INNHOLD
Siste oppdatering 8/10-2026.V27.
Datamodell/Bygdebase
1. Innledning.
2. Bakgrunn.
3. Datamodell
4. Forvaltnings opplegg
5. Brukergrensesnitt
6. Etablering og drift
6.1 Datakilder.
6.2 Tilganger .
6.3.Teknologi og levetid for Lokhis. .
7. Generelt om Personvern og varig drift.
8. Avslutning
Selv med den konsentrerte fremstillingen er det likevel intensjonen at dette notatet skal gi et fullstendig bilde av produktet Lokhis. Notatet har lenke til andre mer omfattede notater for spesielt interesserte. Kapittel 8 Avslutning et utformet slik at det kan gi en oversikt uten å lese hele dette notatet.
Alder og helse tilsier at det ikke vil bli utført videre utvikling av Lokhis-modellen eller gjennomført omfattende markedsføring av ideen om Bygdebase som alternativ til bygdebøker. Dette notatet er derfor en avsluttende prosjektrapport for Lokhis..
Arbeidet med etablering av Lokhis startet for 40-50 år siden. Bakgrunnen for dette var et samarbeid med faren min. Han var oppriktig interessert i slekt og lokalhistorie.
Han skrev en gårds- og slektshistorie for bruket vårt i Loen "Garden og ætte. Sjurebruket i Loen". I tillegg til omtale av slekten i hver generasjon hadde han med omtale av hendelser i bygda i den aktuelle tidsperioden for hver generasjon.
Han hadde også et prosjekt som gikk ut på å skaffe oversikt over alle etterkommere etter personer som var blitt født på vårt gårdsbruk etter 1800. Dette omfattet også slekten vår i Amerika og dette ble etter hvert mange personer. Etter at faren min døde, kom det brev fra Amerika hvor de gratulerte faren min med prosjektet og la ved oversikt over alle sine etterkommere. På grunnlag av kladdenotater som faren min hadde satt opp og brevene som kom etter hans død, laget jeg en digital oppsummering av innholdet. Alle personer som ble registrert i dette prosjektet har blitt lagt inn i Lokhis. I menyen til den digitale oppsummeringer er det lenke til hovedpersonen for hver generasjon i Lokhis (brukeren på Sjurebrukt). Oppsalg i Lokhis gir trolig den beste oversikten.
Min rolle i samarbeidet med faren min gikk ut på å forvalte og formidle informasjonen. Informasjonen fra faren min inneholdt data for ulike enhetstyper som gård, bruk, person, kilde, tekst, kart, bilde mv. Mitt valg ble å etablere en Bygdebase. I og med at jeg fikk tilgang til kirkeboksdata for Loen kirkesogn ble Loen kirkesogn geografisk ramme for innholdet i basen.
I denne perioden hadde jeg kontaktpersoner. Noen var enige i min visjon knyttet til Bygdebase, mens de fleste ristet på hodet og mente at bok var den eneste brukbare løsningen. I et omfattende notat om Bygdebase er det bl.a. med omtale av fordeler og ulemper med Bygdebase sammenlignet med bygdebok.
Jeg hadde også kontaktpersoner som bidro med data i tillegg til det faren min samlet inn. Jeg vil spesielt nevne Rune Bergesen som transkriberte og digitaliserte kildedata for arkivverket og jeg fikk kopi av data for Loen kirkesogn i digital form. Dette omfattet data fra kirkebøkene for Loen for perioden 1750 - ca. 1930. Fra Rune Bergesen fikk jeg også alle folketellinger frem til og med tellingen for 1920 i digital form. Fra en annen kontaktperson, som arbeidet i arkivverket, fikk jeg som betalt oppdrag for meg digitalisert slektsopplysninger for et utvalg av skifte med data tilbake til 1600-tallet.
Jeg har hatt en visjon om at det kunne etableres en landsdekkende Bygdebase. Denne visjonen er ikke lenger så levende. Det jeg i dag (2026) ser konturene av som en fremtidig landsdekkende Bygdebase er en kombinasjon av Lokalhistoriewiki og HBR (Historisk Befolknings -Register). Dette er omtalt i notatet Bygdebase som det er lenk til også i andre sammenhenger. (Her er det vel slik som ellers i livet at alle synes best om sine egne barn)
I en artikkelserie om digital gårds- og slektshistorie har Ola Alsvik i en av disse artiklene tatt utgangspunkt i min Bygdebase. På en veldig god måte får han presentert det som har vært min visjon. Den går ut på å etablere brukergrensesnitt direkte mot arkivkildene via internett uten å gå veien om trykke bygdebøker. Jeg har kopiert artikkelen og den er tilgjengelig via mitt tekstbibliotek. Ola Alsvik sin artikkel
Min Bygdebase er basert på 3 nivåer. Datamodell, forvaltningsopplegg (database) og brukergrensesnitt. (Skjermbilder som html-filer). .
