Nordfjord - Loen sokn - LoenBilde - Kart - Tekst

Loen

Utskrift av rettsdokument Sak vedrørende seter- og slåtterett på garden Loen i Olden skipreide 1784

Sammendrag av rettsreferatet. Notat 20.3.2004. Aasmund Stokke

Den 25. mai 1784 var kongelig majestets sorenskriver J. D. Stub i Nordfjord og 6 lagrettemenn samlet på garden Loen på forlangende av en del av garden Loens oppsittere å kjenne og dømme "udi en Dispute opkommen mellem en del Opsiddere paa samme Gaard fordi disse siste skal have ved Slotte villet tiltage sig en gammel Gaarden tilliggende Sæter Høye Sæteren kaldet og derved hindret at de ej udi rette Tiid saaledes som fra gammel Tiid har været har kundet drive sine Kreature der hen, hvorom da blev afhlandlet som eftermeldt: - ".

Stedets lensmann la frem en stevningsseddel i retten i følge hvilken etternevnte oppsittere: Halsteen Rasmussen, Arne Anthonsen, Ole Juchumsen, Rasmus Absalonsen og Ole Knudsen ved mundtlig varsel hadde latt innkalle de andre oppsittere av Loen gård: Anders Andersen, Rasmus Olsen, Anthons Larsen, Johannes Salvesen, Ole Jachobsen, Jacob Isachsen, Rasmus Andersen, Marchus Andersen og Ole Bottolphsen samt ombudsmannen for 3 oppsitteres jordbruk som ikke selv var odelsmenn og selveiere for sine garder hr. sognepresten her til kallet som allernådigst benefisert ombudsmann for Ole Bottolphsen og Marchus Andersens jordeparter, samt Guttorm Andersen Hilde som eier av Halsteen Rasmussens jordbruk.

De nevnte saksøkere møtte alle i retten, og viste til at de hadde stevnet motpartene fordi de hadde bemektiget seg og slått samfelt seterhagen over de gamle merker, og videre at de måtte bli dømt, og betale sakens omkostninger. Ole Knudsen gjorde klart at han ikke har latt noen stevne i denne sak eller vil befatte seg med denne sak da han er fornøyd som det er og ville være utenfor denne prosess' omkostninger.

Motpartene møtte alle for retten og og vedtok stevningen.

Saksøkerne forklarte at motparten i gammel tid slo og hadde slåttedager slik at de hadde høstet graset så tidlig at saksøkerne omkring 8 dagers tid før Olstiden (Olsoktiden) hadde kunnet drive sine kreatur til seteren. Men nå en tid hadde motparten tatt seg til å slå også opp i samfellets seterhager så langt det kunne slåes og derved hindret saksøkerne i å kunne fore deres kreatur til seteren, og de hadde på denne måte påført saksøkerne tap ved at de ikke hadde fått nyttet seteren. Motparten påsto at de ikke, som saksøkerne hevdet, hadde fått noen henvendelse fra dem om denne saken, og da heller ikke var innstilt på å betale saksomkostningene de måtte saksøkerne bære. Det ble ført tre vitner:

I - Jacob Andersen Sætten, som etter avlagt ed, fortalte at han nå var henved 80 år gammel, født på garden Loen og at det i hans ungdom aldri ble slått lenger opp enn under seterbakken, men hvordan det nå på en 20-30 års tid kunne ha vært slått visste han ikke å gi noen forklaring om, og heller ikke hvilken tid kreaturene ble drevet til seteren.

2 - Jon Olsen Muri avla ed og nevnte at han var 70 år gammel og født på garden Loen, og forklarte seg ellers i ett og alt som neste vitne.

3 - Jacob Rasmussen Vasende forklarte etter edsavleggelsen at han var 65 år gammel, født her på garden Loen og i hans første minne ble det på det omtvistede sted slått slik som de to første vitner hadde forklart, men siden tid etter annen blitt slått av motparten alt lengre og lengre opp, videre forklarte han at i hans første minne ble det alltid drevet til seteren en 8 dager før eller etter Olstider alt etter som vær og år kunne falle.

Retten spurte da om ikke jorden som hørte garden til var delt mellom brukene med lovlige merker, men de svarte at jorden utenfor åker og eng ikke hadde vært delt men brukt i fellesskap.

Til slutt ble: Kjent og avsagt at siden partene hadde tilstått at det ikke hadde vært holdt noen lovlig deling av gardens tilliggende utmarkslåtter og det heller ikke er fastsatt hvor langt utmarken og seterbolet strekker seg, kjennes for rett at samtlige utmarksslåtter og seterbolet såfremt årets tid kan tillate det og saksøkerne forlanger det, lovlig bør deles mellom gardens samtlige grunner (d.v.s. bruk), men hva prosessens omkostninger angår, blir de (samlet) 12 riksdaler.

Da motparten har foregitt i minnelighet å ha villet delt og rettet der hvor det kunne være mangel, og saksøkerne ikke har kunnet bevise at de har krevd dette, tilpliktes de 4 saksøkerne: Halsteen Rasmussen, Arne Anthonsen, Ole Juchumsen og Rasmus Absalonsen samme straks å utrede.