Nesdal Indre

En misjonærs erindringer. 2. BEFORDRINGSMIDLER TIL HØYET

Arbeidsdagen

På den tid var det ikke tale om 6-8-10- eller 12 timers arbeidsdag. Folk arbeidet helst av eget initiativ - særlig da på heimebruket. I turrhøy-tøkje kunde det gå nokså grenseløst til. Sent en kveld kom der beskjed om å hente jordmor. Oppgaven var for to mann å ro 18 km. i en færing, og spasere 6 km. i den speiding og med den fart som situasjonen medførte. Ved heimkomsten om morgenen var det ikke tale om å gå til sengs. Nei, 70-80 hesjer i utslåtten stod tørre, opp til 2000 fots høyde, og den overskyede himmel gav ingen garanti for bvor lenge regnet vilde la vente på sig, Følgelig la våre to skysskarer i vei etter en hurtig frokost. På grunn av omstendighetene glemte de å ta niste med, og av samme grunn fikk de heller ikke forsterkninger. Allikevel gikk armer og ben som trommestikker i de bratte lier. Somme tider rakk ikke tauet, og da feslet de beltet i tauendene. Det tok på kreftene, men våre helter tenkte vel at de måtte være like så tapre som Einar Tambarskjelver og det øvrige mannskap under kongsbanneret på Ormen Lange eller på Stiklestad. Før kveld hadde de fylt dyktig inn i 4 lader. Dog, ved heimkomsten forestod et nytt spennetak: å ro 3 km. og deretter hente geitene høyt oppe i liene. Ved ti-tiden fikk de endelig kvile. Da hadde de vært i bevegelse eller hardt arbeide i over 36 timer. Sådant var jo ikke egentlig dagligdags, men under omstendighetene vakte det ingen oppmerksomhet. Der er jo ingen tilskuerskare som applauderer i det daglige arbeide.