Nesdal Ytre

En misjonærs erindringer. 4. KIRKEN

Vår, sommer og brudeferd

Uten tvil er der flere dikt til vårens pris, enn til sommerens forherligelse. Forandringen fra vinterens kulde og død i naturen til vårens sprudlende liv er på set og vis større enn overgangen fra vår til sommer, der jo nærmest er en gradsforskjell. Ved jonsoktide står alt i fulleste prakt. Aker og eng star i fullt flor. Skogen står løvtung. Hamrer og svadberg har en tendens til å forsvinne. Det er utrolig hvordan løv, gress og lyng dekker over. Alle konturer blir formildet. Det er som et umåtelig grønt fløyelsteppe i mange nyanser dekker lier og marker. Blomster i stor farverikdom låner liv og prakt til panoramaet. Oppe på fjellene ligger fremdeles snø og isbræer i majestætisk, kjølig ro. Når juni-solen skinner og luften i dalbunnen dirrer av varme, da har en klodens naturside i miniatyr for sitt blikk: I dalbunnen er det tropisk varme og yppig vegetasjon, midtfjells hersker den tempererte zone, mens bræen fullt ut representerer den kalde zone med dens prakt, dens kalde ro og ukuelige velde.

At denne prektige junitid blev nyttet til sammenkomster og fester sier seg selv. Der manglet jo aldrig arbeide. men allikevel var der noget av en pause mellom våronn og høyonn. Tradisjonelt var bryllupper selvskrevne til årets blomstertid. Med eller uten omskrivning passer Munchs Brudeferden:

Der ånder en tindrende sommerluft
varmt utover Lodalens vande,
hvor høyt opp mot himlen i blålig duft
de mektige fjelde stande.
Det skinner fra bræ, det grønnes fra li,
sitt helligdagsskrud står egnen klædt i
thi se! over grønklare bølge
hjem glider et brudefølge.

Det var festlig når brudebåten gled henover det glitrende vannspeil, bruden selv som en kongedatter så prud med gullkrone på og skarlagen, med belte, søljer og speile. I brudebåten skulle være så utvalgt romannskap, at ingen av de andre båter med glade bryllupsgjester skulde kunne gjøre den rangen stridig. Men det kunde av og til bli en dyst på den 8-10 kilometer lange rotur hver vei.

Der var en viss harmoni mellem kirkens himmelstrebende spir, dens malmfulle klokketoner, dens kjærlighets-betonte budskap og naturens ynde i all dens velde.

Før 1900-tallet var det ingen sjeldenhet at et bryllup varte i 3 dager. Men gjestene hadde da også sine bidrag med, hver familie en tåge fyllt av solide og gode saker: 1 kanne smør, et stort tinfat med gombe, en lang firkantet melkeost, en stor bordkake, ti kjøpekaker, vafler, pannekaker og lefser. Hertil kom at grenden leverte melken under festdagene, en daglig bagatell av ca. 100 liter. Selvfølglig hadde vertsfolkene i lengere tid gjort sine forberedelser, så det skulde ikke skorte på bevertningen.

Brylluppet var gledesfesten i særegen grad: innrammet i forsommerens sollys, varme og blomsterprakt, overflod av utsøkte retter, arbeid og møye på avstand, hvilen derimot etter behag. Kjøgemesteren sørget både for religiøs og materiel underholdning, lek og idrett etter behag.