Nesdal Indre

En misjonærs erindringer. 2. BEFORDRINGSMIDLER TIL HØYET

Heimebøen og åkrene

Mens havnegang og utmark var nærmest umålt og ubegrenset, hadde innmarken sin naturlige begrensning. I utstrekning var den kanskje 80 mål eller dekar. Derav var ca. 20 mål kornåker og 2 mål poteter. Det er alt antydet at staur-tallet kunne variere fra 700 til 1000. Potetene varierte fra 100 til 160 mæler. Det var vel kanskje det veldige skogslette som muliggjorde så store åkervidder. Akeren krever nemlig megen gjødsling. Men med l8 vinter-fødde beist, stort og smått, 2 hester, 25 sauer, 15 geiter og 3 griser blev der nok litt hevd både på åker og eng.

Og skjønt innmarken vesentlig blev avloet av skog-uført mannskap, barn og besteforeldre, så var dog høymengden ikke ubetydelig. Der bruktes ennu ikke slåmaskinen eller høygaffel, og allikevel har jeg inntrykk av å ha slått innmarken og køyrt inn høyet den sommer jeg læste for presten. Tjenestepiken raket og hesjet, hvilket var udmerket, godt gjort. Der var nemlig over 80 hesjer, og disse blev fyllt to eller tre ganger. Tyngst var det å kaste av vognen opp på høystålet når det blev høyt.