Nesdal Ytre

En misjonærs erindringer. 4. KIRKEN

Julen

Av kirkeårets høytider bar julen rangen. Næsten uten undtagelse var der is på vannet i julen - iallfall på Sundet. Mange forskjellige forberedelser gikk for sig til dels i lengere tid. Store vedstabler blev hugget opp. To til tre griser blev slaktet på hvert bruk. Merkelig så godt alt klaffet uten at en syntes å ha reflektert over det. Etter innhøstningen og treskningen hadde en rikelig av korn og lettkorn til grisene, som på den tid fikk en mere utpreget gjødning enn nu. De blev servert knødet meldeig. Og på slutten av gjødningstiden blev de så feite at de satt på baken uten å ville reise sig. Følgelig blev der en masse smult. Dette kom vel med i. julen. Ti så helsig og nærende spekesilden enn er, så var det en festlig avveksling å ha den erstattet med smult og ovns-kaker o.s.v. under høytidens hele varighet fra julaften til 20. dag jul-13. januar.

Alt måtte ordnes til jul: fullt opp av fjellhøy måtte hentes til kreaturene, ovnskaker og lefser bakes, storrengjøring ute og inne. Alt måtte være hyggelig, bekvemt og bidra til en løftet stemning i julen.

Mange tvilsomme skikker, eller uskikker som berettes fra andre strøk av landet, var helt ukjente eller ubrukte. I betraktinng av at overtroen ofte florerer i hovedstedene, så er det nokså eiendommelig at en fjelldal kunde være uberørt av den. Julenek til fuglene bruktes, men aldeles ikke tjærekors, hestesko eller nissegrøt. En festlig salutt bruktes av og til, men ikke utenfor andres vinduer - det var gjerne mineskudd ute på marken, ofte med trætop i

Det var særlig festlig så lenge en hadde åpen steinovn. Da blev ribbene stekte på spett, som holdtes opp mot den øvre ovnskant. Det dryppet vel litt av, men der var nok igjen. Ribbesteken ved 6-tiden juleaften var i grunn det mest særpregede julemåltid. Deretter blev juletreet pyntet, frukt og hasselnøtter brakt inn. I kjøkken, fjøs og lade gikk arbeidet fremdeles sin gang, Ja, selv kreaturene fikk nattbisk: en ekstra godbit ved midnatts-tide. Det var et vakkert uttrykk for samfølelsen med dyrene. Selv disse måtte få del i den store glede som skulde vederfares alt folket.

Ved 9-tiden, da alt var lyst, koselig og rolig og stellet fra sig gjort, spistes aftens. Det var slett ikke grøt, men deilig lena-brød med smør, kanskje fisk, alltid dampende poteter og herlig melkesuppe.

Deretter blev høytidens salmer sunget, og juleevangeliet lest. Dermed var ordet fritt: stelle med juletreet, lese julebøker, smake på frukt og nøtter o.s.v. De som hadde strevet mest, gikk snart til køys. Men enkelte av oss barna kunde holde det gående til 2-3 tiden. På bordet stod nattbisk, smør og brød til dem som holdt så lenge ut. I de dage var juledags-gudstjenesten forbeholdt hovedkirken. Men som tidligere nevnt, sørget hver familie for sine husandakter.

Julegjestebud hørte nokså regelmessig til festtiden. Dog ikke på de tre høytidsdager. Nei, det selskapelige stod i en lavere klasse og måtte ikke trenge sig inn på det religiøses bekostning.

Og dog gikk det meget sømmelig til i jule-gjestebudene. Det dreiet sig væsentlig om et aftens- måltid, men fjernere gjester kunde ligge over til næste dag. Ved sådanne anledninger var der ingen leiet kjøgemester. Men spontant var der gjerne nogen som tok ledelsen ved avsyngelsen av bordversene. Vår bestemor var ualmindelig flink og skikket til sådanne religiøse tjenester. Hun var flink, men samtidig så beskjeden, så god, at ingen kunde gjøre innvendinger. Blant mennesker har hun holdt stillingen som godhetens personifikasjon. Men er du ikke urettferdig mot din mor? Ikke nødvendigvis. Jeg antar at hun var av samme type, men da hun døde før jeg var 3 år, har jeg i grunn ikke hatt personlig kjennskap til henne.

Men for å komme tilbake til julegjestebudet, så gikk samtalen for sig på en særdeles venlig, hyggelig og hensynsfull måte. Ofte streifet man inn på det bibelske, religiøse og belærende. Det kunde dreie seg om Daniel, hans karakter og opplevelser, hvorfor han blev kastet i løvehulen, og hvordan det gikk ham der, o.s.v.

En likeså romantisk figur, om ikke av så edelt metall, var Samson. Hans opplevelse med løven, gåten for filisterne, de 300 rever, hans dårskap i å åpenbare hvori hans styrke lå, dette og meget mere var noget for både kunnskap og overveielse.