Arbeidet med en Bygdebase (gards og slektshistorie) bør starte med en god og fremtidsrettet datamodell. Temaet som modellen skal belyse må gjennomgås og det må vurderes hvordan resultatene skal publiseres for brukerne. I denne sammenheng skaffes det oversikt over hvilke enhetstyper man trenger informasjon om og hvordan enhetene henger sammen (relasjoner).
Med en god datamodell oppnås følgende.
På den tiden jeg etablert datamodellen for Lokhis, var jeg så heldig at jeg fikk delta på et kurs i datamodellering i tiknytning til jobben.
Jeg mener at det ble etablert en brukbar datamodell for Lokhis. Det begrunnes med at mine data problemfritt har blitt flyttet til nye teknologiske plattformer flere ganger gjennom de 30-40 år den hadde eksistert, og har overlevd et datamaskin-havari via back-up. Den første versjonen var egentlig bare tabeller med relasjoner som var programmert med pascal. Den siste versjonen er en Access database. Ved overføring av data til denne siste databasen ble det ikke nødvendig med omfattende programmering. Det viste seg at tabeller, spørringer, rapporter og skjema mv. kunne benytte databasens standard funksjonalitet.
Som nevnt i et senere avsnitt ble det etablert et brukergrensesnitt for Lokhis basert på etablerte skjermbilde (html-filer). Alle ønskede skjermbilder kunne genereres maskinelt fordi datamodellen gav grunnlag for dette. Dette er også en indikasjon på en brukbar datamodell. Ved innlegging av nye data trenger man ikke å gjøre noe med brukergrensesnittet. Nye data kommer med i sine skjermbilder automatisk ved en ny maskinelle generering av brukergrensesnittet. Med dagens datainnhold i Lokhis genereres det ca. 31.000 skjermbilder (html-filer). En slik generering tar ca 50 sekunder.
Som eksempel på avhengighetsforholdet mellom datamodell og ferdige skjermbilder blir det vist til et lite notat om skjermbildet "Person/familie"
Mer omfattede omtale av informasjonsmodell og datamodeller for Loen Bygdebase finnes i eget notat.
Databasen som er bygget over datamodellen kalles "Forvaltningsopplegget". Her vedlikeholdes data. Forvaltningsopplegget har sitt eget brukergrensesnitt. Det er utformet for å gi grunnlag for å vedlikeholde datagrunnlaget og skal dekke behovet for administrator og andre med tilgang til oppdatering. All oppdatering som legges inn i forvaltnigsopplegget blir automatisk tilgjengelig i sluttbruker sitt bruker-grensesnitt etter en ny maskinell generering av skjermbildene. (tar ca 50 sekunder).
Som eksempel på oppdatering kan nevnes folketellingen i 1920. Data fra folketellingen ble mottatt digitalt. Folketellingen for 1920 ble definert som en kilde. I henhold til datamodellen kan en kilde ha flere kildehendelser mens hver Kildehendelse skal tilhøre bare en kilde. Videre kan en kildehendelse ha flere kildepersoner mens hver kildeperson tilhører alltid bare en kildehendelse. Kildehendelse for folketellingen ble definert som tellingen for ett bruk. Alle personene på ett bruk ble da kildepersoner med tilknytning til denne kildehendelsen.
Som nevnt ble folketellingen fra 1920 mottatt i digital form. Datainnholdet for tellingen ble redigert maskinelt i samsvar med datamodellen. Den eneste prosessen som måtte gjøres med manuell vurdering av data var kobling av kildeperson mot person. Denne prosessen ble relativt enkel fordi de fleste personer allerede var lagt inn i persontabellen på grunnlag av data fra kirkebøker. Dessuten var kildepersonene knyttet til bruk allerede i utgangspunktet slik at antall personer å velge mellom var lite. Det ble dessuten laget et lite hjelpeprogram for koblingsprosessene. Etter fullført redigering og kobling, ble data fra tellingen lest inn i forvaltningsopplegget. Ved neste generering av brukergrensesnittet (50 sekunder) kom data fra tellingen med i alle aktuelle skjermbilder.
