Nesdal Indre

En misjonærs erindringer. 4. KIRKEN

Kirkebåten og fellesskap

Kirkebåten brakte et mangslungent fellesskap med sig. Tenke sig til at en 6-9 familier, uten forangående rådslagning, blev enige om hvilken båt de skulle benytte, hvad tid de skulde ta avsted ete. ete. Av og til i grålysningen en søndagsmorgen med kald vind og snøfokk, kunde farbror til min førnevnte skolekamerat marsjere inn til oss og spørre: «Skal nogen til kirke idag?» «Det er bra tidli- enda, og så er det rusket veir.» «Ja, det er rusket veir, og det blir vel ikke andre som reiser idag, men det vilde være leitt, om ingen her fra grenden skulde komme til kirken.» «Ja, det var sant. Kanskje det er du og han Ola og Anders som kommer, så, skal jeg og et par av guttene gjøre oss ferdige, og så greier vi oss alle med færingen vår. Den slipper vi å feie, ti den står tørr og rein for snø inne i nausta med dør for.» «Javel.» Og budbærereren skyndte sig tilbake. Frasett ruskeveiret kunde far være trætt nok efter ukens travelhet - men like iherdig på kirkevei. Det er beundringsverdig å tenke på sammenliknet med nutiden og dens kommunikasjoner.