Nesdal Ytre

En misjonærs erindringer. 3. SKOLE

Skoleveien og lekser

Det var for resten helt praktiske oppgaver som satte krav til mot og manndom. Før kredsen blev delt i to, hadde den en lengde på 5 kilometer, deri innbefattet et veirhårdt sund hvor båt måtte brukes. Når skolen holdtes på Helset, fjerneste gård, så overnattet barna fra Nesdal og Bødal der. Men far likte nu ikke å bry folk mer enn nødvendig, følgelig lot han sine egne gutter gå de 5 km. morgen og kveld, 10 km. daglig, og to ganger i båt. Det må innrømmes at 6 timer i i klassen, en marsj på 10 km. og lekselesing hjemme var en bra dags-prestasjon. Lekselesning, ja, det var ingen ubetydelighet. Ved siden av lesestykker og salmer gjaldt det å kunne katekismen, bibelhistorien og forklaringen på fingrene. Intet blev satt i klammer for oss. Har enda min gamle forklaring for mig. Et solid gaspapir beskytter permene. Det er ikke bare brettet rundt, men fastsydd av den barnlige hånd med gul skomaskintråd. Solid og trofast arbeide. Det har holdt under mange flytningen og på lengere avstande enn jorden rundt. Men så er innholdet lødig og omfattende: 624 spørsmål og svar på 116 sider. Mitt hjerte er ikke så lite festet til lærebøkene, og det sier noget om skolegangen. Det treffer at nogen kaster lærebøkene fra sig ved den første den beste anledning, som kunde de dermed befri sig for de værste plageånder.

Skolearbeidet gikk samvittighetsfullt, med liv og lyst. Ellers skulde en ikke trodd det mulig å få stort utbytte av en udelt omgangsskole på 12 uker om året. Men samarbeidet mellom skolen og hjemmet har stor betydning. Mine 2 eldre kamerater i trekløvergruppen forlot skolen før mig, derved blev jeg mere isolert og ensom i selve arbeidet, skjønt elev-tallet holdt sig nokså konstant.