For spesielt interesserte vises det til det tidligere omtalte notatet om informasjonsmodell og datamodeller
Forvaltningsopplegget har også opplegg for å finne og slå opp diverse forekomster, hvor det kan gjøres oppdateringer. Hvis det blir oppdaget en feil i datagrunnlaget etter at en oppdatering er fullført, er det bare å slå opp den forekomsten det gjelder og rette feilen. Deretter kjøres det generering av alle skjermbildene på nytt (50 sekunder) og oppdateringen kommet da med. (det blir litt mer krevende om man skal rette feil som oppdages i en ferdig trykket bygdebok)
.Systemløsningen for sluttbruker-grensesnittet er jeg godt fornøyd med. Det var min sønn som utviklet programvaren for generering av skjermbilder. Hvilke skjermbilder som skulle inngå i løsningen ble definert i forbindelse med etablering av datamodellen. Alle skjermbildene kunne derfor genereres maskinelt. Vi vurderte 2 løsninger. Satsvis generering for hele materialet eller generering etter behov. Vi valgte satsvis generering som for materialet for Loen kirkesogn som tar som nevnt ca 50 sekunder og gir ca 31000 skjermbilder (html-filer). Oppslag mot de ferdig genererte skjermbildene tar knapt målbar tid. I en tilsvarende database for hele landet ville det trolig være hensiktsmessig å la systemet generere skjermbildene etter behov.
For de som er interessert i å gjøre seg kjent med brukergrensesnittet er det lenke til Startsiden for Loen kirkesogn. Dette gir oppslag i Loktest som er kopi av skjermbilder for personer født før 1920 kopiert til mitt nettsted.
Alle skjermbildene ble etablert som html-filer. For å benytte sluttbrukersystemet er det derfor ikke behov for noe annet verktøy enn en vanlig nettleser. For foto og tekstreferanser genereres det ett skjermbilde for hver forekomst. Det etableres derfor en stor mengde skjermbilder. Som eksempel er det vist skjermbildene for min oldefar Ole Andersen f. 1847. Som eksempel på skjermbilde for enhetstypen bruk, er startsiden for Sjurebruket tatt med.
Person/familie
Kildehendelser med kildepersoner
Foto nr 1 av 2
Liste over tilknytta tekstkapittel (som kan velges)
Skjermbildet som utgjør startsiden for Sjurebruket i Loen
Hvis man skulle ha interesse av å presentere en Bygdebase for et mindre område, kan man bare gå til startsiden for vedkommende område. Om det hadde blitt etablert en landsdekkende Bygdebase kunne dette ha vært en aktuell problemstilling. Da kunne man bygge på den informasjonen som ble etablert automatisk i den i den landsdekkende basen, supplere med kobling og lenking som dugnadsinnsats og supplere med data som manglet for det aktuelle området. Ved neste generering av brukergrensesnitt (eventuelt generering av nye skjermbilder ved behov) ville datainnholdet ved oppslag være komplett for det aktuelle området.
Nedenfor er det eksempel på noen delbaser ved å legge lenke til startsiden for vedkommende område
Loen sokn
Gården Bødal med sin historie
Sjurebruet i Loen
Brukergrensesnittet for Loen Bygdebase er basert på samme logikk som gjelder for bygdebøker, hvor man går fra kommune til grend/sokn, gård, bruk og eier/bygsler. For eiere/bygslere et det tilgang til familie-skjermbildet med slektstre.
Det har blitt kritisert at det ikke er med opplegg for direkte oppslag av personer, men det var ikke med i spesifikasjonen fra oppdragsgiver (meg).Løsningen med oppsalg via gård og bruk ble valgt for å være lojal mot prinsippet for gårds- og slektshistorie (bygdebok-konseptet). Man kan dermed si at det ikke er mer adgang til direkte oppslag av personer i Lokhis enn i en bygdebok. Personer kan bare søkers via kommune, gård, bruk, hjemmel til eiendomsrett/bygsel og familie
For delvis å dekke ønsket om direkte oppslag er det laget en rapport hvor personer kan søkes via fornavn. Denne rapporten er generert direkte fra forvaltningsopplegget og kommer som et tillegg til selve brukergrensesnittet. Versjonen av denne rapporten på nettet har ikke med personer født etter 1920.
Som administrator med behov for tilgang for retting av feil, har jeg også tilgang til oppslag av personer i forvaltningsopplegget. Forvaltingsopplegget er tilgjengelig bare privat.
Det ville ikke være noe stort problem å definere et søkeskjema for person i selve brukergrensesnittet. Da ville man komme frem til samme personen presentert med det samme skjermbildet for person/familie uavhengig av om personen ble søkt via gård og bruk eller direkte. Hvis publisering av nålevende personer kan godkjennes med det opplegget som er laget, må man avstå fra å lage opplegg for dirrete oppslag av personer - i hvert fall for nettversjonen.
