablering av bygdebøker, vil man nå ha historikken til folkeregisteret som mulig kilde. For en landsdekkede løsning kunne man kanskje få til en oppdateringsrutie med årlig oppdatering av døde personer hvor de får med sin historikk om fødsel, kofirmasjon, vielse, bosted, flytting, begavelse m.v.

Man kunne sikkert også finne andre muligheter for å redusere ellerslep i ajourføring uten å gå på bekostninga av personvernet. Ved en omfattende gjennomgang av hensynet til personver og gjennomføring av tiltak, kunne man kanskje kommet frem til etterslep i tid for en landsdekkede bygdebae som ikke ville bli vesentlig lenger enn for trykte bygdebøker som ikke kan trykkes i ajourført form hvert år.

Det jeg har sett ved søk etter informasjon om personvern tyder på at navn og fødseleår for personer kanskje kan publiseres når det ikke publiseres sammen med annen informasjon om personen. Det kan kanskje gi grunnlag for et forenklet famliebilde som kan benyttes for levende personer. Videre vil det kanskje være mulig å publisere hjemmelshavere. Tinglysing i gammel tid hadde som formål å opplyse om eierskifte for eidndommer. Man kunne kanske også etablere brukerkontroll slik at brukere med brukernavn og passord kunne få tilgagn til hele, eller en større del av materialet.

Jeg bruker ikke mere tid på tanker om en landsdekkede bygdebase. For resten av min til drifter jeg forvaltningsopplegget for Lokhis som mitt slektprogramn , og generere nytt brukergresnsitt etter oppdateringer. Mine barn får kopi av brukergrensesnittet for lokhis for privat bruk. Det har ikke funksjoner for oppdatering, men html-kode og nettlesere vil ha lenger levetid enn forvaltningsopplegget som er basert på bruk av databaseverktøy og diverse andre utviklingsverktøy.

9. Avslutning

Formålet med dette notatet har vært å gi et kortfattet sammendrag om Lokhis som kan være overkommelig å lese. Det har likevel vært intensjonen å gi en fullstendig presentasjon av problemstillinger knyttett til Loen bygdebase - Lokhis.

Det er lagt stor vekt på at arbeidet med en bygdebase må starte med en god datamodell. Dette gjelder hvilke enhetstyper som må være med og hvilke relasjoner som må etableres mellom enhetene bl.a. av hensyn til bukergrenssnittet .

Produktet Lokhis er todelt. Det består av en forvaltningsdel som er en database, og et brukergrensnsiott som består av ferdige skjermbilder som html-filer. Forvaltningsdelen benyttes for all oppdatering og vedlikehold. Brukergrensesnittet genereres automatisk fra forvaltningsdelen og kjøers vanligvis etter hver oppdatering. Det genereres da automatisk ca 31000 filer med dagens (2026) innhold og tar ca 50 sekunder. Deretter er det nesten ikke svartider ved oppslag mot det genererte grensesnittet (kun forsinkelser i nettet).

Hele opplegget driftes lokalt som et privat slektprogram. På intenett er det lagt ut deler av brukergresnsittet, men alle skjermbilder for personer født etter 1920 er fjernet. I prinsippet er det derfor ikke publisert detaljopplysninger om nålevede personer tilgjeneglig på nettet.

I tilegg til å ta vare på opplysninger om egen famiie og lokkalhistorie samlet gjennom flere generasjoner, har Lokhis-modellen blitt benyttet for å markedsføre visjonen om bygdebaser som alternativ til bygdebøker. Den teknoligske utviklingen gjør at en bygdebase som driftes av en perivatperson vil ha kort levetid. Det har ført til at visjonen om bygdebase har blitt utvidet til også å omfatte en lansdekkede bygdebaser som felles løsninge for de som satser på bygdebaser.

Arkivverket har etablert gode løsninger for å kunna slå opp enkeltersoner, men jeg kjenner ikke til at det er etablert noen landsdekkede løsning tilpasset spesielt til bygdebasesjangeren. Det er imidlertid helt uaktuelt å vudere nye datamodeller for landsdekkende arkivkilder av hensyn til en landsdekkede bygdebase. Man må ta ugangspunkt i det som finns. En kombinasjon av Lokalhistoriewikki og HBR har blitt vurdert.

Jeg har blitt en gammel mann og har ikke lenger noe omfattende kontaktnett innen gards- og slektshistorei til hjelp ved skriving av denne sluttrapporten. Jeg har derfor etablert samarbeid med ChatGPT.

ChatGPT har vært en god samtalepartner. Den er utviklet for å være høflig, tålmodig og hjelpsom, men har også en spesiell styrke når det gjelder å finne fram til informasjon, gjøre oppslag og sammenstille stoff fra ulike kilder. Når jeg har ønsket å undersøke et emne nærmere, har ChatGPT hjulpet meg med å finne relevant bakgrunnsinformasjon og peke på kilder som kunne belyse spørsmålet. Vurderingene og konklusjonene i notatet er likevel mine egne.

Lokhis vil bli driftet som mitt slektsprogram i min tid. Dette sammendraget om Lokhis har blitt laget som en markering av at jeg nå ikke lenger har noen vider planer for Lokhis ut over det å være mitt private slektsprogram.