Nesdal Indre

En misjonærs erindringer. 4. KIRKEN

Religion til daglig

Det vilde dog være en stor feiltagelse å mene at det religiøse gav sig utslag bare ved kirkebesøk. Der var endog dypere drag.

Hæderlighet og pålitelighet var en selvfølge. Far hadde til munn- held: Et ord er et ord, og en mann er en mann. Alle avgifter, tind og tiende, korn og smør måtte være av beste kvalitet. Lørdagskvelden måtte selve gårdsplassen ryddes og pyntes. Einn mere selvsagt blev stuen satt i orden, den tjente jo i ukens løp i stor utstrekning til arbeidslokale. Ja, endog skoene blev pusset og satt på plass. Det var festlig med aftenandakt, tross eller fordi alle hadde arbeidet trutt hele uken igjennem.

Men søndag formiddag var mest høytidelig. Frasett prekesøndagene kunde vi ta det litt roligere helgedag,-morgen. Vi fikk til og med morgenmat på sengen. Men så kom frokosten først kl. 10, dermed sløyftes middagen med tidlig non og almindelig aftens. Etter frokosten lestes utleggelsen av dagens tekst i huspostillen. Den var gjerne på 7-10 sider. Vi barna kunde nok synes den var bra lang av og til, men det falt oss aldrig inn å knurre, støye eller løpe på dør, således som jeg ofte har sett det senere og annensteds. Vet ikke akkurat hvorfor, men etter at vi kom så langt leste først min nesteldste bror, og siden kunde jeg skifte med ham. Og skjønt unge følte vi oss både oppbygget og næret av ordet.