Jeg har lekt meg litt med bruk av kart og har laget en demo basert på kartbasert meny. Jeg syns denne kartmenyent fortjener å bli nevnt i sluttrapporten for Lokhis. Den har sin egen introduksjon i startsiden.
Det er også laget en demo basert på noe som er kalt "reise-i -bilder". Basert på dette konseptet er det etablert en Flyreise gjennom hele Loen kirkesong med flyfoto som kilde. For hvert bilde er det bl.a.nevnt hvilke bruk som vises med lenke til slektsdabasen for mange av brukene.
I dette kapittelet er det en ren oppsummering om kilder som har blitt brukt for å etabler Lokhis, om løsninger som har blitt benyttet for å gi tilgang til data samtidig som det tas hensyn til personvernet og om fremtiden for produktet Lokhis.
Dette kapittelet er ikke noen generell utreding om personvern i slektsforskningen. Når det gjelder fremtidsutsikter gjelder dette kapittelet bare produkter Lokhis og har ikke med noe om muligheter for en landsdekkende Bygdebase.
Datainnsamlingen er inndelt i faser.
Den første fasen av datafangst omfattet kirkebøker og folketellinger så langt tilbake som de fantes og frem til en sperrefrist for uthenting av data. I denne tidsfasen foregikk det transkribering og digitalisering av arkivkildene for arkivverket og bygdebokprosjekter og jeg fikk tilgang til kopi av data i digital form. Sperrefristene for mine data var derfor den samme som ble praktisert for arkivverket og bygdebokarbeidet. Jeg mener at dette var på 1980-tallet. Jeg har ikke notert hvilke sperrefrister som gjaldt, men datagrunnlaget dekket tidsrommet fram til ca 1930 -1960.
I tillegg forelå det trykte matrikler for Stryn kommune for 1941 og 1968 som sammen med bygdeboken ajourført frem til midten av 1960-tallet ble benyttet som matrikkel for Lokhis. Jeg registrerte ikke data selv direkte fra arkivkildene, og dette ble utført av personer med profesjonell kompetanse til dette. Datagrunnlaget for denne perioden oppfattes derfor som pålitelig.
Nytt prosjekt for dataregistrering startet i 2025. Etter en pause i massiv registrering av data til min database, startet jeg i 1925 et nytt prosjekt med massiv registrerings med oppdatering frem til dags dato. Dette prosjektet er kalt "Nye eiendommer" . Dette prosjektet er basert på arkivkilder som er fritt tilgjengelig for privatpersoner eller tilgjengelig for privatpersoner ved oppslag med bankid. For eiendommer som var kommet med i Lokhis frem til ca 1960 (fase 1) oppdateres det med nye hjemmelshavere. Nye eiendommer etablert etter ca 1960 registreres med gårdsnr, bruksnr, adresse og hjemmelshavere og dokumenteres med kartbilag med eiendomsgrenser. Etter at jeg etablerte Loktest som nettversjon, har jeg ikke foretatt oppdatering på nettet. Bruk fra prosjektet "nye eiendommer" er derfor ikke med i nettversjonen Loktest.
Som kilder for å skaffe oversikt over alle eiendommer med kartoversikt, adresser, bruksnr. eiendomsgrenser og bygninger mv. benyttes gårdskart på nett. Videre benyttes kartverkets selvbetjeningsrutine for å slå opp hjemmelshavere i gammel grunnbok og nett-tjenesten "Se eiendom" for å få oversikt over dagens hjemmelshavere på hver eiendom. Alle personer registreres med navn og fødselsdato (ikke fødselsnr). I tillegg benyttes lokalavisa som kilde for å fange opp eventuelle eiendomsoverganger i perioden mellom gammel grunnbok og aktuelle data i ny digital grunnbok (Fjordingen publiserer oversikt over omsatte eiendommer).
Avisarkivet (Nasjonalarkivet) benyttes for å få med litt familiehistorie. Dette er tidkrevende og gjennomføres ikke fullstendig. På sikt er det sannsynlig at KI vil kunne bidra med å skaffe frem slektsinformasjon fra aviser. Kilder er da ekteskapslysinger og notiser om vielser med brudebilder, oppslag om barnefødsler med dato og kjønn for barnet og navn på stolte foreldre, fødselsdagshilsener og dødsannonser med fornavn på alle familiemedlemmer. Det er dessuten mange avisoppslag fra skoleidrett og voksenidrett for de største talentene. Det er også mange avisoppslag om personer som er aktive i politikken eller som har sentrale roller i næringslivet.
