Nesdal Ytre

En misjonærs erindringer. 2. BEFORDRINGSMIDLER TIL HØYET

Høstarbeidet

Høstarbeidet var en naturlig fortsettelse av sommeraktiviteten. Bygget og havren blev skåret med sigd, bundet med stråbendler og oppført på staur, 4-500 av hvert slag som allerede antydet. I korntøkja gikk det feiende. Kanskje det truet med regn. Med fullt mannskap på åkeren og i laden, med to hjulsleder og en kraftig hest, kom der gjerne et veldig lass på 20 staur hver 20. minutter. Lasset fyllte de doble låvedører både i høyden og bredden, ja, somme tider blev et flyttbart bord tatt bort over låvedørene, så lassene kunne svulme riktig i høyden. Var kornet jevntørt og været godt, kunde en kjøre det ene slag på 4-500 staur inn på en dag.

Næst i betydning var potet-opptakningen. Potetene blev simpelthen gravet opp med grev, og allikevel greiet en 3-5 lass, hvert på 10 meler, om dagen. Etter 3-4 dages arbeide beløp potethøsten sig til 100-160 meler.

Tiden mellem, eller parallelt med høyonn, kornhøst og potethøst, blev utfylt på fordelaktigst måte. Der blev gjerne hugget ca. 1000 lauvkjerv: rogn, selje, older, bjørk ete, Når rogn og selje blev navet, måtte grenene være bandeføre, det vil si, de måtte kunne brukes til tønnebånd. På den vis fikk en flerdobbelt utbytte av skogen, og forberedte også vinterarbeidet.

Til vinterens grisehold rispet en på bruket rundt 30 meiser av almlauv. Dette var utelukkende mannsarbeide, og gjerne en eller to manns arbeide, idet de andre i familien hadde annet arbeide. Meisene var bundne av bjørkevier. Å fylle 2 meiser og bringe heim almlauv var vanlig dagsarbeid for en mann. Men der var meiser og meiser: fra 30 til 55 kilo. Den siste klasse måtte trakkes godt -nedad og ut til sidene, dertil en veldig topp. Alm-lauvet blev tatt inn friskt. Til dets tørk bruktes en dobbelt hjell i naustet og dertil en del av la-hjellene. Men disse bruktes særlig til håen, og senere på høsten til halmen den første treskedagen.

Treskingen foregikk med vannkraft, på overfallshjul. Vannledningen var lang, og på grunn av terrengets flathet, gikk vannet i ca. 40 tre-slok på tre-stolper for å få ledningen i høyde med hjulets øverste kant. Selve treskningen gikk raskt fra hånden. Det gjaldt å bruke vatnet før det frøs om høsten. Mest praktisk var det at granner skiftet slik at en tresket annehver dag og drøftet med håndsnudd drøftemaskin annenhver dag. På det vis blev vannkraften alltid i bruk. Vannhjulet og snorhjulet var festet til samme træaksel. Fra snorhjulet gikk manillatau-snoren til treskemaskin-kausen, som da blev snudd rasende fort.

Det var absolutt tabu å bruke lykt eller lampe i laden. Man tok ingen chanser med ildsfaren. Allikevel sattes maskinen i gang før det blev rigtig lyst - enhver kunde sitt arbeide utenat. Og en arbeidet ikke fastende: hele familien hadde varmet og styrket sig på en solid frokost bestående blant annet av kjøt, poteter og fremfor alt kjempe-blod-feiteklubb, som trengte et par timers kokning. Hvordan en slik oppdekning kunde stå ferdig så tidlig er kjøkkenets hemmelighet.

Etter 4 sådanne treskedage og 4 drøftedage lå der 60-80 meler bygg, 70-100 meler havre i loftsbingene - rikelig til både folk og fé.

Senere på høsten blev bande-hugsten konsolidert. De bandeføre lauvstilker blev kvistet og lagt sammen med de andre bandestaker hugne utelukkende som sådanne. Der var 20 staker i bundten, og 2-3 bundter i knippet presset inn i en solid bjørkevidje. Knippene droges ned i lierne, bares om nødvendig på skuldrene til kjørselveiene. Å hugge, kviste og drage tilrette 7- 10 bundter var et respektabelt dagverk. En kort vinterdag satte jeg min egen rekord ved å hugge, kviste og stable opp 20 bundter orebånd. År om annet hugg vi:

60 bundter hassel og hegg til 80 øre pr. bundt ferdig
80 bundter rogn og selje til 60 øre pr. bundt ferdig.
60 bundter Older til 40 øre pr. bundt ferdig.

Det var et respektabelt høstarbeide å hugge et par hundre bundter, og et ennu mere imponerende vinterarbeide å kløve, smie, bundte og binde (med 3 oldervidjer hver) så mange bundter. Enda var sådant bare utfyllings-arbeide ved siden av alt det regelrressige gårdsarbeide. Men så eksisterte der riktignok ikke noget som arbeidsløshet - ikke engang om vinteren.