Nesdal Indre

En misjonærs erindringer. 2. BEFORDRINGSMIDLER TIL HØYET

Tørrhøy - sommer

Sommer-tørrhøy-sloden var litt mere innviklet. Det som er sagt om råhøy-sloden har sin anvendelse, kun at buskene ikke behøvde være fullt så lange. Men tørrhøy-sloden skjøtes på den måte, når de forreste busker er vel belastet, bindes hver topp forleng med en vidje rundt stammen på den følgende busk, hvis tykkende er synlig over sloden. Nu lastes der gjerne dobbelt så meget på som før. Endelig knyttes et 3 favnes tau i toppen av hver av de siste par busker. Det strekkes stramt fremover, halsstikk kastes rundt tykkendene, videre fremover og belegges stramt foran fengjebandet. Derved løftes de forreste buskelegger opp som et kort «greide». Dette gjør det bekvemt å dra, og gjøringen hindrer høyspille i all skaking, hopp og slingring. Kapasiteten kan være fra 3 til 4 bører.

Det enkleste transport-middel var et 3 favner langt dobbelt «børatog» med en «hogd» på midten. Sommetider la man i så tauet ikke rakk, og lærbeltet toges til hjelp. Men da var det rigtignok ikke normal-bører. Selv i en heldning var det litt av et kunststykke å reise sig alene med sådanne bører. Som regel bæres børen med en falkje (en arm blev stukket inn under tauet). Dette gav balanse til børen, og allikevel kunne de i stygt terreng i ytterste fare slenges av uten at bæreren behøvde å følge med.