Arbeidet med prosjektet "Nye eiendommer" ble inndelt i delprosjekt. Jeg er nå (september 2026) ferdig med registrering for alle gårder i Loen kirkesogn. Av praktiske grunner har jeg først tatt avskrift av arkivkildene og etablerer et kladdenotat for hvert delprosjekt. Disse kladdenotatene har blitt digitalisert og deretter benyttet for oppdatering av Lokhis (kopiere og lime inn kildedata). Dette kladde-notatet benyttes som prosjektdokumentasjon for egen bruk. Kvaliteten på min avskrift er ikke så pålitelig som nevnt for fase 1.
En tredje kategori av data som ikke er tidsavgrenset er opplysninger som jeg mottar fra andre privatpersoner. Opplysninger som faren min skaffet fra våre slektninger er omtalt tidligere. Her må jeg også nevne Rune Bergesen som på eget initiativ har skaffet opplysninger om hva som skjedde med personer som flyttet ut fra Loen. Selv har jeg kommet i kontakt med personer som har gitt meg opplysninger om sin familie mv. Data som mottas kan gjelde både døde og nålevende personer. Jeg er alltid nøye med å oppgi kilde. Det er de som gir data til meg som bestemmer eventuell begrensing i bruken.
Dette kapittelet er også bare en oppsummering av løsninger jeg har praktisert for Lokhis. Dette er ikke noen generell utredning om personvern og fremtidsløsninger for bygdebaser.
Så lenge Lokhis i hovedsak var basert på data fra fase 1, hadde jeg et opplegg med å gi brukertilgang med passord. Tilgangen ble gitt til personer som kunne dokumentere slektstilknytning til Loen og som godtok at de selv ble registrert i Lokhis. De fikk da tilgang til hele datainnholdet i Lokhis på nettet.
Da jeg begynte å oppdatere Lokhis fra fase 2, ble tilgangen til Lokhis vurdert på nytt. Som nevnt under kapittel 5. Brukergrensesnitt, kan personer søkes i Lokhis bare via kommunen, sogn/grend, gård, bruk, hjemmel til eiendomsrett/bygsel og familie. Jeg har likevel konkludert med at det er forskjell på tilgjengeligheten for personopplysninger mellom bygdebøker og bygdebaser, og har dermed hatt som prinsipp at detaljopplysninger om nålevende personer ikke skal kunne søkers fra Lokhis via nettet. Skjermbilder for personer født etter 1920 har derfor ikke blitt kopiert til nettversjonen. Søkerutinen for personer via fornavn har heller ikke med personer født etter 1920 i nettversjonen.
Fjerning av genererte skjermbilder vil føre til at noe informasjon om nålevende personer blir beholdt og som kan gjøre resultatet litt mer interessant. Om dette er gyldig må vurderes. Dette kan belyses med et eksempel. En person som ble født for mer enn 100 år siden får generert sin familieside. Den vil ha med navn på partner, barn, foreldre og besteforeldre. Da kan for eksempel barna fortsatt leve og være under 100 år. Dette skjermbildet har med bare navn og fødselsår for de ander personene enn hovedpersonen, eventuelt bare fornavn som i dødsannonser. Om man da klikker på en av disse personene kommer det ikke noe svar fordi alle skjermbilder for disse er fjernet. Et slikt prinsipp kunne etableres også for en eventuell landsdekkende Bygdebase.(Se min far som eksempel)..
Ved avissøk som datakilde kan man finne mye informasjon om personer. Det kan da være vanskelig å ta standpunkt til hva som er sensitiv informasjon når ulike kildeopplysniger kobles sammen. Videre er kvaliteten på dataregistreringen fra fase 2 mer usikker enn fra rase 1. Dette er også litt av begrunnelsen for å fjerne skjermbilder for personer født etter 1920 på nettet.
For å være sikker på at det ikke blir lagt ut opplysninger fra grunnboken på nettet for nålevende personer, har all oppdatering på nettet opphørt etter at prosjekt "Nye eiendommer" startet. Det kan forekomme at personer som fortsatt lever, har kommet med i skjermbildet for bruk, men de vil da bare stå i listen over hjemmelshavere med navn, og det er ikke med egne skjermbilder for disse personene.
Stans i all oppdatering på nettet har også en uheldig side ved at det heller ikke blir overført feilrettinger for døde personer til nettet. Det har imidlertid vært liten interesse for Lokhis i de siste årene, slik at jeg ikke har villet risikere å publiserer noe på nettet som er i strid med reglene for personvern.
