Ole Bernhard Andreasson Loen

Det var deira draum. Diktsamling Diktsamlinga Deira draum

I TRETTI ÅR

Dei hadde livt
saman i tretti år.
Men dei hadde ikkje blitt eitt
slik presten sa,
til det var dei for ulike.
Dei gav kvarandre
både små, store sår.
Men dei såg at dei
fylte ut kvarandre
og dei hadde også gleder i lag.

åra gjekk.
Om dei skildest
med harde ord i harm,
eller dei mottest
med famntak og kyss,
alltid kjende dei
at meir batt
enn som skilde.

Stundom tykte dei
at dei hadde fått
auka menneskeverd.
Men dei var berre
vanlege folk
og måtte greie seg utan slike ord
Dei fekk gle seg over
at sola kom igjen
når toreveret var over.
Når dei sag attende
sag dei mest berre sol.