Nesdal Ytre

En misjonærs erindringer. 4. KIRKEN

Aktiviteter på kirketuren

På hjemturen kunde nogen av oss ha det litt mere travelt. Vår lærer bestyrte lånebiblioteket, og vi gutter benyttet gjerne leiligheten til å skifte bøker etter gudstjenesten. Det var jo bare hver 3. søndag. Desuten utdelte han sirkulerende misjonsblader, og dem ga han helst til oss, i håp om at vi kom til å lese dem hurtigst og videre-forsende dem sikrest. I ropausen mens det andre lag rodde, leste jeg ofte i disse bladene, og det gjorde sitt til å holde misjonsinteressen levende. Ellers er det heldigvis slik, at når en kommer i gang med basarer og tilstelninger, så går det ofte upåklagelig uten nogen videre skyvning utenfra.

Men den 24-26 kilometer lange kirkevei og de mange småærender, av hvilke kun en prøve er nevnt - der fraktedes ofte ride-flasker på 40 liter melk til slektninger nedenfor vannet - der blev også holdt nistemåltid i Loen, utav store lærprinser, enten før eller etter gudstjenesten: med alt dette forstår vi at det led mot 5-6 tiden før kirkebåten kom heim. De siste 3-4 kilometer gikk langs vår geitehamne. Nu var det ikke akkurat fristende å forlate reisefølget og gå med kirkeklær og hente geiter i ulendet, men, når plikten kaller skal selve gudstjeneste og religion sin prøve stå. På eget initiativ og med et smil overlot unggutten trøyen sin til broren og hoppet på land.