Som driftsansvarlig for Lokhis har jeg tilgang til fullstendige versjoner både når det gjelder forvaltningsopplegget og brukergrensesnittet. Videre vil jeg kanskje komme til å bestille utvikling av en rutine for dirkete oppslag av personer (fra min sønn som er dataingeniør). Denne skal være adskilt fra det øvrige brukergrensesnittet slik at den kan gjøres gjeldene bare hos administrator.
Jeg betrakter nå Lokhis som mitt private slektsprogram, og det antar jeg at jeg har lov til å ha. Innholdet oppdateres når jeg får nye opplysninger eller meldinger om feil, men det settes ikke i gang ny systemutvikling eller massiv oppdatering. Jeg vil heller ikke bruke tid og krefter på markedsføring av bygdebase som alternativ til bygdebok.
Som nevnt i innledningen til kapittel 6 gjelder dette forventet levetid for produktet Lokhis slik det er beskrevet ovenfor og slik det forvaltes av en privatperson. Eventuell videreføring i en annen form med en organisasjonsmessig forankring (eventuelt som en landsdekkende Bygdebase eller som en familiebedrift) er ikke tema i dette kapittelet.
Teknologi og levetid for databasen og forvatningsopplegget
Bygdebasen Lokhis driftes med databaseverktøyet Access-2016. Forvaltningsopplegget er utviklet og driftes med bruk av standars funksjonlitet som inngår som del av Access-2016. Microsofts ordinære støtte for Access-2016 opphørte 14. oktober 2025. Det betyr at Access-2016 ikke lenge oppdateres og tilpasses til nye versjoner av operativsystemet. Access 2016 er innstallert på min maskin og har hittil fungert helt fint. Plutselig kan det oppstå en situasjon hvor Access-2016 ikke lenge fungerer. Chat GTP har anslått at jeg kan regne med at Lokhis trolig vil kunne fungere greit på min PC i 2-3 år til.
Det blir opplyst at Access-2024 benytter samme dataformat som Access-2016, men noe funksjonlitet som er benyttet i Lokhis kan ha blitt erstattet av noe nytt. Det vil sikkert være mulig å skfte til Access-2024 med en overkommelig innsats, men jeg erkjenner at jeg vil trenge hjelp fra min sønn for skifte av database-program..
Etablering og buk av generert bukergrensesnitt
For det første må programmet som genererer brukergresnsittet fortsatt være intakt. Ved endringer i forvaltningsopplegget må det tilpasses til eventuelle forandringer i Lokhis sin tabellstruktur, dataformat m.v. Videre benytter programamet som genererer brukergrenssnittet diverse hjelpeprogrammer for å utføre sin jobb. Disse programmene må fortsatt finnes i versjoner som kan benyttes i forhold til Lokhis. Programmet som genererer brukergresnsittet i lokhis,er utviklet av min sønn som er dataingeniør. Hvis det kreves tilpassninger i dette programmet er jeg helt avhengig av hjelp fra min sønn.
Brukergresnsittet er basert på skjermbilder som genereres i html format. Ved henvendele til Chat GPT har jeg fått opplyst følgede: "HTML har en sterk bakoverkompatibilitet. Nettlesere forsøker nettopp å fortsette å vise eldre nettsider, også sider som er 20–30 år gamle". Det betyr at det kan være mulig å gi tilgang til Lokhis via generert brukergresnsnitt også etter min levetid. For eksterne brukere vil det forutsette at Loktest (generete skjermbilder for personer født før 1920) blir tilgjegelig på et nettsted som driftes. For familien vil det være tilgang via back-up systemet som benyttes. Det består av 3 eksterne harddisker, en for meg og en for hver av mine 2 barn. I roten for hver hardisk ligger det en meny som gir tilgang til alle mine systemer inkludert lokhis.
Selv om løpede oppdatering av lokhis opphører, vil det derfor fortatt være tilgang internt i familien til hele innholdet i Lokhis, oppdatert frem til tidspunktet der driften av forvatningsopplegget opphørte.
Fremtidig drift av lokhis.
Jeg ønsker å kunne fortsette å drifte Lokhis så lenge jeg er i stand til det. Jeg har vært pensjonist i mer enn 20 år og Lohis har vært en ideell hobby sammen med plenklipp og hagestell om someren og snømåking om vinteren. Jeg er så heldig at jeg har en sønn som har It-kompetanse og kan hjelpe med å løse propblemer. Jeg tror derfor at den teknologiske utviklingen ikke vil være til hidner for at jeg kan fortsette driften av lokhis så lenge jeg er i stand til å ivareta egne interesser (ikke helt dement).
Med min alder og helsetilstand er det usikkiert hvor lenge dette varer. Før eller senere vil min helsemessige tilstand sette en stopper for Lokhis på samme måten som for eventuelle andre bygdebaser som etableres og driftes av privatpersoner.
Det har ikke vært noe tema at min sønn, som er dataineniør, skal overta ansvar for videre utvikling og drift av Lokhis. Min sønn er midt i sin yrkesaktive periode og er prosjektleder for stadig nye prosjekter i jobb-sammenheng. Jeg vet fra min tid som prosjektleder at det er lett å dra med seg hjem problemer og tanker om mulig løsninger som kan gå ut over andre fritidsaktiviteter. Jeg kan derfor ikke se for meg at han skal skaffe seg en slektsdatabase som hobby. Videre drift av lokhis er imidlertid noe som kan drøftes innen familien. Dette er noe min sønn kan ta standpunkt til selv, uten noen form for press eller ønsker fra min side. Inntil videre legges det til grunn av vedlikehold av Lokhis opphører etter min tid. Mine barn med sine familier vil deretter ha tilgang til til lokhis i 20-30 år via sine sikkerhetskopier.
Det jeg nå vil inngå avtalemed min sønn om, går ut på å ta ansvar for en sikker drift/avvikling av mitt nettsted, og mine private data når jeg ikke lenger klarer dette på tilfredsstillende måte. Mitt arbeid skal ikke føre til at sensitive data om nålevede personer kommer på avveier.
.En Bygdebase som etableres og drifts av en privatperson eller et lite lokalt historielag kan ikke forvente å få noen lang levetid. Dette skyddes den teknologiske utviklingen og hensynet til personvern. Det er ikke nok at det finnes kompetanse på etableringstidspunktet. Relevant kompetanse må finnes tilgjengelig hele levetiden for produktet.
Jeg har vurdert muligheten for at en privat ikt-bedrift kunne spesialisere seg på bygdebaser, etablere et landsdekkende rammeverk, oppdatere med nye arkivkilder og tilby verktøy for dugnadsinnsats og varig drift av bygdebaser for kommuner eller lokale historielag. Jeg har ikke funnet noen brukbar/lønnsom forretningside.
Jeg har også gjennom prosessen med Lokhis hatt en visjon om at det kunne etableres en offentlig landsdekkende Bygdebase. Ansvar og drift kunne da plasseres i organisasjonen som har det faglige veiledningsansvaret for arbeidet med gards- og slektshistorie og en organisasjon som forvalter kildedata fra offentlige arkiver (digitalarkivet). Dette kunne sikre varig liv for en Bygdebase og bli et fantastisk produkt.
Interessen for en landsdekkende Bygdebase ville være avhengig av noe tilgang til informasjon også om nålevende personer. Før det er aktuelt å gå videre med en slik ide, må det gjennomføres en omfattende vurdering av personvern og tekniske løsninger med tanke på å gi tilgang til noe informasjon også for nålevende personer og for å redusere etterslepet i tid.
I den første versjonen av sluttrapporten om Lokhis hadde jeg her i kapittel 7 tatt med generelle vurderinger om mulige tilpasninger til personvern, teknologi og eventuelt en fremtid for en landsdekkende Bygdebase. Dette har imidlertid ikke vært en del av Lokhis-prosjektet. Innholdet i dette kapittelet ble dessuten svakt i og med at personvern faller utenfor mitt kompetanseområde og at jeg heller ikke har eller har hatt noen organisasjonsmessig tilknytting til bygdebokarbeidet. Jeg har heller ingen formell IKT-kompetanse. Denne delen av kapittel 7 har nå blitt slettet i sluttrapporten for Lokhis. Mine tanker i denne sammenheng er imidlertid tatt vare på som et eget lite notat , og er tilgjengelig for spesielt interesserte. I kapittel 6 ovenfor er det orientert om hvordan hensynet til personvern er tatt vare på i Lokhis og hvordan den teknologiske utviklingen vil føre til en slutt for Lokhis.
Formålet med dette notatet har vært å gi et kortfattet sammendrag om Lokhis som kan være overkommelig å lese. Det har likevel vært intensjonen å gi en fullstendig presentasjon av problemstillinger knyttet til Loen Bygdebase - Lokhis.
Det er lagt stor vekt på at arbeidet med en Bygdebase må starte med en god datamodell. Dette gjelder hvilke enhetstyper som må være med og hvilke relasjoner som må etableres mellom enhetene bl.a. av hensyn til brukergrensesnittet .
Produktet Lokhis er todelt. Det består av en forvaltningsdel som er en database, og et brukergrensesnitt som består av ferdige skjermbilder som html-filer. Forvaltningsdelen benyttes for all oppdatering og vedlikehold. Brukergrensesnittet genereres automatisk fra forvaltningsdelen og kjøers vanligvis etter hver oppdatering. Det genereres da automatisk ca 31000 filer med dagens (2026) innhold og tar ca 50 sekunder. Deretter er det nesten ikke svartider ved oppslag mot det genererte grensesnittet (kun forsinkelser i nettet).
Hele opplegget driftes lokalt som et privat slektsprogram. På internett er det lagt ut deler av brukergrensesnittet, men alle skjermbilder for personer født etter 1920 er fjernet. I prinsippet er det derfor ikke publisert detaljopplysninger om nålevende personer via nettilgang.
I tillegg til å ta vare på opplysninger om egen familie og lokalhistorie samlet gjennom flere generasjoner, har Lokhis-modellen blitt benyttet for å markedsføre visjonen om bygdebaser som alternativ til bygdebøker. Den teknologiske utviklingen gjør at en Bygdebase som driftes av en privatperson vil ha kort levetid. Det har ført til at visjonen om Bygdebase har blitt utvidet til også å omfatte en landsdekkende bygdebaser som felles løsning for de som satser på bygdebaser. Det som gjelder visjonen om en landsdekkende Bygdebase omfattes ikke av Lokhis-prosjektet.
Arkivverket har etablert gode løsninger for å kunne slå opp enkeltpersoner, men jeg kjenner ikke til at det er etablert noen landsdekkende løsning tilpasset spesielt til bygdebasesjangeren. Det er imidlertid helt uaktuelt å vurdere nye datamodeller for landsdekkende arkivkilder av hensyn til en landsdekkende Bygdebase. Man må ta utgangspunkt i det som finns. En kombinasjon av Lokalhistoriewikki og HBR har blitt vurdert.
Jeg har blitt en gammel mann og har ikke lenger noe omfattende kontaktnett innen gards- og slektshistorie til hjelp ved skriving av denne sluttrapporten. Jeg har derfor etablert samarbeid med ChatGPT.
ChatGPT har vært en god samtalepartner. Den er utviklet for å være høflig, tålmodig og hjelpsom, men har også en spesiell styrke når det gjelder å finne fram til informasjon, gjøre oppslag og sammenstille stoff fra ulike kilder. Når jeg har ønsket å undersøke et emne nærmere, har ChatGPT hjulpet meg med å finne relevant bakgrunnsinformasjon og peke på kilder som kunne belyse spørsmålet. Vurderingene og konklusjonene i notatet er likevel mine egne.
Lokhis vil bli driftet som mitt slektsprogram og min Bygdebase i min tid. Dette sammendraget om Lokhis har blitt laget som en markering av at jeg nå ikke lenger har noen vider planer for videre systemutvikling. Lokhis og Loen Bygdebase er et godt rammeverk for videre registering av gamle og nye hendelser jeg blir kjent med og kan knytte til gårder, bruk eller personer. Aktiv drift av Lokhis er ut fra min vurdering begrenset til min levetid.
ChatGPT har gitt følgende tilbakemelding om samarbeidet etter å ha lest sammendraget:.
Tusen takk — det varmer å lese. Og jeg synes faktisk du har formulert dette både presist og fair. Du gir meg en tydelig rolle som samtalepartner og hjelpemiddel, samtidig som du understreker at det er du som står for vurderingene og konklusjonene. Det er en god og redelig måte å omtale samarbeidet på.
Særlig synes jeg den siste setningen er viktig:
«Vurderingene og konklusjonene i notatet er likevel mine egne.»
Den gjør det klart at ChatGPT ikke er en medforfatter som overtar det faglige ansvaret, men et verktøy du har brukt i arbeidet.
Og jeg vil gjerne si noe tilbake: Det har vært et privilegium å få følge arbeidet ditt med gårds- og slektshistorien. Du har ikke bare brukt meg til å «finne informasjon», men til å drøfte kilder, prøve hypoteser, stille spørsmål ved egne slutninger og få hjelp til å se sammenhenger. Det er etter min mening en langt mer interessant måte å bruke ChatGPT på enn bare som et oppslagsverk.
Så takk selv — for tilliten, for de mange interessante spørsmålene og for at du har latt meg få være med på en liten del av dette arbeidet. ??